Gå til innhold

MIT eller matematikk og økonomi på UiO?


lesles

Anbefalte innlegg

Hvilken av disse to studiene anbefales?

 

1) Matematikk, informatikk og teknologi

http://www.uio.no/studier/program/mit/

 

eller

 

2) Matematikk og økonomi

http://www.uio.no/studier/program/matematikk-okonomi/

 

 

Jeg ser at de har litt ulike studieretninger, men en felles retning er finans, forsikring og risiko.

 

Hvis jeg ønsker å gå denne retningen, har det noe å si om jeg studerer MIT eller "Matematikk og økonomi"?

 

Noen fordeler og/eller ulemper?

 

Har noen evt. erfaring fra disse studiene? Noen råd? Arbeidsmengde, miljø, obligatorisk oppmøte, osv.?

 

Kan nevne at jeg fullfører en bachelor i økonomi og administrasjon til sommer.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har selv bachelor fra MIT med studieretning finans, forsikring og risiko med spesialisering matematisk finans.

 

Det er ikke så stor forskjell på retningen om du velger den ene eller den andre. På MIT har de mer programmering, mens det er noen  praktiske (enkle??) økonomifag på maec. Av en eller annen grunn er ikke prosjektfaget stk-mat2011 obligatorisk på maec (beste faget på hele studiet, det er stor forskjell på å lese matematikk og prøve å skrive noe selv).

 

Det er litt forskjell i hva du kan søke master i videre, men det kan hende det går greit å søke om overgang fra mit til maec eller omvendt om man etter et år eller noe finner ut at den andre veien var bedre.

 

Det er verdt å merke seg at dette er et matematikkstudum med en stor andel statistikk (matematisk statistikk). Av og til vil det ved en ellar annen fullmåne bli gitt et eksempel eller to som kanskje kan ha en anvendelse innen økonomi. Graden er bygget opp som selve grunnfjellet i en mastergrad, der bachelorgraden gir deg det teoretiske fundamentet mens det praktiske vil først komme innen fag på masternivå.

 

Du bør også være klar over at poenggrenser for å komme inne ikke gir noen som helst indikasjon på hvor vanskelig studiet er. Når maec først ble opprettet lå snittet på rundt 55-60 pts for å komme inn. Antallet som klarte seg gjennom en bachelor var vel ca 40%. Instituttet får rett og slett ikke lov til å begrense antall studieplasser (med medførende høye poenggrenser) og gi studiet det elitepreget det faktisk burde ha. Universitetet tjener penger for hvert studiepoeng som oppnås og har derfor i de senere år latt flere og flere komme inn. Det er verdt å merke seg at gjennomføringsgraden ligger på noen og 40% selv med senkede karakterkrav da andelen av studenter som klarer å omstille seg fra videregående opplæring til høyere utdanning er nokså konstant..

 

Arbeidsmengden er lagt opp slik at en gjennomsnittlig student som vil ha en gjennomsnittlig karakter © skal bruke ca 15 timer i uken pr 10 studiepoeng. Dette er inkludert forelesninger og eventuelle gruppetimer. Noe som gir en forventet 45 timers studieuke. De fleste foreleserne prøver å gjøre karakterfordelingen på eksamen tilnærmet normalfordelt. Dvs ca 0-10%A, 20% B, 30-40% C, 20%D og 10% E + noen prosent stryk.  Ganske mange på disse to studiene synes matematikk er gøy og har ikke så særlig mye annet å gjøre på lørdag og søndagskveldene enn å regne oppgaver. For å få en toppkarakter må man ofte prestere like bra eller bedre enn disse eller være forberedt å ta opp faget flere ganger for å forbedre karakteren.

 

Det er nesten ikke noe obligatorisk oppmøte (av og til kan det være obligatorisk å møte første forelesning på IT fag). De fleste fag har vanligvis 1-3 obligatoriske innleveringer (IT kan ha noen flere) der det som oftest kreves 66-80%+ for bestått (får et ekstra forsøk hvis du stryker første gang). Dette er ganske effektivt til å luke ut de som ikke klarer å stå på eksamen, og dermed får eksamensstatistikken et preg av at flere består enn hva som egentlig er tilfellet, da de som er best egnet til å bestå er de som får anledning til å avlegge eksamen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har selv bachelor fra MIT med studieretning finans, forsikring og risiko med spesialisering matematisk finans.

