Eksen blokkerte meg på alt. Kuttet helt kontakt. Vond følelse.

[AnonymDiskusjon]

Jeg ble dumpet av min eks. Etter det så var vi kun fuckfriends. Han blokkerte meg tilslutt på alt. Sluttet å svare på meldinger. Jeg ønsket å prate ut med han. Men han ville tydeligvis ikke. All kontakt ble kuttet etter å ha vært sammen veldig lenge og etter å ha vært fuckfriends i lang tid.

 

Savnet og de deprimerende tankene om at et menneske som var i livet mitt så lenge bare kunne gå ut av livet mitt kommer spesiellt om morningen når jeg våkner. Det er morningen som er tyngst.

 

Noen som vet hvor vondt det er når noen kutter kontakten helt og hvor tungt det er å få troen tilbake og orken tilbake på å bruke tid på noen igjen? Frykten min er å oppleve det samme. Bruke mye tid med et menneske. Bli glad i det. Og så går det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

[ilpostino]

Det er antageligvis en grunn til at han blokkert deg over alt. Kom deg over han og kom deg videre.

[AnonymDiskusjon]

Opplevde det selv når jeg gjorde det slutt med eksen min. Dette er ganske lenge siden, han blokkerte meg ikke, men ignorerte meg totalt så vil si det er samme greia. Jeg ringte, sendte meldinger men han nektet å svare. Det var utrolig sårt og vondt, jeg tok tiden til hjelp og etter noen uker ordnet det seg litt for meg. Jeg holdt meg selv opptatt i hverdagen og tenkte at jeg fortjente bedre. 

Så tok han kontakt igjen og vi gikk inn i et FWB forhold. Dette varte i to år, opp og ned, vi kranglet, sluttet å prate, ble venner igjen, kranglet, ble venner igjen osv, slik fortsatte det i evigheter. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke orker mer, etter en krangel for to uker siden, han sa så mye vondt da at jeg orker ikke fortsette forholdet lenger. Det er ingen vits i, så jeg har blokkert han overalt. Jeg har dog ikke blokkert mobilnummeret hans, men mulig jeg kommer til å gjøre det OM han begynner å ta kontakt med meg. 

Det er sårt at noen man har delt alt med skal forlate en, det er vanskelig å akseptere men en må ta tiden til hjelp. Selv er jeg en ensom ulv uten like og han er den eneste jeg hadde som jeg kunne stole på og snakke med alt om. Nå er jeg helt alene og det er nok derfor jeg har tviholdt så lenge på han, fordi jeg er redd for å være alene. Nå er jeg iallefall på god vei over han. Jeg syns du bør la eksen være og begynne å ta vare på deg selv og komme over han. Har han blokkert deg er det et veldig godt tegn på at han ikke ønsker mer kontakt. 

 

Jeg har ikke fått tilbake troen på at forhold kan fungere, men jeg har ikke vært på mannejakt heller egentlig. Jeg er ganske syk og ikke kompatibel til å gå inn i et forhold per nå, men når jeg blir bedre så begynner jeg nok å date. Trenger en mann i livet mitt, "dessverre". 

Anonymous poster hash: 2fb84...8b6

[misanthrope]

Jeg var den som kuttet all kontakt med eksen jeg hadde vært sammen med i mange år. Grunnen til det var at det rett og slett var for vanskelig å ha henne i livet mitt samtidig som jeg liksom skulle komme videre. Særlig når det var hun som gjorde det slutt. Han synes sikkert det er vanskelig han også. Men hvis det er noen trøst, så er vi venner igjen nå. Det gikk over så fort jeg forelsket meg i en annen

[AnonymDiskusjon]

 

Opplevde det selv når jeg gjorde det slutt med eksen min. Dette er ganske lenge siden, han blokkerte meg ikke, men ignorerte meg totalt så vil si det er samme greia. Jeg ringte, sendte meldinger men han nektet å svare. Det var utrolig sårt og vondt, jeg tok tiden til hjelp og etter noen uker ordnet det seg litt for meg. Jeg holdt meg selv opptatt i hverdagen og tenkte at jeg fortjente bedre.

