Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, er det dårlig gjort ovenfor ungene?

[snartbonde]

Vi er en familie på fem i alder fra 1 til 40. Nå har vi funnet et småbruk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"

 

Tingen med denne eiendommen er at den ligger iei isolert bygd med 10-20 fastboende, den yngste over 50.

 

Plassen er idyll og en sånn eiendom har vi leitet etter i flere år.

 

MEN! hva med ungene oppi dette, De må ta båt eller ferge for å komme seg til skolen, hun minste får ikke gått i barnehage. Der er ingen unger utenom i helgene. (Er nesten 100 fritidsboliger i bygda, og de holder liv i butikken)

 

I dag er de med på både idrett osv. Det blir vanskelig på en sånn plass. Til gjengjeld får de et fritt liv med masse natur, sauer griser kyr og hester. 50 meter ned til fjæra med vår egen strand og to tre kilometer opp til bua ved fiskevannet som følger med.

 

Hva tenker dere? Kom veldig gjerne med innspill og spørsmål.

[heartlife]

Vi er en familie på fem i alder fra 1 til 40. Nå har vi funnet et småbruk "der ingen skulle tru at nokon kunne bu"

 

Tingen med denne eiendommen er at den ligger iei isolert bygd med 10-20 fastboende, den yngste over 50.

 

Plassen er idyll og en sånn eiendom har vi leitet etter i flere år.

 

MEN! hva med ungene oppi dette, De må ta båt eller ferge for å komme seg til skolen, hun minste får ikke gått i barnehage. Der er ingen unger utenom i helgene. (Er nesten 100 fritidsboliger i bygda, og de holder liv i butikken)

 

I dag er de med på både idrett osv. Det blir vanskelig på en sånn plass. Til gjengjeld får de et fritt liv med masse natur, sauer griser kyr og hester. 50 meter ned til fjæra med vår egen strand og to tre kilometer opp til bua ved fiskevannet som følger med.

 

Hva tenker dere? Kom veldig gjerne med innspill og spørsmål.

Huttetu.... jeg mener barna har best av å leve slik at de har tilgang til et normalt sosialt liv men men det er min tankegang

[snartbonde]

Ja, men hva legger du i det? De er jo på skolen hver dag og kan være på overnatting hos venner, eller ha med seg venner hjem. Når de blir eldre kan de ta en sein ferge hjem osv.

 

Det de går glipp av er korøvelsene,  fotballen og svømmingen. (Vi har ikke sjekket om vi får til dette på den nye plassen) Til gjengjeld får de masse dyr, egen hest er jo viktig for menge jenter. de får fjæra og fjellet. Der er masse helgevenner. De kommer tettere på den eldre generasjonen siden de får som bor der er gamlinger.

 

Vil tro det vil være populært å bli med hjem på overnatting til oss hvis vi flytter dit.

 

Men vi er jo usikre, vil jo ikke at ungene våre skal bli noen skye særinger.

 

 

Skulle funnet noen som har bodd slik og spurt dem ut.

[afterall]

Har ikke noe konkrét svar, men liker svært godt at du også tenker over utfordringene ved dette valget!

[Quote]

Jeg mener at de kan få veldig mye igjen for dette. Nærhet til natur og hvordan naturen blir brukt er en uvurderlig erfaring.

[Yippee]

Jeg mener at de kan få veldig mye igjen for dette. Nærhet til natur og hvordan naturen blir brukt er en uvurderlig erfaring.

Støttes! Kjør på og nyt villmarka!

[gulpetter]

Du kan nok rekne med det blir mykje sutring viss borna byrjar å nærme seg tenåringsalder. Men ellers skulle det vel ikkje vere noko problem, borna kan overnatte hos kvarandre, organisert idrett kan bli erstatta med trim i tur og mark, og det å sitje i båt/ferge på veg til skulen kan umogleg vere mykje verre enn å sitje på i bil/buss på veg til skulen.

[snartbonde]

Takker så mye for svar.

 

Ungene vil være 2, 7 og 8 når vi evt. flytter dit.