 

Det er ikke så stor forskjell på retningen om du velger den ene eller den andre. På MIT har de mer programmering, mens det er noen  praktiske (enkle??) økonomifag på maec. Av en eller annen grunn er ikke prosjektfaget stk-mat2011 obligatorisk på maec (beste faget på hele studiet, det er stor forskjell på å lese matematikk og prøve å skrive noe selv).

 

Det er litt forskjell i hva du kan søke master i videre, men det kan hende det går greit å søke om overgang fra mit til maec eller omvendt om man etter et år eller noe finner ut at den andre veien var bedre.

 

Det er verdt å merke seg at dette er et matematikkstudum med en stor andel statistikk (matematisk statistikk). Av og til vil det ved en ellar annen fullmåne bli gitt et eksempel eller to som kanskje kan ha en anvendelse innen økonomi. Graden er bygget opp som selve grunnfjellet i en mastergrad, der bachelorgraden gir deg det teoretiske fundamentet mens det praktiske vil først komme innen fag på masternivå.

 

Du bør også være klar over at poenggrenser for å komme inne ikke gir noen som helst indikasjon på hvor vanskelig studiet er. Når maec først ble opprettet lå snittet på rundt 55-60 pts for å komme inn. Antallet som klarte seg gjennom en bachelor var vel ca 40%. Instituttet får rett og slett ikke lov til å begrense antall studieplasser (med medførende høye poenggrenser) og gi studiet det elitepreget det faktisk burde ha. Universitetet tjener penger for hvert studiepoeng som oppnås og har derfor i de senere år latt flere og flere komme inn. Det er verdt å merke seg at gjennomføringsgraden ligger på noen og 40% selv med senkede karakterkrav da andelen av studenter som klarer å omstille seg fra videregående opplæring til høyere utdanning er nokså konstant..

 

Arbeidsmengden er lagt opp slik at en gjennomsnittlig student som vil ha en gjennomsnittlig karakter © skal bruke ca 15 timer i uken pr 10 studiepoeng. Dette er inkludert forelesninger og eventuelle gruppetimer. Noe som gir en forventet 45 timers studieuke. De fleste foreleserne prøver å gjøre karakterfordelingen på eksamen tilnærmet normalfordelt. Dvs ca 0-10%A, 20% B, 30-40% C, 20%D og 10% E + noen prosent stryk.  Ganske mange på disse to studiene synes matematikk er gøy og har ikke så særlig mye annet å gjøre på lørdag og søndagskveldene enn å regne oppgaver. For å få en toppkarakter må man ofte prestere like bra eller bedre enn disse eller være forberedt å ta opp faget flere ganger for å forbedre karakteren.

 

Det er nesten ikke noe obligatorisk oppmøte (av og til kan det være obligatorisk å møte første forelesning på IT fag). De fleste fag har vanligvis 1-3 obligatoriske innleveringer (IT kan ha noen flere) der det som oftest kreves 66-80%+ for bestått (får et ekstra forsøk hvis du stryker første gang). Dette er ganske effektivt til å luke ut de som ikke klarer å stå på eksamen, og dermed får eksamensstatistikken et preg av at flere består enn hva som egentlig er tilfellet, da de som er best egnet til å bestå er de som får anledning til å avlegge eksamen.

 

Har besvart en liknende tråd fra TS før, og jeg er langt på vei enig i beskrivelsen ovenfor.

Lenke til kommentar

Jeg kjenner ikke til disse studiene, men vil kommentere én ting.

 

Du bør også være klar over at poenggrenser for å komme inne ikke gir noen som helst indikasjon på hvor vanskelig studiet er. Når maec først ble opprettet lå snittet på rundt 55-60 pts for å komme inn. Antallet som klarte seg gjennom en bachelor var vel ca 40%. Instituttet får rett og slett ikke lov til å begrense antall studieplasser (med medførende høye poenggrenser) og gi studiet det elitepreget det faktisk burde ha.

