Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

[Kazuo]

 

 

Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

 

Jeg lager en tråd om dette... fordi jeg tror at det er et ganske vanlig problem i samfunnet. Har hørt om flere som har det. Og jeg har selv det. Jeg har bedre dager innimellom. Jeg jobber faktisk med mye mennesker, tiltross for at jeg har sosialangst. Helt utrolig, men på fritiden føler jeg lett for å trekke meg stille tilbake å være mye alene eller kun sammen med de som jeg føler meg trygg med. 

 

 

 

Kognitive terapi, samt noen urter kan faktisk hjelpe litt, men ikke forvente noe ekstrem effekt, du har også en pre curser til SSRI som kan hjelpe den heter 5-HTP.

 

Har selv hatt det samt panikk angst, og det verste man kan gjøre er å ikke få hjelp med engang eller starte utfordre komfort sonen om man vil bli frisk.

 

Jeg tenker jeg er en av di som har gjort mye feil, og tenker jeg sikkert hadde panikk angst for noen år siden, men har aldri klart å spør om å få hjelp og var sikkert langt utfor noen komfort sone, men kan jo være det var noe annet også.

 

 

 

 

Finnes vel ikke noe feil, man lærer jo av alt man gjør.

Er jo ikke enkelt tenke helt korrekt når man er i et sted i livet som er veldig vanskelig.

 

Åpenhet rundt det med å ha angst er viktig, vi lever i et samfunn der angst og depresjon er veldig utbredt.

[AnonymDiskusjon]

Slet med dette før i tiden og jeg forsøkte psykolog og all verdens lykkepiller med mer. Ingenting virket og noen ganger føltes behandling og medikamenter at det gjorde vondt verre.

 

Denne perioden var helt grusom og jeg trakk meg bort, og holdt meg borte. Jeg ga opp alt håp og resignerte totalt. Dette har trolig ført til at jeg takler det bedre og bedre. Man gruer seg ikke til å være sosial, men man gleder seg fordi hverdagen blir kjedelig og trasig osv. Så får man en positiv opptur istedet for nedtur ved sosiale aktiviteter.

 

Det jeg angrer mest på var faktisk eksponeringsterapien jeg utsatte meg selv for. Jeg angrer også på lykkepillene som hadde fryktelige bivirkninger. Psykologen var grei og ha men han førte til at det stadig ble fokus på problemet - slik at jeg angrer på absolutt all behandling. Lytt til kroppen og gjør som den vil, så får man det bedre. Dette er min erfaring.

Anonymous poster hash: 142cb...d01

[AnonymDiskusjon]

For å fortsette litt så var det nok en annen hendelse som også gjorde utslaget. Jeg fikk en kapitalinnsprøytning som gjorde meg økonomisk uavhengig. Det å måtte forholde seg til arbeidsgiver i sykemeldingsperioder i tillegg til Nav gjorde saken verre. Man får mange "skrå" blikk og føler man må forklare enhver handling. Nå derimot, er situasjonen stabil og jeg er helt uavhengig av andre og vet at jeg klarer meg selv på alle områder. Man slipper presset og tankene rundt hva man skal si til lege, Nav og arbeidsgiver osv.

 

Det er liten tvil om at arbeidspress, tidsklemme og andre ting gjør hverdagen uholdbar. Man opplever ett karrierejag uten like, og ofte det samme i vennegjengen. Man skal fremstå vellykket hele tiden - dette presset blir for stort. Stress og mas, opplevd sykdom i form av angst gjør at det hele rett og slett kan gå feil vei.

 

Nå i ettertid ser jeg hvordan jeg kunne gjort ting annerledes og bedre for meg selv - dette ser man ikke når man står midt oppe i det hele. Det JEG kunne gjort annerledes var å gi mer faen i karriere og danset mer etter min egen pipe enn andres. De økonomiske konsekvensene av dette gjorde nok at jeg ikke satte det ut i livet den gangen.

 

Dessverre så har mine problemer satt sine spor, det er noe jeg unngår å tenke på siden det er fremtiden som gjelder. DET er iallefall en god egenskap jeg har!

Anonymous poster hash: 142cb...d01

[Salbahis]

Jeg føler jeg er litt som Bella Swan i Twilight, rar, klumsete og prater litt rart når jeg blir stressa spesielt med angst eller i angst situasjoner.

Jeg har vel hatt angst siden jeg var på barneskolen, på grunn av trusler og sånt hjemme, hadde ofte lite enegi på skolen å sov mye i timer.

Hadde åtte-ni månder der kroppen var i full panikk modus etter noen episoder der det føltes som min verden bare raste sammen, ble helt satt ut av angst, sa opp jobben min på dagen i panikk, isolerte meg helt, angst smerter konstant som var utrolig vondt. Jeg klarte ikke spise, dysje, røyke, se på tv eller noen ting, lå bare på sofaen min paralysert av smerte, orka ikke å sitte eller reise meg, pressa meg til å handle litt en gang i månden når det roet seg litt. Det var også vanskelig å få til å sove selv om jeg sov veldig mye av dagen, så komm det ofte drømmer om å dø helt til jeg fikk blackout. Der lå jeg til det en dag forsvant, da søkte jeg meg arbeidsledig på nav og ble ringt ei uke etter av noen som vill ha meg til en jobb. Det er vel også sånn panikk Bella får etter at hun blir forlatt av Edward Cullen.

Endret 24. februar 2016 av Salbahis

[Gunfreak]

Har hatt sosial angst siden jeg var 18, var sykemeldt nesten hele første semesteret på treide året vgs.

 

Jeg gikk på masse piller, sov 12-16 timer i døgnet, på det meste gikk jeg på høye doser på 3 forskjellige piller. Jeg veide på det meste 95kg men holdt meg på 85 i mange år.

 

Til slutt bare besto livet av pc og små ærend.

 

Etter mange år slik bestemte jeg meg for å trappe ned på piller, etter seponering ovef flere måneder og nasty side effects ble jeg mye bedre, mer våken, gikk ned, ville bli mer sosial.

 

Jeg prøvde meg på to arbeid men det gikk ikke selv om jeg føler meg normal, tærer jobb jeg må "holde maska" hver dag. Det gikk ok i starten men etter noen måneder slo kroppen seg vrang ig jeg traff veggen.

 

Siden da har jeg fjerna enda en pille, og nå veier jeg under 70 og sliter mer med å holde opoe vekten.

Jeg fungere 95% som normalt det er ting jeg ikke kan som arbeid (enda)jeg får også angst symptomer om jeg er syk, har jeg influensa får jeg litt angst, spiser jeg mye sukker kan jeg få angst.

 

Jeg hadde ikke hatt noe kjæreste før jeg fikk angst og hadde ikke når det sto på heller. Nå skal jeg gifte meg i juni, i det daglige har jeg mer problemer med migrenen min enn angsten. Selv om den alltid ligger der og ulmer under.