Mannen går meg på nervene

[Aiven]

Ja. Håper virkelig han tar seg sammen.. skal prøve å si jeg er lei av alt tullet, og at han alltid må lage en diskusjon av små ting, kverulere osv. Tror dere han kan endre seg?? Er bare det at hver gang jeg prøver si noe hører han ikke etter. Han går med en gang i angrep, uansett om jeg prøver forklare noe på en skånsom måte : "jeg føler" " jeg hadde blitt glad om".. nytter ikke. Da starter han å brøle og sier jeg er skadet og diverse andre fine gloser kommer på løpende bånd

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

 

For meg høres det ut som mannen din høres ut som han har flere utpregede narsissistiske trekk (alvorlig psykiatrisk diagnose). Dersom han lider av dette, så er det i teorien kurerbart, men enhver psykolog ville råde deg til å komme deg vekk så fort som mulig. Kanskje du bare kan booke deg en psykologtime, for å snakke om mannen din? Jeg garanterer ikke at jeg har truffet blink på diagnosen, siden jeg er nokså ulærd på feltet, men regner med at en profesjonell psykolog kan være lurt for å bearbeide tankene dine og for å planlegge veien videre.

 

Min mening: Ikke hold pusten, mannen din kommer til å være en empatiløs idiot i mange år til, kanskje for livet.

 

Kanskje jeg skal prøve være ham en dag?? Starte på morgenen med tull å fortsette resten av dagen ? Kan det ha noe for seg? Og kverulere på alt han sier? "mye rushtrafikk idag" "hva i helvette?? Du er en rushtrafikk du HAHAH!" .. "Kan du gjøre meg en tjeneste?" "Nei du har både to armer å ben gjør det selv din inhabile kanin"

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Hva dette får av følger på kort sikt er vanskelig å si, men på lengre sikt vil det neppe ha noen effekt. Dessuten så vil jo du måtte oppføre deg som han, noe som bare vil slite enda mer på deg.

Endret 27. februar 2016 av Aiven

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar.

Jeg vet ikke hva som feiler han, kjenner bare JEG er møkklei av å bli satt diagnose på. Ifølge han er jeg gal,spedalsk, har adhd, pyskopat ++.. begeret mitt begynner renne over. Kan gi ett eksempel på en facebook samtale vi kan ha sammen etter en krangel. Han gjør aldri noe ferdig, dermed sitter jeg der å lengter etter å ordne opp om han er dratt en annen plass. Feks skriver jeg " er lei meg for tingene du sa. Mente du det virkelig?" Eller "føler du ikke bryr deg om mine følelser" da får jeg svar som "spar meg. Gi faen å begynn med krangel!! Gidder ikke snakke med deg!" eller " du er patetisk! vær stille nå da".. føler liksom at jeg prøver virkelig, og jeg mener ingenting vondt med det jeg gjør, også får jeg så mye dritt tilbake. Hver gang jeg gråter etter krangel er jeg patetisk, 13år i hodet og fjortis. Tror dere ikke han elsker meg? føler liksom at alt jeg gjør er galt hele tiden. Ingenting er bra nok eller riktig. Også skjønner jeg ikke hvordan noe jeg mener som godt, blir oppfattet som ondsinnet for ham.. når jeg sier at jeg er veldig lei meg, er det jo for å fortelle hva jeg føler og med ett lite håp om at han skal bry seg, men hos ham blir det tolket som at jeg er gal og skadet rett å slett, og han tror jeg rakker ned på ham og at jeg innvier til krangel! Når jeg egentlig ikke vil krangle i det hele tatt..

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[Kikert]

Hvis han kaller deg et så sterkt ord som patetisk så er han hvertfall ikke så glad i deg som han burde. Høres ut som psykisk terror og du bør virkelig ikke la deg selv bli rakket ned på på den måten. Så sant du ikke er så gal i hodet som mannen sier så bør du komme deg vekk, med en gang. Vel, selv om du er så gal som han sier så bør du komme deg vekk, ingen fortjener så mye dritt fra "mannen i sitt liv".

