Er "Wow-signalet" endelig løst?

[Schreiber]

For å ta en svært kort versjon: Mange har lett etter signaler fra verdensrommet i lang tid, men uten å finne noe... eller har man det? På 70-tallet tikket det inn et signal som er mye sterkere enn hva som skulle vært naturlig, og ligner mistenkelig mye på det man tror et signal fra andre sivilisasjoner vil se ut som. Fyren som oppdaget det ble så forbløffet at han skrev "wow!" i notatene, derav navnet "Wow-signalet".

 

Det varte dessverre bare en kort stund, og er aldri hørt igjen. Noe av det første de gjorde var logisk nok å sjekke alt av utstyr for feil, men de fant ingenting. Alt tyder på at det faktisk var noe fra verdensrommetm et sted i stjernetegnet Skytten, som sendte et signal til oss - men hvem, eller hva? Romvesener? Var det noe naturlig? Mange trodde vi aldri ville få svar på gåten, men nå kan den være løst. Og dessverre, det kan være så kjedelig som et komet. Det er riktignok en del problemer med denne teorien, blandt annet at kometer ikke gir nok kraft til å skape et så sterkt signal hvis de kolliderer med hverandre. Det er heller ikke så enkelt å teste teorien ut i praksis, men det vil være mulig i 2018 engang. Kanskje vi da kan få svar en gang for alle.

 

[geir__hk]

De har for lengst funnet ut hva det var. Om jeg ikke husker feil så var det vel noe sånt som radiorefleksjon fra en planet i en bestemt posisjon elns. Var iallefall ikke noe overnaturlig får å si det sånn, så den grønne mannen vil nok ikke lande på plenen din med det første 

[Schreiber]

Hadde det vært 100% bekreftet ville jeg nok ha visst om det. Du får vise til en link eller to, du.

[Sebby]

Hvis den dagen kommer en gang, at vi finner ut at det finnes andre sivilisasjoner der ute, da er nok ikke jeg kristen lengre. Men det er nå forbløffende stille. Og det er ikke bare det at vi ikke har fått kontakt med noen, men ingen har kontaktet oss heller..

[Simen1]

Nå er det jo et stykke ut "dit" da. Kun verdens største radioteleskoper har klart å kommunisere så langt ut som 35 AU fra Jorda (med romsonden New Horizons ved Pluto) og vi vet at det er 7660 ganger lengre bare til den nærmeste stjerna. Takket være vitenskapen vet vi også at signalstyrken avtar med avstanden i andre potens. Det trengs altså noe sånt som 59 millioner eksemplarer av verdens største radioteleskop for å kommunisere med bare den ene nærmeste stjernen, som det forøvrig er liten sannsynlighet for liv rundt på grunn av ugjestmilde forhold. Noe vi også vet takket være vitenskapen.

 

Vi vet også at våre jordiske radiosendinger bare har nådd de nærmeste ca 512 "normale" stjernene ennå. Selv med lysets hastighet så tar det lang tid fordi avstandene er så enorme. Det forutsetter ennå større radioteleskoper fordi de første signalene vi sendte var temmelig svake. Bare ca 64 av disse stjernene er nært nok til at de har hatt tid til å kunne respondere. (Signalet har reist 50 år den ene retningen og hvis det har kommet et svar så har det reist 50 år i retur)

[Schreiber]

Hvis den dagen kommer en gang, at vi finner ut at det finnes andre sivilisasjoner der ute, da er nok ikke jeg kristen lengre. Men det er nå forbløffende stille.   Og det er ikke bare det at vi ikke har fått kontakt med noen, men ingen har kontaktet oss heller..

Ikke ta det ille opp, men jeg skjønner ikke helt hvordan folk kan være skråsikre på at det ikke finnes liv på noen av de milliardene av planeter i vår egen galakse fordi de ikke har tatt kontakt, men de er skråsikre på at Gud finnes? Ser ikke helt logikken der, for å være ærlig. Men igjen, det er ikke personlig ment, og jeg er ikke helt "vantro" heller. Er ikke kristen, men er mer i gaten "det kan finnes noen der ute som bryr seg". Dvs en gud eller noe. Har skjedd alt for mye rart gjennom årene til at jeg kan bortforklare alt sammen.

