Kommunssammenslåing..igjen.

[Fritto]

Jeg har gjort meg noen tanker angående dette emnet, i mitt tillfelle har jeg tatt utgangspunt i en storkommune på nord-jæren da jeg bor der.

Så hvis noen vil arrestere meg på  eller utdype noe av det jeg skriver så tar jeg i mot med takk

 

Stordriftsfordeler.
Selvfølgelig vil en storkommune ha en større pengepott og rutte med, og dette vil nok føre til diverse utbygginger også i utkantene av denne storkommunen.
Men så skal også disse midlene fordeles på et tilsvarende større antall innbyggere og areal, dermed vil det etter min mening ende opp med et regnskap som ender opp med like mange kroner per hode som i dag.
Det er også viktig og ta med at guleroten regjeringen frister med, opp mot 900 mill.kroner over 15 år, ville gitt positivt utslag slik kommunestrukturen er i dag. Dermed kan ikke dette tas med som et pluss i regnskapet.

 

Kommunale anlegg.
Mulig det blir færre stridsspørsmål i forhold til hvor kommunale anlegg skal plasseres. Men grunnen til dette vil i så fall komme av av sammensetningen av et bystyre/administrasjon.
I utgangspunktet vil jeg tro at befolkningsbildet vil være nokså likt som i dag i uoverskuelig fremtid. Dette vil si at hovedtyngden av befolkningen vil bo i det som i dag er Stavanger kommune, ergo vil de fleste folkevalgte også komme fra/bo i Stavanger.
Da er det ikke så vanskelig og se for seg hvilken retning avgjørelsene vil ta.

 

Prioritering.
Igjen.. det er hvor befolkningen i en storkommune bor som vil avgjøre hvem som blir folkevalgt og hvilke interesser disse fremmer.

 

Følelser.
Ja, følelser spiller inn. Vi mennesker blir født med, lever og dør med følelser, og en av de viktigste følelsene vi lever med er tilhørighet. Uten en følelse av tilhørighet svekkes ofte vårt eget syn på oss selv. Politikk kan ikke bare bestå av kroner og ører, gjør den det så mister vi et viktig aspekt av livet. Følelser er, eller burde ihvertfall være en av de viktigste ingrediensene i politikken.

[Fritto]

Ja..og hvis noen har en link til et noenlunde oversiktelig dokument som storting/regjering har utarbeidet med hva som er formålet/fordelene med kommunereformen, så hadde jeg satt pris på det

 

Glem det..fant en del her:https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/

Endret 17. februar 2016 av Fritto

[the 3 X]

Har tro på at det vil gi økonomisk besparelse i form av mindre administrsjon..et kommunestyre i stede for event 2 eller 3..

 

Men sikkert noen haker ved det også, som det meste...

 

Tror det vil tvinge seg frem..

[aklla]

Du nevner jo stordriftfordeler, men virker ikke helt som du har forstått det. Ja, sluttresultatet på budsjettet blir antagelig det samme, også sum pr innbygger. Men man drar jo alikevel nytte av f.eks å kunne ha en litt større administrasjon i stedet for to små. Man kan altså gjøre mer for samme sum fordi mindre går bort i "tull".

Nå vil jo lokale forhold avgjøre hva man kan dra nytte av, men som ett eksempel kan man bygge en stor og veldig effektiv/automatisert søppeldynge i stedet for at de enkelte kommunene skal ha hver sin lille, som vil bli alt for dyr å effektivisere.

 

Sammenslåinger vil nok tvinge seg frem, enten man vil eller ikke.