[AnonymDiskusjon]

Jeg føler meg rett å slett som en kranglefant!! Jeg får høre hver dag at jeg ikke skal krangle, fra ham."gidder faen ikke høre på det der". Og jeg går aldri inn for å krangle heller. Og da ender det med krangling. Jeg blir irritert om jeg får ett sånt svar på noe som ikke er ment vondt i det hele tatt. Er så DRITT lei av å bli misforstått hele tiden. Skjønner virkelig ikke hvem som feiler noe her. Det er noe av det værste jeg vet..liker en rolig tilværelse uten drama. Og nå lever jeg oppi ett rent helvete forårsaket av meg selv ifølge ham. Vet ikke hva som er rett lengre.. skal det virkelig være sånn at om man snakker om noe som ikke er over skyene positivt så skal det ende med krangel? om jeg spørr ham om noe som plager meg, er jeg en kranglefant da?... han spurte meg igår om jeg var lei meg, vi var på cafe. Så svarte jeg helt ærlig"ja er litt nedfor", så startet han å kjefte på meg. Sa at " der ødela du den dagen! Har faen ikke fått ett smil siden vi satt oss ned!!! Jeg ble med hit bare pga deg når jeg egentlkg kunne vært hjemme!! Slutt å oppfør deg barnslig!" Og da svarte jeg "du sitter ikke her å kjefter på meg. Dessuten er det kun jeg som har prøvd å holdt en samtale med deg i hele dag. Kan du ikke være litt mer medgjørlig?" Og etter det satt han bare der, nektet å snakke med meg om normale ting, også spurte jeg om ikke vi kunne ha en samtale sammen, og da svarte han " Nei. Du har ødelagt dagen allerede".. jeg klarer ikke sitte smile om han har såret meg, så hva faen skal jeg gjøre da?. Jeg ville jo ikke ødeleggr noe, men siden han spurte om jeg var lei meg så var jeg bare ærlig.. han sa noe som gikk veldig innpå meg igår også.. han hadde kalt meg mange stygge ting, også trodde jeg han kanskje kom til å unnskylde seg. Istedetfor brølte han " jeg mente hvert eneste jævla ord jeg sa di fitte! Du er forskrudd i hodet!! Hør på deg selv!" Og jeg klarer faktisk ikke glemme det. jeg tror han mente det på ekte. Jeg startet å gråte og ropte tilbake " hvordan kan du synes så mye vondt om kjæresten din?? Er det virkelig sånn du ser på meg?!" Fml

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[AnonymDiskusjon]

Ja..kan nå ikke tro jeg er gal da, hva i helvette. Ingen andre som sier noe vondt om meg. Jeg holder på å ta utdanning, anestesi sykepleier.regner med noen på høyskolen ville sagt fra eller lagt meg inn om jeg var så ustabil i hodet som han mener?

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[Aiven]

Du skjønner nok sjøl at hans atferd er uakseptabel. Det virker som dette bare er noe du burde komme deg ut av så fort som mulig. Du kan jo sette ris bak speilet og si at du vil skilles om han ikke skjerper seg. Jeg har vondt av deg :-(

[Snylter]

Han der elsker trolig ingen andre enn seg selv.

[Cipher Panda]

Ikke kast bort tid på mennesker som ikke tilfører noe godt i livet ditt.

[Aiven]

Håper på en oppdatering.

[AnonymDiskusjon]

Samme gamle...... fml

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[AnonymDiskusjon]

Men jeg skjønner at det ikke er meg det feiler noe nå da..

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[vidarkri]

Men hva er det du holder på med jente, pakk sakene dine og kom deg ut før han tar livet av deg. Mannen er jo åpenbart en psykopat.

 

Flytt inn hos familie en stund så han aldri kan få tak i deg alene, det er et mønster hos slike mennesker så du må påregne at dette kan ta helt av når du flytter, derfor bør du bo et sted du ikke er alene en stund.

