Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

[heartlife]

Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

 

Jeg lager en tråd om dette... fordi jeg tror at det er et ganske vanlig problem i samfunnet. Har hørt om flere som har det. Og jeg har selv det. Jeg har bedre dager innimellom. Jeg jobber faktisk med mye mennesker, tiltross for at jeg har sosialangst. Helt utrolig, men på fritiden føler jeg lett for å trekke meg stille tilbake å være mye alene eller kun sammen med de som jeg føler meg trygg med. 

 

 

[SpongeFrog]

Hørt at mange sier eksponering er eneste veien. Ja, men for mye av det kan forverre situasjonen. Tror det beste å gjøre for en med sosial angst er å ta det gradvis.

Det har tidligere blitt forsket på sosial angst og sunt kosthold, og ja det kan ha en effekt. Spiser du sunt og trener vil du automatisk føle deg bedre som vil gi deg ett bedre selvbilde.

Mye av det med angst går på hva andre tenker om deg. Derfor er det viktig at du har et godt selvbilde selv for det reflekteres ut når du er med andre mennesker.

Tren, spis sunt og ikke tenk for mye på det. Tenker du for mye kan det selvfølgelig gjør mer skade.

[mrSnorkel]

Spørsmålet er om du VIL være sosial da. Er jo ikke alle som vil det.  Men hvis du virkelig vil det, så må du nesten bare utsette deg for det og finne en måte å takle det på. Eksponering er essensielt ved alle former for angst og fobi.

Som regel er man redd for å "skape situasjoner"  altså at man fks, skal besvime eller noe slikt. Men er det så farlig da? (det skjer antagelig ikke uansett)  Angst er alltid følelse av mangel på kontroll.  Prøv å få deg til å gi litt blaffen i hva som kan skje. Tillatt at det KAN skje.

En eller annen smarting har sagt; for å leve må man akseptere å være dødelig.  Ligger mye visdom i akkurat det.

[Kikert]

Vel, jeg har den flotte kombinasjonen av introvert og angst. Eksponering funker dårlig for meg

[AnonymDiskusjon]

Jeg sliter med sosial angst, men opplever det litt annerledes enn andre, tror jeg. Det snører seg for eksempel ikke i brystet på meg når jeg er ute blant folk, tårene presser sjeldent på og pulsen øker ikke noe særlig. Jeg får dog litt hjertebank, blir utrolig varm, noen ganger så varm at det blir uutholdelig og jeg må gå ut. Hetetokter heter det vell. Jeg begynner også å skjelve mer enn normalt. Skjelver hele tiden, tror det er pga medisinen jeg går på selv om det ikke er oppført som bivirkning eller så er det pga nervemedisiner jeg har gått på tidligere. Uansett så blir skjelvingen enda mer tydelig, jeg kan for eksempel skjelve veldig beina når jeg går ned en trapp blant mange mennesker. Jeg sliter med å holde blikkontakt og får litt panikk inni meg om noen jeg ser på møter blikket mitt. Viker på sekundet. 

 

Sosial angsten har bygget seg opp ganske mye de siste to årene, jeg har slitt litt med angst fra og til i en god del år men aldri så kraftig som det er nå. Jeg går ikke på butikken når der er mye folk, bor på et litt mindre sted og om det står mer enn fem biler utenfor, så går jeg ikke inn. Sliter med skole og har litt problemer på jobben, men det går jo, selv om jeg i løpet av en skoledag/arbeidsdag holder på å svime av på grunn av varme og anspenthet i kroppen. Jeg vil så gjerne bli kvitt dette, men det er ikke en prioritet i terapien per nå ettersom jeg skal utredes for personlighetsforstyrrelser. Sliter generelt mye med psyken så det har nok med det å gjøre. Noen dager derimot kan det gå fint å gå på butikken selv om der er folk, jeg kan også gå på restauranter men er der mye folk som sagt blir jeg lite komfortabel og jeg greier aldri slappe av. Skal jeg sette meg selv i en bås vil jeg si at jeg har mild til moderat sosial angst, mild til vanlig men moderat på mine verre dager (opp og ned stemningsleie, kraftige depresjoner og ja). Har ingen vennekrets, jeg har bekjente jeg kan møte på fritiden men jeg gjør det aldri. Holder meg for meg selv. 

