"Elsker du meg ikke..?" - "Tror ikke det.."

[AnonymDiskusjon]

Overskriften sier vel det meste.. Trenger sårt råd og gjerne lignende opplevelse hvis mulig.

 

.. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8mnd, men holdt på i 1 år og 4 måneder..

Her om dagen tullet jeg tilfeldigvis om barn med han, siden han tidligere har nevnt at han ønsker barn.. Da sier han plutselig "Jeg skal ikke ha barn jeg"... Kjente det slo hardt i brystet og jeg ble satt ut.. "Aldri?"

Han svarer: "Nei, ville ha før jeg fylte 30, men nå ble det ikke slik.."

Jeg sier: "Jammen før vi ble sammen sa du at du ønsket å stifte familie?"

Han: " Lekte med tanken ... Men ønsker ikke likevel"

 

.. Og det ballet seg på til å bli en giga samtale som varte i tre timer..

Han sier han ikke tror han elsker meg, at følelsene for meg egentlig aldri har vært sterke nok og det å fortsette forholdet med meg vil være urettferdig ovenfor meg som ønsker meg barn...

.. Jeg blir kvalm, sier at barn er noe jeg ikke er sikker på.. (Jeg er 24 - han er 32)

 

Alt ender med at han er usikker på om han vil fortsette forholdet.. Men da jeg gir han valget om å gjøre det slutt sier han: "Vi lar det gå og ser om samtalen våres kanskje hjelper på forholdet"

 

.. Nå er det tre dager siden samtalen våres og jeg har grått så og si hver kveld. Jeg jobber turnus så skal bort 14d nå fra lørdag, men er redd han velger å gjøre det slutt før jeg drar på jobb.,.

 

Jeg spurte han igjen i dag: "Er du villig til å satse på forholdet.. Det er jeg.." Får følgende svar som: Jeg vet ikke.. Jeg vet ingenting, alt i hodet mitt er kaos. Du får avgjøre om du orker dette her eller ikke..."

 

Får legge til at han forsatt skriver "jenta mi" på meldinger når han er på jobb, han sier han er glad i meg før han drar på jobb, vi kysser mye, tar mye på hverandre osv. Men innerst inne dør jeg nå. Alt føles så håpløs..

 

Har noen råd? Tips?

Flere bekjente mener jeg burde gi han tid da de tror han er deprimert.

 

Beklager noe rotete innlegg.

 

Anonymous poster hash: 126bc...77d

[BadCat]

Hvorfor lager du en situasjon ut av dette når du ikke er sikker selv? Det kan ta flere år å ta stilling til å få barn sammen.

[Gjest Bruker-245639]

Hvorfor er du ennå sammen med en fyr som ikke vil ha barn med deg når du vil ha barn?

[Corp Por]

Har nå vært i flere årelange forhold. Jeg har vært veldig glad i alle men det er noe annerledes med hun jeg er med nå. Jeg har også lenge hatt lyst på barn men med de andre har det liksom vært noe jeg har følt manglet så flere ganger ble den avgjørelsen nedstemt.

 

Jeg er veldig glad for at jeg ventet for med denne jenta var jeg ikke tvil. Det er liksom noe med henne som jeg vil se i mine egne barn.

 

Poenget mitt er at det stort sett er bra når et forhold ryker for da var det ikke et bra forhold i utgangspunktet selv om det er kjipt i perioden før du innser det. Plutselig finner du den personen som er den (relativt) perfekte pappan til dine barn.

 

En viktig faktor for deg å vurdere er at siden dere ikke har barn allerede er det vits å "reparere" forholdet hvis han er usikker? Når du får barn blir alt værre før det blir bedre så det er greit med et solid forhold. Believe me. Vi er midt i det nå med vår første og det har ikke vært en dans på roser

[johanf]

Du er 24 og har mange muligheter. Han er 32 og sier han ikke vil ha barn (med deg) - mange vil nok råde deg til å ta hatten og gå. Jeg synes det samme.

[G27]

Det virker jo som om det ligger langt mer i det enn at han ikke ønsker barn. Fikk inntrykket av at han er inne på tanken om å gjøre det slutt. Han har ikke så sterke følelser for deg lenger. Han er allikevel glad i deg og ønsker deg ikke noe vondt. Han er nok også, som de aller fleste, redd for å gjøre det slutt. Redd for at gresset ikke skal være grønnere på den andre siden. Redd for at han skal angre. 

 

Han har jo egentlig skubbet avgjørelsen over på deg. Du "bestemmer" om dere skal være sammen eller ikke. Jeg vet ikke hva jeg vil råde deg til å gjøre, men ut i fra innlegget ditt, skulle man tro det beste var å gjøre det slutt og finne seg en annen. 

[henrikwl]

Det G27 sa. Han tok ordene ut av munnen min mens jeg skrev dette innlegget.

