Tale til støtte for Ivar Aasen

[Noddy123]

Hei.

Jeg skal skrive en tale i forbindelse jamnstillingsvedtaket i 1885, på vegne av Ivar aasen. Jeg lurte på hva jeg kunne skrive i denne talen, dersom situasjonen var slik at jeg har samlet en gruppe politiske mennesker i et forsamlingslokale og skal overbevise dem om at likestilling for det nynorske språket er det rette.

takk på forhånd

[Budeia]

Først og fremst ville han holdt talen på nynorsk (dengang kaltes det for landsmaal), men det er vel kanskje ikke noe krav?

 

Her noe av det han var opptatt av:

 

 

• Det var folkespråket han skulle gjenreise, så han måtte finne en fellesnevner for dialektene der det var mulig. Flest mulig skulle kjenne seg igjen i språket
• Dialektene hadde sitt opphav i norrønt. Derfor ble norrønt en viktig rettesnor
• Stavemåten skulle vise om ordene var i slekt med hverandre. Stavemåten skulle også vise det felles norrøne opphavet.
• Skriftspråket skulle ikke skille seg unødvendig mye fra dansk eller svensk, f.eks. valgte han former som «deim» og i flertall av substantiv: «tufterna», enda disse var sjeldne – her spilte også det historiske opphavet inn. I en valgsituasjon mellom dansk og svensk ble dansk foretrukket fordi det var mest kjent.
• Aasen ville ha et så rent språk som mulig, uten danske og tyske fremmedord, fordi disse ødela den norske ordproduktiviteten.

 

Det virker jo som han ville langt tilbake i språkhistorien, til selve de norrøne elementene og det rotnorske. Han ville ha vekk så mye som mulig av det danske og tyske.

 

Men innenfor visse grenser tilbake til det rotnorske. Hvis han ville, kunne han nok ha reist til Island og Færøyene og plukket opp ting der. Men det var ikke realistisk å få gjeninnført alt dette i Norge.

 

Aasen ville nok ha likt Islands praksis med å finne egne ord for fremmedord. Han ville nok syntes at Norge aksepterer altfor mange utenlandske fremmedord i dag.

[( )]

Men det er også et poeng at han ikke ville ha tvang - jfr. et forord i en av bøkene hans (ordboken ?)...