Vil jeg bli sammen med eksen min?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg er en 25 år gammel mann. Jeg gjorde det slutt med eksen min for 5 måneder siden. Jeg lurer på om forholdet er verdt å se på igjen. Jeg tok meg et par øl og bestemte meg for å ta en liten analyse av mine minner angående forholdet vårt. Følgende er litt info om oss som kjærestepar, likes og dislikes, mine tanker til gitte tidspunkter.. Jeg skrev dem primært for meg selv å tenke over, men vil gjerne dele dem med noen som kanskje har noen tips, råd eller erfaring å dele. På forhånd takk!

 

Nøkkeldata/Tidslinje

• Vi møttes februar 2014
• Vi datet fra mars til juni (2014)
• Fra juni til Juli var vi så godt som kjærester. I juli gjorde vi det offisielt.
• I august 2014 flyttet hun til annen by, for studiers skyld. Avstandsforhold starter.
• Fra august 2014 til juni 2015 så vi hverandre snittlig en gang i måneden (hver gang varte i 4-5 dager). Juleperioden var selvsagt lengre.
• Da sommeren kom hadde mine følelser allerede startet å stagnert. Mer om dette kommer i bunnen av teksten!
• Jeg gjorde det slutt med henne i slutten av oktober, etter å ha hatt en samtale med henne måneden før angående det.

Hva likte jeg ved henne?

• Alltid positiv
• Mest omtenksomme mennesket jeg vet om
• Stiller alltid opp for venner når hun tror de trenger det
• God rett gjennom

Hvordan var hun som kjæreste?

• Likte dates
• Likte intime øyeblikk
• Var lett å blidgjøre med komplimenter som betydde mye for henne
• Klarte alltid å kommunisere (gi beskjed hvordan hun hadde det), selv når det ikke var forventet (fylla)
• Hun prøvde å lære seg å like ting som jeg likte, som action-filmer (da hun vanligvis bare likte jente-filmer). Hun var villig til å gi mine interesser et forsøk.
• Hun var villig til å bli brunette for meg, selv om hun sverget til å være blond.

Hva mislikte jeg ved henne?

-          Veldig situasjonelt eksempel: Dersom hun, foreldrene og jeg så på TV, og Nyhetene kom på, ville hun at vi skulle gjøre noe annet (sosialt, som brettspill) enn å se på Nyhetene. Vi andre ville gjerne se Nyhetene (selv om vi ikke hadde noe imot å spille.. men vi ville jo se Nyhetene). Hun ble fort gretten om vi sa vi ville se Nyhetene.

Hvis jeg må småpirke, hva da?

-          Hvis jeg ringte henne og hun så på Paradise Hotel med kollektivet f. eks, så måtte jeg vente til det var ferdig før hun kunne snakke med meg. Jeg derimot droppet mine aktiviteter (som gaming med venner, la fra meg headsettet og pratet med henne i stedet for). Hun var veldig fastsatt på planene sine (eksempel: «i dag skal jeg lage middag med jentene, ha spillkveld med venninner, og så se film med kollektivet», og hun ville ikke ta pause i aktivitetene. Er det for mye av meg å be om? Var hun redd for å bli sett på som en ditchet venninnene når kjæresten ringte? Hvis jeg sa det var viktig så droppet hun det, men for en vanlig samtale ble jeg utsatt. Føler jeg hadde lettere for å prioritere henne, enn hun meg, i slike små (nærmest trivielle) tilfeller.  

-          Måtte kontinuerlig høre fine ting fra meg. Men det var for å få bekreftelse fra meg.. På forholdet? Egentlig ikke negativt.. bare irriterende. Hver kveld ville hun høre noe fint fra meg. Fikk meg nesten til å tenke «må jeg si dette for at du skal vite at jeg er din? Hver kveld?»

 

Hvorfor gjorde jeg det slutt?

• Jeg følte ikke det samme lengre. Jeg var forelsket. Jeg elsket henne. Men jeg så henne så sjeldent. Forholdet var tekstbasert. Jeg mistet følelsene. Forelskelsen gikk vekt. Jeg elsket henne ikke lengre.

Når skjønte jeg at det gikk nedover, og hva følte jeg da?

-          Mangel på felles interesser (TV, film). Vi hadde ikke brukt nok tid sammen til å vite hvordan fremtiden blir. Hvordan vil vi fungere sammen? Klarer vi det? Hittil har vi bare hatt små vinduer sammen. Kun ferier. Kun helger der hele helgen har vært planlagt. Hvordan er vi på dag-til-dag basis? I starten av forholdet jobbet hun, og jeg hadde fri, og det fungerte. Men det var startfasen. Den biten er blind.