 

Men uansett, det er tre ting du bør tenke på:

 

For det første har forskerne prøvde å eliminere så mange planeter som overhodet mulig, for å finne planeter som er så like som jorden som mulig. De må være i en viss avstand fra en stjerne, så det ikke er for varmt, og ikke for kalt. De må ha en atmosfære som på jorden, de må ha en viss alder (så liv har hatt tid til å utvikle seg) og så videre. Det er en del ganske strenge kriterier man snakker om her. Men til tross for alt det vet de allerede om tusenvis av planeter som er svært like jorden. Vet det er flere i Keplar-systemet, men det er mange andre også. Dette er "naboene" våre, bare noen få titalls tusen lysår unna. Strekker vi oss utenfor vår egen galakse, snakker vi billiarder av jordlignende planeter. Hvordan kan noen tro det ikke er liv på noen som helst av dem? Ikke én eneste planet av hundre milliarder som passer perfekt?

 

For det andre er jo Gud overalt. Hvis vi da finner liv på en annen planet, vil ikke Gud være der også? Så romvesener og Gud kan fint eksistere side om side. Romvesenene vil neppe være kristne, men det er ikke muslimer heller. Jeg tør ikke dermed påstå at alle muslimene tar feil.

 

For det tredje: Hvordan vet du at romvesener ikke har vært her allerede? Ser vi gjennom historien er det ekstremt mange tegn som kan være svært vanskelig å bortforklare. Ta Nasca-linjene, for eksempel. Hvordan ble de laget, og, ikke minst, hvorfor? De er umulige å se fra bakken, og de hadde ikke fly på den tiden, så vidt man vet. Viderere er guder veldig viktige i gamle mytologier, men har du tenkt på hvorfor? Ser man dem med dagens øyne høres det jo latterlig ut at Tor reiste over himmelen i en vogn trukket av geiter og skapte lyn og torden, men hvordan så vikingene det? Hvordan ville du ha forklart et helikopter til dem? Eller for den saks skyld, tenk deg at du reiste tre hundre år tilbake i tid. Hvordan ville du forklart folk der hva en mobiltelefon er, eller hvordan internet fungerer? Hvordan ser vår verden da ut om tre hundre år?

[Schreiber]

Nå er det jo et stykke ut "dit" da. Kun verdens største radioteleskoper har klart å kommunisere så langt ut som 35 AU fra Jorda (med romsonden New Horizons ved Pluto) og vi vet at det er 7660 ganger lengre bare til den nærmeste stjerna. Takket være vitenskapen vet vi også at signalstyrken avtar med avstanden i andre potens. Det trengs altså noe sånt som 59 millioner eksemplarer av verdens største radioteleskop for å kommunisere med bare den ene nærmeste stjernen, som det forøvrig er liten sannsynlighet for liv rundt på grunn av ugjestmilde forhold. Noe vi også vet takket være vitenskapen.

 

Vi vet også at våre jordiske radiosendinger bare har nådd de nærmeste ca 512 "normale" stjernene ennå. Selv med lysets hastighet så tar det lang tid fordi avstandene er så enorme. Det forutsetter ennå større radioteleskoper fordi de første signalene vi sendte var temmelig svake. Bare ca 64 av disse stjernene er nært nok til at de har hatt tid til å kunne respondere. (Signalet har reist 50 år den ene retningen og hvis det har kommet et svar så har det reist 50 år i retur)

Det gjør det jo bare enda mer gåtefullt hvor signalet kom fra. Vi vet det ikke kom fra jorden, og vi vet det ikek var en feil med maskinen. Signalet var ekte nok. Så hvis det ikke var naturlig, hva var det? Men som jeg sa i den første posten, kan svaret være løst, og det kan være så "kjedelig" som to kometer som kræsjet med hverandre. Den teorien får vi testet ut i 2018, så da får vi kanskje svaret en gang for alle. Før den tid er det bare spekulasjoner og teorier. Men det er jo alltids morsomt med teorier.