Anonymous poster hash: 0a7f8...40c

[Salbahis]

Jeg tar pauser fra folk så jeg kan føle meg mer normal, holder enkle rutiner, eller tar litt ekstra fri fra jobb og slappe av om det blir for mye. hjelper meg av og til å være spontan og ikke tenke for mye over ting, eksponering har aldri hjulpet meg, prøver å balansere det i stedet.

[heartlife]

Spørsmålet er om du VIL være sosial da. Er jo ikke alle som vil det.  Men hvis du virkelig vil det, så må du nesten bare utsette deg for det og finne en måte å takle det på. Eksponering er essensielt ved alle former for angst og fobi.

Som regel er man redd for å "skape situasjoner"  altså at man fks, skal besvime eller noe slikt. Men er det så farlig da? (det skjer antagelig ikke uansett)  Angst er alltid følelse av mangel på kontroll.  Prøv å få deg til å gi litt blaffen i hva som kan skje. Tillatt at det KAN skje.

En eller annen smarting har sagt; for å leve må man akseptere å være dødelig.  Ligger mye visdom i akkurat det.

Med meg er det sånn at jeg er så mye sosial i jobben, at jeg vil faktisk ikke være sosial på fritiden.. Men samtidig så er det slik at i visse situasjoner spesiellt så kan jeg plutselig føle for å besvime, osv.... dersom jeg er med ukjente spesiellt. 

[heartlife]

Jeg tar pauser fra folk så jeg kan føle meg mer normal, holder enkle rutiner, eller tar litt ekstra fri fra jobb og slappe av om det blir for mye. hjelper meg av og til å være spontan og ikke tenke for mye over ting, eksponering har aldri hjulpet meg, prøver å balansere det i stedet.

ja, jeg må ha pauser fra folk. Har jeg folk rundt meg hele tiden så mister jeg all energien min. 

[mrSnorkel]

 

Spørsmålet er om du VIL være sosial da. Er jo ikke alle som vil det.  Men hvis du virkelig vil det, så må du nesten bare utsette deg for det og finne en måte å takle det på. Eksponering er essensielt ved alle former for angst og fobi.

Som regel er man redd for å "skape situasjoner"  altså at man fks, skal besvime eller noe slikt. Men er det så farlig da? (det skjer antagelig ikke uansett)  Angst er alltid følelse av mangel på kontroll.  Prøv å få deg til å gi litt blaffen i hva som kan skje. Tillatt at det KAN skje.

En eller annen smarting har sagt; for å leve må man akseptere å være dødelig.  Ligger mye visdom i akkurat det.

Med meg er det sånn at jeg er så mye sosial i jobben, at jeg vil faktisk ikke være sosial på fritiden.. Men samtidig så er det slik at i visse situasjoner spesiellt så kan jeg plutselig føle for å besvime, osv.... dersom jeg er med ukjente spesiellt. 

 

Hvis det føles som om du besvimer så er det nesten helt sikkert at du "bare" hyperventilerer. Denne hyperventileringen er ofte av en slik karakter at man ikke engang merker det, selv om man til og med er oppmerksom på fenomenet. Les deg litt opp på hyperventilering, og prøv noen teknikker.

[SpongeFrog]

Samfunnet legger opp til at alle skal være utadvendte og sosiale. Utifra sosiale medier ser det ut til at alle har en helt fotballag med nærme venner.

Virkeligheten er ikke slik, heldigvis?

 

Du skal ikke tro det kun deg som trenger mye alenetid. Mange, inkludert meg selv er også litt sån.

 

Du sier du mistrives i enkelte situasjoner osv.. Det trenger ikke å bety at du er syk. Folk er forskjellige.

TS du er nok bare litt sjenert av deg, ikke noe mer.

 

100% frisk som en fisk

[heartlife]

Samfunnet legger opp til at alle skal være utadvendte og sosiale. Utifra sosiale medier ser det ut til at alle har en helt fotballag med nærme venner.

Virkeligheten er ikke slik, heldigvis?

 

Du skal ikke tro det kun deg som trenger mye alenetid. Mange, inkludert meg selv er også litt sån.

 

Du sier du mistrives i enkelte situasjoner osv.. Det trenger ikke å bety at du er syk. Folk er forskjellige.

TS du er nok bare litt sjenert av deg, ikke noe mer.

