Blanke ark

[Oppe91]

 

http://www.wikihow.com/Be-a-Bad-Boy

Svært dårlig råd. Menn og damer er forskjellige. Å være "bad-boy" fungerer bare for dem som er bad-boy av natur. For alle andre vil det være å spille en rolle, noe som er idiotisk.

 

Det viktigste er å bli kjent med seg selv og hvem man er. Da kan man enklere være denne personen, vil trives bedre og vil bli mer attraktiv – spesielt ovenfor damer som liker den personen du faktisk er (kanskje det viktigse

 

 

 

 

Hei! 

 

Jeg er en ung mann på 24 år som har det vanskelig å forstå seg på hvordan sosial status og popularitet behandler folk som ikke har ett så godt utgangspunkt

 

Jeg kommer fra en vanskelig bakgrunn, har mange psykiske problemer og har ikke verdens største vennegjeng. Mange av de vennene jeg har er virkelig ikke noe å ta vare på. Mye alkohol, rus, baksnakking og ingen fremtidsplaner, og om de har så er det noe jeg ikke har interesse for. Folk er fordomsfulle og ønsker ikke å ta tak i problemene sine. Istedenfor å gjøre noe ut av livet sitt vil de heller ruse seg selv og bruker det som selvmedisinering. Jeg vil studere, reise og møte nye mennesker og se hva verden har å tilby.

Stoppet lesningen her. Snakker om fordomsfull.

 

Lyst å bli med på en kirkegård? Jeg vet om noen graver som inneholder restene av noen folk som tentke slik som deg.

 

 

Endret 29. februar 2016 av Oppe91

[Oppe91]

Ey, prøv å vær åpen, og ta deg et studielån. Du skaffer deg selv alltid nye venner. Men det er litt vanskelig å lære seg hvordan en oppfører seg i andre miljøer enn de en er vant med. Lykke til!

Går som privatist nå så studielån har jeg mer enn nok av. Ulempen med det å være privatist er at det er ett ganske hardt kjør og jeg har ikke så mange muligheter til å være så veldig sosial siden det ligger så mye fokus på det å komme seg igjennom Vgs, men det hadde vært fint å ha anledning til å koble ut med folk av samme kaliber, og mange av de jeg studerer med nå er enten småbarnsforeldre eller har jobb ved siden av, eller er midt opp i samme røra selv med skolen opp til halsen, så det er ikke så mye rom for å gjøre noe på fritiden. Ting vil løsne mer opp når jeg har klart å presse meg igjennom Vgs, men sliter med lese -og skrivevansker og dyseleksi pga. ett skolevesen som ikke ville hjelpe meg og la lokk på situasjonen, og flere år igjennom mobbing. Så jeg henger litt etter og livet går litt tregt. Men jeg tar ett museskritt av gangen Men tusen takk for feed-backen!

[Andysowhatgg]

 

Ey, prøv å vær åpen, og ta deg et studielån. Du skaffer deg selv alltid nye venner. Men det er litt vanskelig å lære seg hvordan en oppfører seg i andre miljøer enn de en er vant med. Lykke til!

Går som privatist nå så studielån har jeg mer enn nok av. Ulempen med det å være privatist er at det er ett ganske hardt kjør og jeg har ikke så mange muligheter til å være så veldig sosial siden det ligger så mye fokus på det å komme seg igjennom Vgs, men det hadde vært fint å ha anledning til å koble ut med folk av samme kaliber, og mange av de jeg studerer med nå er enten småbarnsforeldre eller har jobb ved siden av, eller er midt opp i samme røra selv med skolen opp til halsen, så det er ikke så mye rom for å gjøre noe på fritiden. Ting vil løsne mer opp når jeg har klart å presse meg igjennom Vgs, men sliter med lese -og skrivevansker og dyseleksi pga. ett skolevesen som ikke ville hjelpe meg og la lokk på situasjonen, og flere år igjennom mobbing. Så jeg henger litt etter og livet går litt tregt. Men jeg tar ett museskritt av gangen Men tusen takk for feed-backen!

 

Jeg ville ikke annbefalt å være privatist. Fordi det gjør at du ofte blir ensom og du får ikke knyttet nytt vennskap som du sier at du trenger. Det er fint å være pirvatist, vist du allerede har en god vennegjeng og familie fra før av som bærer deg gjennom denne studie tiden. Jeg ville annbefalt på det aller høyeste at du prøver å gå på skolen. Jeg vet at det å gå på skolen er ordentlig drit, men der møter du iallefall mennesker som du kan bli venner med. Da blir det også lettere å holde seg unna dette rus miljøet. 

 

jeg gikk et år på videregående som 22åring, Jeg trodde det kom til å bli et ordentlig merk, men jeg ble faktisk god venn med 2 av lærerne og han ene var faktisk 23år og satt i veldig lik sånn sosialangst situasjone som meg. Var utrolig bra. Men så klart, det her er bare min erfaring. Du må jo være positivt innstilt, eller får du ikke venner heller. Hvem har lyst til å være venn med en sur sokk?