[Zeph]

For det tredje: Hvordan vet du at romvesener ikke har vært her allerede? Ser vi gjennom historien er det ekstremt mange tegn som kan være svært vanskelig å bortforklare. Ta Nasca-linjene, for eksempel. Hvordan ble de laget, og, ikke minst, hvorfor? De er umulige å se fra bakken, og de hadde ikke fly på den tiden, så vidt man vet. Viderere er guder veldig viktige i gamle mytologier, men har du tenkt på hvorfor? Ser man dem med dagens øyne høres det jo latterlig ut at Tor reiste over himmelen i en vogn trukket av geiter og skapte lyn og torden, men hvordan så vikingene det?

Contrary to the popular belief that the lines and figures can only be seen with the aid of flight, they are visible from atop the surrounding foothills.

Ser ikkje heilt kvar du vil med vikingane og mobiltelefonen.

[Kikert]

Hvis den dagen kommer en gang, at vi finner ut at det finnes andre sivilisasjoner der ute, da er nok ikke jeg kristen lengre. Men det er nå forbløffende stille. Og det er ikke bare det at vi ikke har fått kontakt med noen, men ingen har kontaktet oss heller..

 

Så den kristne troen er automatisk feil hvis det finnes andre sivilisasjoner der ute? Hvis den kristne guden er ekte så har han jo selvfølgelig skapt de andre sivilisasjonene også.

 

Forkaste sin tro hvis noen rare grønne menn dukker opp

[Schreiber]

Ser ikkje heilt kvar du vil med vikingane og mobiltelefonen.

Hvordan ville du forklart hva en mobiltelefon er for en viking? Det ville ikke vært mulig, fordi en viking ikke er i stand til en så avansert tankegang som oss. Det betyr ikke at de er dumme, bare at de har et helt annet syn på verden enn oss. De ville ikke skjønt konsepter som batteri, nettverk, satelitter og så videre. Blir det ikke det samme om vi ser fremover i tid? Ja, det er svært langt til nærmeste beboelige planet, men hva så? Bare fordi vi ikke aner hvordan vi skal komme oss dit, betyr det ikke at ingen andre er i stand til å reise den andre veien. NASA jobber allerede med en teoretisk motor som kan føre et romskip mye raskere enn lyset. Gidder ikke gå inn på detaljene her, men i korte trekk kan du se for deg en buss. Du kan selvsagt ikke reise raskere enn lyset, men hva hvis du var passasjer i en buss som kunne det? Bussen vil reise raskere enn lyset, og dermed vil du også det, til tross for at du sitter i ro. Nå er ikke bussen i dette tilfellet et fysisk objekt, men du ser poenget. Dette jobber NASA med allerede. I teorien skal det fungere helt fint, men det kan ta mange år å prøve det ut i praksis.

 

Men hva om det er noen der ute på en annen planet som er tusenvis av år foran oss? De kan for lengst ha funnet ut en måte å reise raskere enn lyset på, og dermed fint være i stand til å reise mange lysår på noen minutter. Bare fordi vi ikke kan det, betyr det ikke at de ikke kan det heller. Eller på godt norsk: En viking vil aldri være i stand til å skjønne hva en mobiltelefon er, men det betyr ikke at ikke vi gjør det heller. Vi er bare på et helt annet stadie, og det er svært naivt og tro vi er de mest avanserte skapningene i universet. I realiteten er vi i steinalderen, eller enda lengre tilbake.

[Zeph]

Eg har ikkje vanskeleg for å tru at det finnes liv der ute, men ei heller at det ikkje finnes intelligent liv. Det er ganske mange føresetnader som skulle til for at mennesket oppsto. Me kan sjølvsagt ikkje vite kva som finnes der ute, noko som gjer astronomi veldig interessant. Det som diverre gjer jobben vanskeleg er dei enorme avstandane.

 

Eg trur ikkje me har hatt besøk av intelligente vesen i romfartøy. Ingen påståtte observasjonar er det etter mi meining nok hald i til at eg kan tru det.

 

Når ein ser på alt mennesket (potensielt) har dikta opp i religion, så har eg ingen vanskar for å tru at alt som påstås å vere utført av intelligente vesen frå ein anna planet er oppdikta eller feil.

Endret 16. februar 2016 av Zeph

[misanthrope]

Drake equation & Fermi paradox. Jaja.

Saken er såre enkel. De ønsker ikke å ha kontakt med oss. Vi er ikke særlig bevisste over maur som kryper over stein langt unna oss når vi går gjennom skogen vi heller.