 

Det er 20 min fergetur og så 8 mil til nærmeste by, flyplass osv

 

Jeg prøver å tenke ti år fremover, da er kanskje butikken lagt ned, og den yngste naboen er 60. Flere av de andre er nok døde, eller på eldresenter/gamlehjem. Vi må jobbe hardt for å få en familie eller to til å flytte etter oss. Man får et husbank hus med 240 graders havutsikt for under en million, men der er ingen arbeidsplasser, hvis man ikke lager dem selv.

 

Økonomien i det for oss kommer til å være helt grei, jeg kommer til å pendle på jobb, ei uke på og ei uke av. Mor blir hjemme med minstefrøkna siden barnehage blir "umulig". Investeringen blir lav og vi får en god del mer for å leie ut huset vi bor i idag enn det det koster å bo på denne nye plassen. Tenker at ting er enklere når man slipper å snu på kronene flere ganger. (Har vært der noen år etter noen dårlige investeringer i ung alder)

 

Det eneste store ankepunktet er om ungene vil trives, så dernest om mor vil trives uten noen på sin egen alder. Med privatbåt, er det 5 minutter over fjorden til litt mer siviliserte strøk.

For min egen del så ser jeg ikke noe problem siden jeg er borte på jobb. (Håper jo at jeg kan trappe ned den jobbingen da jeg heller vil være på gården og stelle med sauene og ta ut tømmer i skogen. Og fiske om vinteren)

 

Så tenker vi mye på alt arbeidet med gårdsdriften. Driftsbygningene er nedslitte, men ikke gamle. Mangler bare ti år med vedlikehold. Det meste kan tas selv om fjøsene er i drift osv. Videre så er dyrkamarka slått, men ikke stelt så der kommer det til å gå mange timer. Ser for oss å stelle marka i takt med at besetningen øker.

 

Der er teoretisk mulig å få inn ca 450 vinterfora sauer, med små utlegg på byggene.

 

Kom gjerne med noen kritiske innspill også. For å få meg "ned på jorden" :-)

[buss for tog]

Hvor gamle er de? Hvis de er under vgs-alder nå, er det slik at de må flytte ut når de skal begynne på videregående?

[snartbonde]

De må nok flytte for å gå på videregående. Men det må de mest sannsynlig der vi bor i dag også.

 

Er vel nok så vanlig  her oppe i nord.

[gulpetter]

Pass for øvrig på at det er bra internett der de skal bu. 

[heartlife]

Pass for øvrig på at det er bra internett der de skal bu. 

Viktig!  

[Nukleosid]

Jeg bodde relativt øde fra jeg var 0 til jeg var 19 år. Riktignok ikke like øde som dit dere ser for dere å flytte, men det var bare ett annet barn i nærheten frem til jeg var 8-9 år. Fra da var det ingen på omtrent min alder. Vi bodde ikke på gård, men i skogkanten slik at jeg hadde god tilgang til natur. Føler det som verdifullt at jeg lærte å sette pris på naturen, skogen, dyr og "det enkle". Jeg opplevde mye der som jeg aldri hadde kunnet opplevd om jeg bodde i en by/tettsted.

 

Barnekolen var ikke så veldig langt unna, men jeg måtte ta buss, og alle andre i min klasse bodde et stykke på andre siden av skolen, mer i sivilisasjonen, for å si det sånn. Ungdomsskolen var lengre unna, men med buss tok det ikke lang tid. Videregående tok litt lengre tid, men det var delvis fordi jeg valgte en videregående skole i nærmeste by på grunn av linjene de tilbød.

 

Jeg fikk lett venner på skolen på tross av at jeg ikke bodde i nærheten av de, var mye på besøk hos de etter skolen, hadde ofte besøk, og også i helgene og ferier. Skulle jeg besøke de, eller de på besøk til meg, var vi avhengig av foreldre som kunne levere/hente. Men jeg var ikke med på aktiviteter som fotball og lignende... jeg fant heller på andre ting for meg selv om jeg ikke var med noen av klassekameratene.  Jeg savnet riktignok det å bo et litt mindre øde sted, men jeg ble nok mer selvstendig av å være mye for meg selv. Men kanskje det blir vanskeligere for dine barn, spesielt de eldste, ettersom de flytter fra et annet sted og kanskje ikke er vant til det fra før.