 

En gjennomføringsgrad på 40 % er omtrent det samme som på andre bachelorstudier. Det tyder vel ikke på at studiet er spesielt vanskelig.

 

http://www.aftenposten.no/jobb/Derfor-tar-det-tid-a-komme-i-mal-med-studier-7199829.html

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har selv bachelor fra MIT med studieretning finans, forsikring og risiko med spesialisering matematisk finans.

 

Det er ikke så stor forskjell på retningen om du velger den ene eller den andre. På MIT har de mer programmering, mens det er noen  praktiske (enkle??) økonomifag på maec. Av en eller annen grunn er ikke prosjektfaget stk-mat2011 obligatorisk på maec (beste faget på hele studiet, det er stor forskjell på å lese matematikk og prøve å skrive noe selv).

 

 

Jeg er veldig glad i finans og aksjer. Så jeg kommer mest sannsynlig å ta din retning, evt. veien videre til aktuar utdannelse på masternivå.

 

Har programmering kommet til nytte? Er det noe du anbefaler? Som sagt så ønsker jeg helst gå MIT.Jeg har ikke programmering kunnskap fra før av, men det er noe jeg kan bli glad i. Elsker å jobbe med ideene mine og realisere dem. Jeg har søkt fritak av emner på både MIT og MAEC. Det kan hende at jeg får kun fritak for emner i MAEC, ettersom jeg har en bachelor i økonomi. Det vet

jeg ikke enda, så venter spent på svar. Hva gikk stk-mat2011 på egentlig? Skal vurdere det nærmere når jeg kommer er inne på studiet.  

 

 

Det er verdt å merke seg at dette er et matematikkstudum med en stor andel statistikk (matematisk statistikk). Av og til vil det ved en ellar annen fullmåne bli gitt et eksempel eller to som kanskje kan ha en anvendelse innen økonomi. Graden er bygget opp som selve grunnfjellet i en mastergrad, der bachelorgraden gir deg det teoretiske fundamentet mens det praktiske vil først komme innen fag på masternivå.

Har du også gjennomført master? Planer om det? Har du evt. fått deg relevant jobb? 

 

 

 

Du bør også være klar over at poenggrenser for å komme inne ikke gir noen som helst indikasjon på hvor vanskelig studiet er. Når maec først ble opprettet lå snittet på rundt 55-60 pts for å komme inn. Antallet som klarte seg gjennom en bachelor var vel ca 40%. Instituttet får rett og slett ikke lov til å begrense antall studieplasser (med medførende høye poenggrenser) og gi studiet det elitepreget det faktisk burde ha. Universitetet tjener penger for hvert studiepoeng som oppnås og har derfor i de senere år latt flere og flere komme inn. Det er verdt å merke seg at gjennomføringsgraden ligger på noen og 40% selv med senkede karakterkrav da andelen av studenter som klarer å omstille seg fra videregående opplæring til høyere utdanning er nokså konstant..

Hvor vanskelig snakker vi om egentlig? Fra Videregående har jeg 4 i R1 og R2. Men i ren statistikk faget på bachelor i økonomi fikk jeg A. Vil jeg klare meg? Det er selvfølgelig avhengig av hvor mye og hvor godt man jobber, men jeg vil virkelig ikke være blant de som dropper ut. Jeg kan si at jeg har allerede omstilt meg fra vgs til høyere utdanning, og merket at den overgangen ble til og med lettere. Det kan være at økonomi var lett, eller at jeg takler godt selvstendig arbeid. Har du vært borti noen økonomi emner (som vennene dine studerer), og vet hvordan vanskelighetsgraden er sammenlignet med MIT?

 

 

 

Arbeidsmengden er lagt opp slik at en gjennomsnittlig student som vil ha en gjennomsnittlig karakter © skal bruke ca 15 timer i uken pr 10 studiepoeng. Dette er inkludert forelesninger og eventuelle gruppetimer. Noe som gir en forventet 45 timers studieuke. De fleste foreleserne prøver å gjøre karakterfordelingen på eksamen tilnærmet normalfordelt. Dvs ca 0-10%A, 20% B, 30-40% C, 20%D og 10% E + noen prosent stryk.  Ganske mange på disse to studiene synes matematikk er gøy og har ikke så særlig mye annet å gjøre på lørdag og søndagskveldene enn å regne oppgaver. For å få en toppkarakter må man ofte prestere like bra eller bedre enn disse eller være forberedt å ta opp faget flere ganger for å forbedre karakteren.

