Hunden vår har det ikke godt

[Infinite]

VI har en 2 år gammel border collie som nå har utviklet en aggressjon vi føler vi ikke kan kontrollere.

Han har fra han var liten vært aggressiv og sint i møter med andre hunder. VI har brukt mye tid på å trene på dette, men har ikke egentlig sett noen fremgang. Han er blitt diagnostisert med ganske kraftig spondylose, og aggressiviteten har blitt forklart fra flere hold med dette. Vi håpet at aggressiviteten ville dempes noe når han ble adekvat smertebehandlet, men selv etter 9 måneder med behandling og trening ser vi ingen fremgang. Han blir bare værre.

Dette har ført til at vi kvier oss for og gå "ute blant folk" med han, og at han er blitt til en gårdshund. Han har det forsåvidt fint på gården, han kan være løs og luske rundt så mye han vil. Vi bruker mye tid på å stimulere han med søk og problemløsing så ikke mangelen på lange turer skal øke frustrasjon på han. Han orker forøvrig ikke og gå mer enn en 10-15 minutter tur før han legger seg ned og vil hjem. 

 

Vi fikk en ny hund i høst, en ung tispe. De to har vært perlevenner siden dag en, og det har vært godt å se at hannen kan det å være hund blant hunder. De koser seg sammen både ute og inne, deler alt og er egentlig veldig søte sammen.

Fram til nå nylig. Hannen har blitt kjemisk kastrert, chipen ble satt for 3 uker siden. Etter at den ble satt, er han markert mye mer aggressiv mot henne. Han tar henne hardt flere ganger om dagen, og hun er nå meget skeptisk til å være sammen med han ute. Til tider er hun redd ham og unngår ham så godt hun kan. Det har ført til at jeg tar de ut hver for seg. (Tispen får forøvrig turer alene andre steder for sosialiseringens skyld.) Hannen er også veldig sint når det ringer på eller noen beveger seg ute. Normalt sett gir han bare et boff før han legger seg igjen. Nå bjeffer han illsint og lar seg ikke roe ned som før. Her om dagen da han bjeffet på noen som gikk forbi på veien, glefset han etter samboeren min som ga han et klapp på nakken som for å si at det var bra. Idag glefset han etter meg mens jeg holdt han i halsbåndet da jeg åpnet døren etter det ringte på.

 

Jeg ser at han ikke har det noe godt, og jeg skjønner at mye av oppførselen hans kommer fra smertene i ryggen. Vi har virkelig prøvd å hjelpe han så mye vi føler vi kan, men nå klarer jeg ikke å se at det kan bli noen bedring.

 

Vi har fått god støtte fra vetrinær så langt, og han håper at denne kastreringen skal hjelpe når den er ved full effekt, om ca 3 uker Jeg har mine tvil nå når jeg ser hvordan hunden oppfører seg. Både jeg, min samboer og den andre hunden er redd ham og tør ikke verken kose med han eller irettesette han da vi ikke vet om han skal glefse eller ei. Han har ikke bitt oss ennå.

 

Sånn for ordens skyld: hunden er meget godt dressert og svært lydig, det er kun dette med andre hunder vi har hatt vanskeligheter.

Vi er nokså fortvilet og vet ikke hva vi skal gjøre! 

[Volvo850diesel]

Min bordercollie mix kan ha noe av det samme problemet, bortsett fra att han er håndterbar når han blir "agresiv".

Bordercollien min hadde sin trassperiode fra han var 11/2 til nærmere 21/2, da var han GRUSOM(!!!!) han ville ikke høre, utagerte mot alt(katten ga han hjuling fordi katten kom bort til matskåla liksom, de har alltid vært venner), han kunne glefse og knurre. Men dette har nå gitt seg i ganske stor grad, han er fremdeles sint/muggen på andre bikkjer, men det er ikke noe problem å få han til å drite i hunden som kommer. Han har blitt en totalt annen hund!

 

Nå vet ikke jeg om det er samme tilfelle for deg, men gi hunden litt tid, hunden er bare valp enda og MYE kan endre seg!!

[Notatblokk]

Den er ikke valp når den er 2 år gammel, men ikke 100% voksen heller. Jeg er ikke enig i at atferden dere beskriver høres ut som "nykker" som kommer til å gå over, spesielt når dere ser klare sammenhenger med smerter. At han i tillegg har utagert fra han var liten, så tenker jeg at denne atferden er godt festet og ikke kommer til å forsvinne (og han har til nå levd greit som gårdshund uansett).