 

Det kan være at det førte til at jeg ble litt mindre sosial enn jeg er i dag. Føler at jeg har et snev av sosial angst, selv om jeg absolutt ikke har problemer med å få god kontakt med fremmede personer. Det bare føles litt som et tiltak å dra på en fest der det er mange ukjente. Men det kunne selvsagt ha oppstått uansett, det vet vi ikke. Jeg var nok mindre med på fester og slik når jeg kom lengre opp i tenårene, på grunn av avstanden, men da blir man også mer skjermet for uønsket påvirkning.

 

Det er fordeler og ulemper både med å bo i by, tettsted eller et øde sted. Man må veie sidene opp mot hverandre, men det kan nok bli vanskelig for dine barn om de er vant til å bo et litt mindre øde sted nå, å flytte til et helt øde sted.

 

EDIT: Internett er, som heartlife sier, veldig viktig. Og det er kanskje lettere å bo øde i dag enn når jeg var ung, ettersom mye av det sosiale i dag foregår på nett og mobil.

Endret 21. februar 2016 av Molekylet

[Skatteflyktning]

 

Der er teoretisk mulig å få inn ca 450 vinterfora sauer, med små utlegg på byggene.

 

Kom gjerne med noen kritiske innspill også. For å få meg "ned på jorden" :-)

Ideen høres fantatisk ut, men hvem skal fore 450 sauer når du er en uke på jobben?

[Kikert]

Men vi er jo usikre, vil jo ikke at ungene våre skal bli noen skye særinger.

 

Det er den siste tingen du bør tenke på. Sett opp en liste med de forskjellige negative personlighetseffektene man kan få forskjellige steder så blir det hipp som happ. Dere klarer å aktivisere dem og ha et sosialt liv for dem selv om det kanskje blir mer jobb. Se på en god oppvekst i naturen slik; Om en 20 års tid så har ungene et eget TV-program og anses som "Lars Monsen gjengen"

 

Barna vil få noen ting man ikke får i byen og miste noen ting man får i byen. Å alltid sette barna først er ikke riktig, da blir alt galt til slutt. Hvis dette er noe dere foreldre drømmer om og det gjør dere til mer balanserte, rolige, gode, lykkelige, etc, mennesker så vil det tilføre barna deres mer positivitet i det lange løp.

 

Jeg vil stemme for at dere kjører på, men vær obs på den ekstra jobben som trengs for å få til fritidsaktiviteter sammen med andre folk. Sosialisering er viktig for barn, men man trenger heller ikke å dra på gruppeaktiviteter hver dag for å få dosen sin.

[Sir-Allistair]

Høres veldig sunt ut. Mye natur og lite betong. Kjør på, sier jeg.

[Corp Por]

Høres veldig sunt ut. Mye natur og lite betong. Kjør på, sier jeg.

Enig med denne. Bare sunt å bo landlig.

Det vil kreve litt mer av dere for å aktivisere ungene.

[snartbonde]

Tusen takk for mange gode svar. (selv om jeg stusser litt på at der ikke er noen flere som er kritiske)

 

 

Pass for øvrig på at det er bra internett der de skal bu. 

Der er både mobil og internettdekning, men ikke 4G

 

 

Jeg bodde relativt øde fra jeg var 0 til jeg var 19 år. Riktignok ikke like øde som dit dere ser for dere å flytte, men det var bare ett annet barn i nærheten frem til jeg var 8-9 år. Fra da var det ingen på omtrent min alder. Vi bodde ikke på gård, men i skogkanten slik at jeg hadde god tilgang til natur. Føler det som verdifullt at jeg lærte å sette pris på naturen, skogen, dyr og "det enkle". Jeg opplevde mye der som jeg aldri hadde kunnet opplevd om jeg bodde i en by/tettsted.

 

Barnekolen var ikke så veldig langt unna, men jeg måtte ta buss, og alle andre i min klasse bodde et stykke på andre siden av skolen, mer i sivilisasjonen, for å si det sånn. Ungdomsskolen var lengre unna, men med buss tok det ikke lang tid. Videregående tok litt lengre tid, men det var delvis fordi jeg valgte en videregående skole i nærmeste by på grunn av linjene de tilbød.