[Vox_populi]

Administrasjonen vil bli mindre, det kan det ikkje vere tvil om. Men ikkje færre på golvet, så innsparinga blir ikkje dramatisk.
Derimot har eg tru på at kvaliteten på tenestene blir høgare. Eg har erfaring frå 5-6 kommunar med innbyggjartal mellom eitt og tre tusen, pluss ein på åtte, diverse stader i landet. Det er så mykje å setje seg inn i av bestemmelsar at dei minste kommunane har veldig vanskeleg for å fylgje med i svingane. Litt meir sjeldne tilfelle blir behandla på lykke og fromme; dei klarar rett og slett ikkje å gjere det rett.
Dessutan er alt veldig personavhengig. Har ein person stigi  til sitt inkompetansenivå, slit ein med vedkommande til hans pensjonsalder. I større organisasjonar er det enklare å omorganisere og sluse vedkomande inn dit han gjer mindre ugagn.

Sidan forrige kommunerevisjon for drygt 50 år sidan, har kommunikasjonen blitt mykje lettare, vi er kjende over eit mykje større område både i arbeid og fritid. Her i mitt distrikt, t.d., ville det passe å slå saman seks små kommunar til ein stor (i flatemål tredjeparten av fylket, men bare 15000 ibuarar).
Dessverre møter slike tankar motstand frå politikarane; ein stor del av desse vil det ikkje bli plass til, og eigne bein er viktigare enn folkets ve og vel.

[Gjest Bruker-245639]

Det er en veldig forskjell på å samle sammen kommunene på Nord-<<jæren og å slå sammen tre fire kommuner i Troms. På Nord-Jæren er det bare trist at det i det hele tatt er endiskusjon, i Troms er det galskap å tenke tanken. Hvis en lurer på hvorfor så er det bare å leie seg en bil og kjøre innom alle kommunene i Troms. Hint, geografiske avstander.

[Fritto]

Jeg ser jo den at det blir en noe mindre administrasjon, men hvor mye det utgjør av et totalt budsjett vet jeg ikke. Og det er jo ikke slik at om en slår i sammen 2 kommuner så blir administrasjonen automatisk halvert. Forøvrig så er det jo allerede et utstrakt interkommunalt samarbeid på nord-jæren.

I tillegg vil jo selve sammenslåingen ha en pris, på nord-jæren er det snakk om ekstra statlig tilskudd på nærmere 1 milliard i løpet 15 år hvis Sola, Sandnes og Stavanger slår seg sammen.

Endret 18. februar 2016 av Fritto

[Skatteflyktning]

 

Stordriftsfordeler.

Du glemte Stordriftsbakdeler, som ofte er adskillig større enn fordelene.

[Fritto]

 

Stordriftsfordeler.

Du glemte Stordriftsbakdeler, som ofte er adskillig større enn fordelene.

 

Det kan nok være noe i det ja

[Bolson]

 

Stordriftsfordeler.

Du glemte Stordriftsbakdeler, som ofte er adskillig større enn fordelene.

 

 

For en gangs skyld skal jeg være helt enig med deg.

 

Med egen erfaring i fra alt fra småkommune til relativt stor kommune er jeg nesten sikker på at omorganiseringen vil medføre større administrasjoner, ikke mindre. All teori, forskning og praktisk erfaring tilsier at man som oftes ved sammenslåing av organisasjoner som ikke har "inntjeningspress" så øker administrasjon. Dette har med noe så enkelt at ledere ikke vil ha for store "lederspenn", dvs de kan ikke ha mer enn 4 - 8 personer på neste ledd. Når f.eks to kommuner med f.eks 7 barne og ungdomskoler hver slås sammen får "skolesjefen" plutselig 14 rektorer han skal styre og som skal rapportere til han. For å få orden på dette må han da ha 2 nestsjefer som hver har 7 under seg. Og da ble to gamle "skolesjefer" plutselig til en "skolesjef" og to nestsjefer.

 

Nå er jeg klart ironisk - men den ironien bygger på erfaring og kunnskap.

 

Derfor er kommunereformen etter min mening en av de største "forventa" katastrofer i norsk forvaltning. Tanken om at bare vi gjør alt minst dobbelt så stort - så går alt mye bedre - ja det provoserer meg.

