Hunden vår har det ikke godt

[Kikert]

For meg så virker dette som en mer eller mindre umulig situasjon. Har dere vurdert avliving?

 

Jajaja, jeg vet at det er en forferdelig ting å si, men så mye TS har gjort og ting blir alikevel verre så må man tenke på alle andre også, det finnes begrensinger på hva man bør offre for en hund. Spesiellt med tanke på at dere har en annen hund som antagelig ikke liker denne situasjonen heller.

 

Man avliver dyr med store fysiske skader som gjør at de ikke kan leve et verdig liv, denne hunden kan ikke ha et verdig liv slik jeg forstår det du skriver TS.

[G]

Synes å huske det er en slik fin historie hvor hundeeier svømmer ut i en innsjø daglig med hunden, når familiehunden har det som verst.

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=rAHTN7n7XXk

 

Endret 16. februar 2016 av G

[Notatblokk]

Det er mulig jeg er fæl, men jeg syns at hvis en hund må bæres ut i vannet og flyte rundt for å klare å sove, så har den det mest sannsynlig så vondt at det ikke er helt greit å holde den i live?? Den er 19 år og har leddgikt...

[Infinite]

For meg så virker dette som en mer eller mindre umulig situasjon. Har dere vurdert avliving?

 

Jajaja, jeg vet at det er en forferdelig ting å si, men så mye TS har gjort og ting blir alikevel verre så må man tenke på alle andre også, det finnes begrensinger på hva man bør offre for en hund. Spesiellt med tanke på at dere har en annen hund som antagelig ikke liker denne situasjonen heller.

 

Man avliver dyr med store fysiske skader som gjør at de ikke kan leve et verdig liv, denne hunden kan ikke ha et verdig liv slik jeg forstår det du skriver TS.

Ja, vi har snakket om avliving. Flere ganger etter denne chipen ble satt inn.

Veterinæren vil at vi venter til slutten av mars før vi tar en avgjørelse, jeg syns det er lenge å vente. Dersom chipen er ved full effekt om ca 3 uker, ser jeg ikke grunnen til at vi skal vente enda lenger "bare for å se". Det er ikke bra for noen av oss sånn som situasjonen er nå. Samtidig øyner jeg et lite håp om at veterinæren har rett, at det kan bedre seg. Han har tross alt mye mer erfaring med dette enn vi har.

Forøvrig er vi enige i at denne chipen er siste mulighet vi har for behandling av hunden.

[Tabris]

 

For meg så virker dette som en mer eller mindre umulig situasjon. Har dere vurdert avliving?

 

Jajaja, jeg vet at det er en forferdelig ting å si, men så mye TS har gjort og ting blir alikevel verre så må man tenke på alle andre også, det finnes begrensinger på hva man bør offre for en hund. Spesiellt med tanke på at dere har en annen hund som antagelig ikke liker denne situasjonen heller.

 

Man avliver dyr med store fysiske skader som gjør at de ikke kan leve et verdig liv, denne hunden kan ikke ha et verdig liv slik jeg forstår det du skriver TS.

Ja, vi har snakket om avliving. Flere ganger etter denne chipen ble satt inn.

Veterinæren vil at vi venter til slutten av mars før vi tar en avgjørelse, jeg syns det er lenge å vente. Dersom chipen er ved full effekt om ca 3 uker, ser jeg ikke grunnen til at vi skal vente enda lenger "bare for å se". Det er ikke bra for noen av oss sånn som situasjonen er nå. Samtidig øyner jeg et lite håp om at veterinæren har rett, at det kan bedre seg. Han har tross alt mye mer erfaring med dette enn vi har.

Forøvrig er vi enige i at denne chipen er siste mulighet vi har for behandling av hunden.

 

Chipen er i full effekt etter ca 6 uker. Etter 3 uker er hormonproduksjonen på det høyeste og hundens atferd kan derfor forverres. 

[Kikert]

*snip*

Ja, vi har snakket om avliving. Flere ganger etter denne chipen ble satt inn.

Veterinæren vil at vi venter til slutten av mars før vi tar en avgjørelse, jeg syns det er lenge å vente. Dersom chipen er ved full effekt om ca 3 uker, ser jeg ikke grunnen til at vi skal vente enda lenger "bare for å se". Det er ikke bra for noen av oss sånn som situasjonen er nå. Samtidig øyner jeg et lite håp om at veterinæren har rett, at det kan bedre seg. Han har tross alt mye mer erfaring med dette enn vi har.