[Schreiber]

Eg har ikkje vanskeleg for å tru at det finnes liv der ute, men ei heller at det ikkje finnes intelligent liv. Det er ganske mange føresetnader som skulle til for at mennesket oppsto. Me kan sjølvsagt ikkje vite kva som finnes der ute, noko som gjer astronomi veldig interessant. Det som diverre gjer jobben vanskeleg er dei enorme avstandane.

 

Eg trur ikkje me har hatt besøk av intelligente vesen i romfartøy. Ingen påståtte observasjonar er det etter mi meining nok hald i til at eg kan tru det.

 

Når ein ser på alt mennesket (potensielt) har dikta opp i religion, så har eg ingen vanskar for å tru at alt som påstås å vere utført av intelligente vesen frå ein anna planet er oppdikta eller feil.

 

Som jeg sa lengre oppe leter forskerne aktivt etter planter som minner om jorden, og de har mange kriterier den må oppfylle. Avstanden fra nærmeste stjerne, alderen, atmosfære, at det er vann der og så videre er alt svært viktig. Det er mange flere kriterier, og mange er svært strenge. Det har latt dem eliminiere mange milliarder planter allerede. Men til tross for at de leter etter planeter som er så lik som det er mulig å komme, har de allerede funnet mange milliarder potensielle kandidater til en "ny jord". Bare i vår egen galakse finnes det titusenvis av "nye jordkloder" hvor vi teoretisk sett kan lande og leve som normalt. Sjansen for at det kun er her på jorden det er intelligent liv, er dermed ikke spesielt høy. Det har med ren matematikk å gjøre. Hvis man tar ti milliarder identiske planeter, hvor stor er sjansen for at det kun er intelligent liv på én av dem? Det burde enten være null liv noe som helst sted, eller liv på mange planeter. De trenger ikke nødvendigvis være like oss her på jorden, men de kan være langt foran oss eller bak oss teknologisk.

 

Eller for å ta den tidsreise-greia igjen: Jeg vokste opp på 80-tallet, og da hadde vi én kanal på TVen, null internett, null mobiltelefon, null PCer (de var trege og kun til kontorbruk), og de mest avanserte spillkonsollene vi hadde var NES og Sega Master System. 3D grafikk var ennå langt inn i fremtiden. Det viser hvor mye tiden har endret seg på bare førti år, så hvordan vil ting se ut om førti år fra nå? Om hundre? Om tusen?

 

At det ikke er noen synlige tegn på at det har vært romvesener her kan diskuteres i årevis. Tegnene er helt klart over alt. Problemet er bare at alt for mange utelukkende ser det de vil se. Om man tror at romvesener har besøkt oss, er det ikke så vanskelig å forestille seg at Nazca-linjene ble laget for romvesener. Hvis man derimot er fast overbevist om at man er alene, er det helt utenkelig at de er laget for noe annet enn menneskene selv, eller gudene. Det viktigste er å være åpen nok til å våge å tro, men samtidig være skeptisk nok til å godta et nederlag. Man kan lete i flere tiår etter romvesener uten å finne noe, og man kan kassere flere millioner teorier som kan forklares naturlig. Men finner man ét eneste bevis som ikke kan motsies er diskusjonen over en gang for alle.

[Schreiber]

Drake equation & Fermi paradox. Jaja.

 

Saken er såre enkel. De ønsker ikke å ha kontakt med oss. Vi er ikke særlig bevisste over maur som kryper over stein langt unna oss når vi går gjennom skogen vi heller.

Har sett en god del teorier om hvorfor romvesener ikke har kommet, hvis de nå eksisterer. En ting er jo at de ser oss som maur, som du sier. Men solsystemet vårt er også ganske tomt, så hvorfor skulle noen gidde dra hit? Videre krangler vi jo hele tiden med oss selv, så hva ville skjedd hvis romvesener dukket opp? Mennesker elsker å drepe hverandre, så vi ville nok fort stått samlet mot en ny "fiende", til tross for at de kanskje kommer i fred. En annen teori er, selvsagt, at myndighetene verden over allerede er i kontakt med dem, men holder dem skjult for å hindre global panikk. En interessant teori rundt det er at all denne fokusen på nettopp romvesener de siste årene kan være at myndighetene prøver å forberede oss. I stedet for å bare vise frem romvesener og skape panikk, kan de sakte, men sikkert prøve å få folk til å forstå at romvesener eksisterer. Da er kanskje sjansen for at romvesenene blir tatt imot på fredeligvis større.