 

I stedet skulle vi i utgangspunktet brukt ressursene til å få en smartere offentlig sektor, smartere organisering, smartere tjenester, bruke teknologi, la de med kunnskap styre, innovasjon osv. Og så kunne vi fint ha redusert antall fylkeskommuner til det halve, noe det faktisk var flertall for i Stortinget for en 15 - 16 år siden. Med en smartere offentlig sektor er jeg ikke i tvil om at kommunestrukturen kommer til å endre seg, men da som en naturlig konsekvens. 

[the 3 X]

 

 

Stordriftsfordeler.

Du glemte Stordriftsbakdeler, som ofte er adskillig større enn fordelene.

 

 

For en gangs skyld skal jeg være helt enig med deg.

 

Med egen erfaring i fra alt fra småkommune til relativt stor kommune er jeg nesten sikker på at omorganiseringen vil medføre større administrasjoner, ikke mindre. All teori, forskning og praktisk erfaring tilsier at man som oftes ved sammenslåing av organisasjoner som ikke har "inntjeningspress" så øker administrasjon. Dette har med noe så enkelt at ledere ikke vil ha for store "lederspenn", dvs de kan ikke ha mer enn 4 - 8 personer på neste ledd. Når f.eks to kommuner med f.eks 7 barne og ungdomskoler hver slås sammen får "skolesjefen" plutselig 14 rektorer han skal styre og som skal rapportere til han. For å få orden på dette må han da ha 2 nestsjefer som hver har 7 under seg. Og da ble to gamle "skolesjefer" plutselig til en "skolesjef" og to nestsjefer.

 

Nå er jeg klart ironisk - men den ironien bygger på erfaring og kunnskap.

 

Derfor er kommunereformen etter min mening en av de største "forventa" katastrofer i norsk forvaltning. Tanken om at bare vi gjør alt minst dobbelt så stort - så går alt mye bedre - ja det provoserer meg.

 

I stedet skulle vi i utgangspunktet brukt ressursene til å få en smartere offentlig sektor, smartere organisering, smartere tjenester, bruke teknologi, la de med kunnskap styre, innovasjon osv. Og så kunne vi fint ha redusert antall fylkeskommuner til det halve, noe det faktisk var flertall for i Stortinget for en 15 - 16 år siden. Med en smartere offentlig sektor er jeg ikke i tvil om at kommunestrukturen kommer til å endre seg, men da som en naturlig konsekvens. 

 

 

Vist teorien din skal holde, vil det vel si at vi bør opprette ett par hundre nye kommuner i landet. Et par hundre nye ordfører med tilsvarende et par hundre nye kommunestyrer osv, bare for å bli mere effektiv....tror du på det selv ???

[Skatteflyktning]

Vist teorien din skal holde, vil det vel si at vi bør opprette ett par hundre nye kommuner i landet. Et par hundre nye ordfører med tilsvarende et par hundre nye kommunestyrer osv, bare for å bli mere effektiv....tror du på det selv ???

Teorien ser ut til å holde om man oppretter 5 millioner kommuner, med tilhørende ordfører, kommunestyre, etc

[Bolson]

Realiteten er at det alt har skjedd. I flere de større byene har det blitt opprettet bydelsutvalg (politiske), f.eks har Oslo 15 stk - så i realiteten består Oslo av 15 "kommuner" i en kommune. Bergen, Sandnes, Trondheim, Stavanger har tilsvarende.

 

Glimrende eksempel på at når både politisk organisering og administrasjon blir stor så splittes den opp i nye underenheter - og man får flere ledersjikt. Det verifisere faktisk både teori og forskning - og egen erfaring. Kontrollspennet ble for stort - og da lager man bydelsråd, bydelsutvalg osv. Og disse skal også ha 15 - 20 politikere og en full administrasjon. Og det kan godt hende at å splitte noen av de største kommunen i Norge faktisk hadde redusert kostnader, selskaper gjør faktisk det i enkelte tilfeller.

