Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mannen går meg på nervene


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvis du har en mann som IKKE går deg på nervene trur jeg du hadde vært ganske unik. Når det er sagt må du tenke på hva som er best for deg. Er det et liv med han? Jeg anser meg selv som en morsom fyr som kommer med en del kjappe replikker men til tider kan jeg bomme så jævlig at kona er dritflau. Husk at for en mann er det å være morsom nesten det samme som å være pen for en kvinne. Mange (ink meg) legger identitet og stolthet i det så hvis du ønsker å fortsette med han bestem deg for at han er morsom.

 

Wut...?

Lenke til kommentar

 

Hvis du har en mann som IKKE går deg på nervene trur jeg du hadde vært ganske unik. Når det er sagt må du tenke på hva som er best for deg. Er det et liv med han? Jeg anser meg selv som en morsom fyr som kommer med en del kjappe replikker men til tider kan jeg bomme så jævlig at kona er dritflau. Husk at for en mann er det å være morsom nesten det samme som å være pen for en kvinne. Mange (ink meg) legger identitet og stolthet i det så hvis du ønsker å fortsette med han bestem deg for at han er morsom.

 

Wut...?

 

*lat som*

Lenke til kommentar

Jeg aner ikke! Jeg klarer ikke dra! Faen i helvette, unnskyld meg altså.. idag sa han at han blir kvalm av meg, at han har ingen føleser lenger, og at jeg er en jævla bitch. Men så gikk det en time og da sa han at han ikke mente det. Jeg blir så forvirret. Jeg gråt, og han gjorde ingenting. Trøstet ikke, bare flirte av meg, kalte meg en skrikunge.. og han sier at jeg finner aldri noen andre, og at alle snakker stygt om meg. Jeg VET innerst inne at jeg kan få SÅ mye bedre, men samtidig ikke. Virker det merkelig? Eller så er det noe jeg bare prøver å trøste meg selv med..jeg kjenner han begynner å ødelegge selvtilliten min. Jeg vet såklart at ikke alle snakker stygt om meg, hvorfor skulle de det. Men det ødelegger selvom. jeg er livredd for å bli alene!! Jeg har flyttet så mye, har mine barndoms bestevenniner opp i nord, og eneste jeg har her er han. Jeg kan ikke flytte nordover heller.. jeg tror jeg er så redd for å havne alene at jeg ikke klarer å ta steget ut av forholdet. Hvordan skal jeg klare være helt mutters alene??? Venner får jeg selvsagt med tiden. Jeg har jo noen, men ingen som jeg kan være sammen med noen dager i uken osv. De har skole, jeg har skole, og de fester i helgene. Det gjør ikke jeg . Også er det de fuckings pengene da.. jeg ser rett å slett ikke hvordan jeg skal ha råd til å forsørge meg og lille, og samtidig få den utdanningen jeg vil ha. Føler meg bare helt nedbrutt nå, igjen :p

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Du må komme deg vekk, og det litt brennkvikt!! Han bryter deg lengre og lengre ned og til slutt er du så langt nede at du ikke får til noen ting. Da har han full kontroll over deg. Han viser klare psykopatiske trekk og manipulerer alt du sier og mener. 

Klarer du ikke dette på egenhånd må du skaffe deg hjelp av familie, venner eller i verste fall et krisesenter. DU MÅ VEKK!!!

Og vær for all del ikke redd for å være alene. Det kommer til å bli en enorm lettelse. Økonomisk vil det også gå. Alt går!! Blir nok kanskje ikke lett å bryte kontakten med ham, men her er det også mulig å få hjelp. Flytt evt til nær familie for en periode om nødvendig. Men igjen. KOM DEG VEKK!!

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvis du har en mann som IKKE går deg på nervene trur jeg du hadde vært ganske unik. Når det er sagt må du tenke på hva som er best for deg. Er det et liv med han? Jeg anser meg selv som en morsom fyr som kommer med en del kjappe replikker men til tider kan jeg bomme så jævlig at kona er dritflau. Husk at for en mann er det å være morsom nesten det samme som å være pen for en kvinne. Mange (ink meg) legger identitet og stolthet i det så hvis du ønsker å fortsette med han bestem deg for at han er morsom.

 

Hvorfor skal man late som om psykisk terror er morsomt? "Haha så morsomt, nå fikk han meg til å gråte igjen! Fantastisk gøy, bra jobba!".

 

Herregud for en sviktende logikk. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei. Jeg bare lurer om dette er noe alle må streve med? Mannen tuller og tøyser fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden. Igår på biltur satt han å ropte og brølte som en annen huleboer hele veien, og han selv syns alt er morsomt. Ingen andre flirer. Han brøler store deler av dagen, synger for full hals, og kommer med "frekke" kommentarer til alt. Hvis jeg har noe på hjertet, avbryter han med " ja det var spennende" og om vi diskuterer prater han i munnen på meg for å slippe høre hva jeg har å si. Han er rett å slett en ape av en annen verden. Av å til vet jeg ikke om han er frekk eller om han virkelig tøyser. Jeg har alltid vært veldig tålmodig og langt ifra snarsint, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner gå på veggen. Er dette vanlig?? Gud bedre meg

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

 

Høres ut som han er sinnsyk og har alvorlige problemer. Slike folk har potensial til å være farlige vil jeg tro.

 

Minner meg litt om en kveld jeg var på kino og så en ikke-komedie. Det satt en type der og gapskratter på helt absurde tidspunkt. Meget irriterende. Men jeg tenkte jo at fyren må være syk i hodet.

 

Mulig at han har personlighetsforstyrrelser, eventuelt er psykopat. Psykopater er ofte "skuespillere" som ikke reagerer naturlig på ting, men "spiller". De er ofte flinkte til å manipulere andre og andres følelser.

 

Ps. Jeg er ikke psykolog eller noe slik, så det er egentlig bare spekulasjon. Men du bør være varsom.

Lenke til kommentar


Jeg har redigert en post hvor en bruker beskyldte en annen for trolling. Man er ikke et troll bare fordi man er uenig i noe en måtte mene selv. Det er ikke ønskelig at man diskuterer om noen er et troll i tråden da dette fører til unødvendig persondiskusjon. Vennligst unngå dette videre. Det er derfor bedre å bruke "Rapporter"-knappen slikt at slikt blir luket ut fra tråden.

 

Reaksjoner på dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

Lenke til kommentar

Ja.. da må jeg hvertfall holde ut til i sommer så de kan reise ned hit.

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

 

Med tanke på hvor vond situasjonen din er, må det vel gå an å sette av tid før sommeren? Kjæresten din er enten ondsinnet eller fullstendig idiot eller begge deler. Dette må jo være én av de få krisesituasjonene i livet som forsvarer at familie og venner slipper hva enn de har i hendene akkurat nå og gir deg den hjelpen de kan bidra med. Ikke vent med å ringe hjem og be om hjelp.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ta vare på deg selv og barnet. Det er det viktigste. Apen din har ingen rolle i den håndteringen. Jo fortere jo bedre, ikke riv plasteret sakte av.

Å stille diagnose på et forum skal jeg spare meg for, men jeg kan love deg at det din datter som virkelig får lide, og i tillegg du selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...