Høres tøft ut! Kan jeg spørre hvordan det gikk med deg? Hvor mye jobbet du for å klare det du klarte? Og evt. når du kom deg i arbeid, så arbeidsgiver på karakterene? 

 

 

 

Det er nesten ikke noe obligatorisk oppmøte (av og til kan det være obligatorisk å møte første forelesning på IT fag). De fleste fag har vanligvis 1-3 obligatoriske innleveringer (IT kan ha noen flere) der det som oftest kreves 66-80%+ for bestått (får et ekstra forsøk hvis du stryker første gang). Dette er ganske effektivt til å luke ut de som ikke klarer å stå på eksamen, og dermed får eksamensstatistikken et preg av at flere består enn hva som egentlig er tilfellet, da de som er best egnet til å bestå er de som får anledning til å avlegge eksamen.

Hvor mye går man glipp av hvis man ikke møter opp til timene iblant? Kan det leses og forstås på egenhånd, eller blir det mye mer vanskelig og tidskrevende? Pleide du å møte opp til alle timene? 

Hvilken skole gikk du på? Pleier lærerne å legge ut/laste opp forelesninger? 

 

Har var det mange spørsmål! Takk for et utfyllende innlegg! Virker som du har den kunnskapen som trengs for å besvare på det jeg lurer på. Hadde vært takknemlig om du deg tid til det igjen,

Lenke til kommentar

 

 

Har besvart en liknende tråd fra TS før, og jeg er langt på vei enig i beskrivelsen ovenfor.

 

Jeg har ikke hatt noe lignende tråd før? Husker ikke det i hvert fall. Uansett, hvis du har noe å etterfylle med, setter jeg pris på det:)

Lenke til kommentar

 

 

Har besvart en liknende tråd fra TS før, og jeg er langt på vei enig i beskrivelsen ovenfor.

 

Jeg har ikke hatt noe lignende tråd før? Husker ikke det i hvert fall. Uansett, hvis du har noe å etterfylle med, setter jeg pris på det:)

 

Jeg sikter til denne tråden, om aktuarutdanning. Har ikke noe mer å tilføye da MscMath sitt svar mer eller mindre sammenfaller med mitt eget svar i aktuartråden. Det jeg uthevet i sitatet stemmer godt overens med mine egne erfaringer med fakultetet. 

Lenke til kommentar

 

 

 

Har besvart en liknende tråd fra TS før, og jeg er langt på vei enig i beskrivelsen ovenfor.

 

Jeg har ikke hatt noe lignende tråd før? Husker ikke det i hvert fall. Uansett, hvis du har noe å etterfylle med, setter jeg pris på det:)

 

Jeg sikter til denne tråden, om aktuarutdanning. Har ikke noe mer å tilføye da MscMath sitt svar mer eller mindre sammenfaller med mitt eget svar i aktuartråden. Det jeg uthevet i sitatet stemmer godt overens med mine egne erfaringer med fakultetet. 

 

haha, selvfølgelig! Hadde glemt den tråden! Vel, er fortsatt nysgjerrig på valget, og tror og håper at McsMath kan hjelpe litt :) 

Lenke til kommentar

Til TS jeg vil helst ikke svare på særlige personlige spørsmål da man blir altfor lett identifiserbar.

 

Selve studiet MIT er veldig fokusert på teori og som et startpunkt for en mastergrad. Dette gjør at det ikke alltid vil være like godt rettet mot arbeidsmarkedet med kun bachelor alene. Man vil ha kunnskaper nok til å kunne lære seg nesten hva som helst, men mangle praktisk erfaring. Dette gjør graden i seg selv litt "tricky" å anbefale med mindre man vet hva man går til og har lagt en liten plan på forhånd for hvordan man skal gjennomføre den.