 

Det har også noe med nærhet til folk å gjøre.

 

Teorien min sier ikke at vi skal opprette et par hundre nye kommuner i Norge, den sier bare noe om hva som sannsynligvis skjer når man slår sammen enheter der f.eks kontrollspenn øker. Kommunereformen bygger konsekvent på å slå sammen, ikke å gjøre endringer på hvordan man jobber osv.

 

Jeg regner du la merke til følgende "Nå er jeg klart ironisk". Altså snakker vi ikke om noe absolutt, men en tendens vi ser særlig innen offentlig administrasjon - og som støttes av en del teori. Sammenslåinger øker administrasjonen.

 

Ideen min er å tenke helt annerledes - tenke på hvordan man kan jobbe smartere i offentlig sektor. F.eks her hvor jeg bor har flere kommuner valgt å slå sammen en del funksjoner som faktisk ikke styre i politisk i noen grad. Det gjelder skatteinnkreving, regnskap, renovasjon, IKT, m.fl. Noe via interkommunale selskap, men faktisk en del gjennom bare å bli enig om at kommune A tar seg av det, kommune B av det osv. Realiteten er at de uten å slå sammen noe som helst - og den politiske støyen det ville medføre - har tatt ut 60 - 70 % av poteniselle gevinster med sammenslåing. At sammenslåing kommer en dag er jeg sikker på, men da som en konsekvens av smarte valg.

 

Kommunesammenslåing gjør f.eks ingenting i forhold til å automatisere deler av kommunal forvaltning - og det blir ingen ressurser tilgjengelig til det. I stedet vil staten gi ekstra penger til de som slår seg, sammen - som garantert blir brukt til å ansette flere - ikke nødvendigvis bedre tjenester.

 

Hvorfor reformerer ikke staten seg selv. Det er den som faktisk har bygd opp det største byråkratiet gjennom kontroll, rapportering osv.

 

Jeg mener ikke at vi ikke trenger en kommunereform, men vi trenger ikke en reform som bygger på foreldet tankegods - og som nødvendigvis ikke tar inn over seg hva man vet om organisatoriske endringer. Vi trenger en kommunereform som tar utgangspunkt i teknologiske muligheter, smartere måter å jobbe på osv. Det kan godt hende at resultatet blir 200 færre kommuner, men om det faktisk skulle være 30 nye - så kan det faktisk være det rette.

Endret 18. februar 2016 av Bolson

[the 3 X]

Realiteten er at det alt har skjedd. I flere de større byene har det blitt opprettet bydelsutvalg (politiske), f.eks har Oslo 15 stk - så i realiteten består Oslo av 15 "kommuner" i en kommune. Bergen, Sandnes, Trondheim, Stavanger har tilsvarende.

 

Glimrende eksempel på at når både politisk organisering og administrasjon blir stor så splittes den opp i nye underenheter - og man får flere ledersjikt. Det verifisere faktisk både teori og forskning - og egen erfaring. Kontrollspennet ble for stort - og da lager man bydelsråd, bydelsutvalg osv. Og disse skal også ha 15 - 20 politikere og en full administrasjon. Og det kan godt hende at å splitte noen av de største kommunen i Norge faktisk hadde redusert kostnader, selskaper gjør faktisk det i enkelte tilfeller.

 

Det har også noe med nærhet til folk å gjøre.

 

Teorien min sier ikke at vi skal opprette et par hundre nye kommuner i Norge, den sier bare noe om hva som sannsynligvis skjer når man slår sammen enheter der f.eks kontrollspenn øker. Kommunereformen bygger konsekvent på å slå sammen, ikke å gjøre endringer på hvordan man jobber osv.

 

Jeg regner du la merke til følgende "Nå er jeg klart ironisk". Altså snakker vi ikke om noe absolutt, men en tendens vi ser særlig innen offentlig administrasjon - og som støttes av en del teori. Sammenslåinger øker administrasjonen.