Endret 18. februar 2016 av henrikwl

[anon12234]

velkjent triks, han gjør en såkalt "krøking".... når du får napp med stor fiskekrok så må du røske i snøret for å sørge for at fisken kroker ORDENTLIG så den ikke glipper halvveis opp..... akkurat det han gjør med deg nå.... han krøker deg, gjør deg redd for å miste han så du aldri forlater han.... er en strategi usikre mennesker bedriver... but then again, i might be wrong

Endret 18. februar 2016 av Henrik2k

[ozone]

Slik som dette kan du ikke ha det.

Ta ham på ordet, og si at etter denne samtalen, så er grunnlaget for et forhold borte.

 

Så skal du se at han kommer krypende etter et par dager når han har tenkt gjennom alvoret!

 

Og gjør han ikke det: Så er du vel glad du slapp å tilbringe mer tid sammen med en fyr som tydeligvis ikke brydde seg nok om deg?

[heartlife]

Overskriften sier vel det meste.. Trenger sårt råd og gjerne lignende opplevelse hvis mulig.

 

.. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 8mnd, men holdt på i 1 år og 4 måneder..

Her om dagen tullet jeg tilfeldigvis om barn med han, siden han tidligere har nevnt at han ønsker barn.. Da sier han plutselig "Jeg skal ikke ha barn jeg"... Kjente det slo hardt i brystet og jeg ble satt ut.. "Aldri?"

Han svarer: "Nei, ville ha før jeg fylte 30, men nå ble det ikke slik.."

Jeg sier: "Jammen før vi ble sammen sa du at du ønsket å stifte familie?"

Han: " Lekte med tanken ... Men ønsker ikke likevel"

 

.. Og det ballet seg på til å bli en giga samtale som varte i tre timer..

Han sier han ikke tror han elsker meg, at følelsene for meg egentlig aldri har vært sterke nok og det å fortsette forholdet med meg vil være urettferdig ovenfor meg som ønsker meg barn...

.. Jeg blir kvalm, sier at barn er noe jeg ikke er sikker på.. (Jeg er 24 - han er 32)

 

Alt ender med at han er usikker på om han vil fortsette forholdet.. Men da jeg gir han valget om å gjøre det slutt sier han: "Vi lar det gå og ser om samtalen våres kanskje hjelper på forholdet"

 

.. Nå er det tre dager siden samtalen våres og jeg har grått så og si hver kveld. Jeg jobber turnus så skal bort 14d nå fra lørdag, men er redd han velger å gjøre det slutt før jeg drar på jobb.,.

 

Jeg spurte han igjen i dag: "Er du villig til å satse på forholdet.. Det er jeg.." Får følgende svar som: Jeg vet ikke.. Jeg vet ingenting, alt i hodet mitt er kaos. Du får avgjøre om du orker dette her eller ikke..."

 

Får legge til at han forsatt skriver "jenta mi" på meldinger når han er på jobb, han sier han er glad i meg før han drar på jobb, vi kysser mye, tar mye på hverandre osv. Men innerst inne dør jeg nå. Alt føles så håpløs..

 

Har noen råd? Tips?

Flere bekjente mener jeg burde gi han tid da de tror han er deprimert.

 

Beklager noe rotete innlegg.

 

Anonymous poster hash: 126bc...77d

Vet hvordan det føles. Jeg har vært i en situasjon selv, der han og jeg brukte masse tid sammen hver dag i nesten et og et halvt år. Det værste var at han ikke elsket meg, og ikke virket til å være glad i meg etter den tiden, fordi han kuttet tvert og gikk sin vei uten å ville si et ord igjen. Ganske vondt. Derfor har jeg mistet lysten på forhold. 

 

Jeg er ikke den helt rette til å uttale meg gjerne akkurat nå for jeg er jo ganske negativ anngående tro på forhold og kjærlighet. Men jeg vil si: ønsker du deg barn, og han ikke vil? Bare det i seg selv er en årsak nok til at jeg ville vurdert å gjort det slutt. 

 

Det er det jeg sitter igjen med i mitt liv. Barna!. Hva hadde jeg satt igjen med dersom jeg var med en type som ikke ga meg barn? Ingenting. Bare helt alene. Så jeg er veldig glad for at jeg var så "egoistisk" som enkelte sa jeg var, i og med at jeg MÅTTE ha barn.  

 

Det kan være at han forandrer mening anngående det med barn. Er han villig til å beholde deg så sier han ja til det. Dersom han er ufrivillig steril er saken en helt annen. Jeg hadde aldri dumpet en mann som var ufrivillig steril. Men man kan få barn på mange måter. 

 

Snakk med han om dette. Det høres ikke ut som om dere har så enkelt tone dere imellom heller... 

[heartlife]

Slik som dette kan du ikke ha det.

Ta ham på ordet, og si at etter denne samtalen, så er grunnlaget for et forhold borte.

 

Så skal du se at han kommer krypende etter et par dager når han har tenkt gjennom alvoret!

 

Og gjør han ikke det: Så er du vel glad du slapp å tilbringe mer tid sammen med en fyr som tydeligvis ikke brydde seg nok om deg?

Støtter denne. 

