DEBATT: THORIUM

[-KQ10JKAF]

Etter det folk med kunnskap om reaktorteknologi opplyser for eksempel i radioprogrammer på P2, kan tradisjonelle reaktorer gjøres like sikre som Thorium-reaktorer, og ved å kjøre brenslet gjennom en etterbehandling, slipper man det ekstremt farlige avfallet man har i dag. Thorium har dermed ingen spesiell fordeler.

Men det passer det vel ikke for politikere å kjenne til.

 

Nei, det er ikke helt korrekt.  Det er korrekt at de vil kunne gjøres like sikre som Thorium reaktorene, men de vil være langt mer kostbare og langt større.  I dag er minste størrelse 1 GW fordelt på to 500 MW reaktorer.  Selv de nye AP1000 som er svært sikre opereres likevel etter denne størrelsesmalen.  Hensikten er at de må være så store for å forsvare kapitalbruken.  Videre er reprosesseringsanlegget svært kostbart, og bruken av U235/U238 mixen gir store mengder actinider i en målestokk som en ThMSR ikke vil befinne seg i!  Den vil produsere actinider siden både U235 og U238 tilsettes både h.h.v. som nøytronkilde og denaturator av reaktoren.  Dette vil produsere actinider som en vil måtte ta hensyn til, men i langt mindre gra enn for tilsvarende energiproduksjon som for selv en AP1000.

Et annet aspekt en søker å virkeliggjøre i ThMSR er nettopp å kunne "brenne" disse actinidene for å redusere mengden radioaktivt materiale vi til slutt må lagre.  Så en ThMSR har den fordelen at den produserer mindre avfall enn alle reaktorer i dag, og de nyeste.  I tillegg vil en ThMSR være i størrelsesorden 250-300 MW altså omlag halvparten av dagens reaktorer og de vil kunne operere mer desentralisert en dagens kjernekraftverk.  Vi ser en bedre anvendelse av nettressursene på sikt med ThMSR teknologien.

[-KQ10JKAF]

 

 

"Ideelt skulle man nok sett at verden klarte seg med fornybar energi alene eller i kombinasjon med ren energieffektivisering. Men vi vet at dette ikke er realistisk de neste årene dersom vi skal opprettholde vår evne til å sikre velferd for alle."

 

Ser at det dukker opp forslag om Thorium med jevne mellomrom, men påstanden om at fornybar energi ikke er realistisk bør en se nøyere på.

Utbyggingen av fornybar energi i Norge stanset så godt som helt opp i 1992, og dette til tross for at vi har mer enn 100 TWh i form av vind og bølger i norsk økonomisk sone.

Dersom vi får fornybar energi fra mange kilder over et stort geografisk område kan fornybar energi levere i 90% av tiden.

Vannkraftverkene er batteriet, og avtalene med kraftkrevende industri som får billig energi fordi de er villige til å stenge ned i en krisesituasjon, ivaretar de resterende 10%.

Vi har teknologien for å ta havet i bruk, men mangler risikovillig kapital.

Ved å lage regneark og se sammenhengen mellom velferden vår og arbeidsplasser, ser en at 1 arbeidsledig utgjør nærmere 1 million i negativ retning for statsregnskapet.

Det er med andre ord nye arbeidsplasser som er viktig, og da er det rart at ikke politikerne i Norge tenker som Tyskland, hvor de støtter fornybar industrien massivt for å få arbeidsplasser.

I Norge er det mye prat og lite handling når det kommer til fornybar energi, og det til tross for at vi har større ressurser enn Tyskland, Sverige og Danmark.

 

Du glemmer/utelater én liten detalj fra konteksten her. Norge er ikke Verden.

 

Om man ser i en global sammenheng så er det særdeles liten sjanse for at man på kort nok sikt klarer å bygge opp et fullverdig energisystem basert på fornybar kraft alene, uavhengig av hva vi kanskje kan få det til i Norge.

 

Om man ser litt på økonomi i tillegg så er veldig mye av dette ubenyttede potensialet potensielt betydelig dyrere enn Thorium å bygge ut.

 

I tillegg, om vi klarer å basere en grunnlast på Thorium så har vi enda større potensial til å levere regulerkraft til Europa.

 

Å være et foregangsland innen Thoriumkraft trenger heller ikke å være en uting i verdensmarkedet.

 

Norge har levd godt på å være en råvarenasjon, men det er ikke nødvendigvis noe som er bærekraftig over tid. Vi må innen trolig ganske kort tid snu økonomien til å basere seg på foredling og da er det veldig greit om vi kan bruke den fordelen vi potensielt har, billig energi for kraftkrevende industri. Da er det slett ikke så dumt med en ekstra Thoriumreaktor eller 100.

 

Norsk Økonomisk Sone representerer en dobling av dagens fornybar-produksjon i Norge, og ser vi på globusen for å finne hvor mye som kan bygges på verdensbasis, så har vi fornybar energi i overflod.

Elektrolyse av vann skaffer hydrogen, som er energibæreren dersom utbyggingen skjer på sydlig halvkule.

Dersom vi sammenligner økonomien i dette alternativet med Thorium, er regneark trolig det som viser sammenhengene best.

I dagens situasjon for Norge sitt vedkommende må nye utbygginger av energi konkurrere med nedbetalt vannkraft, som er en umulig oppgave uten å tenke som Tyskland.

Tyskland har gitt massiv støtte til solenergi og Energiewende har skaffet landet 400 000 arbeidsplasser.

Tyskland er lokomotivet i EU-økonomien, og de vet hva de gjør.

Vi kunne også skaffet oss mange arbeidsplasser ved å tenke som Tyskland, og matematikk viser at vi kunne klart oss med 1/5 av subsidiene i Tyskland.

Resultatet er mer fornybar energi, billig strøm i generasjoner fremover og ikke minst arbeidsplasser i en eksportindustri.

Regnearket viser at det siste er desidert viktigst for velferden vår, da 1 arbeider som mister jobben i privat virksomhet og havner på NAV betyr ca 1 mil. i negativ retning for samfunnsøkonomien. 

 

 

Dette er bare tull! Der er ingen økonomisk gevinst for Tyskland m.h.p. effekten av Energiewende!  De kommer til å avvikle subsidiene innen 2020, og da begynner også rivingen av vindmøllene!

[Ketill Jacobsen]

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.   

[-KQ10JKAF]

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

 

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

[Ketill Jacobsen]

Sol og vind på land subsidieres i Danmark med 13 øre per kWh (prisen per kWh blir da i snitt 43 øre per kWh (markedspris 30 øre). For kystnære vindmøller er subsidien ca 26 øre. Både Statoil og Statkraft er inne i utenlandske vindparker og på vei inn i nye. Utbygging av vind øker og har stadig økt med rundt 20, altså eksponentielt med dobling ca hvert fjerde år. Danmark gikk i fjor opp fra ca 39% i 2014 til ca 42% i 2015.

 

Tar du innover deg den store utredningen som Fraunhofer-instituttet gjorde om kraftforsyningen i nær fremtid (for et par år siden)?

 

Hele verden er optimistisk med hensyn til fornybar energi. Sol og vind utfyller hverandre. Kystnære og havvindturbiner har en kapasitetsfaktor på 50+% og de beste på land 40+%. Svenske atomanlegg ligger på ca 70% (planlagte og ikke planlagte stopp). Er alt dette tull?

 

Er svaret på alt Thorium og nedtagning av vindturbiner? Er en "riktig" markedspris viktigere enn at vi forsynes med fornybar og billig energi med meget høy stabilitet (og så langt med små tap/negative priser)? Er det FrP-ideologi som ligger bak her? Tord Lien er jo svært irritert over lave strømpriser (I Norden og Tyskland). Stadig tilførsel av ny fornybar kraft ødelegger jo markedsprisen! Selv er jeg glad for at så mange europeiske land i stor skala bygger ut fornybar kraft, til tross for at de har nok kullkraft til å dekke behovet.