 

Ideen min er å tenke helt annerledes - tenke på hvordan man kan jobbe smartere i offentlig sektor. F.eks her hvor jeg bor har flere kommuner valgt å slå sammen en del funksjoner som faktisk ikke styre i politisk i noen grad. Det gjelder skatteinnkreving, regnskap, renovasjon, IKT, m.fl. Noe via interkommunale selskap, men faktisk en del gjennom bare å bli enig om at kommune A tar seg av det, kommune B av det osv. Realiteten er at de uten å slå sammen noe som helst - og den politiske støyen det ville medføre - har tatt ut 60 - 70 % av poteniselle gevinster med sammenslåing. At sammenslåing kommer en dag er jeg sikker på, men da som en konsekvens av smarte valg.

 

Kommunesammenslåing gjør f.eks ingenting i forhold til å automatisere deler av kommunal forvaltning - og det blir ingen ressurser tilgjengelig til det. I stedet vil staten gi ekstra penger til de som slår seg, sammen - som garantert blir brukt til å ansette flere - ikke nødvendigvis bedre tjenester.

 

Hvorfor reformerer ikke staten seg selv. Det er den som faktisk har bygd opp det største byråkratiet gjennom kontroll, rapportering osv.

 

Jeg mener ikke at vi ikke trenger en kommunereform, men vi trenger ikke en reform som bygger på foreldet tankegods - og som nødvendigvis ikke tar inn over seg hva man vet om organisatoriske endringer. Vi trenger en kommunereform som tar utgangspunkt i teknologiske muligheter, smartere måter å jobbe på osv. Det kan godt hende at resultatet blir 200 færre kommuner, men om det faktisk skulle være 30 nye - så kan det faktisk være det rette.

 

Interessant filosofi... godt svar...

[Fritto]

Realiteten er at det alt har skjedd. I flere de større byene har det blitt opprettet bydelsutvalg (politiske), f.eks har Oslo 15 stk - så i realiteten består Oslo av 15 "kommuner" i en kommune. Bergen, Sandnes, Trondheim, Stavanger har tilsvarende.

 

Glimrende eksempel på at når både politisk organisering og administrasjon blir stor så splittes den opp i nye underenheter - og man får flere ledersjikt. Det verifisere faktisk både teori og forskning - og egen erfaring. Kontrollspennet ble for stort - og da lager man bydelsråd, bydelsutvalg osv. Og disse skal også ha 15 - 20 politikere og en full administrasjon. Og det kan godt hende at å splitte noen av de største kommunen i Norge faktisk hadde redusert kostnader, selskaper gjør faktisk det i enkelte tilfeller.

 

Det har også noe med nærhet til folk å gjøre.

 

Teorien min sier ikke at vi skal opprette et par hundre nye kommuner i Norge, den sier bare noe om hva som sannsynligvis skjer når man slår sammen enheter der f.eks kontrollspenn øker. Kommunereformen bygger konsekvent på å slå sammen, ikke å gjøre endringer på hvordan man jobber osv.

 

Jeg regner du la merke til følgende "Nå er jeg klart ironisk". Altså snakker vi ikke om noe absolutt, men en tendens vi ser særlig innen offentlig administrasjon - og som støttes av en del teori. Sammenslåinger øker administrasjonen.

 

Ideen min er å tenke helt annerledes - tenke på hvordan man kan jobbe smartere i offentlig sektor. F.eks her hvor jeg bor har flere kommuner valgt å slå sammen en del funksjoner som faktisk ikke styre i politisk i noen grad. Det gjelder skatteinnkreving, regnskap, renovasjon, IKT, m.fl. Noe via interkommunale selskap, men faktisk en del gjennom bare å bli enig om at kommune A tar seg av det, kommune B av det osv. Realiteten er at de uten å slå sammen noe som helst - og den politiske støyen det ville medføre - har tatt ut 60 - 70 % av poteniselle gevinster med sammenslåing. At sammenslåing kommer en dag er jeg sikker på, men da som en konsekvens av smarte valg.