[Harley Davidson]

Du, dette var skremmende lesning; Du har ikke funnet deg en med autisme her? For dette er ikke slik mennesker fungerer...

[AnonymDiskusjon]

Jeg aner ikke! Jeg klarer ikke dra! Faen i helvette, unnskyld meg altså.. idag sa han at han blir kvalm av meg, at han har ingen føleser lenger, og at jeg er en jævla bitch. Men så gikk det en time og da sa han at han ikke mente det. Jeg blir så forvirret. Jeg gråt, og han gjorde ingenting. Trøstet ikke, bare flirte av meg, kalte meg en skrikunge.. og han sier at jeg finner aldri noen andre, og at alle snakker stygt om meg. Jeg VET innerst inne at jeg kan få SÅ mye bedre, men samtidig ikke. Virker det merkelig? Eller så er det noe jeg bare prøver å trøste meg selv med..jeg kjenner han begynner å ødelegge selvtilliten min. Jeg vet såklart at ikke alle snakker stygt om meg, hvorfor skulle de det. Men det ødelegger selvom. jeg er livredd for å bli alene!! Jeg har flyttet så mye, har mine barndoms bestevenniner opp i nord, og eneste jeg har her er han. Jeg kan ikke flytte nordover heller.. jeg tror jeg er så redd for å havne alene at jeg ikke klarer å ta steget ut av forholdet. Hvordan skal jeg klare være helt mutters alene??? Venner får jeg selvsagt med tiden. Jeg har jo noen, men ingen som jeg kan være sammen med noen dager i uken osv. De har skole, jeg har skole, og de fester i helgene. Det gjør ikke jeg . Også er det de fuckings pengene da.. jeg ser rett å slett ikke hvordan jeg skal ha råd til å forsørge meg og lille, og samtidig få den utdanningen jeg vil ha. Føler meg bare helt nedbrutt nå, igjen

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[AnonymDiskusjon]

Jeg er faktisk helt alene. No kidding. Jeg har en stor og god familie, men hva hjelper det når ingen er her. Alle er en telefonsamtale unna. vet heller ikke hvordan jeg skal få flyttet ? bære alle tingene våre, ta de med på bussen....?? og at han hjelper meg er bare å se langt ifra.

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[WubWub]

Men jeg skjønner at det ikke er meg det feiler noe nå da..

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

 

Sikker på dette? Jeg mener personlig at det må være noe galt fatt med folk som blir i en relasjon med en undermåler som ikke fyller dagene med annet enn frustrasjon og lidelse.

 

Problemet kan bero på dårlig selvbilde, manglende evne til å se at man har et verdi som menneske med grenser som ikke er der for å krenkes.

 

Damer med integritet og selvrespekt ville dumpet denne "apen" som du kaller han å funnet seg en oppegående kar de er på bølgelengde med.

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg har blitt utsatt for overgrep i min barndom. Så kanskje jeg har ett mindreverdighetskompleks.

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[darkness|]

Planlegg sammen med familien din når du skal flytte sånn at de kan komme og hjelpe deg når han er på jobb. Jeg må innrømme at jeg lo litt av de første innleggene dine, for samboeren min er litt sånn til tider, men aldri om han kunne ha oppført seg så slemt mot meg som samboeren din. Hvis du ikke klarer å gjøre det for deg selv, så dra for datteren din sin skyld..

[AnonymDiskusjon]

Ja.. da må jeg hvertfall holde ut til i sommer så de kan reise ned hit.

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

[Clarus]

Hvis du har en mann som IKKE går deg på nervene trur jeg du hadde vært ganske unik. Når det er sagt må du tenke på hva som er best for deg. Er det et liv med han? Jeg anser meg selv som en morsom fyr som kommer med en del kjappe replikker men til tider kan jeg bomme så jævlig at kona er dritflau. Husk at for en mann er det å være morsom nesten det samme som å være pen for en kvinne. Mange (ink meg) legger identitet og stolthet i det så hvis du ønsker å fortsette med han bestem deg for at han er morsom.