 

Isolert ut fra Norges behov situasjonen ikke optimal (vi kunne ha solgt/utvekslet strøm der markedsprisen var langt høyere). Men ikke så mye høyere fordi vind og sol er virkelig billig. Jeg stiller meg positiv til at Norge har Grønne Elsertifikater som Norges bidrag til å få et bedre klima. Men FrP tror jo ikke at CO2 er farlig for klima, så slik sett så er partiet i det minste logisk. Men klimaskeptikere er nå en truet art og jeg håper at også Frp etter hvert tar til vettet.

 

Det skal du ha. Du kom her med en del nye og originale synspunkter. Jeg skal dem i bakhodet når jeg følger utviklingen i feltet.

 

 

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!
 
Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!
 
Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.
 
Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

 

 

 

[-KQ10JKAF]

 

Sol og vind på land subsidieres i Danmark med 13 øre per kWh (prisen per kWh blir da i snitt 43 øre per kWh (markedspris 30 øre). For kystnære vindmøller er subsidien ca 26 øre. Både Statoil og Statkraft er inne i utenlandske vindparker og på vei inn i nye. Utbygging av vind øker og har stadig økt med rundt 20, altså eksponentielt med dobling ca hvert fjerde år. Danmark gikk i fjor opp fra ca 39% i 2014 til ca 42% i 2015.

 

Tar du innover deg den store utredningen som Fraunhofer-instituttet gjorde om kraftforsyningen i nær fremtid (for et par år siden)?

 

Hele verden er optimistisk med hensyn til fornybar energi. Sol og vind utfyller hverandre. Kystnære og havvindturbiner har en kapasitetsfaktor på 50+% og de beste på land 40+%. Svenske atomanlegg ligger på ca 70% (planlagte og ikke planlagte stopp). Er alt dette tull?

 

Er svaret på alt Thorium og nedtagning av vindturbiner? Er en "riktig" markedspris viktigere enn at vi forsynes med fornybar og billig energi med meget høy stabilitet (og så langt med små tap/negative priser)? Er det FrP-ideologi som ligger bak her? Tord Lien er jo svært irritert over lave strømpriser (I Norden og Tyskland). Stadig tilførsel av ny fornybar kraft ødelegger jo markedsprisen! Selv er jeg glad for at så mange europeiske land i stor skala bygger ut fornybar kraft, til tross for at de har nok kullkraft til å dekke behovet.

 

Isolert ut fra Norges behov situasjonen ikke optimal (vi kunne ha solgt/utvekslet strøm der markedsprisen var langt høyere). Men ikke så mye høyere fordi vind og sol er virkelig billig. Jeg stiller meg positiv til at Norge har Grønne Elsertifikater som Norges bidrag til å få et bedre klima. Men FrP tror jo ikke at CO2 er farlig for klima, så slik sett så er partiet i det minste logisk. Men klimaskeptikere er nå en truet art og jeg håper at også Frp etter hvert tar til vettet.

 

Det skal du ha. Du kom her med en del nye og originale synspunkter. Jeg skal dem i bakhodet når jeg følger utviklingen i feltet.

 

 

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

 

 

 

Det har ingenting med hva Fraunhofer måtte mene eller ikke, og det har heller ingenting med om FrP er for eller imot CO2.  Det har med vindmøllenes evne til å levere strøm jevnt og sikkert til samfunnet, og den er ikke god nok!  Der er nok av dager vi har vindstille eller så svak vind at de ikke leverer, og disse dagene medfører behov for tilleggs systemer.  I Norge brukes vannkraftverkene som batteri.  Blåser det mye så kan overskuddskraften nyttes til å pumpe vann opp i magasinene igjen.  Dette fungerer, men også dette innebærer en kostnad siden det produserte vannet ikke gir like mye energi tilbake som det som gikk med til å pumpe vannet opp!  Så det er denne situasjonen som virkelig bringer kostnadene opp.  Det er ikke subsidiene, men disse kommer faktisk på toppen og avvikles disse så er det i hvert fall kroken på døren for mange vindmølle anlegg selv i Norge.  

La meg ta ett eksempel, anlegget på Stord og Fitjar i Sunnhordaland.  I fjor opplevde de at en av vindmøllene deres brant opp.  Den var omlag 10 år gammel, ikke mer.  Vindmøllene ble solgt inn for å kunne levere strøm i 20 år.  I 2013 publiserte NVE en rapport som tok for seg alle norske vindmøller frem til 2012.  Den konkluderte med at gjennomsnittlig levealder på møllene, eller rettere turbinene, var 15 år.  Men det verste var at ustadig vind og uforutsette hendelser spesielt etter at vindmøllene var mer enn 6 år gamle gjorde at vedlikeholdskostnadene begynte å komme ut av kontroll!  Og det er dette vindparken i Sunnhordaland sliter med.  Vedlikeholdsutgiftene er blitt så store at de ville be om lengre nedbetalingstid på lånet!  Dette var faktisk direktørens kommentar i media da dette inntraff.  Jeg merket meg dette da jeg hadde lest NVE rapporten og jeg undrer meg da hvordan de vil greie det!  For deres del håper jeg selvfølgelig at de gjør det, men jeg har mine tvil også fordi det skal noe til å klare å forlenge turbinenes gjennomsnittlige levealder.  Brannen de opplevde i fjor bidro jo heller til å forkorte denne!  

I tillegg sier rapporten at gjennomsnittlig operasjonell tid kun ligger på 33% på landsbasis.  De beste var oppe i 42%, mens de dårligste var helt nede i 22%.  Da rapporten kom gikk også Hauge ut i media og sa at de dårligste turbinene burde fjernes for de ødelegger for de "gode"!  Det var kanskje de på rundt 40% han hadde i tankene, men i mine øyne er ikke de så gode når alt kommer til alt.

Men, fjerne du de dårligste så bidrar du også til å redusere den gjennomsnittlige levealderen, og lavere enn 15 år kan en ikke være bekjent av, ikke når den burde være 20!  

Det som bestemmer levealderen er tangentpunktet der vedlikeholdskostnadene tangerer inntektene.  Siden vedlikeholdskostnadene øker jo eldre turbinene blir jo mindre vil de tjene på dem, men de vil operere så lenge de tjener litt penger, men ikke lengre.  Så for vindmølle parken i Sunnhordland så kan jeg bare ønske dem alt godt og at deres teknikere kan utføre mirakler, men jeg har mine tvil.   

[Ketill Jacobsen]

 

 

Sol og vind på land subsidieres i Danmark med 13 øre per kWh (prisen per kWh blir da i snitt 43 øre per kWh (markedspris 30 øre). For kystnære vindmøller er subsidien ca 26 øre. Både Statoil og Statkraft er inne i utenlandske vindparker og på vei inn i nye. Utbygging av vind øker og har stadig økt med rundt 20, altså eksponentielt med dobling ca hvert fjerde år. Danmark gikk i fjor opp fra ca 39% i 2014 til ca 42% i 2015.

 

Tar du innover deg den store utredningen som Fraunhofer-instituttet gjorde om kraftforsyningen i nær fremtid (for et par år siden)?

 

Hele verden er optimistisk med hensyn til fornybar energi. Sol og vind utfyller hverandre. Kystnære og havvindturbiner har en kapasitetsfaktor på 50+% og de beste på land 40+%. Svenske atomanlegg ligger på ca 70% (planlagte og ikke planlagte stopp). Er alt dette tull?

 

Er svaret på alt Thorium og nedtagning av vindturbiner? Er en "riktig" markedspris viktigere enn at vi forsynes med fornybar og billig energi med meget høy stabilitet (og så langt med små tap/negative priser)? Er det FrP-ideologi som ligger bak her? Tord Lien er jo svært irritert over lave strømpriser (I Norden og Tyskland). Stadig tilførsel av ny fornybar kraft ødelegger jo markedsprisen! Selv er jeg glad for at så mange europeiske land i stor skala bygger ut fornybar kraft, til tross for at de har nok kullkraft til å dekke behovet.

 

Isolert ut fra Norges behov situasjonen ikke optimal (vi kunne ha solgt/utvekslet strøm der markedsprisen var langt høyere). Men ikke så mye høyere fordi vind og sol er virkelig billig. Jeg stiller meg positiv til at Norge har Grønne Elsertifikater som Norges bidrag til å få et bedre klima. Men FrP tror jo ikke at CO2 er farlig for klima, så slik sett så er partiet i det minste logisk. Men klimaskeptikere er nå en truet art og jeg håper at også Frp etter hvert tar til vettet.