 

Kommunesammenslåing gjør f.eks ingenting i forhold til å automatisere deler av kommunal forvaltning - og det blir ingen ressurser tilgjengelig til det. I stedet vil staten gi ekstra penger til de som slår seg, sammen - som garantert blir brukt til å ansette flere - ikke nødvendigvis bedre tjenester.

 

Hvorfor reformerer ikke staten seg selv. Det er den som faktisk har bygd opp det største byråkratiet gjennom kontroll, rapportering osv.

 

Jeg mener ikke at vi ikke trenger en kommunereform, men vi trenger ikke en reform som bygger på foreldet tankegods - og som nødvendigvis ikke tar inn over seg hva man vet om organisatoriske endringer. Vi trenger en kommunereform som tar utgangspunkt i teknologiske muligheter, smartere måter å jobbe på osv. Det kan godt hende at resultatet blir 200 færre kommuner, men om det faktisk skulle være 30 nye - så kan det faktisk være det rette.

Mange gode poenger her...

[Bolson]

@the 3 X og @Fritto: Takk for tilbakemeldinger, og ikke minst @the 3 X - for å utfordre tankerekken min.

[Gjest Bruker-245639]

Realiteten er at det alt har skjedd. I flere de større byene har det blitt opprettet bydelsutvalg (politiske), f.eks har Oslo 15 stk - så i realiteten består Oslo av 15 "kommuner" i en kommune. Bergen, Sandnes, Trondheim, Stavanger har tilsvarende.

 

Glimrende eksempel på at når både politisk organisering og administrasjon blir stor så splittes den opp i nye underenheter - og man får flere ledersjikt. Det verifisere faktisk både teori og forskning - og egen erfaring. Kontrollspennet ble for stort - og da lager man bydelsråd, bydelsutvalg osv. Og disse skal også ha 15 - 20 politikere og en full administrasjon. Og det kan godt hende at å splitte noen av de største kommunen i Norge faktisk hadde redusert kostnader, selskaper gjør faktisk det i enkelte tilfeller.

 

Det har også noe med nærhet til folk å gjøre.

 

Teorien min sier ikke at vi skal opprette et par hundre nye kommuner i Norge, den sier bare noe om hva som sannsynligvis skjer når man slår sammen enheter der f.eks kontrollspenn øker. Kommunereformen bygger konsekvent på å slå sammen, ikke å gjøre endringer på hvordan man jobber osv.

 

Jeg regner du la merke til følgende "Nå er jeg klart ironisk". Altså snakker vi ikke om noe absolutt, men en tendens vi ser særlig innen offentlig administrasjon - og som støttes av en del teori. Sammenslåinger øker administrasjonen.

 

Ideen min er å tenke helt annerledes - tenke på hvordan man kan jobbe smartere i offentlig sektor. F.eks her hvor jeg bor har flere kommuner valgt å slå sammen en del funksjoner som faktisk ikke styre i politisk i noen grad. Det gjelder skatteinnkreving, regnskap, renovasjon, IKT, m.fl. Noe via interkommunale selskap, men faktisk en del gjennom bare å bli enig om at kommune A tar seg av det, kommune B av det osv. Realiteten er at de uten å slå sammen noe som helst - og den politiske støyen det ville medføre - har tatt ut 60 - 70 % av poteniselle gevinster med sammenslåing. At sammenslåing kommer en dag er jeg sikker på, men da som en konsekvens av smarte valg.

 

Kommunesammenslåing gjør f.eks ingenting i forhold til å automatisere deler av kommunal forvaltning - og det blir ingen ressurser tilgjengelig til det. I stedet vil staten gi ekstra penger til de som slår seg, sammen - som garantert blir brukt til å ansette flere - ikke nødvendigvis bedre tjenester.

 

Hvorfor reformerer ikke staten seg selv. Det er den som faktisk har bygd opp det største byråkratiet gjennom kontroll, rapportering osv.