 

Så tok han kontakt igjen og vi gikk inn i et FWB forhold. Dette varte i to år, opp og ned, vi kranglet, sluttet å prate, ble venner igjen, kranglet, ble venner igjen osv, slik fortsatte det i evigheter. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke orker mer, etter en krangel for to uker siden, han sa så mye vondt da at jeg orker ikke fortsette forholdet lenger. Det er ingen vits i, så jeg har blokkert han overalt. Jeg har dog ikke blokkert mobilnummeret hans, men mulig jeg kommer til å gjøre det OM han begynner å ta kontakt med meg.

 

Det er sårt at noen man har delt alt med skal forlate en, det er vanskelig å akseptere men en må ta tiden til hjelp. Selv er jeg en ensom ulv uten like og han er den eneste jeg hadde som jeg kunne stole på og snakke med alt om. Nå er jeg helt alene og det er nok derfor jeg har tviholdt så lenge på han, fordi jeg er redd for å være alene. Nå er jeg iallefall på god vei over han. Jeg syns du bør la eksen være og begynne å ta vare på deg selv og komme over han. Har han blokkert deg er det et veldig godt tegn på at han ikke ønsker mer kontakt.

 

Jeg har ikke fått tilbake troen på at forhold kan fungere, men jeg har ikke vært på mannejakt heller egentlig. Jeg er ganske syk og ikke kompatibel til å gå inn i et forhold per nå, men når jeg blir bedre så begynner jeg nok å date. Trenger en mann i livet mitt, "dessverre".

 

Anonymous poster hash: 2fb84...8b6

Jeg må bare tenke at når han gjør noe sånnt så må jeg bare ta vare på meg selv. Jeg ble syk etter bruddet ja. Men forsøker å tenke klokt og ikke psyke meg ned med det. Jeg får ikke helt fred med at det sluttet sånn. Men han nekter å prate og da kan jeg ikke gjøre mer med det.

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

[AnonymDiskusjon]

Jeg var den som kuttet all kontakt med eksen jeg hadde vært sammen med i mange år. Grunnen til det var at det rett og slett var for vanskelig å ha henne i livet mitt samtidig som jeg liksom skulle komme videre. Særlig når det var hun som gjorde det slutt. Han synes sikkert det er vanskelig han også. Men hvis det er noen trøst, så er vi venner igjen nå. Det gikk over så fort jeg forelsket meg i en annen

Årsaken hans tror jeg ligger på at han synes andre damer ble mer spennende. Og at han mistet spenningen med meg etterhvert. Og dermed vil han ikke prate mer.

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

[AnonymDiskusjon]

 

Opplevde det selv når jeg gjorde det slutt med eksen min. Dette er ganske lenge siden, han blokkerte meg ikke, men ignorerte meg totalt så vil si det er samme greia. Jeg ringte, sendte meldinger men han nektet å svare. Det var utrolig sårt og vondt, jeg tok tiden til hjelp og etter noen uker ordnet det seg litt for meg. Jeg holdt meg selv opptatt i hverdagen og tenkte at jeg fortjente bedre.

 

Så tok han kontakt igjen og vi gikk inn i et FWB forhold. Dette varte i to år, opp og ned, vi kranglet, sluttet å prate, ble venner igjen, kranglet, ble venner igjen osv, slik fortsatte det i evigheter. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke orker mer, etter en krangel for to uker siden, han sa så mye vondt da at jeg orker ikke fortsette forholdet lenger. Det er ingen vits i, så jeg har blokkert han overalt. Jeg har dog ikke blokkert mobilnummeret hans, men mulig jeg kommer til å gjøre det OM han begynner å ta kontakt med meg.

 

Det er sårt at noen man har delt alt med skal forlate en, det er vanskelig å akseptere men en må ta tiden til hjelp. Selv er jeg en ensom ulv uten like og han er den eneste jeg hadde som jeg kunne stole på og snakke med alt om. Nå er jeg helt alene og det er nok derfor jeg har tviholdt så lenge på han, fordi jeg er redd for å være alene. Nå er jeg iallefall på god vei over han. Jeg syns du bør la eksen være og begynne å ta vare på deg selv og komme over han. Har han blokkert deg er det et veldig godt tegn på at han ikke ønsker mer kontakt.

 

Jeg har ikke fått tilbake troen på at forhold kan fungere, men jeg har ikke vært på mannejakt heller egentlig. Jeg er ganske syk og ikke kompatibel til å gå inn i et forhold per nå, men når jeg blir bedre så begynner jeg nok å date. Trenger en mann i livet mitt, "dessverre".