 

Det skal du ha. Du kom her med en del nye og originale synspunkter. Jeg skal dem i bakhodet når jeg følger utviklingen i feltet.

 

 

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

 

 

 

Det har ingenting med hva Fraunhofer måtte mene eller ikke, og det har heller ingenting med om FrP er for eller imot CO2.  Det har med vindmøllenes evne til å levere strøm jevnt og sikkert til samfunnet, og den er ikke god nok!  Der er nok av dager vi har vindstille eller så svak vind at de ikke leverer, og disse dagene medfører behov for tilleggs systemer.  I Norge brukes vannkraftverkene som batteri.  Blåser det mye så kan overskuddskraften nyttes til å pumpe vann opp i magasinene igjen.  Dette fungerer, men også dette innebærer en kostnad siden det produserte vannet ikke gir like mye energi tilbake som det som gikk med til å pumpe vannet opp!  Så det er denne situasjonen som virkelig bringer kostnadene opp.  Det er ikke subsidiene, men disse kommer faktisk på toppen og avvikles disse så er det i hvert fall kroken på døren for mange vindmølle anlegg selv i Norge.  

La meg ta ett eksempel, anlegget på Stord og Fitjar i Sunnhordaland.  I fjor opplevde de at en av vindmøllene deres brant opp.  Den var omlag 10 år gammel, ikke mer.  Vindmøllene ble solgt inn for å kunne levere strøm i 20 år.  I 2013 publiserte NVE en rapport som tok for seg alle norske vindmøller frem til 2012.  Den konkluderte med at gjennomsnittlig levealder på møllene, eller rettere turbinene, var 15 år.  Men det verste var at ustadig vind og uforutsette hendelser spesielt etter at vindmøllene var mer enn 6 år gamle gjorde at vedlikeholdskostnadene begynte å komme ut av kontroll!  Og det er dette vindparken i Sunnhordaland sliter med.  Vedlikeholdsutgiftene er blitt så store at de ville be om lengre nedbetalingstid på lånet!  Dette var faktisk direktørens kommentar i media da dette inntraff.  Jeg merket meg dette da jeg hadde lest NVE rapporten og jeg undrer meg da hvordan de vil greie det!  For deres del håper jeg selvfølgelig at de gjør det, men jeg har mine tvil også fordi det skal noe til å klare å forlenge turbinenes gjennomsnittlige levealder.  Brannen de opplevde i fjor bidro jo heller til å forkorte denne!  

I tillegg sier rapporten at gjennomsnittlig operasjonell tid kun ligger på 33% på landsbasis.  De beste var oppe i 42%, mens de dårligste var helt nede i 22%.  Da rapporten kom gikk også Hauge ut i media og sa at de dårligste turbinene burde fjernes for de ødelegger for de "gode"!  Det var kanskje de på rundt 40% han hadde i tankene, men i mine øyne er ikke de så gode når alt kommer til alt.

Men, fjerne du de dårligste så bidrar du også til å redusere den gjennomsnittlige levealderen, og lavere enn 15 år kan en ikke være bekjent av, ikke når den burde være 20!  

Det som bestemmer levealderen er tangentpunktet der vedlikeholdskostnadene tangerer inntektene.  Siden vedlikeholdskostnadene øker jo eldre turbinene blir jo mindre vil de tjene på dem, men de vil operere så lenge de tjener litt penger, men ikke lengre.  Så for vindmølle parken i Sunnhordland så kan jeg bare ønske dem alt godt og at deres teknikere kan utføre mirakler, men jeg har mine tvil.   

 

 

Man finner alltid det en leter etter! Jeg følger ganske godt med det som skjer i energifeltet (leser daglig danske EnergyWatch) og det er svært lite snakk om nedleggelse av vindturbiner og driftsproblemer. Norge er jo veldig perifert hva gjelder vindkraft og det kan gjerne være at vi har spesielle problemer med vær og klima. Jeg leser tre aviser daglig og følger med på TU og andre nettsteder. Dert står lite om driftsproblemer, så jeg går faktisk ut fra at det går ganske bra med norske vindparker. De første startet vel ca 1990 og det er 26 år siden. Skal jeg ta deg på alvor må du komme med statistikk for samlet norske vindkraft og fordelt år etter år.

 

I 1990 var vindturbiner noe helt nytt og teknologisk utvikling er stadig pågående og både driftssikkerhet og pris etc er noe helt annet enn de var. Slik du skriver det her så ser du i bakspeilet for å gjøre deg opp en mening om fremtiden.

 

I Danmark får vindparkene en garantert fast pris (ikke inflasjonsjustert) de første 12 år og og bygging settes ut på anbud. Deretter må de klare seg på egen hånd. Allikevel er det stor konkurranse om å bygge ut disse vindparkene. Noen må ha et helt annet syn på lønnsomheten i disse prosjektene en du har. Har aldri hørt om slike spekulasjoner om vindkraften som du kommer med. At det finnes enkelttilfeller er sikkert riktig, men tror ikke dette er gjennomgående.

 

Verken norsk vindkraft (som er helt ubetydelig) eller dansk vindkraft behøver norske pumpekraftverk så langt. Sett i et europeisk og fremtidig perspektiv, så har norske pumpekraftverk et stort potensialt (dersom det utvides med en faktor på femti for eksempel). Tur/retur virkningsgrad ligger på 85%. Det vil si at fra et sentralt strømpunkt i Danmark leveres 100 kWh, som er redusert til 96 kWh ved norsk pumpekraftverk.Pumpen og turbinen tar vare på 85% som tidligere nevnt, så da sitter vi igjen med 81,6 kWh. Strømmen sendes så til Danmark og ved det sentrale punktet sitter en igjen med 78,3 kWh. Ganske bra.

 

I dag brukes nesten bare utveksling med Danmark. Overskudd av vindkraft sendes til Norge med tap på 4%. Norge sender strøm når det er vindenstille i Danmark, også da er tapet 4%.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du avviser at Fraunhofer har kommet med en utredning som viser at Europa kan leve med en stor grad av fornybar kraft i fremtiden uten at det blir veldig dyrt og gir stabilitetsproblemer. Fraunhofer har sikkert regnet inn norsk vannkraft og mulig kraftig utbygging av pumpekraftverk. Fraunhofer har ikke pekt på hydrogen som lagringsmedium.

[-KQ10JKAF]

 

 

 

Sol og vind på land subsidieres i Danmark med 13 øre per kWh (prisen per kWh blir da i snitt 43 øre per kWh (markedspris 30 øre). For kystnære vindmøller er subsidien ca 26 øre. Både Statoil og Statkraft er inne i utenlandske vindparker og på vei inn i nye. Utbygging av vind øker og har stadig økt med rundt 20, altså eksponentielt med dobling ca hvert fjerde år. Danmark gikk i fjor opp fra ca 39% i 2014 til ca 42% i 2015.

 

Tar du innover deg den store utredningen som Fraunhofer-instituttet gjorde om kraftforsyningen i nær fremtid (for et par år siden)?

 

Hele verden er optimistisk med hensyn til fornybar energi. Sol og vind utfyller hverandre. Kystnære og havvindturbiner har en kapasitetsfaktor på 50+% og de beste på land 40+%. Svenske atomanlegg ligger på ca 70% (planlagte og ikke planlagte stopp). Er alt dette tull?

 

Er svaret på alt Thorium og nedtagning av vindturbiner? Er en "riktig" markedspris viktigere enn at vi forsynes med fornybar og billig energi med meget høy stabilitet (og så langt med små tap/negative priser)? Er det FrP-ideologi som ligger bak her? Tord Lien er jo svært irritert over lave strømpriser (I Norden og Tyskland). Stadig tilførsel av ny fornybar kraft ødelegger jo markedsprisen! Selv er jeg glad for at så mange europeiske land i stor skala bygger ut fornybar kraft, til tross for at de har nok kullkraft til å dekke behovet.