 

Hvor lenge vil dere la det gå, jeg føler kanskje du åpner litt for avlivning selv om du ikke skriver det direkte? Hvis han ikke får god effekt av smertebehandlingen så syns jeg egentlig at det er grunn nok til å ikke holde ham i live (lett for meg å si, for jeg er ikke knyttet til hunden). 

 

Mine bekymringer ville vært

- vanskelig å vite når han har en god eller dårlig dag mtp. hva man skal forvente at han utagerer mot dere eller den andre hunden

- urettferdig for den andre hunden (valp?) at han flyr på henne, og det kan påvirke hennes atferd

- hvilken livskvalitet har han resten av livet når smertedemping ikke fungerer godt nok?

(redigert: - problemet er ikke nå kun mot hunder, men også glefsing etter dere. Vanskelig å si om det er pga smerter, men det er jo sannsynlig.

Endret 16. februar 2016 av Juliess

[Volvo850diesel]

"adferden er godt festet" bikkja er 2år gammel, fult mulig å endre adferd på en så ung hund! Selvfølgelig om hunden har det vondt burde den få slippe livet( om den ikke kan bli bra igjen), men om dette ble værre etter kjemisk kastrering kan det jo gå over igjen å.

Kjemisk kastrering vare i 6 eller 8mnd(utifra hva som ble valgt), selføgelig så må jo eieren selv bestemme om de syntes det er verdt å vente til den kjemiske kastreringe går ut eller ikke.

Men å avlive en 2år gammel hund fordi han utagerer mot andre bikkjer syntes jeg ikke er greit altså! Men om han har vondt og smerter er noe annet.

Snakk med en atferdstrener ihvertfall, kanskje de kan gi noen gode svar. Ikke alltid vetrinæren vet best.

[Volvo850diesel]

"adferden er godt festet" bikkja er 2år gammel, fult mulig å endre adferd på en så ung hund! Selvfølgelig om hunden har det vondt burde den få slippe livet( om den ikke kan bli bra igjen), men om dette ble værre etter kjemisk kastrering kan det jo gå over igjen å.

Kjemisk kastrering vare i 6 eller 8mnd(utifra hva som ble valgt), selføgelig så må jo eieren selv bestemme om de syntes det er verdt å vente til den kjemiske kastreringe går ut eller ikke.

Men å avlive en 2år gammel hund fordi han utagerer mot andre bikkjer syntes jeg ikke er greit altså! Men om han har vondt og smerter er noe annet.

Snakk med en atferdstrener ihvertfall, kanskje de kan gi noen gode svar. Ikke alltid vetrinæren vet best.

[Snylter]

Kastrering er ikke noen god ting for en hannhund med fryktaggresjon (det er nok det vi her snakker om), da frykten vil bli sterkere og motet mindre ved fravær av enkelte hormoner man fjerner ved kastrering.

 

Kontakt en god ekspert på fagfeltet, manimal.no er et godt sted å starte.

[Infinite]

Ja, jeg ser at jeg har glemt å si et par ting i først post.

Vi har vært hos to adferdsterapeuter, samt 3-4 "som har greie på hund". Dette er i tillegg til 2 vetrinærer som har fulgt han opp. Jeg har også 30 års erfaring med hund, uten at det betyr så mye.

Aggressiviteten mot andre hunder har vi jobbet mye med. Vi har oppsøkt steder vi vet vi vil møte hunder og øvd på å møte de. De aller fleste andre hundeeiere har vært forståelsesfulle og hjelpsomme. Disse møtene har blitt værre og værre, og har per idag kommet til et punkt hvor vi sliter med å holde hunden tilbake. Noen ganger er værre enn andre, men alt i alt har vi valgt å holde oss vekk fra steder vi tror vi kan møte andre hunder, da det er slitsomt både for oss og hunden. Sikkert de andre hundene og eierne deres også.

Siden tidelig ifjor sommer har vi to ganger i uken vært hos en adferdsterapeut og trent på å være sammen med andre hunder. Det har ikke hjulpet.

Aggressiviteten mot tispen begynte etter injeksjonen. Hunden må kastreres på en eller annen måte, da det er uakseptabelt at han parrer seg. Spondylosen er arvelig, og vi vil ikke at den skal føres videre. Han viser ikke frykt når han er på g, (jeg forstår at det ikke nødvendigvis betyr at han ikke føler frykt), men viser derimot en voldsom dominans. Disse tingene ledet oss til å tro at en kastrering kunne hjelpe. Det ser ut til at vi har tatt feil der.

Jeg er helt klar over at to år ikke er for gammelt for en hund med tanke på trening og adferdsendring, men i dette tilfellet er jeg ikke i stand til å se hvordan vi kan løse problemet. Med tanke på at vi har prøvd i nesten to år allerede, virker det nokså håpløst.