[Primer4]

Hvorfor lager du en situasjon ut av dette når du ikke er sikker selv? Det kan ta flere år å ta stilling til å få barn sammen.

Men som kvinnfolk har hun skarve 3-4 år hvor hun fortsatt er godt fysisk skikket til å skvise ut unger, dette bør eldre menn som ikke overhode er interessert i barn ha i bakhodet før de innleder lange forhold med yngre damer.

[AnonymDiskusjon]

velkjent triks, han gjør en såkalt "krøking".... når du får napp med stor fiskekrok så må du røske i snøret for å sørge for at fisken kroker ORDENTLIG så den ikke glipper halvveis opp..... akkurat det han gjør med deg nå.... han krøker deg, gjør deg redd for å miste han så du aldri forlater han.... er en strategi usikre mennesker bedriver... but then again, i might be wrong

Bra du påpeker at du "might be wrong", fordi det er veldig dårlig vane å forsøke å påstå motivasjonen bak en annen persons handlinger, spesielt innenfor kjærlighet, som ofte er vanskelig tema. Har tatt meg selv i å være usikker etter lengre tid, eller at motparten har vært det, og da har det gått begge veier, enten begge bestemmer seg for å satse eller brudd. Har aldri vært noen spill inne i bildet for min del, selv om det kunne vært jeg som var beskrevet.

 

Anonymous poster hash: c8670...1f4

[Skatteflyktning]

.... er en strategi usikre mennesker bedriver... but then again, i might be wrong

MAO: Du er usikker

[BadCat]

Men som kvinnfolk har hun skarve 3-4 år hvor hun fortsatt er godt fysisk skikket til å skvise ut unger, dette bør eldre menn som ikke overhode er interessert i barn ha i bakhodet før de innleder lange forhold med yngre damer.

Det er mer som skal på plass enn samleie og fødsel.

Først skal det halvannen milion til utgifter de neste 20 år.

Så skal mor og far ha et godt forhold og orden på livet sitt.

Så bør man ha noe å tilføre slik at ungen har ei fremtid.

 

Hvis man ikke har det som skal til for at et barn skal få en bra oppvekst og et godt liv bør man avstå fra å få barn.

Hvis man selv ikke har karriere og kan være en god rollemodell så bør man glemme hele greia først som sist.

Hvis man ikke har eget liv, ser på NRK, leser VG.no, bruker halve dagen på å klikke på kattevideoer, har ingen ting å tilby det barnet annet enn middelmådighet de første 20 leveår.

 

Tenk litt på barnet, ikke bare på seg selv. Det er ingen menneskerett å få barn og det får konsekvenser for den som blir født.

Endret 18. februar 2016 av BadCat

[Sammygirl]

TS her. Takk for svar alle sammen.

.. Jeg greier ikke å gjøre det slutt da jeg ser hvor fantastisk fyren er.. De siste dagene har han oppført seg nogenlunde normalt. I går sa han at han var glad i meg før han sovet, noe han aldri pleier å gjøre.

 

Snakket med han igjen å sier at vi kan drite i barn, og slike tanker fremover nå. At vi bare konsentrerer oss om nåtiden.

Men vi får se til lørdag hva som skjer. En liten fugel visket til meg at han kommer til å gjøre det slutt siden jeg må dra på jobb....

...

[Corp Por]

Han kan godt være fantastisk men det er du også så don't worry. Skulle det ryke så er det alltid for det beste og da finner du en my fin fyr som etterhvert også vil ha barn med deg

 

Og skulle det vise seg at han sender deg på reisejobb med knust hjerte uten tid til å bearbeide så er han ikke SÅ fantastisk. Iallefall ikke mtp timing...

[anon12234]

 

.... er en strategi usikre mennesker bedriver... but then again, i might be wrong

MAO: Du er usikker

 

hehe, går ikke an å påstå noe her på forumet vet du da får man kjeft

[ozone]

.. Jeg greier ikke å gjøre det slutt da jeg ser hvor fantastisk fyren er...

...han kommer til å gjøre det slutt siden jeg må dra på jobb...

 

Sorry, jeg klarer ikke å se hva som er fantastisk med denne fyren som går rett i kjelleren og snakker om å gjøre det slutt når du tar opp et naturlig samtale-emne (barn) når man er i et forhold.

 

Dette kunne han taklet, diskutert, og lagt fram sitt syn, på en mye bedre måte.

Men det gjorde han ikke.

Endret 19. februar 2016 av ozone

[Løgn]

Midtlivskrise.

 

Han har rett når han sier at alt i hodet hans bare er kaos. Fordi han vet ikke hva han vil.

 

Han viser at han fortsatt er glad i deg, men han har ikke identifisert seg med noe absolutt valg - hverken om barn, eller om å fortsette forholdet. Gi ham tid. Kanskje gi ham en pause fra deg. Hvis dere bor sammen, så undersøk mulighetene for å bo litt for deg selv. Ikke ligg med noen andre i den perioden med mindre du vet at han har gjort det.

 

32 er forøvrig langt ifra for gammel for å få barn.