 

Isolert ut fra Norges behov situasjonen ikke optimal (vi kunne ha solgt/utvekslet strøm der markedsprisen var langt høyere). Men ikke så mye høyere fordi vind og sol er virkelig billig. Jeg stiller meg positiv til at Norge har Grønne Elsertifikater som Norges bidrag til å få et bedre klima. Men FrP tror jo ikke at CO2 er farlig for klima, så slik sett så er partiet i det minste logisk. Men klimaskeptikere er nå en truet art og jeg håper at også Frp etter hvert tar til vettet.

 

Det skal du ha. Du kom her med en del nye og originale synspunkter. Jeg skal dem i bakhodet når jeg følger utviklingen i feltet.

 

 

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

 

 

 

Det har ingenting med hva Fraunhofer måtte mene eller ikke, og det har heller ingenting med om FrP er for eller imot CO2.  Det har med vindmøllenes evne til å levere strøm jevnt og sikkert til samfunnet, og den er ikke god nok!  Der er nok av dager vi har vindstille eller så svak vind at de ikke leverer, og disse dagene medfører behov for tilleggs systemer.  I Norge brukes vannkraftverkene som batteri.  Blåser det mye så kan overskuddskraften nyttes til å pumpe vann opp i magasinene igjen.  Dette fungerer, men også dette innebærer en kostnad siden det produserte vannet ikke gir like mye energi tilbake som det som gikk med til å pumpe vannet opp!  Så det er denne situasjonen som virkelig bringer kostnadene opp.  Det er ikke subsidiene, men disse kommer faktisk på toppen og avvikles disse så er det i hvert fall kroken på døren for mange vindmølle anlegg selv i Norge.  

La meg ta ett eksempel, anlegget på Stord og Fitjar i Sunnhordaland.  I fjor opplevde de at en av vindmøllene deres brant opp.  Den var omlag 10 år gammel, ikke mer.  Vindmøllene ble solgt inn for å kunne levere strøm i 20 år.  I 2013 publiserte NVE en rapport som tok for seg alle norske vindmøller frem til 2012.  Den konkluderte med at gjennomsnittlig levealder på møllene, eller rettere turbinene, var 15 år.  Men det verste var at ustadig vind og uforutsette hendelser spesielt etter at vindmøllene var mer enn 6 år gamle gjorde at vedlikeholdskostnadene begynte å komme ut av kontroll!  Og det er dette vindparken i Sunnhordaland sliter med.  Vedlikeholdsutgiftene er blitt så store at de ville be om lengre nedbetalingstid på lånet!  Dette var faktisk direktørens kommentar i media da dette inntraff.  Jeg merket meg dette da jeg hadde lest NVE rapporten og jeg undrer meg da hvordan de vil greie det!  For deres del håper jeg selvfølgelig at de gjør det, men jeg har mine tvil også fordi det skal noe til å klare å forlenge turbinenes gjennomsnittlige levealder.  Brannen de opplevde i fjor bidro jo heller til å forkorte denne!  

I tillegg sier rapporten at gjennomsnittlig operasjonell tid kun ligger på 33% på landsbasis.  De beste var oppe i 42%, mens de dårligste var helt nede i 22%.  Da rapporten kom gikk også Hauge ut i media og sa at de dårligste turbinene burde fjernes for de ødelegger for de "gode"!  Det var kanskje de på rundt 40% han hadde i tankene, men i mine øyne er ikke de så gode når alt kommer til alt.

Men, fjerne du de dårligste så bidrar du også til å redusere den gjennomsnittlige levealderen, og lavere enn 15 år kan en ikke være bekjent av, ikke når den burde være 20!  

Det som bestemmer levealderen er tangentpunktet der vedlikeholdskostnadene tangerer inntektene.  Siden vedlikeholdskostnadene øker jo eldre turbinene blir jo mindre vil de tjene på dem, men de vil operere så lenge de tjener litt penger, men ikke lengre.  Så for vindmølle parken i Sunnhordland så kan jeg bare ønske dem alt godt og at deres teknikere kan utføre mirakler, men jeg har mine tvil.   

 

 

Man finner alltid det en leter etter! Jeg følger ganske godt med det som skjer i energifeltet (leser daglig danske EnergyWatch) og det er svært lite snakk om nedleggelse av vindturbiner og driftsproblemer. Norge er jo veldig perifert hva gjelder vindkraft og det kan gjerne være at vi har spesielle problemer med vær og klima. Jeg leser tre aviser daglig og følger med på TU og andre nettsteder. Dert står lite om driftsproblemer, så jeg går faktisk ut fra at det går ganske bra med norske vindparker. De første startet vel ca 1990 og det er 26 år siden. Skal jeg ta deg på alvor må du komme med statistikk for samlet norske vindkraft og fordelt år etter år.

 

I 1990 var vindturbiner noe helt nytt og teknologisk utvikling er stadig pågående og både driftssikkerhet og pris etc er noe helt annet enn de var. Slik du skriver det her så ser du i bakspeilet for å gjøre deg opp en mening om fremtiden.

 

I Danmark får vindparkene en garantert fast pris (ikke inflasjonsjustert) de første 12 år og og bygging settes ut på anbud. Deretter må de klare seg på egen hånd. Allikevel er det stor konkurranse om å bygge ut disse vindparkene. Noen må ha et helt annet syn på lønnsomheten i disse prosjektene en du har. Har aldri hørt om slike spekulasjoner om vindkraften som du kommer med. At det finnes enkelttilfeller er sikkert riktig, men tror ikke dette er gjennomgående.

 

Verken norsk vindkraft (som er helt ubetydelig) eller dansk vindkraft behøver norske pumpekraftverk så langt. Sett i et europeisk og fremtidig perspektiv, så har norske pumpekraftverk et stort potensialt (dersom det utvides med en faktor på femti for eksempel). Tur/retur virkningsgrad ligger på 85%. Det vil si at fra et sentralt strømpunkt i Danmark leveres 100 kWh, som er redusert til 96 kWh ved norsk pumpekraftverk.Pumpen og turbinen tar vare på 85% som tidligere nevnt, så da sitter vi igjen med 81,6 kWh. Strømmen sendes så til Danmark og ved det sentrale punktet sitter en igjen med 78,3 kWh. Ganske bra.

 

I dag brukes nesten bare utveksling med Danmark. Overskudd av vindkraft sendes til Norge med tap på 4%. Norge sender strøm når det er vindenstille i Danmark, også da er tapet 4%.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du avviser at Fraunhofer har kommet med en utredning som viser at Europa kan leve med en stor grad av fornybar kraft i fremtiden uten at det blir veldig dyrt og gir stabilitetsproblemer. Fraunhofer har sikkert regnet inn norsk vannkraft og mulig kraftig utbygging av pumpekraftverk. Fraunhofer har ikke pekt på hydrogen som lagringsmedium.

 

 

Vel, jeg er litt fristet til å si det samme om det du skriver "Man finner alltid det en leter etter!"!  Selv om jeg viser til problemer for vindparken på Stord og Fitjar så underkjenner du at de har utfordringer.  Videre viser jeg til NVE rapporten av 2013 som tar for seg erfaringene med vindmøllene i Norge så langt, men det avviser du med at jeg ser kun i speilet!  Dette må være godt nok.  Dette viser at det er ikke så enkelt å få dette til å stå på egen ben, og levetiden i Danmark er ikke mye lengre enn i Norge når alt kommer til alt.  

Disse innvendingene må en ta inn over seg, ikke bare fremheve hva Fraunhofer skriver og forventer om fremtiden.  Tyskland opplever store problemer med vindmøllene nettopp fordi de har så mange av dem.  De fleste er lokalisert i nord og både på land og til vanns.  Men siden de ligger i nord så eksponeres de også ganske likt for endring i vindstyrken.  Dilemmaet for vindmøllene i Tyskland er derfor at de produserer i hovedsak samtidig, og de rammes av produksjonsstopp samtidig.  Helt sort hvitt er ikke dette bildet, men det er i hovedtrekk korrekt.  