 

Anonymous poster hash: 2fb84...8b6

Jeg må bare tenke at når han gjør noe sånnt så må jeg bare ta vare på meg selv. Jeg ble syk etter bruddet ja. Men forsøker å tenke klokt og ikke psyke meg ned med det. Jeg får ikke helt fred med at det sluttet sånn. Men han nekter å prate og da kan jeg ikke gjøre mer med det.

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

 

Følelsen av å ikke få en ordentlig avslutning på et forhold er helt jævlig, kjenner SÅ godt til det! Det er mangelen på closure (mangel på det norske ordet her) som gjør at det er så vondt og at du ikke får fred med at det sluttet sånn. En liiiiten idè kan kanskje være å skrive et brev, om det du føler og tenker, som skal være til han, uten at du sender det? Kanskje det kan hjelpe? Har ikke prøvd det selv men er bare en tanke. Sørg en stund, grin ut, se klissete kjærlighetsfilmer, spis sjokolade og ha det jævlig en stund, det er sunt og helt normalt og å fortrenge følelser er ikke lurt, det kan gjøre vondt verre senere. Etterhvert som tiden går vil du sakte men sikkert komme over han.  

 

Anonymous poster hash: 2fb84...8b6

[Whist1er]

Hvor mange tråder trenger du egentlig å starte om det samme emnet?

 

Det er flere som har svart deg tidligere på at de har opplevd det samme, og at det er synd, trist leit. (og det er det)

 

Hvis du har et skrubbsår, og du piller skorpa av det hver gang det er i ferd med å gro, tar det ufattelig lang tid før såret heles.

Det samme gjelder det såret du har i hodet/hjertet. Jo mer du pirker og minner deg selv på hvor trasig det er, jo lengre tid tar det før det såret ditt heles.

[AnonymDiskusjon]

 

 

Opplevde det selv når jeg gjorde det slutt med eksen min. Dette er ganske lenge siden, han blokkerte meg ikke, men ignorerte meg totalt så vil si det er samme greia. Jeg ringte, sendte meldinger men han nektet å svare. Det var utrolig sårt og vondt, jeg tok tiden til hjelp og etter noen uker ordnet det seg litt for meg. Jeg holdt meg selv opptatt i hverdagen og tenkte at jeg fortjente bedre.

 

Så tok han kontakt igjen og vi gikk inn i et FWB forhold. Dette varte i to år, opp og ned, vi kranglet, sluttet å prate, ble venner igjen, kranglet, ble venner igjen osv, slik fortsatte det i evigheter. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke orker mer, etter en krangel for to uker siden, han sa så mye vondt da at jeg orker ikke fortsette forholdet lenger. Det er ingen vits i, så jeg har blokkert han overalt. Jeg har dog ikke blokkert mobilnummeret hans, men mulig jeg kommer til å gjøre det OM han begynner å ta kontakt med meg.

 

Det er sårt at noen man har delt alt med skal forlate en, det er vanskelig å akseptere men en må ta tiden til hjelp. Selv er jeg en ensom ulv uten like og han er den eneste jeg hadde som jeg kunne stole på og snakke med alt om. Nå er jeg helt alene og det er nok derfor jeg har tviholdt så lenge på han, fordi jeg er redd for å være alene. Nå er jeg iallefall på god vei over han. Jeg syns du bør la eksen være og begynne å ta vare på deg selv og komme over han. Har han blokkert deg er det et veldig godt tegn på at han ikke ønsker mer kontakt.

 

Jeg har ikke fått tilbake troen på at forhold kan fungere, men jeg har ikke vært på mannejakt heller egentlig. Jeg er ganske syk og ikke kompatibel til å gå inn i et forhold per nå, men når jeg blir bedre så begynner jeg nok å date. Trenger en mann i livet mitt, "dessverre".

 

Anonymous poster hash: 2fb84...8b6

Jeg må bare tenke at når han gjør noe sånnt så må jeg bare ta vare på meg selv. Jeg ble syk etter bruddet ja. Men forsøker å tenke klokt og ikke psyke meg ned med det. Jeg får ikke helt fred med at det sluttet sånn. Men han nekter å prate og da kan jeg ikke gjøre mer med det.