-          Usikker framtid: Når avstanden var ferdig, hva da? Hva var planen da? Hadde vi flyttet inn sammen? Dette snakket vi ikke om, så jeg kan ikke bruke det mot henne. Like mye min feil.

-          Hun skal ta master i Danmark? Er det pga. meg? Hadde det skjedd sammen med meg? Dette kan være jeg ikke visste før etter vi var ferdig.

-          Jeg følte jeg ville ut av forholdet. Jeg følte for å kaste inn håndklet. Men i hennes forsvar, så er jeg svak i nedgangsperioder. Det gjelder ikke bare forhold, men generelt. Ting jeg ikke føler jeg er «flink på» (som telefonselger) og når jeg ikke klarer å få et forhold til å fungere som det skal (følelser), så har jeg lett for å gi opp.

 

 

Sluttvis: Jeg har vært i et forhold med en annen jente før. Jeg gjorde det slutt da også. Ville vekk fra henne. Etter noen måneder savnet jeg henne. Eller savnet jeg å være i et forhold med henne? Jo mer tid som gikk, jo mer innså jeg at det var bra at jeg aldri tok kontakt med henne igjen. Men min siste eks er ikke det samme. Avstanden tok knekken på oss. Er mine bekymringer (SISTE AVSNITT om "Når jeg skjønte det gikk nedover...") valid? Overtenkte jeg? Var jeg pinglete? Savner jeg henne, eller savner jeg bare å ha en kjæreste? Jeg har siden bruddet hatt sex med 3 jenter (tilbragt 2 netter med hver av de), så jeg føler ikke jeg har mangel på nærvær med jenter.. 

 

 

Anonymous poster hash: 25ddb...474

[Magnetmannen]

Livet er for kort til å ikke satse på EKTE kjærlighet.

 

så hvis du ikke kan klare deg uten henne, så er det ekte , hvis det er mer MEH.. da kan du finne bedre.

[Kikert]

Hvis jeg skal tolke litt så høres det ut som om du vil bli sammen med hene igjen, akkurat nå og delvis på "impuls" (i mangel på bedre ord). Det du klager på/ ikke er fornøyd med er noe som ikke vil forandres siden jeg ser det slik at de tingene er en stor del av hennes personlighet. Du kan kanskje forandre henne litt, som muligens er feil i forhold til hennes lykke pga personligheten hennes.

 

For å si det enkelt så tror jeg du vil gjøre det slutt igjen i løpet av relativt kort tid. Hvis hun skulle bli sammen med deg igjen så ødelegger du ganske mye for henne ved et nytt brudd. Mitt råd er da å la dette gå og ønske jenta alt godt. Hun høres grei ut og du virker som en grei fyr, men noen ganger må man innse at ting ikke funker.

 

Jeg tar utgangspunkt i at du ønsker et langvarig forhold der både du og dama er fornøyd. Må også presisere at dette er mine tanker og, som sagt, en tolkning av situasjonen. Skal jeg svare "overfladisk" uten å ta med min tolkning av dama så kunne jeg godt ha sagt at du bør prøve en gang til.

[afterall]

 

-          Hvis jeg ringte henne og hun så på Paradise Hotel med kollektivet f. eks, så måtte jeg vente til det var ferdig før hun kunne snakke med meg. Jeg derimot droppet mine aktiviteter (som gaming med venner, la fra meg headsettet og pratet med henne i stedet for). Hun var veldig fastsatt på planene sine (eksempel: «i dag skal jeg lage middag med jentene, ha spillkveld med venninner, og så se film med kollektivet», og hun ville ikke ta pause i aktivitetene. Er det for mye av meg å be om? Var hun redd for å bli sett på som en ditchet venninnene når kjæresten ringte? Hvis jeg sa det var viktig så droppet hun det, men for en vanlig samtale ble jeg utsatt. Føler jeg hadde lettere for å prioritere henne, enn hun meg, i slike små (nærmest trivielle) tilfeller.  

 

Anonymous poster hash: 25ddb...474

 

Dette er da helt normalt?

Om jeg forteller at jeg har planer og er opptatt en kveld, så er jeg opptatt. Da kan jeg heller ringe når jeg er ferdig å være opptatt.