Konsekvensene for forbrukeren og industrien blir da sterkt varierende priser.  Ved vindstille må Tyskland nå sette sin lit til kjernekraften og kullkraftverkene. Prisen går da sterkt opp.  Men når det blåser så skrur de hverken kullkraftverkene eller kjernekraftverkene av.  De fortsetter å produsere samtidig som vindmøllene produserer strøm, og dette bevirker et kraftig fall i elektrisitetsprisen.  Vindmøllene kommer derfor dårligere ut enn det de ville ha gjort hvis de var færre og produksjonen ikke hadde vært så stor.  Dette prisregimet vil unektelig føre til flere konkurser etterhvert som Tyskland avvikler subsidiene i 2020.  Dette kan du lese om i Der Spiegel.  De har kjørt en hel artikkelserie om vindmølleproblematikken og artiklene finnes både på engelsk og tysk!  Det er bare å begynne å lese!  Så kan du tro hva du vil!  

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

 

Sol og vind på land subsidieres i Danmark med 13 øre per kWh (prisen per kWh blir da i snitt 43 øre per kWh (markedspris 30 øre). For kystnære vindmøller er subsidien ca 26 øre. Både Statoil og Statkraft er inne i utenlandske vindparker og på vei inn i nye. Utbygging av vind øker og har stadig økt med rundt 20, altså eksponentielt med dobling ca hvert fjerde år. Danmark gikk i fjor opp fra ca 39% i 2014 til ca 42% i 2015.

 

Tar du innover deg den store utredningen som Fraunhofer-instituttet gjorde om kraftforsyningen i nær fremtid (for et par år siden)?

 

Hele verden er optimistisk med hensyn til fornybar energi. Sol og vind utfyller hverandre. Kystnære og havvindturbiner har en kapasitetsfaktor på 50+% og de beste på land 40+%. Svenske atomanlegg ligger på ca 70% (planlagte og ikke planlagte stopp). Er alt dette tull?

 

Er svaret på alt Thorium og nedtagning av vindturbiner? Er en "riktig" markedspris viktigere enn at vi forsynes med fornybar og billig energi med meget høy stabilitet (og så langt med små tap/negative priser)? Er det FrP-ideologi som ligger bak her? Tord Lien er jo svært irritert over lave strømpriser (I Norden og Tyskland). Stadig tilførsel av ny fornybar kraft ødelegger jo markedsprisen! Selv er jeg glad for at så mange europeiske land i stor skala bygger ut fornybar kraft, til tross for at de har nok kullkraft til å dekke behovet.

 

Isolert ut fra Norges behov situasjonen ikke optimal (vi kunne ha solgt/utvekslet strøm der markedsprisen var langt høyere). Men ikke så mye høyere fordi vind og sol er virkelig billig. Jeg stiller meg positiv til at Norge har Grønne Elsertifikater som Norges bidrag til å få et bedre klima. Men FrP tror jo ikke at CO2 er farlig for klima, så slik sett så er partiet i det minste logisk. Men klimaskeptikere er nå en truet art og jeg håper at også Frp etter hvert tar til vettet.

 

Det skal du ha. Du kom her med en del nye og originale synspunkter. Jeg skal dem i bakhodet når jeg følger utviklingen i feltet.

 

 

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

 

 

 

Det har ingenting med hva Fraunhofer måtte mene eller ikke, og det har heller ingenting med om FrP er for eller imot CO2.  Det har med vindmøllenes evne til å levere strøm jevnt og sikkert til samfunnet, og den er ikke god nok!  Der er nok av dager vi har vindstille eller så svak vind at de ikke leverer, og disse dagene medfører behov for tilleggs systemer.  I Norge brukes vannkraftverkene som batteri.  Blåser det mye så kan overskuddskraften nyttes til å pumpe vann opp i magasinene igjen.  Dette fungerer, men også dette innebærer en kostnad siden det produserte vannet ikke gir like mye energi tilbake som det som gikk med til å pumpe vannet opp!  Så det er denne situasjonen som virkelig bringer kostnadene opp.  Det er ikke subsidiene, men disse kommer faktisk på toppen og avvikles disse så er det i hvert fall kroken på døren for mange vindmølle anlegg selv i Norge.  

La meg ta ett eksempel, anlegget på Stord og Fitjar i Sunnhordaland.  I fjor opplevde de at en av vindmøllene deres brant opp.  Den var omlag 10 år gammel, ikke mer.  Vindmøllene ble solgt inn for å kunne levere strøm i 20 år.  I 2013 publiserte NVE en rapport som tok for seg alle norske vindmøller frem til 2012.  Den konkluderte med at gjennomsnittlig levealder på møllene, eller rettere turbinene, var 15 år.  Men det verste var at ustadig vind og uforutsette hendelser spesielt etter at vindmøllene var mer enn 6 år gamle gjorde at vedlikeholdskostnadene begynte å komme ut av kontroll!  Og det er dette vindparken i Sunnhordaland sliter med.  Vedlikeholdsutgiftene er blitt så store at de ville be om lengre nedbetalingstid på lånet!  Dette var faktisk direktørens kommentar i media da dette inntraff.  Jeg merket meg dette da jeg hadde lest NVE rapporten og jeg undrer meg da hvordan de vil greie det!  For deres del håper jeg selvfølgelig at de gjør det, men jeg har mine tvil også fordi det skal noe til å klare å forlenge turbinenes gjennomsnittlige levealder.  Brannen de opplevde i fjor bidro jo heller til å forkorte denne!  

I tillegg sier rapporten at gjennomsnittlig operasjonell tid kun ligger på 33% på landsbasis.  De beste var oppe i 42%, mens de dårligste var helt nede i 22%.  Da rapporten kom gikk også Hauge ut i media og sa at de dårligste turbinene burde fjernes for de ødelegger for de "gode"!  Det var kanskje de på rundt 40% han hadde i tankene, men i mine øyne er ikke de så gode når alt kommer til alt.

Men, fjerne du de dårligste så bidrar du også til å redusere den gjennomsnittlige levealderen, og lavere enn 15 år kan en ikke være bekjent av, ikke når den burde være 20!  

Det som bestemmer levealderen er tangentpunktet der vedlikeholdskostnadene tangerer inntektene.  Siden vedlikeholdskostnadene øker jo eldre turbinene blir jo mindre vil de tjene på dem, men de vil operere så lenge de tjener litt penger, men ikke lengre.  Så for vindmølle parken i Sunnhordland så kan jeg bare ønske dem alt godt og at deres teknikere kan utføre mirakler, men jeg har mine tvil.   

 

 

Man finner alltid det en leter etter! Jeg følger ganske godt med det som skjer i energifeltet (leser daglig danske EnergyWatch) og det er svært lite snakk om nedleggelse av vindturbiner og driftsproblemer. Norge er jo veldig perifert hva gjelder vindkraft og det kan gjerne være at vi har spesielle problemer med vær og klima. Jeg leser tre aviser daglig og følger med på TU og andre nettsteder. Dert står lite om driftsproblemer, så jeg går faktisk ut fra at det går ganske bra med norske vindparker. De første startet vel ca 1990 og det er 26 år siden. Skal jeg ta deg på alvor må du komme med statistikk for samlet norske vindkraft og fordelt år etter år.

 

I 1990 var vindturbiner noe helt nytt og teknologisk utvikling er stadig pågående og både driftssikkerhet og pris etc er noe helt annet enn de var. Slik du skriver det her så ser du i bakspeilet for å gjøre deg opp en mening om fremtiden.

 

I Danmark får vindparkene en garantert fast pris (ikke inflasjonsjustert) de første 12 år og og bygging settes ut på anbud. Deretter må de klare seg på egen hånd. Allikevel er det stor konkurranse om å bygge ut disse vindparkene. Noen må ha et helt annet syn på lønnsomheten i disse prosjektene en du har. Har aldri hørt om slike spekulasjoner om vindkraften som du kommer med. At det finnes enkelttilfeller er sikkert riktig, men tror ikke dette er gjennomgående.