 

Eller det kan være så enkelt som sykdom. Da mennesker begynte å utforske andre kontinenter traff de mange folkeslag ingen hadde møtt før. Problemet er at ingen folk er 100% friske, men vi drar med oss alt mulig faenskap i kroppene våre uten å tenke over det. Vi har hatt dette i kroppen i så mange generasjoner at vi er for lengst blitt immune. Men når de da dro til et annet kontinent og møtte nye folkeslag, ble sykdommen fort spredt blandt dem, og med dødelig resultat. En helt vanlig forkjølelse kan fort bli dødelig for et folkeslag som aldri har hørt om forkjølelse engang, fordi immunsystemet deres ikke er i stand til å bekjempte sykdommen. Hvordan kan et romvesen fra en annen planet da overleve på jorden? Så fremt de er like nok mennesker til at sykdommen kan spre mellom rasene, selvsagt.

 

O der har vi jo en tredje teori. Hvorfor "må" romvesener se så annerledes ut? Hvorfor kan de ikke se ut som oss mennesker? Kanskje vi menneskene en gang kom til jorden fra en annen planet? Så "romvesenene" vil se ut som oss, kle seg som oss og oppføre seg som oss. Det blir omtrent som om vi kler oss som vikinger og drar tilbake til vikingetiden. Hvordan kan vikingene da vite hva vi egentlig er, hvis vi ser identiske ut som dem?

[geir__hk]

Hadde det vært 100% bekreftet ville jeg nok ha visst om det. Du får vise til en link eller to, du.

Aha, det er altså der skapet står.

 

Viss jeg ikke kan "bevise" argumentasjonen min så må det altså være ufoer som er konklusjonen. Jepp jeg ser deg 

[SeaLion]

 

Eg har ikkje vanskeleg for å tru at det finnes liv der ute, ei heller at det ikkje finnes intelligent liv. Det er ganske mange føresetnader som skulle til for at mennesket oppsto. Me kan sjølvsagt ikkje vite kva som finnes der ute, noko som gjer astronomi veldig interessant. Det som diverre gjer jobben vanskeleg er dei enorme avstandane.

 

Hvis man tar ti milliarder identiske planeter, hvor stor er sjansen for at det kun er intelligent liv på én av dem? Det burde enten være null liv noe som helst sted, eller liv på mange planeter. De trenger ikke nødvendigvis være like oss her på jorden, men de kan være langt foran oss eller bak oss teknologisk.

 

Hvis formen "menneske" (oppreist parfotet virveldyr) skulle være så vanlig som de UFO-troende tydeligvis tror, at dette er den mest sannsynlige formen for utenomjordiske intelligente vesner, så burde denne formen være ganske vanlig også her på jorda. Det har jo levd flere millioner ulike arter på denne planeten. Men de færreste er oppreiste parfotede virveldyr. De fleste lever og har levd i havet og de vanligste livsformene er ikke engang virveldyr. Det at vi har blitt som vi er ikke en innebygd funksjon i evolusjonsbiologien, men resultatet av en rekke tilfeldigheter.

 

Den gangen de første flatormene med ryggstreng (forløperen for alle virveldyr) oppsto i havet for omtrent 700 millioner år siden var det ingenting som tilsa at dette dyret skulle unngå å dø ut som et blindspor i evolusjonen. Hvis det hadde gjort det ville de mest intelligente vesnene på jorda kanskje være blekkspruter eller lignende. Og selv om man spedde på med noen hundre mullioner års videre utvikling ville de mest intelligente på planeten fortsatt vært blekksprutlignende dyr.

 

Sånn kan det godt være på de fleste planetene med liv. Antallet tilfeldigheter for at menneskene skulle oppstå er så mange og med så mange muligheter ved hver korsvei at intelligente oppreiste parfotede virveldyr faktisk er svært usannsynlige rent evolusjonsbiologisk. Så hvis vi møter intelligente utenomjordiske vesner en gang i fremtiden, så er det uhyre lite sannsynlig at de ligner på oss.

