Sprekker for meg

[AnonymDiskusjon]

Føler at det er trist at jeg sitter her og skriver dette, men det må til.

Situasjonen hjemme er DRITT, jeg takler det så vidt lenger. Jeg elsker mor mer en alt, absolutt alt.

Min mor og far skilte seg for evig mange år siden, så traff hun en ny mann. De hadde det svært godt i begynnelsen, men nå etter et par år, har han sluttet å komme hjem. Hjelper ikke til noe økonomisk, og har heller ALDRI tid til å være med halvsøsteren min på ulike fotballcuper osv, som alle andre normale "pappaer".

 

Når han er hjemme, kjefter, banner han kun til mamma, og det er like før det sprekker VIRKELIG for meg. Han oppfører seg som en totalt drittsekk. Generelt et jævlig menneske. Noe sier meg i værste fall at det er en annen kvinne siden han sjeldent kommer hjem på kveldene (tross for at han eier en butikk i sentrum av byen jeg lever i) (Kanskje han sover der??)

 

Men som sagt begynner dette å gå meg på nervene. Det går utover studier, og jobb, får jeg konstruktiv kritikk sprekker det for meg og det er like før jeg verbalt angriper en annen person..

 

Hva burde jeg som sønn gjøre?

 

.......

Anonymous poster hash: 0e373...c0e

[Shi]

Gammel er du?

[AnonymDiskusjon]

Gammel er du?

 

18 år, siste året på vgs altså...

 

 

Anonymous poster hash: 0e373...c0e

[YNWA32]

Det der hørtes ut som en skikkelig dårlig situasjon.

 

Jeg hadde tatt en prat med moren din der du er så konkret som mulig om hva du ikke liker. På hvilke måter hans væremåte går negativt utover deg og halvsøsteren din.

 

Eksempler på ting; (Utifra det du forteller;) kjefting, banning, tilstedeværelse).

 

Jeg hadde styrt unna ting som han gjør kun mot din mor som ikke går utover deg (fordi da kan hun avfeie det ved å si at det er greit). Hun bør ikke ignorere det som går utover deg og søsteren din. Kjefting, banning (altså trakkasering) mot din mor går indirekte utover deg og din søster og burde ikke finnes i et barns liv.

 

Utifra hvordan samtalen med moren din går så kan du vurdere hva du gjør som neste steg.

 

Alternativer;

- Hun snakker med (til) stefaren din.

- dere gjør det sammen

- du kan snakke med han alene

 

Om ingen av delene ser ut til å løse noe/forbedre situasjonen, ville jeg rådet deg til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. På vegne av deg selv men aller mest din søster.

 

Tror du som 18 åring som bor hjemme omfattes av det barnevernet vi har i Norge. Jeg vet at din søster omfattes av det.

 

En henvendelse til BV vil i denne saken ha som mål å få et godt psykososialt miljø i hjemmet. Altså med et stabilt og rolig forhold mellom din mor og stefar og ikke minst få vekk elementene som overdreven kjefting og banning.

 

Det er ikke på sin plass og vil ikke bli aktuelt med store tiltak som å fjerne din søster fra hjemmet. Men heller mildere tiltak som foreldreveiledning og samlivs terapi for din stefar og mor.

 

Håper dette kan gi deg noen tanker. Bare spør om du lurer på noe.

 

NB! Samtalen med moren din event stefaren din er ikke enkel. Om du trenger råd ville jeg spurt om råd til hva du burde si/spørre om ved å henvende deg til en voksen i familien eller sosiallærer på skolen.

Endret 20. februar 2016 av YNWA32

[heartlife]

 

Føler at det er trist at jeg sitter her og skriver dette, men det må til.

Situasjonen hjemme er DRITT, jeg takler det så vidt lenger. Jeg elsker mor mer en alt, absolutt alt.

Min mor og far skilte seg for evig mange år siden, så traff hun en ny mann. De hadde det svært godt i begynnelsen, men nå etter et par år, har han sluttet å komme hjem. Hjelper ikke til noe økonomisk, og har heller ALDRI tid til å være med halvsøsteren min på ulike fotballcuper osv, som alle andre normale "pappaer".

 

Når han er hjemme, kjefter, banner han kun til mamma, og det er like før det sprekker VIRKELIG for meg. Han oppfører seg som en totalt drittsekk. Generelt et jævlig menneske. Noe sier meg i værste fall at det er en annen kvinne siden han sjeldent kommer hjem på kveldene (tross for at han eier en butikk i sentrum av byen jeg lever i) (Kanskje han sover der??)

 

Men som sagt begynner dette å gå meg på nervene. Det går utover studier, og jobb, får jeg konstruktiv kritikk sprekker det for meg og det er like før jeg verbalt angriper en annen person..

 

Hva burde jeg som sønn gjøre?

 

.......

 

Anonymous poster hash: 0e373...c0e

Ta en prat med din mor og fortell henne hva du ikke liker. Det er viktig. Hadde en gang en situasjon der jeg bodde sammen noen måneder med en mann for tre år siden. Jeg klarte det ikke mer for et av barna gikk ikke ihop med han. Og jeg hadde forståelse for hvorfor. Barna kommer alltid først.

[Aiven]

Det der hørtes ut som en skikkelig dårlig situasjon.

 

Jeg hadde tatt en prat med moren din der du er så konkret som mulig om hva du ikke liker. På hvilke måter hans væremåte går negativt utover deg og halvsøsteren din.

 

Eksempler på ting; (Utifra det du forteller;) kjefting, banning, tilstedeværelse).

 

Jeg hadde styrt unna ting som han gjør kun mot din mor som ikke går utover deg (fordi da kan hun avfeie det ved å si at det er greit). Hun bør ikke ignorere det som går utover deg og søsteren din. Kjefting, banning (altså trakkasering) mot din mor går indirekte utover deg og din søster og burde ikke finnes i et barns liv.

 

Utifra hvordan samtalen med moren din går så kan du vurdere hva du gjør som neste steg.

 

Alternativer;

- Hun snakker med (til) stefaren din.

- dere gjør det sammen

- du kan snakke med han alene

 

Om ingen av delene ser ut til å løse noe/forbedre situasjonen, ville jeg rådet deg til å sende en bekymringsmelding til barnevernet. På vegne av deg selv men aller mest din søster.

 

Tror du som 18 åring som bor hjemme omfattes av det barnevernet vi har i Norge. Jeg vet at din søster omfattes av det.

 

En henvendelse til BV vil i denne saken ha som mål å få et godt psykososialt miljø i hjemmet. Altså med et stabilt og rolig forhold mellom din mor og stefar og ikke minst få vekk elementene som overdreven kjefting og banning.

 

Det er ikke på sin plass og vil ikke bli aktuelt med store tiltak som å fjerne din søster fra hjemmet. Men heller mildere tiltak som foreldreveiledning og samlivs terapi for din stefar og mor.

 

Håper dette kan gi deg noen tanker. Bare spør om du lurer på noe.

 

NB! Samtalen med moren din event stefaren din er ikke enkel. Om du trenger råd ville jeg spurt om råd til hva du burde si/spørre om ved å henvende deg til en voksen i familien eller sosiallærer på skolen.

 

Gode råd!