Elektrisitet. Paralllellkobling og seriekobling. Trenger hjelp.

[M-82]

Hei. Håper noen kan hjelpe meg.

 

Motstandene R2(100ohm) og R3(330ohm) er parallellt koblet, vil spenningsfallet være likt eller ulik hvis de var koblet i serie?

De er koblet til et 1,5V batteri. Det er ingen andre komponenter på kretsen.

Er ikke summen av spenningene i kretsen lik polspenningen? Altså det spiller ingen rolle på det totale spenningsfallet om de er koblet parallelt eller i serie?

[Larzen_91]

Se for deg at du har batteriet tilkoblet kretsen, men en bryter står der. Hvor høy spenning ligger over bryteren i åpen posisjon? 0V? 1,5V?

 

I dette tilfellet vil jo bryteren tilsvare en "uendelig" høy motstand, se om du finner svaret og reflekter litt over det.

[Chris93]

Hvis du lurer på dette så vil jeg egentlig bare anbefale deg å regne det ut.

 

Formlene du trenge,r dersom du har glemt dem.

Endret 19. februar 2016 av Chris93

[M-82]

Hei. Takk for svar.

 

Det jeg ikke helt skjønner er følgende: Legger man sammen motstandene i seriekoblingen så blir de på 430 ohm.

 

Legger man samme motstandene i parallellkoblingen så får man ca 76,74 ohm. Men når disse er lagt sammen sitter man vel bare igjen med en enkel krets der man kan bruke Kirchhoffs andre lov som sier at summen av spenningene over komponentene i en seriekrets er lik polspenningen til spenningskilden. Altså i dette tilfellet. 1,5V

 

U(pol)+ U(motstand)=0    ==>  1,5 * RI = 0

Strømmen gjennom motstandene: 0,0035A på den seriekoblede og 0,0195A i den som er paralellkoblet.

 

I formelen U=RI (Her er vel U spenningen over motstanden og ikke polspenningen?eller?)

[Larzen_91]

Har du tenkt litt over mitt eksempel med bryteren?

 

For å si det forenklet:

Serie: lik strøm gjennom motstander, ulik spenning over motstander

Parallell: lik spenning over motstander, ulik strøm gjennom motstander

[M-82]

I bryter-eksempelet vil den ha en motstand på 1,5V når den er åpen slik at all spenning blir stoppet ved bryteren.

 

Tenker så det knaker jeg, men ser ikke ut som jeg kommer helt i mål her. Har kjørt meg fast

[M-82]

Må svare på nytt angående den bryteren. Er bryteren åpen (ingenting kommer igjennom) vil et voltmeter over bryteren vise 0. Spenningen blir derfor 0V over bryteren.

[Larzen_91]

Den vil i hvert fall ha 1,5V spenning over seg.

 

Et brudd vil si i praksis uendelig motstand (i hvert fall i denne skalaen). Uendelig=maks motstand=maks spenning. Se for deg to motstander i serie som ikke er uendelige. I den aktuelle kretsen så er maks motstand lik R1+R2, og over begge disse ligger U for kretsen (spenning ved batteripolene). Men spenningen over hver enkelt motstand er forskjellig. Så ja, U over R1 + U over R2 = U nominell.

 

I praksis vil det si at den spenning som ligger over R1 (la oss si at det er en kabel-resistans) er en spenning som stjeler spenning fra R2.

[Larzen_91]

Må svare på nytt angående den bryteren. Er bryteren åpen (ingenting kommer igjennom) vil et voltmeter over bryteren vise 0. Spenningen blir derfor 0V over bryteren.

 

Sikker?

[M-82]

Ble mye rot her nå. Var overbevist  om at jeg hadde riktig angående den bryteren andre gangen, men nei da. Tenkte litt feil.

 

Så vil dette si at det er Kirschhoff andre lov som gjelder i det originale spørsmålet mitt? Virker som du er litt lenger i fysikk enn det jeg er, så det blir litt prat som går over hodet mitt, hehe.

 

Som jeg har forstått: To lamper er koblet i serie til et batteri. Batteriet er 12V. Den ene lampen har et voltmeter over seg og den viser 5V.

Dette betyr da at den andre lampen må ha en spenning på 12V - 5V = 7V

Men hvordan henger dette sammen med at summen av spenningene i en krets er lik 0?