 

Hvordan ser du egentlig for deg noen ta en 30 minutters ringepause midt i matlaging, brettspillomgang eller film? Skal resten av deltakerne bare sette seg ned og vente på at dere to er ferdigsnakka? Hadde aldri akseptert en slik forventning fra motparten.

Endret 26. februar 2016 av afterall

[Tvillingsjel]

Jeg er skeptisk.

 

Du sier du elsket henne, men at det gikk over. Hvor dypt stakk følelsene? Hva føler du nå?

 

Det virker som du prioriterte henne og tilpasset deg henne og at hun også prioriterte seg selv.

 

Det med å ha behov for fine ord kan være fordi hun er usikker eller har dårlig selvbilde.

 

Hvordan blir det om dere blir sammen igjen? Om hun skal til Danmark så blir det vel mer avstand? Er du forberedt på det?

 

Dersom du elsker henne og ønsker å prøve igjen, så må du følge hjertet ditt. Det er bedre å angre på noe man gjorde enn noe man ikke gjorde. Det er ikke kult å gå rundt og tenke "tenk om" til evig tid heller.

 

Hva har dere felles? Hva ønsker dere av hverandre og et eventuelt forhold? Vil hun prioritere deg slik som du har prioritert henne?

 

Til syvende og sist kan bare du vite hva du vil.

[Aiven]

"lett å blidgjøre om man gir riktige komplimenter"

 

Høres ikke bra ut, høres ut som du ser på dama som noe du kan manipulere for å holde på. Andre mennesker er ikke automater man kan putte poletter på, for å få godteri ut av.

 

 

 

 

-          Hvis jeg ringte henne og hun så på Paradise Hotel med kollektivet f. eks, så måtte jeg vente til det var ferdig før hun kunne snakke med meg. Jeg derimot droppet mine aktiviteter (som gaming med venner, la fra meg headsettet og pratet med henne i stedet for). Hun var veldig fastsatt på planene sine (eksempel: «i dag skal jeg lage middag med jentene, ha spillkveld med venninner, og så se film med kollektivet», og hun ville ikke ta pause i aktivitetene. Er det for mye av meg å be om? Var hun redd for å bli sett på som en ditchet venninnene når kjæresten ringte? Hvis jeg sa det var viktig så droppet hun det, men for en vanlig samtale ble jeg utsatt. Føler jeg hadde lettere for å prioritere henne, enn hun meg, i slike små (nærmest trivielle) tilfeller.  

 

Anonymous poster hash: 25ddb...474

 

Dette er da helt normalt?
Om jeg forteller at jeg har planer og er opptatt en kveld, så er jeg opptatt. Da kan jeg heller ringe når jeg er ferdig å være opptatt.

Hvordan ser du egentlig for deg noen ta en 30 minutters ringepause midt i matlaging, brettspillomgang eller film? Skal resten av deltakerne bare sette seg ned og vente på at dere to er ferdigsnakka? Hadde aldri akseptert en slik forventning fra motparten.

 

 

Dette er helt normalt ja. Å forvente at ens elskede skal sette resten av livet på vent for å være der for en, til enhver (triviell) tid er jo bare teit.

[heartlife]

 

Hei!

 

Jeg er en 25 år gammel mann. Jeg gjorde det slutt med eksen min for 5 måneder siden. Jeg lurer på om forholdet er verdt å se på igjen. Jeg tok meg et par øl og bestemte meg for å ta en liten analyse av mine minner angående forholdet vårt. Følgende er litt info om oss som kjærestepar, likes og dislikes, mine tanker til gitte tidspunkter.. Jeg skrev dem primært for meg selv å tenke over, men vil gjerne dele dem med noen som kanskje har noen tips, råd eller erfaring å dele. På forhånd takk!

 

Nøkkeldata/Tidslinje

• Vi møttes februar 2014
• Vi datet fra mars til juni (2014)
• Fra juni til Juli var vi så godt som kjærester. I juli gjorde vi det offisielt.
• I august 2014 flyttet hun til annen by, for studiers skyld. Avstandsforhold starter.
• Fra august 2014 til juni 2015 så vi hverandre snittlig en gang i måneden (hver gang varte i 4-5 dager). Juleperioden var selvsagt lengre.
• Da sommeren kom hadde mine følelser allerede startet å stagnert. Mer om dette kommer i bunnen av teksten!
• Jeg gjorde det slutt med henne i slutten av oktober, etter å ha hatt en samtale med henne måneden før angående det.