 

Jeg mener ikke at vi ikke trenger en kommunereform, men vi trenger ikke en reform som bygger på foreldet tankegods - og som nødvendigvis ikke tar inn over seg hva man vet om organisatoriske endringer. Vi trenger en kommunereform som tar utgangspunkt i teknologiske muligheter, smartere måter å jobbe på osv. Det kan godt hende at resultatet blir 200 færre kommuner, men om det faktisk skulle være 30 nye - så kan det faktisk være det rette.

Når det kommer til "Stavanger" så hemmes jo den regionen totalt av at det sitter politikere i fire kommune på et område mindre enn Oslo og stikker kjepper i hjulene for hverandre i det som er viktige regionale avgjørelser. Da tenker jeg på sykehus, kollektivtrafikk, havner, nasjonale veier, regionale veier, tunneler og bruer, plassering av nye boligfelt, plassering av arbeidsplasser, traseer for eksisterende kollektivtraffik med mer. Kan knapt komme på noe sted i Norge der en sammenslåing av kommuner er mer påkrevd or å kunne få tatt viktige beslutninger basert på hva som gavner regionen og ikke den enkelte politiker sine særinteresser.

[Skatteflyktning]

Når det kommer til "Stavanger" så hemmes jo den regionen totalt av at det sitter politikere i fire kommune på et område mindre enn Oslo og stikker kjepper i hjulene for hverandre i det som er viktige regionale avgjørelser. Da tenker jeg på sykehus, kollektivtrafikk, havner, nasjonale veier, regionale veier, tunneler og bruer, plassering av nye boligfelt, plassering av arbeidsplasser, traseer for eksisterende kollektivtraffik med mer. Kan knapt komme på noe sted i Norge der en sammenslåing av kommuner er mer påkrevd or å kunne få tatt viktige beslutninger basert på hva som gavner regionen og ikke den enkelte politiker sine særinteresser.

Hmmm, du må gjerne forklare hvordan det å sette alle politikerne inn på samme rom vil eliminere den enkelte politikers egen interesse?

 

Du mener muligens at politikerne på Stortinget, etter i Europaparlamentet ikke har egne særinteresser fordi deres "område" er så mye større? Har du sett noen bevis som tyder på at teorien og virkeligheten stemmer overens, ikke i teorien men i virkeligheten?

[Norskr]

Å slå sammen kommuner her oppe i nord vil virke dårlig, mange plasser hvor det er snakk om 1 til 2 timer kjøring fra bygda i en kommune til neste bygd. Ikke så lurt når folk må begynne å reise så inni helvetes langt.

[Bolson]

Når det kommer til "Stavanger" så hemmes jo den regionen totalt av at det sitter politikere i fire kommune på et område mindre enn Oslo og stikker kjepper i hjulene for hverandre i det som er viktige regionale avgjørelser. Da tenker jeg på sykehus, kollektivtrafikk, havner, nasjonale veier, regionale veier, tunneler og bruer, plassering av nye boligfelt, plassering av arbeidsplasser, traseer for eksisterende kollektivtraffik med mer. Kan knapt komme på noe sted i Norge der en sammenslåing av kommuner er mer påkrevd or å kunne få tatt viktige beslutninger basert på hva som gavner regionen og ikke den enkelte politiker sine særinteresser.

Ja, det kan finnes argumenter for å slå sammen kommuner, og det kan være rett å slå sammen kommuner i gitte tilfeller. 

 

Dog styres ikke sykehus, kollektivtrafikk, det meste av viktige veier av kommunene i det hele tatt. Det styres av staten og/eller fylkeskommunen. Plassering av arbeidsplasser styres heller ikke av kommuner, selv om kommunen kan ha en rolle som tilrettelegger.

 

Og som Skatteflyktning faktisk har rett i - du endrer ikke eventuelle politikeres særinteresser fordi man slår sammen kommuner.