12V + 5V + 7V = 24V

Meget forvirrende.

[Chris93]

Fordi spenningskilden blir sett på sm -12V i dette tilfellet det har med spenningsfallet i forhold til strømretningen.

Ganmer nå, så får gi deg en litt bedre fokalring etterpå.

 

Når strømretingen(pilen) og sprenningsfallet(fra pluss til minus) ikke er i samme retning renger vi spenningen som negativ. I tegningen har jeg valg strømretningen med klokken. Så da blir likningen for Kirchoffs spenningslov slik

Endret 19. februar 2016 av Chris93

[Larzen_91]

Ble mye rot her nå. Var overbevist  om at jeg hadde riktig angående den bryteren andre gangen, men nei da. Tenkte litt feil.

 

Så vil dette si at det er Kirschhoff andre lov som gjelder i det originale spørsmålet mitt? Virker som du er litt lenger i fysikk enn det jeg er, så det blir litt prat som går over hodet mitt, hehe.

 

Som jeg har forstått: To lamper er koblet i serie til et batteri. Batteriet er 12V. Den ene lampen har et voltmeter over seg og den viser 5V.

Dette betyr da at den andre lampen må ha en spenning på 12V - 5V = 7V

Men hvordan henger dette sammen med at summen av spenningene i en krets er lik 0?

12V + 5V + 7V = 24V

Meget forvirrende.

 

Hvem sier at summen skal være lik null? Summen er lik nominell spenning, altså U ved fasetilkobling/batteripol.

[arne22]

Kirshoffs spenningslov for en lukket krets.

 

12V - 5V - 7V = 0V  

 

Eller: 

 

12V - (5V + 7V) = 0V

[M-82]

Har bare blitt gjenntatt mange ganger på diverse videoer jeg har sett på. Men er tydlig at visse ting må tenkes på for at det skal stemme

[Chris93]

Se mitt oppdaterte innlegg

[Larzen_91]

Har bare blitt gjenntatt mange ganger på diverse videoer jeg har sett på. Men er tydlig at visse ting må tenkes på for at det skal stemme

 

Kanskje litt lettere å skjønne dersom man setter likhetstegn mellom U nominell og U over de forskjellige motstandene. Spenningen over kretsen som helhet ligger jo der, og den er lik alle delspenninger plusset sammen.

[M-82]

Fordi spenningskilden blir sett på sm -12V i dette tilfellet det har med spenningsfallet i forhold til strømretningen.

Ganmer nå, så får gi deg en litt bedre fokalring etterpå.

 

Når strømretingen(pilen) og sprenningsfallet(fra pluss til minus) ikke er i samme retning renger vi spenningen som negativ. I tegningen har jeg valg strømretningen med klokken. Så da blir likningen for Kirchoffs spenningslov slik

krets.jpg

Takk, det var oppklarende

Da skjønner jeg iallefall det. Jobber med oppgaver nå, og ting synker litt inn etterhvert.

 

 

 

Har bare blitt gjenntatt mange ganger på diverse videoer jeg har sett på. Men er tydlig at visse ting må tenkes på for at det skal stemme

 

Kanskje litt lettere å skjønne dersom man setter likhetstegn mellom U nominell og U over de forskjellige motstandene. Spenningen over kretsen som helhet ligger jo der, og den er lik alle delspenninger plusset sammen.

 

Ja, var det jeg trodde også, men var ikke sikkert, og mister fort fotfeste her kjenner jeg.

Så da vil altså summen av spenningsfallet være det samme uansett om du kobler de to motstandene i serie eller i parallell.

 

[Chris93]

Likningen sm jeg skrev opp sier jo også at spenningsfallet over kilden er lik spennigsfallet over moststandene ,bare at den er satt opp på en litt annen måte.

[Larzen_91]

Korrekt, men brukes ordet spenningsfall i oppgaveteksten? Det blir i så fall noe misvisende spør du meg, for et spenningsfall beskriver jo noe som kun egentlig er aktuelt i en seriekobling. Altså, hvor mye spenning er igjen til R2 etter R1 har "tatt" sin del av kaka.

[Chris93]

Det er alltid et spenningsfall over en motstand så lenge den er med i kretsen. Om det er all spenningen eller deler av den. Oppgave teksten nevner det nok ikke, men det er slik det er.