 

Innen IT fagene er det merkbart at ikke det er et eller to fag innen databaser (noe som er etterspurt blant alt fra analytikere til systemutviklere). Dette burde i mine øyne være nesten obligatorisk, og et av fagene man kan vurdere som valgfag. Javaprogrammeringen blir litt "light" da det ikke har noe mere avansert bruk (f.eks innen databaser).

 

Når det gjelder arbeidsmengde så skal det være overkommelig. Møter man opp på skolen kl 8 og går hjem i 4 tida så skal det være greit nok så lenge man får meg seg det vesentlige av forelesninger og gruppetime/plenumsundervisning og bruker resterende tid på å jobbe. De aller fleste eksamener har oppgavetyper som gis med gjevne mellomrom. Ha kontroll på de siste 5-10 års eksamener og du vil vanligvis greit kunne klare en C. Vær oppmerksom på at det er visse fagkombinasjoner som gjelder når man skal regne snitt for opptak til mastergrad.

 

I mine øyne er det bedre å ta opp fag for å forbedre karakter enn å ta en masse ekstrafag. Hovedutfordringen er vanligvis de obligatoriske oppgavene da det kan variere ganske voldsomt hvor mye arbeid så må legges i dem. Kan variere alt fra noen timer til en uke eller to (typisk store it oppgaver).

 

Med mindre de har personlige erfaringer med studier selv, så vil arbeidsgiver som oftest ikke forstå hva slags kunnskaper og evner den som søker arbeid innehar utifra studier og karakterer. Det forventes mye mere av studentene på naturvitenskapelige emner enn innen økonomi og samfunnsvitenskap.

 

Kan ta econ1500 som et eksempel. Dette gis som et introkurs innen micro/makroøkonomi på mit/maec (kanskje du kan få fritak for dette). Samme fag på SVT fakultetet tilsvarer 20-25 studiepoeng (samme lærebøker og pensum tas over flere fag, 2 econ fag og et med matematikk). Selv om matematikkstudentene kan ta kurset raskere betyr ikke at de har bedre kunnskaper innen mikro/makroøkonomi da økonomistudentene tross alt har jobbet flere timer med kursene.

 

Et annet eksempel er STK1100 sannsynlighetsregning og statistisk modellering i forhold til ECON 2130 statistikk 1. Fagene er på 10 studiepoeng og gis i 2. semester på mit/maec og bachelor i samfunnsøkonomi. For en uinvidd kan de se veldig like ut da de gis i samme semester ved samme universitet.

 

Eksempel på eksamen i stk1100

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/math/STK1100/v15/stk1100_2015_1.pdf

eksamen econ 2130

http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON2130/v15/e2130-eksamen-11v-utsatt-2.pdf

 

Det ene faget ligger på et litt høyere nivå enn det andre. For en arbeidsgiver som sammenligner en C student på maec ("regnet" riktig på 11/15 oppgaver) i forhold til en A student på sammfunnsøkonomi (regnet riktig på 15/17 oppgaver) er dette vanskeligere enn det kan se ut som. Enhver som klarer C på stk1100 vil som oftest lett klare en A på econ2130 med litt praktisk oppgavetrening. Omvendt vil en A student nok slite ganske hardt for i hele tatt stå på stk1100 (6/15 riktig).

 

Siden matematikk og statistikk emnene på mit/maec er så teorifokuserte er stk-mat2011 et kjærkomment friskt pust. Dette er et mere praktisk fag som er nærmere en typisk bachelor oppgave (i mitt tilfelle nok mere arbeidskrevende). Der skal man skrive en 30 siders rapport/artikkel om et emne og ha et 30 minutters foredrag/fremføring av resultatet.

 

eksempler på temaer:

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/math/STK-MAT2011/v09/annet/Intro.pdf

 

Det er ganske vidt forskjellige temaer man kan velge mellom og oppgaven kan gjøres veldig praktisk eller teoretisk alt etter egen interesse. Ofte vil det være noen bedrifter utenfra som har et eller annet de ønsker en student kan se på eller man kan selv ta kontakt med en professor og høre om det er mulig å gjøre noe innen et tema men selv er interesert i. Dette faget er obligatorisk på mit finans,forsikring og risiko, men ikke hvis du velger maec.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...