 

Verken norsk vindkraft (som er helt ubetydelig) eller dansk vindkraft behøver norske pumpekraftverk så langt. Sett i et europeisk og fremtidig perspektiv, så har norske pumpekraftverk et stort potensialt (dersom det utvides med en faktor på femti for eksempel). Tur/retur virkningsgrad ligger på 85%. Det vil si at fra et sentralt strømpunkt i Danmark leveres 100 kWh, som er redusert til 96 kWh ved norsk pumpekraftverk.Pumpen og turbinen tar vare på 85% som tidligere nevnt, så da sitter vi igjen med 81,6 kWh. Strømmen sendes så til Danmark og ved det sentrale punktet sitter en igjen med 78,3 kWh. Ganske bra.

 

I dag brukes nesten bare utveksling med Danmark. Overskudd av vindkraft sendes til Norge med tap på 4%. Norge sender strøm når det er vindenstille i Danmark, også da er tapet 4%.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du avviser at Fraunhofer har kommet med en utredning som viser at Europa kan leve med en stor grad av fornybar kraft i fremtiden uten at det blir veldig dyrt og gir stabilitetsproblemer. Fraunhofer har sikkert regnet inn norsk vannkraft og mulig kraftig utbygging av pumpekraftverk. Fraunhofer har ikke pekt på hydrogen som lagringsmedium.

 

 

Vel, jeg er litt fristet til å si det samme om det du skriver "Man finner alltid det en leter etter!"!  Selv om jeg viser til problemer for vindparken på Stord og Fitjar så underkjenner du at de har utfordringer.  Videre viser jeg til NVE rapporten av 2013 som tar for seg erfaringene med vindmøllene i Norge så langt, men det avviser du med at jeg ser kun i speilet!  Dette må være godt nok.  Dette viser at det er ikke så enkelt å få dette til å stå på egen ben, og levetiden i Danmark er ikke mye lengre enn i Norge når alt kommer til alt.  

Disse innvendingene må en ta inn over seg, ikke bare fremheve hva Fraunhofer skriver og forventer om fremtiden.  Tyskland opplever store problemer med vindmøllene nettopp fordi de har så mange av dem.  De fleste er lokalisert i nord og både på land og til vanns.  Men siden de ligger i nord så eksponeres de også ganske likt for endring i vindstyrken.  Dilemmaet for vindmøllene i Tyskland er derfor at de produserer i hovedsak samtidig, og de rammes av produksjonsstopp samtidig.  Helt sort hvitt er ikke dette bildet, men det er i hovedtrekk korrekt.  

Konsekvensene for forbrukeren og industrien blir da sterkt varierende priser.  Ved vindstille må Tyskland nå sette sin lit til kjernekraften og kullkraftverkene. Prisen går da sterkt opp.  Men når det blåser så skrur de hverken kullkraftverkene eller kjernekraftverkene av.  De fortsetter å produsere samtidig som vindmøllene produserer strøm, og dette bevirker et kraftig fall i elektrisitetsprisen.  Vindmøllene kommer derfor dårligere ut enn det de ville ha gjort hvis de var færre og produksjonen ikke hadde vært så stor.  Dette prisregimet vil unektelig føre til flere konkurser etterhvert som Tyskland avvikler subsidiene i 2020.  Dette kan du lese om i Der Spiegel.  De har kjørt en hel artikkelserie om vindmølleproblematikken og artiklene finnes både på engelsk og tysk!  Det er bare å begynne å lese!  Så kan du tro hva du vil!  

 

 

Leste nylig en studie fra Imperisal College Business School (fra februar i år) som har tatt for seg vindmøllenes historie fra ca 1990 og frem til i dag. Det viser at bekymringer om nedgang av avlevert effekt og høyt behov for vedlikehold er sterkt overdrevet (de har undersøkt vel 4000 vindturbiner  i England). Studien viser at det typisk kan forventes en levetid på 25 år og de vil fortsette studien med hensyn til om nyere turbiner blir stadig betre på diverse parametre.

 

Du skriver at jeg underkjenner at det finnes problemer med vindturbiner. Det er direkte feil. Jeg er bare skeptisk til at problemer er det brede bildet for norske vindturbiner.

 

Jeg holder meg fortsatt til Fraunhofers grundige utredning som beskriver for eksempel behovet for sterk utbygging av nettet nord syd i

Tyskland.

 

Når jeg ser på denne diskusjonen i sin helhet så virker det som at du er like lidenskapelig mot vind og solenergi som du er lidenskapelig for Thoriumkraft. For tiden er det vind og sol som er svaret og en må jobbe med de utfordringer det fører med seg. Jeg er sikker på kan løses på en bra måte.

 

Jeg ser gjerne at Thoriumkraftverk kommer men foreløpig virker det å være en luftspeiling og det er en svært dårlig strategi å tro at å kjempe mot sol og vindenergi er en bra måte å få frem Thorium.

 

Jeg skal se om jeg finner disse Der Spiegel-artiklene.

[-KQ10JKAF]

 

 

 

 

Sol og vind på land subsidieres i Danmark med 13 øre per kWh (prisen per kWh blir da i snitt 43 øre per kWh (markedspris 30 øre). For kystnære vindmøller er subsidien ca 26 øre. Både Statoil og Statkraft er inne i utenlandske vindparker og på vei inn i nye. Utbygging av vind øker og har stadig økt med rundt 20, altså eksponentielt med dobling ca hvert fjerde år. Danmark gikk i fjor opp fra ca 39% i 2014 til ca 42% i 2015.

 

Tar du innover deg den store utredningen som Fraunhofer-instituttet gjorde om kraftforsyningen i nær fremtid (for et par år siden)?

 

Hele verden er optimistisk med hensyn til fornybar energi. Sol og vind utfyller hverandre. Kystnære og havvindturbiner har en kapasitetsfaktor på 50+% og de beste på land 40+%. Svenske atomanlegg ligger på ca 70% (planlagte og ikke planlagte stopp). Er alt dette tull?

 

Er svaret på alt Thorium og nedtagning av vindturbiner? Er en "riktig" markedspris viktigere enn at vi forsynes med fornybar og billig energi med meget høy stabilitet (og så langt med små tap/negative priser)? Er det FrP-ideologi som ligger bak her? Tord Lien er jo svært irritert over lave strømpriser (I Norden og Tyskland). Stadig tilførsel av ny fornybar kraft ødelegger jo markedsprisen! Selv er jeg glad for at så mange europeiske land i stor skala bygger ut fornybar kraft, til tross for at de har nok kullkraft til å dekke behovet.

 

Isolert ut fra Norges behov situasjonen ikke optimal (vi kunne ha solgt/utvekslet strøm der markedsprisen var langt høyere). Men ikke så mye høyere fordi vind og sol er virkelig billig. Jeg stiller meg positiv til at Norge har Grønne Elsertifikater som Norges bidrag til å få et bedre klima. Men FrP tror jo ikke at CO2 er farlig for klima, så slik sett så er partiet i det minste logisk. Men klimaskeptikere er nå en truet art og jeg håper at også Frp etter hvert tar til vettet.

 

Det skal du ha. Du kom her med en del nye og originale synspunkter. Jeg skal dem i bakhodet når jeg følger utviklingen i feltet.

 

 

 

Hei ...KAF. Setter pris på du svarer og er med i debatten her!

 

Vind og sol er fortsatt billigst selv om den blir subsidiert da markedsprisen ikke er høy nok for ny energi. Nok en gang, sol og vind er billigst i dag før subsidier regnes inn. Jeg begriper ikke at du kan nekte for det!

 

Frankrike er et atomkraftland og et vellykket sådan. Til tross for det vil de gradvis fase ut atomkraften og erstatte med fornybar kraft. For et atomkraftentusiastisk land som Frankrike så skulle en tro de ville se på alternativer som Thorium som er så fantastisk. Men den gang ei.

 

Jeg tror ikke det bare er vrang vilje og mangel på kunnskaper som hindrer ThMSR. Jeg håper du og dine medforfattere har rett i deres store tro på Thorium. Per nåværende virker troen på Thorium religiøs tatt i betraktning at teknologien står på stedet hvil.

