Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Mannen går meg på nervene


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg bare lurer om dette er noe alle må streve med? Mannen tuller og tøyser fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden. Igår på biltur satt han å ropte og brølte som en annen huleboer hele veien, og han selv syns alt er morsomt. Ingen andre flirer. Han brøler store deler av dagen, synger for full hals, og kommer med "frekke" kommentarer til alt. Hvis jeg har noe på hjertet, avbryter han med " ja det var spennende" og om vi diskuterer prater han i munnen på meg for å slippe høre hva jeg har å si. Han er rett å slett en ape av en annen verden. Av å til vet jeg ikke om han er frekk eller om han virkelig tøyser. Jeg har alltid vært veldig tålmodig og langt ifra snarsint, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner gå på veggen. Er dette vanlig?? Gud bedre meg

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg skal ikke anbefale deg det ene eller andre, men jeg kan si dette:

 

Om du tror det blir bedring med årene så tar du feil. Får du barn med den der så blir du låst fast til han i 18 år, og da med aping og brøling i din retning. Og Ungene dine/deres kan også ende opp med å bli sånn.

 

 

Just sayin' :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei. Jeg bare lurer om dette er noe alle må streve med? Mannen tuller og tøyser fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden. Igår på biltur satt han å ropte og brølte som en annen huleboer hele veien, og han selv syns alt er morsomt. Ingen andre flirer. Han brøler store deler av dagen, synger for full hals, og kommer med "frekke" kommentarer til alt. Hvis jeg har noe på hjertet, avbryter han med " ja det var spennende" og om vi diskuterer prater han i munnen på meg for å slippe høre hva jeg har å si. Han er rett å slett en ape av en annen verden. Av å til vet jeg ikke om han er frekk eller om han virkelig tøyser. Jeg har alltid vært veldig tålmodig og langt ifra snarsint, men akkurat nå kjenner jeg at jeg begynner gå på veggen. Er dette vanlig?? Gud bedre meg

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Hehe... Jeg synes dette var veldig artig lesing :)

 

Men uansett hva problemet er, så er det greit å ta et par skritt tilbake og tenke over at ikke alle er ment for å være sammen. Den gylne regel er vel at dersom et forhold gir deg mer problemer enn nytte, så er det ikke verdt strevet.

 

Gjør en vurdering, og tenk gjennom den klassiske "pluss/minus"-lista. Men husk at du ikke legger "frykt for å være alene" på pluss-sida til forholdet. Da lurer du deg selv.

Lenke til kommentar

Da har han måttet kjedet seg hele livet ? han har alltid vært sånn. Men trodde nå ikke han var sånn på hjemmebane også.. har gått i klasse sammmen siden barneskolen. Vært kjærester i snart 2 år.. han er veldig snill å go men som han sier selv han elsker å "fyre" meg. Igår skulle vi i selskap, han sa det var avlyst å 10 min før vi skulle dra ropte han "er du klar nå?! Nå skal vi dra!" .. vi har forresten unge sammen. Han fyrer henne også å du kan tro hun blir sinna. " ikke pappa" " vær stille!" "Ikke rope!" "Ikke rør!" ? hva faen har jeg begitt meg utpå

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Lenke til kommentar

Han tuller med alt man ikke skal tulle med. Igår såg han på meg og sa at blodårene mine på puppene var så synlge og han var virkelig redd jeg hadde fått blodpropp og han hadde sett lignende før. Det værste er at han gjør alt med den største overbevisning. Og jeg vet aldri hva som er tull.. han kan også fortelle noe om familien også snakker jeg om det noen dager etterpå og da roper han " HAHA det var jo tull!! Halo!"

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Lenke til kommentar

Til datteren våres så kan han finne på å ta lekene hennes å si det er hans, og da blir hun fra seg. Han bruker og å si hade til henne når han ikke skal noen vei, å da blir hun redd for å være igjen alene selvfølgelig. Jeg hater det. Skjønner ikke hvem som finner det gøy å plage en 3 åring. I tillegg, om hun gjør noe galt brøler han med all sin kraft og det er HØYT. så høyt at det skjærer i ørene. Nesten som en jævla løve.. derfor ender det med at jeg ender med å gi alvorspraten til han istedetfor henne. Det nytter rett å slett ikke og prate med han. Alt er bare tull, og hvis det ikke er tull så blir han sint. Han kliper meg på gøy, lårene mine er full i blåmerker, og hver gang han går forbi meg dasker han meg over puppene, rumpa osv. Skulle bare ønske han kunne roe seg ned noen hakk.. og hver gang jeg prøver prate til han sier han jeg har adhd. Om jeg ringer svarer han " du er kommet til adhd sentralen" .. herrejesus. For det første er jeg en av de roligste personene man kan finne, jeg er veldig tålmodig, og ingen andre enn han sier jeg har adhd?! Han får meg så himla sint den siste tiden. Jeg blir så frustrert og sint jeg begynner å gråte..aldri hatt det sånn før. Tror dere det er pga han alltid plager meg? Han begynner serriøst det sekundet vi våkner. "Skal vi stå opp?:)" " ikke faen om jeg står opp skal ligge her i hele jævla dag " også står han opp 2 minutter etterpå. Eller han starter med å dra av meg dyna, daske meg overalt og lukker opp vinduet på fullt gap. Er faktisk ikke mulig slappe av med en sånn i hus.