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

 

Følelsen av å ikke få en ordentlig avslutning på et forhold er helt jævlig, kjenner SÅ godt til det! Det er mangelen på closure (mangel på det norske ordet her) som gjør at det er så vondt og at du ikke får fred med at det sluttet sånn. En liiiiten idè kan kanskje være å skrive et brev, om det du føler og tenker, som skal være til han, uten at du sender det? Kanskje det kan hjelpe? Har ikke prøvd det selv men er bare en tanke. Sørg en stund, grin ut, se klissete kjærlighetsfilmer, spis sjokolade og ha det jævlig en stund, det er sunt og helt normalt og å fortrenge følelser er ikke lurt, det kan gjøre vondt verre senere. Etterhvert som tiden går vil du sakte men sikkert komme over han.

 

Anonymous poster hash: 2fb84...8b6

 

 

Siste gangen vi møttes i virkeligheten pratet vi vennlig og hyggelig sammen. Plutselig så sier han på mail etterpå at jeg var en jævla løgner. Jeg spurte om vi kunne diskutere hva det var, og hvorfor. Han ville ikke prate ut om det. Og skrev at han ville ikke vite av meg lenger. Dermed fikk ikke jeg snakket med han om hva det gjaldt. Men jeg tror det kun er en "unnskyldning" fordi at han ville heller holde på med en / noen nye mer sexy damer. Sånn tenker jeg. Jeg forsøkte å få pratet ut, og ordnet opp i konflikten. Jeg var kjempelei meg over at det siste han kallte meg var "løgner". Og dermed ville jo jeg diskutere det emnet. For jeg vet at jeg er en åpen og snill jente, og kunne ikke fatte hvordan han kunne kalle meg noe så fælt. 

 

Men hva kan jeg gjøre? Jeg får jo ikke kontakt med han. Han vil jo ikke snakke. Jeg går rundt å klandrer meg selv, og tenker på hva jeg kunne gjort anderledes, hva jeg kan ha gjort galt, osv osv, men jeg kan jo ikke ordne opp i det, når han ikke vil prate... Det går ikke. 

 

Jepp det er vondt, men som du sier: Jeg får trøste meg selv så godt jeg kan. Og jeg får tenke på alt det positive jeg har. Jeg har mye positivt i livet mitt og Heldigvis.  

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

[AnonymDiskusjon]

Hvor mange tråder trenger du egentlig å starte om det samme emnet?

 

Det er flere som har svart deg tidligere på at de har opplevd det samme, og at det er synd, trist leit. (og det er det)

 

Hvis du har et skrubbsår, og du piller skorpa av det hver gang det er i ferd med å gro, tar det ufattelig lang tid før såret heles.

Det samme gjelder det såret du har i hodet/hjertet. Jo mer du pirker og minner deg selv på hvor trasig det er, jo lengre tid tar det før det såret ditt heles.

 

Ja, det er jævla vondt. Jeg blir også livredd for at noe sånnt skal hende igjen, og mister troen på mannfolk. Tenk om jeg nå treffer en ny mann, og etter å ha vært med han i et og et halvt år, så vil han plutselig ikke si et ord og vender meg ryggen og ignorerer helt. Og jeg står med spørsmål og forsøker å få kontakt uten at han vil svare. Ja, det gir sår... 

 

Jeg forsøker å jobbe med det. Jeg tenker at jeg skulle ha reagert på en del ting han sa til meg i starten, og dumpet han da. Men jeg var dum og blindt forelsket, og overså alt som jeg burde med fornuft dumpe han for. 

 

Jeg får lære!. Ja det gjør fortsatt ganske vondt  

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

[Whist1er]

Hva er kjernen i problemet ditt? At du har blitt singel og har kjærlighetssorg (eller eiesyke), eller at dine opplevelser hemmer prosessen med å finne en ny mann?

[heartlife]

Hva er kjernen i problemet ditt? At du har blitt singel og har kjærlighetssorg (eller eiesyke), eller at dine opplevelser hemmer prosessen med å finne en ny mann?

Ja problemet er at jeg orket ikke pga opplevelsen å finne ny mann. Opplevelsen fikk meg til å føle at det er tidsfordriv og den fikk meg også til å føle oppgitthet. Jeg har vel kjærlighetssorg i tillegg.