Hva likte jeg ved henne?

• Alltid positiv
• Mest omtenksomme mennesket jeg vet om
• Stiller alltid opp for venner når hun tror de trenger det
• God rett gjennom

Hvordan var hun som kjæreste?

• Likte dates
• Likte intime øyeblikk
• Var lett å blidgjøre med komplimenter som betydde mye for henne
• Klarte alltid å kommunisere (gi beskjed hvordan hun hadde det), selv når det ikke var forventet (fylla)
• Hun prøvde å lære seg å like ting som jeg likte, som action-filmer (da hun vanligvis bare likte jente-filmer). Hun var villig til å gi mine interesser et forsøk.
• Hun var villig til å bli brunette for meg, selv om hun sverget til å være blond.

Hva mislikte jeg ved henne?

-          Veldig situasjonelt eksempel: Dersom hun, foreldrene og jeg så på TV, og Nyhetene kom på, ville hun at vi skulle gjøre noe annet (sosialt, som brettspill) enn å se på Nyhetene. Vi andre ville gjerne se Nyhetene (selv om vi ikke hadde noe imot å spille.. men vi ville jo se Nyhetene). Hun ble fort gretten om vi sa vi ville se Nyhetene.

Hvis jeg må småpirke, hva da?

-          Hvis jeg ringte henne og hun så på Paradise Hotel med kollektivet f. eks, så måtte jeg vente til det var ferdig før hun kunne snakke med meg. Jeg derimot droppet mine aktiviteter (som gaming med venner, la fra meg headsettet og pratet med henne i stedet for). Hun var veldig fastsatt på planene sine (eksempel: «i dag skal jeg lage middag med jentene, ha spillkveld med venninner, og så se film med kollektivet», og hun ville ikke ta pause i aktivitetene. Er det for mye av meg å be om? Var hun redd for å bli sett på som en ditchet venninnene når kjæresten ringte? Hvis jeg sa det var viktig så droppet hun det, men for en vanlig samtale ble jeg utsatt. Føler jeg hadde lettere for å prioritere henne, enn hun meg, i slike små (nærmest trivielle) tilfeller.  

-          Måtte kontinuerlig høre fine ting fra meg. Men det var for å få bekreftelse fra meg.. På forholdet? Egentlig ikke negativt.. bare irriterende. Hver kveld ville hun høre noe fint fra meg. Fikk meg nesten til å tenke «må jeg si dette for at du skal vite at jeg er din? Hver kveld?»

 

Hvorfor gjorde jeg det slutt?

• Jeg følte ikke det samme lengre. Jeg var forelsket. Jeg elsket henne. Men jeg så henne så sjeldent. Forholdet var tekstbasert. Jeg mistet følelsene. Forelskelsen gikk vekt. Jeg elsket henne ikke lengre.

Når skjønte jeg at det gikk nedover, og hva følte jeg da?

-          Mangel på felles interesser (TV, film). Vi hadde ikke brukt nok tid sammen til å vite hvordan fremtiden blir. Hvordan vil vi fungere sammen? Klarer vi det? Hittil har vi bare hatt små vinduer sammen. Kun ferier. Kun helger der hele helgen har vært planlagt. Hvordan er vi på dag-til-dag basis? I starten av forholdet jobbet hun, og jeg hadde fri, og det fungerte. Men det var startfasen. Den biten er blind.

-          Usikker framtid: Når avstanden var ferdig, hva da? Hva var planen da? Hadde vi flyttet inn sammen? Dette snakket vi ikke om, så jeg kan ikke bruke det mot henne. Like mye min feil.

-          Hun skal ta master i Danmark? Er det pga. meg? Hadde det skjedd sammen med meg? Dette kan være jeg ikke visste før etter vi var ferdig.

-          Jeg følte jeg ville ut av forholdet. Jeg følte for å kaste inn håndklet. Men i hennes forsvar, så er jeg svak i nedgangsperioder. Det gjelder ikke bare forhold, men generelt. Ting jeg ikke føler jeg er «flink på» (som telefonselger) og når jeg ikke klarer å få et forhold til å fungere som det skal (følelser), så har jeg lett for å gi opp.