[mrSnorkel]

Her gjør de de store talls lov seg gjeldende til de grader!  Universet er så ufattelig stort at selv om det er inntil helt umulig at arter i menneskeform oppstår, så vil omfanget gjøre at det gjør det likevel. Prinsippet ser man enkelt i lotto. Det virker jo helt umulig å vinne 7 rette, men det er flere som vinner hver eneste uke.

At liv bare skulle eksistere på vår klode gjør dette så spesielt at det ikke kan forklares på naturlig måte, da er det i så fall svært nærliggende å anta at det faktisk er en Gud som har valgt det slik.

 

Når vi ikke er blitt kontaktet av andre sivilisasjoner så kan det komme av at de har det litt som oss, litt for travelt opptatt med å leve livene sine.

Og hvordan kunne vi kjenne det igjen om de så sto å ringte på døra? Vi ville i beste fall kanskje oppdage ett eller annet vi syns er merkelig og ikke forstår... 

Nå tror jeg absolutt IKKE at kornsirkler er noen form for kommunikasjon fra romvesner, men hvordan vi, og meg selv, reagerer med påstanden om at det ER meldinger fra romvesner viser jo problematikken dersom de skulle kontaktet oss på en måte vi ikke forstår. Vi bare avfeier det som latterlig påstand. Og selv om man skulle tro på det, så får man likevel ikke noe ut av det.

Endret 21. februar 2016 av mrSnorkel

[SeaLion]

Her gjør de de store talls lov seg gjeldende til de grader!  Universet er så ufattelig stort at selv om det er inntil helt umulig at arter i menneskeform oppstår, så vil omfanget gjøre at det gjør det likevel.

Kanskje, men som du selv sier, universet er så ufattelig stort. Så det er lite trolig at slike sjeldne livsformer reiser fra andre siden i universet for å ringe på døra til et ubetydelig menneske på en ubetydelig klode i et ubetydelig solsystem i en ubetydelig ytre del av en ubetydelig galakse i en ubetydelig galaksehop i det uffattelig store universet. Sjansen for at noe sånt skal skje kan ikke sammenlignes med Lotto, Lotto må regnes som en absolutt sikker investering sammenlignet med dette.

 

I praksis vil altså scenariet ditt være så usannsynlig at man kan se helt bort fra det. I teorien er teori og praksis det samme, men ikke i praksis.

[johanf]

Jeg vil si det er like sannsynlig, som at vi leter etter liv andre steder enn på vår egen klode - altså ganske sannsynlig.

 

Så det er lite trolig at slike sjeldne livsformer reiser fra andre siden i universet for å ringe på døra til et ubetydelig menneske på en ubetydelig klode i et ubetydelig solsystem i en ubetydelig ytre del av en ubetydelig galakse i en ubetydelig galaksehop i det uffattelig store universet.

...jeg mener, dersom noen finner oss før vi finner de, vil de nok prøve å ta kontakt, på samme måte som vi prøver.

[SeaLion]

Men vi leter ikke etter liv i andre galakser på motsatt side av universet. Vi leter etter liv på planeter rundt vår egen sol og på planeter rundt de nærmeste stjernene. Det er en viss forskjell på dette. Vi leter i nabolaget vårt. Ikke fordi det er teoretisk størst sjanse for å finne liv der, men fordi det er bortkastet i praksis å lete lengre ute i universet.

Likevel vil det ta vårt raskeste romfartøy (hittil) ca 90.000 år å reise til den nærmeste nabostjerna, bare 4,5 lysår unna. Sonden som jeg snakker om, Voyager 1, har fått ekstrafart etter å brukt planeter den har passert (bl.a Jupiter) som gravitasjonsslynger. Dermed er den det desidert raskeste menneskeskapte fartøyet noensinne. Hastigheten er nå ca 17 km/s, noe som utgjør ca 520 millioner km per år, som igjen utgjør ca et halvt lysår på 10.000 år. Sonden ble sendt opp fra jorda i september 1977 og forlot solsystemets yttergrense i august 2012. Målingen at den nå befinner seg i det interstellare rommet (inter-stellar = mellom stjernene) ble bekreftet i 2014.

Endret 21. februar 2016 av SeaLion