 

Observasjonen at vindkraft medfører svært lave strømpriser i Europa, når det blåser, er ikke et bevis på at vindmøllene er den billigste energiformen! Vindmøllene er finansiert ut ifra antagelsen om høyere strømpriser og forsikringer om subsidier. Subsidiene får de, men ellers må de konkurrere mot nettopp mange andre vindmøller som produserer mye strøm samtidig! Overskuddet av tilgjengelig strøm presser prisene ned, og det er dette scenariet Europa ser i dag, ikke at vindmøllene er effektive! Vindmøllene er blitt sin verste fiende og vi vil se en rekke vindmølleprosjekt gå konkurs i årene som kommer! Kun når antallet vindmøller er kraftig decimert vil de resterende vindmøllene kunne selge strøm til gode priser og da kanskje oppleve lønnsom produksjon, men ikke nå!

 

Det har ingenting med hva Fraunhofer måtte mene eller ikke, og det har heller ingenting med om FrP er for eller imot CO2.  Det har med vindmøllenes evne til å levere strøm jevnt og sikkert til samfunnet, og den er ikke god nok!  Der er nok av dager vi har vindstille eller så svak vind at de ikke leverer, og disse dagene medfører behov for tilleggs systemer.  I Norge brukes vannkraftverkene som batteri.  Blåser det mye så kan overskuddskraften nyttes til å pumpe vann opp i magasinene igjen.  Dette fungerer, men også dette innebærer en kostnad siden det produserte vannet ikke gir like mye energi tilbake som det som gikk med til å pumpe vannet opp!  Så det er denne situasjonen som virkelig bringer kostnadene opp.  Det er ikke subsidiene, men disse kommer faktisk på toppen og avvikles disse så er det i hvert fall kroken på døren for mange vindmølle anlegg selv i Norge.  

La meg ta ett eksempel, anlegget på Stord og Fitjar i Sunnhordaland.  I fjor opplevde de at en av vindmøllene deres brant opp.  Den var omlag 10 år gammel, ikke mer.  Vindmøllene ble solgt inn for å kunne levere strøm i 20 år.  I 2013 publiserte NVE en rapport som tok for seg alle norske vindmøller frem til 2012.  Den konkluderte med at gjennomsnittlig levealder på møllene, eller rettere turbinene, var 15 år.  Men det verste var at ustadig vind og uforutsette hendelser spesielt etter at vindmøllene var mer enn 6 år gamle gjorde at vedlikeholdskostnadene begynte å komme ut av kontroll!  Og det er dette vindparken i Sunnhordaland sliter med.  Vedlikeholdsutgiftene er blitt så store at de ville be om lengre nedbetalingstid på lånet!  Dette var faktisk direktørens kommentar i media da dette inntraff.  Jeg merket meg dette da jeg hadde lest NVE rapporten og jeg undrer meg da hvordan de vil greie det!  For deres del håper jeg selvfølgelig at de gjør det, men jeg har mine tvil også fordi det skal noe til å klare å forlenge turbinenes gjennomsnittlige levealder.  Brannen de opplevde i fjor bidro jo heller til å forkorte denne!  

I tillegg sier rapporten at gjennomsnittlig operasjonell tid kun ligger på 33% på landsbasis.  De beste var oppe i 42%, mens de dårligste var helt nede i 22%.  Da rapporten kom gikk også Hauge ut i media og sa at de dårligste turbinene burde fjernes for de ødelegger for de "gode"!  Det var kanskje de på rundt 40% han hadde i tankene, men i mine øyne er ikke de så gode når alt kommer til alt.

Men, fjerne du de dårligste så bidrar du også til å redusere den gjennomsnittlige levealderen, og lavere enn 15 år kan en ikke være bekjent av, ikke når den burde være 20!  

Det som bestemmer levealderen er tangentpunktet der vedlikeholdskostnadene tangerer inntektene.  Siden vedlikeholdskostnadene øker jo eldre turbinene blir jo mindre vil de tjene på dem, men de vil operere så lenge de tjener litt penger, men ikke lengre.  Så for vindmølle parken i Sunnhordland så kan jeg bare ønske dem alt godt og at deres teknikere kan utføre mirakler, men jeg har mine tvil.

 

Man finner alltid det en leter etter! Jeg følger ganske godt med det som skjer i energifeltet (leser daglig danske EnergyWatch) og det er svært lite snakk om nedleggelse av vindturbiner og driftsproblemer. Norge er jo veldig perifert hva gjelder vindkraft og det kan gjerne være at vi har spesielle problemer med vær og klima. Jeg leser tre aviser daglig og følger med på TU og andre nettsteder. Dert står lite om driftsproblemer, så jeg går faktisk ut fra at det går ganske bra med norske vindparker. De første startet vel ca 1990 og det er 26 år siden. Skal jeg ta deg på alvor må du komme med statistikk for samlet norske vindkraft og fordelt år etter år.

 

I 1990 var vindturbiner noe helt nytt og teknologisk utvikling er stadig pågående og både driftssikkerhet og pris etc er noe helt annet enn de var. Slik du skriver det her så ser du i bakspeilet for å gjøre deg opp en mening om fremtiden.

 

I Danmark får vindparkene en garantert fast pris (ikke inflasjonsjustert) de første 12 år og og bygging settes ut på anbud. Deretter må de klare seg på egen hånd. Allikevel er det stor konkurranse om å bygge ut disse vindparkene. Noen må ha et helt annet syn på lønnsomheten i disse prosjektene en du har. Har aldri hørt om slike spekulasjoner om vindkraften som du kommer med. At det finnes enkelttilfeller er sikkert riktig, men tror ikke dette er gjennomgående.

 

Verken norsk vindkraft (som er helt ubetydelig) eller dansk vindkraft behøver norske pumpekraftverk så langt. Sett i et europeisk og fremtidig perspektiv, så har norske pumpekraftverk et stort potensialt (dersom det utvides med en faktor på femti for eksempel). Tur/retur virkningsgrad ligger på 85%. Det vil si at fra et sentralt strømpunkt i Danmark leveres 100 kWh, som er redusert til 96 kWh ved norsk pumpekraftverk.Pumpen og turbinen tar vare på 85% som tidligere nevnt, så da sitter vi igjen med 81,6 kWh. Strømmen sendes så til Danmark og ved det sentrale punktet sitter en igjen med 78,3 kWh. Ganske bra.

 

I dag brukes nesten bare utveksling med Danmark. Overskudd av vindkraft sendes til Norge med tap på 4%. Norge sender strøm når det er vindenstille i Danmark, også da er tapet 4%.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor du avviser at Fraunhofer har kommet med en utredning som viser at Europa kan leve med en stor grad av fornybar kraft i fremtiden uten at det blir veldig dyrt og gir stabilitetsproblemer. Fraunhofer har sikkert regnet inn norsk vannkraft og mulig kraftig utbygging av pumpekraftverk. Fraunhofer har ikke pekt på hydrogen som lagringsmedium.

 

Vel, jeg er litt fristet til å si det samme om det du skriver "Man finner alltid det en leter etter!"!  Selv om jeg viser til problemer for vindparken på Stord og Fitjar så underkjenner du at de har utfordringer.  Videre viser jeg til NVE rapporten av 2013 som tar for seg erfaringene med vindmøllene i Norge så langt, men det avviser du med at jeg ser kun i speilet!  Dette må være godt nok.  Dette viser at det er ikke så enkelt å få dette til å stå på egen ben, og levetiden i Danmark er ikke mye lengre enn i Norge når alt kommer til alt.  

Disse innvendingene må en ta inn over seg, ikke bare fremheve hva Fraunhofer skriver og forventer om fremtiden.  Tyskland opplever store problemer med vindmøllene nettopp fordi de har så mange av dem.  De fleste er lokalisert i nord og både på land og til vanns.  Men siden de ligger i nord så eksponeres de også ganske likt for endring i vindstyrken.  Dilemmaet for vindmøllene i Tyskland er derfor at de produserer i hovedsak samtidig, og de rammes av produksjonsstopp samtidig.  Helt sort hvitt er ikke dette bildet, men det er i hovedtrekk korrekt.  