De smertestillende midlene ser ut til å hjelpe, men han er ikke smertefri. Hvor mye vondt han har vet jeg ikke, men han virker fornøyd i hverdagen. Han liker å leke og å jobbe, og har inntil nylig virket fornøyd.

Min nyervervede uro ligger nå i at aggressjonen viser seg både mot tispen og mot oss. Han har alltid vært den mest kosete og menneskeglade vovsen, men nå stoler jeg ikke på han lenger. DET er bekymringsverdig i min verden.

Hunden vil uansett ikke ha noe langt liv på grunn av spondylosen. Det er estimert at han kan ha det godt (med smertestillende) i ett til to år til, men det er selvfølgelig vanskelig å si sikkert. 

[G]

Stiller ikke en slik diagnose ekstra krav til fysisk aktivitet også? I og med at tidligere statsminister Jens, driver med mye aktivitet pga. sin bekhterev (Ankylosing Spondylitis), dersom det er samme tilstand da, vel og merke:

 

https://www.google.no/search?sourceid=chrome-psyapi2&ion=1&espv=2&ie=UTF-8&q=bekhterev&oq=bek&aqs=chrome.0.69i59j69i61j69i57j69i61j0l2.5199j0j7

[Krozmar]

Virker som din egen erfaring og ekspertene du har vært hos overgår all erfaring du kanskje får her inne.. Kunne fablet om hvordan hundene reagrer på eieren og hvordan deres spenningsnivå påvirker, men her går jeg utifra det jeg har lest fra starttråden at det er et medesinsk problem med hunden og store smerter som er årsaken til adferden.. (Noe som er unektelig?)

 

Dette er jo en Collie som trenger ekstremt mye stimulering om den ikke kan få brukt hodet eller kroppen skikkelig..  Om den legger seg ned og er aggresiv på grunn av smerter så er det jo en ekstrem trist sak...

[Tabris]

Det som er viktig å vite er at tre uker etter innsatt kastreringschip så vil hunden være på sitt verste. Det er helt vanlig at atferd kan forverres siden hormonene kommer til en "peak" etter de tre ukene. Etter det vil det gradvis gå ned og etter ca 6 uker (om jeg husker riktig) så skal chipen være i full effekt.

 

Så jeg ville sett det an og avventet i hvert fall til chipen har vært i fulle seks uker siden det er først da den har noen effekt.

 

Det er vanskelig for oss å si hvor mye av aggresjonen som kommer av frykt for andre hunder og hvor mye som kommer av smerter. Men jeg er enig i at hvis hunden fortsatt oppfører seg så ekstremt som dette når chipen har full virkning, så er ikke det en hund som har det godt. 

 

De utfallene mot dere høres ut som overslagshandlinger. Dvs at han er så høy i stress og adrenalin i selve utageringssituasjonen at han snapper ut mot de som tar i ham, uavhengig av hvem eller hva det er. 

[Infinite]

Stiller ikke en slik diagnose ekstra krav til fysisk aktivitet også? I og med at tidligere statsminister Jens, driver med mye aktivitet pga. sin bekhterev (Ankylosing Spondylitis), dersom det er samme tilstand da, vel og merke:

 

https://www.google.no/search?sourceid=chrome-psyapi2&ion=1&espv=2&ie=UTF-8&q=bekhterev&oq=bek&aqs=chrome.0.69i59j69i61j69i57j69i61j0l2.5199j0j7

Jo, det har du rett i. Hunden har sammenvoksninger i korsryggen, og det gjør at all bevegelse mellom fram- og bakkropp med en viss kraft vil kunne utløse smerte. Det vil si hopping, løping, trekking, bæring og så videre. Alle disse aktivitenene er kuttet ned på eller helt ut. Når han går løs på gården styrer han det meste selv, så vi regner med at han har det ok med det. Kulde vil også påvirke bevegeligheten hans. Vi har på han en jakke når det er kaldt, og han har flere varme plasser han kan ligge om han vil. 

[mushi]

Hvor god livskvalitet har egentlig denne hunden? Har det allerede gått for langt? Jeg synes hunden gir mange signaler på at den ikke har det bra. 

[Krozmar]

Siden hunden har mye smerter, vil det kanskje være en ide å stimulere det mentale.. Med en så klok hund vil det kanskje være naturlig å kjøre på med litt ekstreme oppgaver..  Potetapping for telling etc, om man har tid og tolvmodighet..  Ingen kommando, men gi hunden godbit hver gang han gjør noe nytt han ikke har gjort før.. Evnt forsterke triks som trolig ikke skaper smerter hos hunden...