Itilegg til dette så spinner hjernen min om hvorfor han forlot meg på denne måten. Om hvorfor han plutselig ikke vil si et ord igjen. Innimellom begynner jeg å hate meg selv, anklage meg selv for om jeg kan ha gjort noe galt som gjør at det ble sånn. Men så kommer tankene om at han behandlet meg ikke noe verdifullt. Og han virket jo ikke akkurat seriøs. Fikk inntrykk at han ikke var ferdig med en annen kvinne. Og da tenker jeg at jeg burde dumpet han først for da hadde jeg spart meg selv for å få nedsatt selvbilde. Altså hjernen min spinner og spinner over hvorfor det ble sånn. Blir sint på meg selv fordi jeg ikke bare dater videre. Greit det er under to måneder siden det skjedde så det at jeg ikke har begynt å date ennå etter dette er nok naturlig.

 

Dersom det er andre som har opplevd det samme så gjerne gi meg tanketips på hvordan jeg skal klare å finne meg til rette i hvordan kontakten med han ble avsluttet. En sak er sikker: jeg har forsøkt å prate med han mem han svarer ikke. Dermed så kan jeg ikke anklage meg selv for at det endte i konflikt. Og den følelsen gjør jo godt.

 

Det går sakte fremover og litt opp og ned. Av og til har jeg det bedre. Av og til så spinner jeg igjen.

------------------------

 

Men jeg har kommet et hakk lenger. : for i det siste så har jeg fått tanker som: " Jeg lever her og nå, og jeg har forsøkt å prate ut med eksen men jeg kan ikke gjøre noe med det når han ikke vil kommunisere og løse opp i konflikten. Jeg har gjort det jeg kan, og jeg må tenke at jeg lever og puster her og nå". Jeg går på turer, og det føles herlig ut. Tar en dag av gangen, og det jeg har lært er at dersom noen sier noe til meg som jeg reagerer på så må jeg dumpe de før de dumper meg. Beskytter man seg selv litt så har man det mye bedre. 

Livet er herlig, og det må nytes, dag for dag. Så ja jeg er positiv og, selv om jeg ikke er over, og ikke har glemt eksen ennå. Det er viktig å ikke bli sint på seg selv for at det føles sånn. Noen har kommet med bra tips til meg, som at det er viktig å stole på sine egne tanker og vurderinger. Og nå gjør jeg det. Det går fremover.

Endret 23. februar 2016 av heartlife

[Budeia]

All kontakt ble kuttet etter å ha vært sammen veldig lenge og etter å ha vært fuckfriends i lang tid.

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

 

Har kanskje skrevet akkurat det samme tidligere, men dere skulle ikke ha fortsatt som slike "friends" etterpå.

 

Alle mennesker er ikke glade i en, og dette var en slik som ikke kan ha respektert deg særlig mye.

Det du savner er kanskje ikke akkurat ham, men en eller annen som er glad i deg. Om du føler at dette er et desperat behov, hva med å skaffe deg en hund?

[Windoge]

Hvor mange tråder trenger du egentlig å starte om det samme emnet?

 

Det er flere som har svart deg tidligere på at de har opplevd det samme, og at det er synd, trist leit. (og det er det)

 

Hvis du har et skrubbsår, og du piller skorpa av det hver gang det er i ferd med å gro, tar det ufattelig lang tid før såret heles.

Det samme gjelder det såret du har i hodet/hjertet. Jo mer du pirker og minner deg selv på hvor trasig det er, jo lengre tid tar det før det såret ditt heles.

 

Hun har gjort dette i årevis, i tillegg til å svare på sine egne tråder som "en annen person" under anonym. 

Endret 23. februar 2016 av Windoge

[Whist1er]

 

------------------------

...................

Men jeg har kommet et hakk lenger. : for i det siste så har jeg fått tanker som: " Jeg lever her og nå, og jeg har forsøkt å prate ut med eksen men jeg kan ikke gjøre noe med det når han ikke vil kommunisere og løse opp i konflikten. Jeg har gjort det jeg kan, og jeg må tenke at jeg lever og puster her og nå". Jeg går på turer, og det føles herlig ut. Tar en dag av gangen, og det jeg har lært er at dersom noen sier noe til meg som jeg reagerer på så må jeg dumpe de før de dumper meg. Beskytter man seg selv litt så har man det mye bedre. 

...

 

Det er rimelig å anta, basert på det antallet tråder du har om emnet, og slik du beskriver dette mennesket, at han slett ikke ønsker å ha noe mer med deg å gjøre. Det må du ta inn over deg. Det har ingen hensikt å ta med fyrstikker til et bål som er nedbrent.