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Lenke til kommentar

Til datteren våres så kan han finne på å ta lekene hennes å si det er hans, og da blir hun fra seg. Han bruker og å si hade til henne når han ikke skal noen vei, å da blir hun redd for å være igjen alene selvfølgelig. Jeg hater det. Skjønner ikke hvem som finner det gøy å plage en 3 åring. I tillegg, om hun gjør noe galt brøler han med all sin kraft og det er HØYT. så høyt at det skjærer i ørene. Nesten som en jævla løve.. derfor ender det med at jeg ender med å gi alvorspraten til han istedetfor henne. Det nytter rett å slett ikke og prate med han. Alt er bare tull, og hvis det ikke er tull så blir han sint. Han kliper meg på gøy, lårene mine er full i blåmerker, og hver gang han går forbi meg dasker han meg over puppene, rumpa osv. Skulle bare ønske han kunne roe seg ned noen hakk.. og hver gang jeg prøver prate til han sier han jeg har adhd. Om jeg ringer svarer han " du er kommet til adhd sentralen" .. herrejesus. For det første er jeg en av de roligste personene man kan finne, jeg er veldig tålmodig, og ingen andre enn han sier jeg har adhd?! Han får meg så himla sint den siste tiden. Jeg blir så frustrert og sint jeg begynner å gråte..aldri hatt det sånn før. Tror dere det er pga han alltid plager meg? Han begynner serriøst det sekundet vi våkner. "Skal vi stå opp?:)" " ikke faen om jeg står opp skal ligge her i hele jævla dag " også står han opp 2 minutter etterpå. Eller han starter med å dra av meg dyna, daske meg overalt og lukker opp vinduet på fullt gap. Er faktisk ikke mulig slappe av med en sånn i hus.

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

 

Han virker helt idiot. Dette kan du ikke finne deg i. Enten må han endre sin atferd, eller så er det på tide å komme seg vekk. Langt vekk. Du ødelegger livet til både din datter og deg selv på denne måten.

 

Edit: Bare for å være helt tydelig: Det er HAN det er noe galt med. Ikke la han innbille deg noe annet.

Endret av Aiven
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Ja ? altså, vi var ikke kjærester samtidig som jeg var gravid med lille.. det kom etterhvert..

 

Idag også, han kverulerte på alt jeg sa, endte med at jeg satt i bilen å gråt av frustrasjon, og da klikket det for han. Kalte meg psykopat å at jeg var syk i hodet. Hvorfor kunne han ikke reagere som en normal person å trøste meg, si han ikke mente alt han sa ? Off.. er så lei nå ?

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Lenke til kommentar

Det høres ut som at mannen din egentlig er et barn fanget i en voksen kropp.

Det virker som at du er i en situasjon hvor det finnes kun to utfall:

1. Du setter grenser, og han respekterer dem.

2. Du går fra ham, og tilkaller barnevernet i samme slengen.

 

Han virker dessuten manipulerende. Hvis du i det hele tatt LURER på hvem av dere det er noe galt med, så må du se å komme deg ut av dette forholdet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ja. Håper virkelig han tar seg sammen.. skal prøve å si jeg er lei av alt tullet, og at han alltid må lage en diskusjon av små ting, kverulere osv. Tror dere han kan endre seg?? Er bare det at hver gang jeg prøver si noe hører han ikke etter. Han går med en gang i angrep, uansett om jeg prøver forklare noe på en skånsom måte : "jeg føler" " jeg hadde blitt glad om".. nytter ikke. Da starter han å brøle og sier jeg er skadet og diverse andre fine gloser kommer på løpende bånd ??

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

Lenke til kommentar

Kanskje jeg skal prøve være ham en dag?? Starte på morgenen med tull å fortsette resten av dagen ? Kan det ha noe for seg? Og kverulere på alt han sier?? "mye rushtrafikk idag" "hva i helvette?? Du er en rushtrafikk du HAHAH!" .. "Kan du gjøre meg en tjeneste?" "Nei du har både to armer å ben gjør det selv din inhabile kanin"

 

Anonymous poster hash: 82d40...4db

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...