 

100% frisk som en fisk

hehe... ja jeg er opp og ned sosialt... Av og til så blir jeg rasende inni meg dersom jeg treffer på folk... fordi jeg ikke orker å se et eneste menneske..... av og til så er jeg helt motsatt. Og ja , og det som er litt morsomt er at jeg kan grue meg i hundre til et selskap, også kommer jeg der, også er jeg faktisk den som sitter lengst igjen å skravler og har hatt det kjempekoselig haha. 

 

Tror det er litt arvelig. Min bestemor var sånn. Og hvem sa alltid at hun ikke orket selskap, men satt igjen å var i perlehumør da selskapet var over... ja det var min bestemor  

[Kakofoni]

Du kan bli bedre hvis du oppsøker psykolog.

[misanthrope]

Mange opplever et gjennombrudd når de er i kognitiv terapi, eller tar et kurs i mestring. All angst og depresjon har en årsakssammenheng.

 

For angst er sammenhengen slik: Trigger->Tanke->Følelse->Angst

Behandlingen/mestringen kan fint praktiseres på egenhånd. Den består i å bryte vante tankemønstre før de blir til følelser.

Hva trigger deg? Hvilke tanker oppstår rett før du føler angst? Hva føler du? Og hvorfor?

[Corp Por]

Jeg hadde i ung alder noe som sannsynligvis var et nervøst sammenbrudd. Jeg søkte aldri hjelp og isolerte meg på fritiden i en årelang periode. Jeg fungerte på jobb men jeg var mye deprimert og alene.

 

Jeg vanket i en dårlig gjeng som ung og jeg hadde brutt all kontakt med disse.

 

Det ble ikke bedre før jeg bestemte meg hardnakket for å bryte sirkelen. Jeg fant frem nummeret til en bekjent fra tidligere å begynte å spørre om å komme på besøk. Det var noe jeg overhodet ikke ville og opplevde som utrolig anstrengende og noe jeg kunne grue meg stort til.

 

I begynnelsen var besøkene mine korte og vanskelige men hver gang jeg kom hjem følte jeg meg veldig glad og for hver gang jeg sosialiserte meg føltes det mer og mer naturlig og det gikk ikke lang tid før jeg anså disse nye som gode venner og det ble uanstrengt og lett å dra på besøk.

 

Dette er noe du må finne ut av deg selv, tror jeg. Du må ha det fælt helt til du finner ut at du vil slutte å være stygg med deg selv for det er bare du selv som stopper deg ettersom du helt sikkert er en fin fyr som andre vil ha som venn! Spesielt siden du selv har hatt det vanskelig så har du kanskje mer å by på enn de som har glidd igjennom livet (selv om de færreste har det.)

[Kazuo]

Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

 

Jeg lager en tråd om dette... fordi jeg tror at det er et ganske vanlig problem i samfunnet. Har hørt om flere som har det. Og jeg har selv det. Jeg har bedre dager innimellom. Jeg jobber faktisk med mye mennesker, tiltross for at jeg har sosialangst. Helt utrolig, men på fritiden føler jeg lett for å trekke meg stille tilbake å være mye alene eller kun sammen med de som jeg føler meg trygg med. 

 

 

 

Kognitive terapi, samt noen urter kan faktisk hjelpe litt, men ikke forvente noe ekstrem effekt, du har også en pre curser til SSRI som kan hjelpe den heter 5-HTP.

 

Har selv hatt det samt panikk angst, og det verste man kan gjøre er å ikke få hjelp med engang eller starte utfordre komfort sonen om man vil bli frisk.

Endret 22. februar 2016 av DaniNichi

[Whist1er]

Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

 

Jeg lager en tråd om dette... fordi jeg tror at det er et ganske vanlig problem i samfunnet. Har hørt om flere som har det. Og jeg har selv det. Jeg har bedre dager innimellom. Jeg jobber faktisk med mye mennesker, tiltross for at jeg har sosialangst. Helt utrolig, men på fritiden føler jeg lett for å trekke meg stille tilbake å være mye alene eller kun sammen med de som jeg føler meg trygg med. 

Det kalles introversjon og er på ingen måte det samme som sosial angst.

[heartlife]

 

 

Spørsmålet er om du VIL være sosial da. Er jo ikke alle som vil det.  Men hvis du virkelig vil det, så må du nesten bare utsette deg for det og finne en måte å takle det på. Eksponering er essensielt ved alle former for angst og fobi.