 

Jeg fikk lett venner på skolen på tross av at jeg ikke bodde i nærheten av de, var mye på besøk hos de etter skolen, hadde ofte besøk, og også i helgene og ferier. Skulle jeg besøke de, eller de på besøk til meg, var vi avhengig av foreldre som kunne levere/hente. Men jeg var ikke med på aktiviteter som fotball og lignende... jeg fant heller på andre ting for meg selv om jeg ikke var med noen av klassekameratene.  Jeg savnet riktignok det å bo et litt mindre øde sted, men jeg ble nok mer selvstendig av å være mye for meg selv. Men kanskje det blir vanskeligere for dine barn, spesielt de eldste, ettersom de flytter fra et annet sted og kanskje ikke er vant til det fra før.

 

Det kan være at det førte til at jeg ble litt mindre sosial enn jeg er i dag. Føler at jeg har et snev av sosial angst, selv om jeg absolutt ikke har problemer med å få god kontakt med fremmede personer. Det bare føles litt som et tiltak å dra på en fest der det er mange ukjente. Men det kunne selvsagt ha oppstått uansett, det vet vi ikke. Jeg var nok mindre med på fester og slik når jeg kom lengre opp i tenårene, på grunn av avstanden, men da blir man også mer skjermet for uønsket påvirkning.

 

Det er fordeler og ulemper både med å bo i by, tettsted eller et øde sted. Man må veie sidene opp mot hverandre, men det kan nok bli vanskelig for dine barn om de er vant til å bo et litt mindre øde sted nå, å flytte til et helt øde sted.

 

EDIT: Internett er, som heartlife sier, veldig viktig. Og det er kanskje lettere å bo øde i dag enn når jeg var ung, ettersom mye av det sosiale i dag foregår på nett og mobil.

 

Tusen takk for et langt og godt svar, når det kommer til problemene med sosial angst så tror jeg også at det like gjerne kan oppstå i byen.

 

Og organiserte aktitviteter vil kanskje være mulig ved at de blir igjen etter skolen, og kommer hjem med en seinere ferge, eller overnatter. Der er to skoler vi kan velge mellom, de må naturlig nok ta båt til begge. Den ene har kortere båttur, men da må de over på buss i tilegg. Denne skolen har drøyt 20 elever, og skolesjefen sa at de la opp skoledagen etter når våre unger kom og dro. Det hadde de gjort tidligere. Den andre skolen er det lengre båttur, men slipper bussen. Her er det også 60 elever, svømmebasseng på skolen og mer som skjer på etm.tid.

 

Enda et moment er at hun ene som er ansatt i kulturskolen bor bare ca ti min unna med privatbåten. Og hos hennes kan de lære flere forskjellige instrumenter, og sang.

 

 

 

Der er teoretisk mulig å få inn ca 450 vinterfora sauer, med små utlegg på byggene.
 
Kom gjerne med noen kritiske innspill også. For å få meg "ned på jorden" :-)

Ideen høres fantatisk ut, men hvem skal fore 450 sauer når du er en uke på jobben?

 

 

Vi begynner nok med 30-50 sauer og bygger besetningen opp fra det. (Spørs jo hva man får tak i, i vår sone.)

 

Men disse må jo også ha mat, men jeg har så bra dame at det ordner hun. Lett. Hun har sikkert kjørt mer traktor en meg.

 

Og ser for meg at jeg trapper ned jobbingen, eller sier opp så fort det er forsvarlig. Det blir jo kjipt å være borte annen hver uke.

 

 

Men vi er jo usikre, vil jo ikke at ungene våre skal bli noen skye særinger.