Forøvrig er vi enige i at denne chipen er siste mulighet vi har for behandling av hunden.

 

Veldig bra at dere faktisk har tenkt på dette TS. Veldig mange som ikke engang klarer å høre et forslag/ tanker som det jeg kom med. Det er ikke akkurat snillt å la en hund leve slik, den er jo ikke glad, som sagt så er det jo ikke snillt mot den andre hunden heller.

 

Synes dog at dere bør bestemme dere 100% for hva dere bør gjøre. Jeg tenker at dere kan vente til slutten av Mars og prøv "alle triksene i boka" i mellomtiden (så sant ikke noe fælt skjer, som at den biter noen og blir veldig mye mer aggresiv). Man skal ikke gi opp for fort og man skal heller ikke prøve for mye.

 

Edit; Litt dårlig skrevet et par steder.

Endret 17. februar 2016 av Belphegor

[G]

Siden dette er et vanskelig tema, så synes jeg ikke vi skal push'e TS for hardt.

 

Jeg delte kun det der videoklippet for å vekke litt tanker. Nå kan det jo som Juliess nevnte være at den hunden led mer enn nødvendig. Men video viser ihvertfall hvor mye noen er villig til å stå på til siste slutt. Jeg sier ikke at smerte er hverken godt eller at det ikke finnes en eller annen fornuftig balanse. Det er uansett kun du som eier som vet best her.

 

Smerte er også en del av livet, og det finnes jo smertestillende (ikke alltid det har like god effekt da men..).

 

Skal man først være virkelig kynisk, så kan man dra inn økonomi også. Det er ihvertfall ikke billig å ha svært syke dyr, og mange går noen ekstra mil (tømmer litt dypt fra lommeboken). Men, for noen så er det altså verdt det.

Endret 17. februar 2016 av G

[Kikert]

Jeg synes ikke noen har pushet TS for hardt. Tror TS er ganske så reflektert og har tenkt på det meste. Alltid fint å få litt støtte og forslag selv om man ikke får noe hjelp/ ideèr man ikke har tenkt på selv.

 

Krysser fingrene for at du finner den beste løsningen TS, det var som en skrev at hunden kan bli verre før den blir bedre av kastreringen så det kan jo bli bedre snart.

 

Litt av mine tanker og hva jeg kan, glemte helt det når jeg svarte/ delte tanker i de forrige innleggene mine. Det kan hende det hjelper, veldig enkelt og verdt et forsøk.

 

Brodern har hund og det er viktig at de bruker nesa, spesiellt rundt andre hunder. Synet og hørselen er ikke "hovedinstrumentet" dems. Han leste at det var en frukt (tror jeg, samma det) som luktet veldig for hunder og "vekket" nesa dems. Sa at han brukte det på hunden sin når de var på noe utstilling og hunden ble litt hysterisk fordi det skjedde for mye, var bare å holde greiene rett foran nesa på den, og når han gjorde det så begynte hunden å snuse rundt og roet seg med en gang. Viktig å ikke bruke feil ting for å vekke nesa, hornsalt er nok ikke en god idè.

 

"Shy or fearful dogs build confidence and overactive dogs put their energy into fun searches"

http://www.k9nosework.com/about-us/what-k9-nose-work

 

"Mental stimulation
Physical Stimulation
Confidence Builder"

http://www.puppyleaks.com/teach-your-dog-search/

 

Fant disse. Hovedtingen for deg er nok at den bygger selvtillitt og på den måten reduserer fryktaggresjonen.

 

PS; Jeg er ikke en erfaren hundefyr, men har vokst opp med hunder hjemme og hos andre i familien. Fant hvertfall litt informasjon som bekrefter det jeg har lært. Jeg har aldri trent opp en hund selv, men har jo sett resultatet av trening som dette

Endret 18. februar 2016 av Belphegor

[Infinite]

Takk for tilbakemeldinger og støtte!

Jeg har tenkt mye på dette, og samboer og jeg har snakket mye om situasjonen og om hvordan vi kan løse den. Det blir mye oss imellom, og jeg syns det er fint å få nye innspill og friske tanker inn i det hele. Så takk til alle som engasjerer seg.