 

Basert på de øvrige trådene du har hatt gjennom årene under eget, og forskjellige andre brukernavn er det mye som tyder på at du kommer til å finne en type som ligner veldig på de som nå er dine ekser. Det er helt innenfor rammen å gjøre det. Vi velger stadig vekk det samme som vi kjenner fra før. Jeg blir ikke overrasket om du tiltrekkes av typer som har samme (karakter)trekk som din far eller voksne mannsperson som har hatt den rollen.

 

Du bør overveie å la være å gå på sjekkern rett før du skal ha eggløsning, og heller sette opp en matrise for hvilke faktorer som er viktig for deg.

[heartlife]

 

All kontakt ble kuttet etter å ha vært sammen veldig lenge og etter å ha vært fuckfriends i lang tid.

 

Anonymous poster hash: 63015...d66

 

Har kanskje skrevet akkurat det samme tidligere, men dere skulle ikke ha fortsatt som slike "friends" etterpå.

 

Alle mennesker er ikke glade i en, og dette var en slik som ikke kan ha respektert deg særlig mye.

Det du savner er kanskje ikke akkurat ham, men en eller annen som er glad i deg. Om du føler at dette er et desperat behov, hva med å skaffe deg en hund?

 

Jeg forstår at han kan ikke ha vært glad i meg. Han har oppført seg sånn før, og kommet tilbake. Denne gangen har jeg gått i håp om at han en dag vil prate, men nå gir jeg meg å håpe på det. Jeg må bare innse at han ikke bryr seg om meg. 

 

 

 

Hvor mange tråder trenger du egentlig å starte om det samme emnet?

 

Det er flere som har svart deg tidligere på at de har opplevd det samme, og at det er synd, trist leit. (og det er det)

 

Hvis du har et skrubbsår, og du piller skorpa av det hver gang det er i ferd med å gro, tar det ufattelig lang tid før såret heles.

Det samme gjelder det såret du har i hodet/hjertet. Jo mer du pirker og minner deg selv på hvor trasig det er, jo lengre tid tar det før det såret ditt heles.

 

Hun har gjort dette i årevis, i tillegg til å svare på sine egne tråder som "en annen person" under anonym. 

 

Jeg har ikke skrevet om samme type i årevis, men jeg har opplevd slike typer gang etter gang, og det har vært veldig vondt. Men denne gangen varte det lengre enn det gjorde med de som har oppført seg sånn før mot meg. 

 

Men jeg får bare ta det som det er. Fyren bryr seg ikke om meg. Det er min konklusjon. Må bare leve med det. Og ta det som det er. 

 

Jeg kommer faktisk til å rømme herretter med en gang jeg merker tegn som minner om eksen... Altså om jeg en dag ønsker å date en ny en. Så dumper jeg de med en gang de sier noe som jeg mener ikke er akseptabelt. Viktig å ta lærdom. Jeg lot det skurre og gå selv om jeg så de klare faresignalene med de som har dumpet meg opp igjennom årene. Signalene var tydelige! Og ja jeg var blind selv om jeg så de! 

 

Kommer aldri til å fortsette å møte en som sier at både eks og venner går foran meg, eller dersom han sier at han skulle heller ligget i sengen istedet for å gå på date med meg, så sier det sitt at jeg bør holde unna. Jeg spurte flere ganger om han egentlig var uinteressert. Han var interessert selv om han sa det, sa han, og tiden gikk.. Fortsatte å være sammen. Min feil at jeg ikke fulgte magefølelsen og signalene på at noe var galt. Herretter løper jeg unna før mannen har fått dumpet meg. Det er min lærdom!. 

Endret 23. februar 2016 av heartlife

[Kikert]

Hva er kjernen i problemet ditt? At du har blitt singel og har kjærlighetssorg (eller eiesyke), eller at dine opplevelser hemmer prosessen med å finne en ny mann?

Ja problemet er at jeg orket ikke pga opplevelsen å finne ny mann. Opplevelsen fikk meg til å føle at det er tidsfordriv og den fikk meg også til å føle oppgitthet. Jeg har vel kjærlighetssorg i tillegg.

 

Så glemte du anonymknappen og alle som har lest fler enn 2 av innleggene dine fikk bekreftet det de visste fra før

 

Hvorfor så forbanna opphengt i at din X ikke gidder å ha noenting med deg å gjøre, er liksom blokkering fra sosiale medier det som "får begeret til å renne over"?