Som regel er man redd for å "skape situasjoner"  altså at man fks, skal besvime eller noe slikt. Men er det så farlig da? (det skjer antagelig ikke uansett)  Angst er alltid følelse av mangel på kontroll.  Prøv å få deg til å gi litt blaffen i hva som kan skje. Tillatt at det KAN skje.

En eller annen smarting har sagt; for å leve må man akseptere å være dødelig.  Ligger mye visdom i akkurat det.

Med meg er det sånn at jeg er så mye sosial i jobben, at jeg vil faktisk ikke være sosial på fritiden.. Men samtidig så er det slik at i visse situasjoner spesiellt så kan jeg plutselig føle for å besvime, osv.... dersom jeg er med ukjente spesiellt. 

 

Hvis det føles som om du besvimer så er det nesten helt sikkert at du "bare" hyperventilerer. Denne hyperventileringen er ofte av en slik karakter at man ikke engang merker det, selv om man til og med er oppmerksom på fenomenet. Les deg litt opp på hyperventilering, og prøv noen teknikker.

 

Husker en gang for lenge siden... Jeg var på en date... , og så satt vi å pratet i bilen til den fyren jeg datet. Jeg kjente at jeg følte meg stresset for han stillte så mange spørsmål som jeg synes ble litt teite..... og plutselig så kjente jeg at jeg holdt på å svime av.... hehe... Og da hadde jeg sikkert hyperventilert. Og det var ikke akkurat det beste stedet å sitte i en bil å prate i flere timer for meg. Hadde vi gått tur og gjort andre ting, så hadde jeg sikkert aldri holdt på å svime av slik. Jeg ville ikke si det til han for det ville jo være pinlig. Jeg følte ingen interesse for han som jeg datet, så det hadde nok mer med situasjonen å gjøre. At jeg ikke likte å sitte å bli studert osv. Han på sin side påsto at han synes at jeg virket ut som en veldig utadvendt sosial jente hahahaha. 

[Salbahis]

 

Å ha sosialangst... noen som har det? hvordan bli bedre?

 

Jeg lager en tråd om dette... fordi jeg tror at det er et ganske vanlig problem i samfunnet. Har hørt om flere som har det. Og jeg har selv det. Jeg har bedre dager innimellom. Jeg jobber faktisk med mye mennesker, tiltross for at jeg har sosialangst. Helt utrolig, men på fritiden føler jeg lett for å trekke meg stille tilbake å være mye alene eller kun sammen med de som jeg føler meg trygg med. 

 

 

 

Kognitive terapi, samt noen urter kan faktisk hjelpe litt, men ikke forvente noe ekstrem effekt, du har også en pre curser til SSRI som kan hjelpe den heter 5-HTP.

 

Har selv hatt det samt panikk angst, og det verste man kan gjøre er å ikke få hjelp med engang eller starte utfordre komfort sonen om man vil bli frisk.

 

Jeg tenker jeg er en av di som har gjort mye feil, og tenker jeg sikkert hadde panikk angst for noen år siden, men har aldri klart å spør om å få hjelp og var sikkert langt utfor noen komfort sone, men kan jo være det var noe annet også.

 

[heartlife]

Jeg er blitt vane med at en del mennesker har hatt en tendens til å kritisere meg. Mens de kritiserer ikke andre på samme måte uansett hva de sier og gjør. De som kritiserer meg sier som oftest at de ser jeg virker som en usikker type. Og så slenger de gjerne dritt til meg. Dermed så har jeg blitt ganske stresset mye av det og man blir jo ikke tryggere på seg selv når man får mye kritikk. Jeg forsøker å jobbe med meg selv og ikke trekke meg unna mennesker for mye selv om jeg kan bli sliten av å være rundt mennesker.

[heartlife]

Jeg er blitt vane med at en del mennesker har hatt en tendens til å kritisere meg. Mens de kritiserer ikke andre på samme måte uansett hva de sier og gjør. De som kritiserer meg sier som oftest at de ser jeg virker som en usikker type. Og så slenger de gjerne dritt til meg. Dermed så har jeg blitt ganske stresset mye av det og man blir jo ikke tryggere på seg selv når man får mye kritikk. Jeg forsøker å jobbe med meg selv og ikke trekke meg unna mennesker for mye selv om jeg kan bli sliten av å være rundt mennesker.