Det kan godt stemme at han har nådd en "peak" nå. Det har vært tøffe dager og han har vært helt tulling. Fram til nå har han bare vært tulling rundt andre hunder, så det har vært ganske forutsigbart. Nå føler jeg meg ikke helt trygg på han, men prøver å la dagene være som de pleier for han. Jeg håper det roer seg snart. Nå tør jeg ikke la de to hundene være i samme rom når de er alene da jeg er redd han skal kunne skade tispen. 

VI har ennå ikke prøvd å ta han sammen med andre hunder, det er vel det neste vi bør prøve. Jeg kjenner at jeg gruer meg, men jeg skal skjerpe meg såpass at han ikke  plukker opp det når den tid kommer  

Han lider ikke sånn at det er plagsomt for ham i hverdagen. Det føler vi oss ganske sikre på. De smertestillende midlene fungerer godt enn så lenge. Oppførselen hans når han møter andre hunder (trekking i båndet osv.) utløser nok mye smerte, og teorien er at han prøver å tøffe seg for at de andre ikke skal se hvor svak han egentlig er. Dette er jo innlært hos han over to år og uendelig mange hundemøter. Jeg tror det blir vanskelig å lære han av med det, men vi skal prøve mer. 

Når han er i møte med andre hunder, er det ingenting som får oppmerksomheten hans bort fra de. Vi har prøvd alt vi har kunnet komme på. Dersom den andre hunden viser interesse for han går han helt i baklås. Det er tenner fra foran til bak og han blokkerer absolutt alt. Heldigvis har han ikke skadet eller flydd på en annen hund ennå, det er jo fordi vi er så obs på det. Han er alltid i bånd utenom på gården. For sikkerhets skyld.

Økonomi er jo blitt et poeng også, selv om jeg skulle ønske det ikke var sånn. Behandling og oppfølging har kostet mye penger, og vi har forsaket mye annet for å kunne betale for alt sammen. Dette er jo et av ansvarsområdene med å ha hund, og vi må bare håndtere det så godt vi kan.

[Kikert]

Vel, at han blokkerer absolutt alt og ikke kommer ut av det er ikke så rart hvis dette er en oppførsel som har satt seg. Man kan ikke vekke noe som ikke ligger der fra før. Heldigvis så går det jo an å trene opp ting og på den måten bli istand til å få vekk blokkeringen når den oppstår.

 

Jeg vet dog ikke mer enn de få tingene her og kan jo ikke garantere at noe av det jeg skriver funker siden jeg ikke har prøvd det selv. Virker som om dere jobber mye og det er verdt et forsøk å gjøre noe han liker ofte så dere klarer å få ham inn i samme modus i andre situasjoner.

[Infinite]

Det gikk som det måtte gå, dessverre. 

Hunden bet meg to ganger rett etter hverandre i en helt nøytral situasjon hvor jeg bøyde meg for å ta halsbåndet hans. Han var helt klar over hva han gjorde. Dermed var en grense nådd, og min tålmodighet oppbrukt. Satt i sammenheng med alt det andre bestemte vi oss dagen etter, og vi avtalte time på dyreklinikken for avliving.

Sist fredag tok vi han til veterinæren en siste gang. Alt i alt har han vært på dyreklinikken 17 ganger i fjor, og jeg fikk full støtte fra de profesjonelle på at dette var riktig valg å ta. Det hjelper veldig når man er i en fortvilet situasjon. I tillegg bet han samboeren da vi traff på en hund utenfor mens vi ventet på tur.

Han fikk en fin og rolig avslutning på livet, og jeg tror at han har det bedre nå.

[Drogin]

All ære til deg for å ta et såppas vanskelig valg!

Høres ut som det var det beste både for hunden og for mennesker den måtte støte på(iløpet av X antall år kommer før eller senere et uhell til å skje).

Det er alt for mange hundeeiere med farlige og aggressive hunder som ikke tør å ta det valget.

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men dere hadde en veldig vanskelig rase, og etter hva jeg har forstått, også en diagnose på den. Etter hva jeg har erfart, er 90% av alle border collies der ute klin hakkende gærne aggresive bikkjer.

Endret 3. mars 2016 av Drogin

[G]

Skal ikke si meg uenig om valget. Men, vi mennesker har evnen til å utvikle oss også. Kanskje i framtiden at det vil finnes lovlige midler som kan gjøre dem mer avbalansert. Nevnte jo cannabis, men vet for lite om det ville vært et fullgodt alternativ til slik pleie.   Pr. de muligheter du ble tilbudt, så gjorde du sikkert et smart valg ja.