[Oppe91]

 

 

Ey, prøv å vær åpen, og ta deg et studielån. Du skaffer deg selv alltid nye venner. Men det er litt vanskelig å lære seg hvordan en oppfører seg i andre miljøer enn de en er vant med. Lykke til!

Går som privatist nå så studielån har jeg mer enn nok av. Ulempen med det å være privatist er at det er ett ganske hardt kjør og jeg har ikke så mange muligheter til å være så veldig sosial siden det ligger så mye fokus på det å komme seg igjennom Vgs, men det hadde vært fint å ha anledning til å koble ut med folk av samme kaliber, og mange av de jeg studerer med nå er enten småbarnsforeldre eller har jobb ved siden av, eller er midt opp i samme røra selv med skolen opp til halsen, så det er ikke så mye rom for å gjøre noe på fritiden. Ting vil løsne mer opp når jeg har klart å presse meg igjennom Vgs, men sliter med lese -og skrivevansker og dyseleksi pga. ett skolevesen som ikke ville hjelpe meg og la lokk på situasjonen, og flere år igjennom mobbing. Så jeg henger litt etter og livet går litt tregt. Men jeg tar ett museskritt av gangen Men tusen takk for feed-backen!

 

Jeg ville ikke annbefalt å være privatist. Fordi det gjør at du ofte blir ensom og du får ikke knyttet nytt vennskap som du sier at du trenger. Det er fint å være pirvatist, vist du allerede har en god vennegjeng og familie fra før av som bærer deg gjennom denne studie tiden. Jeg ville annbefalt på det aller høyeste at du prøver å gå på skolen. Jeg vet at det å gå på skolen er ordentlig drit, men der møter du iallefall mennesker som du kan bli venner med. Da blir det også lettere å holde seg unna dette rus miljøet. 

 

jeg gikk et år på videregående som 22åring, Jeg trodde det kom til å bli et ordentlig merk, men jeg ble faktisk god venn med 2 av lærerne og han ene var faktisk 23år og satt i veldig lik sånn sosialangst situasjone som meg. Var utrolig bra. Men så klart, det her er bare min erfaring. Du må jo være positivt innstilt, eller får du ikke venner heller. Hvem har lyst til å være venn med en sur sokk?

 

Problemet er at jeg ikke har noe annet valg. Jeg er nødt til å gå som privatist for å få fullført Vgs, og snittet mitt er ikke akkurat noe å skryte av så jeg kommer ikke inn noe sted med det første fordi jeg ikke har endt skolegang. Hadde det fantes andre metoder for å komme seg videre så hadde jeg selvfølgelig utnyttet dem. Jeg har virkelig et ønske om å komme inn på lærerhøgskolen, og jeg er fast bestemt på å klare det.

 

Det å være positivt innstilt er jeg konstant hele tiden. Alltid i godt humør. Kan ikke huske siste jeg hadde en dårlig dag. Jeg skrev ikke innlegget fordi jeg syntes synd på meg selv, men fordi jeg gikk på en psykisk smell og trengte noen til å gi meg ett spark i ræva. Siden jeg ikke klarte å gjøre det selv og gikk litt tom for ideer. Jeg har alltid funnet en løsning på problemene mine, uansett hvor vanskelige de er, og har klart meg veldig godt på egenhånd tidligere, men etter at jeg fikk den smellen så falt jeg litt tilbake og trenger noen til å få meg opp på beina igjen

[Oppe91]

Du virker reflektert og løsningsorientert. Med andre ord, du holder på å løse opp flokene i ditt eget liv på egenhånd. Det er en sterk prestasjon.

 

Vær åpen og ærlig om hvem du er, og om dysleksien din. Mennesker som erkjenner sine utfordringer, uten å bruke dem som unnskyldninger, er mennesker som får respekt hos alle oppegående individer.

 

Kvinner løser seg ikke uten at du gjør dem lite viktige. Altså, sats på å trives med livet uten at det på søs og liv må en dame til. Personlig liker jeg å gi dameråd via denne:

 

http://www.wikihow.com/Be-a-Bad-Boy

 

Strengt tatt, fortsett slik som du stevner.  Kutt ditt gamle miljø, nye venner kommer over tid, gjennom studier og jobb. Pluss eventuelle fritidsaktiviteter.

Tusen takk for feed-backen! Skal ta å sjekke linken 

[Oppe91]

Det kan bli litt kuking med svar frem og tilbake. Første gang jeg legger ut et innlegg, og er virkelig ikke en dataguru. Men takk for all positiv feed-back! Og haters og trolls kan gå å legge seg. Jeg blir ikke provosert av sånt tull.

 

Men igjen takk for alle tilbakemeldingene!