 

Å kutte kontakt er noen ganger vitalt for å komme seg videre i livet. Jeg tolker det dog dithen at denne fyren faktisk ble redd for deg, intensiteten din er ganske voldsom.

 

 

   

 

[heartlife]

 

Hva er kjernen i problemet ditt? At du har blitt singel og har kjærlighetssorg (eller eiesyke), eller at dine opplevelser hemmer prosessen med å finne en ny mann?

Ja problemet er at jeg orket ikke pga opplevelsen å finne ny mann. Opplevelsen fikk meg til å føle at det er tidsfordriv og den fikk meg også til å føle oppgitthet. Jeg har vel kjærlighetssorg i tillegg.

 

Så glemte du anonymknappen og alle som har lest fler enn 2 av innleggene dine fikk bekreftet det de visste fra før

 

Hvorfor så forbanna opphengt i at din X ikke gidder å ha noenting med deg å gjøre, er liksom blokkering fra sosiale medier det som "får begeret til å renne over"?

 

Å kutte kontakt er noen ganger vitalt for å komme seg videre i livet. Jeg tolker det dog dithen at denne fyren faktisk ble redd for deg, intensiteten din er ganske voldsom.

 

 

   

 

 

Han valgte å dumpe meg mens alt var hyggelig. Men noe var galt i utgangspunktet. Ville dere ha godkjent det jeg godkjente? Nei... garantert ikke. Så jeg tror at han ikke var interessert i  å ha kontakt videre med meg i seg selv. Uten at jeg kunne gjort noe for å endret det. 

 

Eksen var en del av livet mitt, og selvsagt ble jeg skuffet da han gikk. Men jeg må bare slutte å tenke på det, og verdsette de menneskene som viser at jeg betyr noe for dem. Ferdig med det!.   . Det er under 2 måneder siden han gikk. Selvsagt stikker det meg dypt en stund etterpå, men jeg må konsentrere meg om de som vil være i livet mitt og bryr seg. Jeg føler at jeg er hakket lengre med at jeg vet at jeg var veldig glad i han, men jeg vet at han ikke var glad i meg,  

 

Vil ikke høre mer kritikk nå, for det behøver jeg ikke. Hadde jeg fått skrudd tiden tilbake så hadde jeg gjort alt anderledes. Da hadde den mannen blitt dumpet i det han sa at eksen og vennene var viktigere for han enn meg. . For da hadde jeg spart meg selv for å bli såret. Og det er det mange sier de gjør. Når de forstår noe er galt så dumper de vedkommende selv før den dumper de. Thats it! 

Endret 23. februar 2016 av heartlife

[Budeia]

Belphegor:

En behøver ikke være et dårlig menneske fordi en har vanskelig for å gå videre etter en kjærlighetssorg.

 

Og navnet "heartlife" forteller meg like lite som Belphegor eller andre kallenavn. Det er jo ikke snakk om ekte navn.

Endret 23. februar 2016 av Porcius Festus

[heartlife]

Belphegor:

En behøver ikke være et dårlig menneske fordi en har vanskelig for å gå videre etter en kjærlighetssorg.

 

Og navnet "heartlife" forteller meg like lite som Belphegor eller andre kallenavn. Det er jo ikke snakk om ekte navn.

Takk. Ja, det er litt vondt å få kommentarer som om det er noe alvorlig galt med meg som fortsatt er lei meg etter at han dumpet meg for under 2 måneder siden. Folk kan slite med slikt alt fra en dag - flere år. Det går litt opp og ned. Men jeg forsøker å ta lærdom for at det ikke skal skje igjen. Hadde jeg aldri hatt følelser for fyren, så hadde jeg skitet i at han gikk sin vei. Hadde jeg ikke brydd meg så hadde jeg faktisk ikke vært lei meg i det hele tatt etter bruddet . 

 

Å bare date videre, blir feil. Jeg må stable meg litt på beina først. . Jeg vil summe meg litt slik at det ikke hender igjen. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har lyst å date igjen, men kanskje jeg en dag får lysten tilbake. 

 

Det viktigste nå er å ta vare på seg selv, og tenke hva en kan gjøre for å unngå å oppleve det samme igjen. Som jeg sier: "jeg kommer til å dumpe folk før de får sjansen å dumpe meg". Ofte kommer det signaler ut på forhånd om det. 

Endret 23. februar 2016 av heartlife