 

Om dere ikke har allerde forsøkt..

Endret 16. februar 2016 av Krozmar

[Infinite]

Hvor god livskvalitet har egentlig denne hunden? Har det allerede gått for langt? Jeg synes hunden gir mange signaler på at den ikke har det bra. 

Enn så lenge prøver vi ut ting som kan hjelpe, og vi har fortsatt håp om at det skal bedre situasjonen hans. Og vår.

[Infinite]

Siden hunden har mye smerter, vil det kanskje være en ide å stimulere det mentale.. Med en så klok hund vil det kanskje være naturlig å kjøre på med litt ekstreme oppgaver..  Potetapping for telling etc, om man har tid og tolvmodighet..  Ingen kommando, men gi hunden godbit hver gang han gjør noe nytt han ikke har gjort før.. Evnt forsterke triks som trolig ikke skaper smerter hos hunden...

 

Om dere ikke har allerde forsøkt..

Vi bruker mye tid på dette, og han er kjempeflink til å fikle med ting! Han henter posten og rydder opp på gårdsplassen blant annet. Vi bruker også mye tid på søk; det var meningen at han skulle bli ettersøkshund. Dette liker han veldig godt! Vi har også mange sånne hjerneleker inne, de må skiftes ut ofte siden han pønsker dem ut nesten med en gang

[Krozmar]

Jeg lærte hunden min å "telle" ved ren tilfeldighet.. Han drev å stampet med den ene poten og fikk ett klikk + belønning..  Så stampet han to ganger.. Og fikk to klikk.. =) etc..

 

Nå kan jeg klikke 4 ganger og han stamper fire ganger og får belønning Men det ødla litt den klikke treninga... Kobler klikket med å stampe ene poten fremfor å å ha gjort noe flott

 

Sorry for å sporte litt av: Men prøver å gi litt mentale ideer på hva man kan faktisk lære en så smart hund som en Collie, uten at den trenger å være så veldig fysisk aktiv

Endret 16. februar 2016 av Krozmar

[Infinite]

Tøft! Det skal vi prøve! 

[G]

Jeg mente også en side til med forrige innlegget, som kanskje ikke kom like tydelig fram. Ok, forstår at noen aktivteter er smertefulle. Men, jeg mente også at dere ikke må stoppe med fysisk aktivitet, men kanskje gjøre ekstra av det som går an.

 

Siden det verste man kan gjøre er å sette seg ned passivt om man har spondylose, da kommer sykdommen mye tidligere til blomst. Ta med deg det poenget på den veien dere har igjen i sammen. Kanskje hunden varer litt lengre da.

Endret 16. februar 2016 av G

[Infinite]

Jeg mente også en side til med forrige innlegget, som kanskje ikke kom like tydelig fram. Ok, forstår at noen aktivteter er smertefulle. Men, jeg mente også at dere ikke må stoppe med fysisk aktivitet, men kanskje gjøre ekstra av det som går an.

 

Siden det verste man kan gjøre er å sette seg ned passivt om man har spondylose, da kommer sykdommen mye tidligere til blomst. Ta med deg det poenget på den veien dere har igjen i sammen. Kanskje hunden varer litt lengre da.

For all del, jeg er så enig, så enig!

Jeg har kanskje uttrykt meg uklart: hunden er langt fra passiv, ting er bare litt anderledes enn vi hadde tenkt at vårt hundeliv skulle være.

Fra noen små tisseturer og en stor tur per dag, har vi nå mange små turer på ca 10-15 minutter. Vi tar en tur ca annenhver time. Da går han løs sånn at han kan kontrollere tempo og sånt selv. Så tar vi noen runder med dressurtrening. Dette er i tillegg til hans rusling rundt på gården. Tispen får minst en lang tur i tillegg hver dag, noen dager flere. På grunn av dette, har jeg valgt å være hjemme med han (de) sånn at han (de) har sosial omgang hele dagen og kan stimuleres på andre måter enn tur.

[G]

Er vanskelig den der prosessen med syke dyr som man er glad i, og når det er litt sånn mellom barken og veden om hvor mye dyret lider, og utbyttet det er igjen. Trøst deg ihvertfall med at folk holdes i live på norske sykehus som også lider mye. Når du ser det blir for mye, så har du ihvertfall et valg overfor hunden, som vi mennesker i dette landet ikke har fått enda over oss selv.

 

Jeg synes også det er litt skammelig strengt med slike naturlige stoffer som cannabis. Kroppene våre har jo reseptorer i bøtter og spann for slike cannabinoider.

Endret 16. februar 2016 av G