 

Det er den siste tingen du bør tenke på. Sett opp en liste med de forskjellige negative personlighetseffektene man kan få forskjellige steder så blir det hipp som happ. Dere klarer å aktivisere dem og ha et sosialt liv for dem selv om det kanskje blir mer jobb. Se på en god oppvekst i naturen slik; Om en 20 års tid så har ungene et eget TV-program og anses som "Lars Monsen gjengen"

 

Barna vil få noen ting man ikke får i byen og miste noen ting man får i byen. Å alltid sette barna først er ikke riktig, da blir alt galt til slutt. Hvis dette er noe dere foreldre drømmer om og det gjør dere til mer balanserte, rolige, gode, lykkelige, etc, mennesker så vil det tilføre barna deres mer positivitet i det lange løp.

 

Jeg vil stemme for at dere kjører på, men vær obs på den ekstra jobben som trengs for å få til fritidsaktiviteter sammen med andre folk. Sosialisering er viktig for barn, men man trenger heller ikke å dra på gruppeaktiviteter hver dag for å få dosen sin.

 

 

Du har nok helt rett, må bare prøve å finne fram til "Worst case"/fallgruvene med å gjøre noe sånt som dette. Ungene kommer nok på tv lenge før Når vi blir med i; Der ingen skulle tru at nokon kunne bu... Og jeg vet ikke helt om jeg vil se prinsessene våre som de der jegertvillignene. Er litt for mye "mann" i dem :-)

 

Vi kommer uansett aldri til å bo i by, det er for kjedelig og passer ikke for noen av oss.

 

Der er enda flere ting vi kan gjøre for at ungene skal ha det bra. Der er f.eks. et område vi kan få omregulert til camping så lager vi oppstillingsplasser for vogner, og leier dem ut til barnefamilier. Er som nevnt en veldig populær hytteplass.

 

Videre så selger vi ikke huset vi bor i da det lønner seg mer å leie det ut. Så alle broer er ikke brent. Og til slutt så kan jeg jo nevne at vi har fått tilbud om å leie/prøvebo der i to år med opsjon på å kjøpe. Så risikoen er liten, minuset med en sånn avtale er at vi ikke kan gå i gang med å vedlikeholde byggene før vi har overtatt.

 

Og angående dosen sin, så får de vel mye av den på skolen, og så har de jo hverandre?

[gulpetter]

Tusen takk for mange gode svar. (selv om jeg stusser litt på at der ikke er noen flere som er kritiske)  

 

Er vel ingen grunn til å vere kritisk? Det ser eigentleg ut som at du har fått ordna deg til veldig bra der du har lyst til å bu. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vokst opp på landet. Kjedeligste delen av mitt liv. Problemet med å flytte så øde er rett og slett at det ikke går an å predikere barnas fremtidige personlighet og hvorvidt de kommer til å like å bo øde. Hvordan er barna dine i dag? Selv har jeg alltid hatet natur, det å være ute og alt som kommer med det å bo på landet. Derfor føler jeg at jeg har gått glipp av mye i oppveksten og ikke fått noe ut av å bo på landet (som flere i tråden nevner som man gjør). Fra jeg var 8 til jeg var 16 synes jeg egentlig livet var veldig kjedelig og meningsløst. Satt for det meste alene og drømte om å flytte. Da jeg var 16 klarte jeg å heldigvis å overbevise foreldrene mine til å la meg flytte vekk fordi de så jeg mistrivdes så mye. Siden da har jeg bare bodd i byer. 

 

Dere må i hvert fall forberede dere på at denne forelskelsen i småbruk og landsbygda ikke deles av deres barn og at mye av deres tid, spesielt når barna blir eldre, vil gå med på å kjøre barne til og fra steder. Det er veldig stress, men noe dere bare må godta siden dere valgte å flytte så langt vekk fra steder der ting skjer. Mister et av barna skolebussen må der hente selv. Bare slike småting er ganske tidskrevende. Mine foreldre ville ikke kjøre meg rundt, noe som gjorde at jeg bare ble mer ensom. 

 

Jeg har lært én ting av å bo på landet. Det er at jeg aldri noensinne skal bo øde, spesielt ikke med barn! Dessverre for foreldrene mine vil de aldri få oppleve å bo nærme barnebarn og ta en del i livet til dem annet enn en gang i året når vi drar på besøk. Men det har de valgt selv pga. bosted. Slike ting er jo synd. 

 

Men dette er bare min mening da

 

Anonymous poster hash: 32b4a...3d4