 

 

Sluttvis: Jeg har vært i et forhold med en annen jente før. Jeg gjorde det slutt da også. Ville vekk fra henne. Etter noen måneder savnet jeg henne. Eller savnet jeg å være i et forhold med henne? Jo mer tid som gikk, jo mer innså jeg at det var bra at jeg aldri tok kontakt med henne igjen. Men min siste eks er ikke det samme. Avstanden tok knekken på oss. Er mine bekymringer (SISTE AVSNITT om "Når jeg skjønte det gikk nedover...") valid? Overtenkte jeg? Var jeg pinglete? Savner jeg henne, eller savner jeg bare å ha en kjæreste? Jeg har siden bruddet hatt sex med 3 jenter (tilbragt 2 netter med hver av de), så jeg føler ikke jeg har mangel på nærvær med jenter.. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 25ddb...474

 

 

De fleste sier at eks er en eks, og det skal være ferdig avsluttet kapittel fordi det er en årsak til at vedkommende er en eks. 

 

Men vet du hva? Jeg er uenig i det. Er man virkelig glad i, og har følelser for en eks, så mener jeg at du skal go for it, dersom det er gjensidig interesse tilbake tiltross for at det er en eks!.  

[Kikert]

Må du virkelig ha det megasitatet med i posten din for å svare heartlife? Det gjelder selvfølgelig alle andre som ikke klarer å eventuellt redigere litt når de trykker på "Svar"-knappen.

[AnonymDiskusjon]

Dette er da helt normalt?

Om jeg forteller at jeg har planer og er opptatt en kveld, så er jeg opptatt. Da kan jeg heller ringe når jeg er ferdig å være opptatt.

 

Hvordan ser du egentlig for deg noen ta en 30 minutters ringepause midt i matlaging, brettspillomgang eller film? Skal resten av deltakerne bare sette seg ned og vente på at dere to er ferdigsnakka? Hadde aldri akseptert en slik forventning fra motparten.

 

Dårlig formulert av meg. Hvis jeg og min kompis (som da også hadde kjæreste) så på en film, og hans kjæreste ringte, så hadde ingen av oss problemer med å sette filmen på pause i 10 minutter, eventuelt hadde han sagt "bare fortsett å se du". Ikke pause fra matlaging og brettspill, det var ikke det jeg mente. Det var ikke snakk om å avbryte noen som helst planer, for dette var en rutinekveld i kollektivet hennes hver kveld. Men jeg innrømmer også at det er litt småpirk fra min side.

 

1. Du sier du elsket henne, men at det gikk over. Hvor dypt stakk følelsene? Hva føler du nå?
2. Det virker som du prioriterte henne og tilpasset deg henne og at hun også prioriterte seg selv.
3. Hvordan blir det om dere blir sammen igjen? Om hun skal til Danmark så blir det vel mer avstand? Er du forberedt på det?
4. Hva har dere felles? Hva ønsker dere av hverandre og et eventuelt forhold? Vil hun prioritere deg slik som du har prioritert henne?

 

 

1. Her var jeg ikke klar nok: Jeg mener det var avstanden som gjorde at det ikke fungerte, som ledet til at følelsene mine ble svekket over tid. De første månedene etter bruddet for min del var ikke problematisk, men jeg har siden innsett sakte men sikkert hva jeg sa farvel til.
2. Hun prioriterte meg når vi var sammen. Men under avstanden hadde jeg enklere for å droppe det jeg holdt på med for å prate med henne, mens hun var litt mer planleggingsmenneske og førte meg opp på en timeplan som passet henne. Noe som i seg selv egentlig ikke er negativt.. Hun hadde tross alt alltid flere planer enn meg, og det var kanskje lettere for meg å tilpasse meg?
3.  Jeg tror hun nevnte en master i Danmark for første gang etter vi gjorde det slutt, og at det egentlig ikke var planen hennes så lenge vi var sammen. Men dersom vi blir sammen igjen, og planen går som den skulle ha gått, flytter hun hjem til min by neste sommer. 
4. Vi slet aldri med å finne ting å gjøre som vi begge likte. Men da følelsene gikk vekk tror jeg at jeg tydde til å tro at vi kom til å slite. Og resten av spørsmålet tror jeg at jeg besvarte i 2). 

 

 

Anonymous poster hash: 25ddb...474

[heartlife]

Må du virkelig ha det megasitatet med i posten din for å svare heartlife? Det gjelder selvfølgelig alle andre som ikke klarer å eventuellt redigere litt når de trykker på "Svar"-knappen.

sorry hehe unnskyld Jeg hadde ikke tenkt å ha et megasitat med  

[Tharos.]

Jeg leste til "hun måtte se Paradise Hotel", og så stoppet jeg der.