Konsekvensene for forbrukeren og industrien blir da sterkt varierende priser.  Ved vindstille må Tyskland nå sette sin lit til kjernekraften og kullkraftverkene. Prisen går da sterkt opp.  Men når det blåser så skrur de hverken kullkraftverkene eller kjernekraftverkene av.  De fortsetter å produsere samtidig som vindmøllene produserer strøm, og dette bevirker et kraftig fall i elektrisitetsprisen.  Vindmøllene kommer derfor dårligere ut enn det de ville ha gjort hvis de var færre og produksjonen ikke hadde vært så stor.  Dette prisregimet vil unektelig føre til flere konkurser etterhvert som Tyskland avvikler subsidiene i 2020.  Dette kan du lese om i Der Spiegel.  De har kjørt en hel artikkelserie om vindmølleproblematikken og artiklene finnes både på engelsk og tysk!  Det er bare å begynne å lese!  Så kan du tro hva du vil!  

 

Leste nylig en studie fra Imperisal College Business School (fra februar i år) som har tatt for seg vindmøllenes historie fra ca 1990 og frem til i dag. Det viser at bekymringer om nedgang av avlevert effekt og høyt behov for vedlikehold er sterkt overdrevet (de har undersøkt vel 4000 vindturbiner  i England). Studien viser at det typisk kan forventes en levetid på 25 år og de vil fortsette studien med hensyn til om nyere turbiner blir stadig betre på diverse parametre.

 

Du skriver at jeg underkjenner at det finnes problemer med vindturbiner. Det er direkte feil. Jeg er bare skeptisk til at problemer er det brede bildet for norske vindturbiner.

 

Jeg holder meg fortsatt til Fraunhofers grundige utredning som beskriver for eksempel behovet for sterk utbygging av nettet nord syd i

Tyskland.

 

Når jeg ser på denne diskusjonen i sin helhet så virker det som at du er like lidenskapelig mot vind og solenergi som du er lidenskapelig for Thoriumkraft. For tiden er det vind og sol som er svaret og en må jobbe med de utfordringer det fører med seg. Jeg er sikker på kan løses på en bra måte.

 

Jeg ser gjerne at Thoriumkraftverk kommer men foreløpig virker det å være en luftspeiling og det er en svært dårlig strategi å tro at å kjempe mot sol og vindenergi er en bra måte å få frem Thorium.

 

Jeg skal se om jeg finner disse Der Spiegel-artiklene.

Nei, jeg er ikke lidenskapelig motstander av vindmøller. Hvis det var slik at de var så gode så ville vi ha sett fordelene nå, men de lar vitterlig vente på seg. I tillegg så holder jeg fast ved oppfattelsen om at gjennomsnittlig levealder til vindmøller er 15 år og ikke 25 år som du vil ha det til. Den siste rapporten som bekreftet dette bildet var undersøkelsen som det britiske energi departementet fikk utført for å gi et beslutningsgrunnlag før det skulle bestemmes om Storbritannia skulle bygge vindmøller eller kjernekraftverk. Så vidt jeg husker det så var det bare 3000 turbiner som dannet tall grunnlaget, men jeg skal ikke si med sikkerhet at det ikke var 4000. Imidlertid så konkluderte de med at vindmøllene var ikke egnet å erstatte kjernekraft anlegg av flere grunner. Hovedgrunnen var, igjen, ustadig strømproduksjon. Videre ble det pekt på behovet for svært store arealer for å kunne levere tilsvarende strømmende som et stort kjernekraftanlegg, og til sist ble levetidsaspektet poengtert. Så vidt jeg husker var det fortsatt 15 år og ikke 25 år som du vil ha det til!

 

Moderne kjernereaktorer som AP1000 designes i dag til å ha en levetid på 120 år. De er like sikre som saltsmeltereaktorene men det er store anlegg som vil kreve lange transmisjonslinjer for å få solgt energien sin. Saltsmeltereaktorene vil være mindre og vil lettere kunne tilpasses lokale behov for strøm og varme. Det er denne fleksibiliteten som gjør dem så attraktive, ikke fordi de også er relativt billige sammenlignet med dagens kjernekraftverk. Det er mer en bonus som vil sikre gjennombruddet når det først finner sted.

[Ketill Jacobsen]

..Kaf sier "Nei, jeg er ikke lidenskapelig motstander av vindmøller. Hvis det var slik at de var så gode så ville vi ha sett fordelene nå, men de lar vitterlig vente på seg. I tillegg så holder jeg fast ved oppfattelsen om at gjennomsnittlig levealder til vindmøller er 15 år og ikke 25 år som du vil ha det til. Den siste rapporten som bekreftet dette bildet var undersøkelsen som det britiske energi departementet fikk utført for å gi et beslutningsgrunnlag før det skulle bestemmes om Storbritannia skulle bygge vindmøller eller kjernekraftverk. Så vidt jeg husker det så var det bare 3000 turbiner som dannet tall grunnlaget, men jeg skal ikke si med sikkerhet at det ikke var 4000. Imidlertid så konkluderte de med at vindmøllene var ikke egnet å erstatte kjernekraft anlegg av flere grunner. Hovedgrunnen var, igjen, ustadig strømproduksjon. Videre ble det pekt på behovet for svært store arealer for å kunne levere tilsvarende strømmende som et stort kjernekraftanlegg, og til sist ble levetidsaspektet poengtert. Så vidt jeg husker var det fortsatt 15 år og ikke 25 år som du vil ha det til!

Moderne kjernereaktorer som AP1000 designes i dag til å ha en levetid på 120 år. De er like sikre som saltsmeltereaktorene men det er store anlegg som vil kreve lange transmisjonslinjer for å få solgt energien sin. Saltsmeltereaktorene vil være mindre og vil lettere kunne tilpasses lokale behov for strøm og varme. Det er denne fleksibiliteten som gjør dem så attraktive, ikke fordi de også er relativt billige sammenlignet med dagens kjernekraftverk. Det er mer en bonus som vil sikre gjennombruddet når det først finner sted."

 

Siteringsopplegget her på TU er elendig. En må jo hver gang tilbake til Adam og Eva!

 

Teknisk (konstruert) levealder er 25 år. Økonomisk levealder vil kanskje være 15 til 40 år. Undersøkelsen jeg refererer sier at 25 år i snitt er å forvente. De færreste vindturbiner har nådd teknisk levealder, så det er naturlig en viss usikkerhet med hensyn til hva en kan forvente de neste 25 år, skjønt trender når det gjelder vedlikehold og drift kan si oss noe om hva en kan forvente.

 

​Det tar faktisk selv i dag tid å utvikle teknologi. Det blir spennende å se om girløse vindturbiner blir rådende. En av de største produsentene, tyske Enercon lager bare girløse turbiner (bare landbaserte!), mens de to store danske Vestas og tyske Siemens kan tilby begge typer. Det er mange spørsmål rundt fremtidens energiforsyning. Fram til nå har jeg inntrykk av de prøver seg fram i Danmark og Tyskland mht til energibalansen og de opplever at de går lettere enn de har trodd. Norge er jo en svært takknemlig partner for Danmark til å skape balanse. Etter hvert som en får erfaringer med et knippe av tiltak, vil det være en ide å se på planer for Europa under ett for å klare å takle en stor andel av fornybar kraft både på strømforsyningsnivå og med økonomiske ordninger.

 

Har søkt på Der Spiegel-artikler og ingen er nyere enn 2013, så det blir for gammelt. Et faktum er at Tyskland i løpet av 2015 økte sin vindkapasitet 6 GW som er en økning på 15,4% i forhold til totale kapasiteten ved inngangen av 2015 (39,128 GW). Så vindtoget fortsetter i god fart!

 

Jeg søkte på Hinkley C på Internett. Hinkley A er en nedlagt reaktor og B går og vil gå til 2023 (og trolig lengre). Den engelske stat vil betale ca kr 1,20 per kWh, inflasjonsjustert og 35 år fremover. Hinkley C er enda ikke vedtatt (finansiert) og det vil være en byggeperiode på 10 år (planlagt!!!!). Altså svært høy pris på strømmen og stor usikkerhet fortsatt rundt prosjektet.

 

Store vindparker (til havs og kystnære) har en byggetid på ca to år og prisen er svært forutsigbar.

 

Er Hinkley nye like sikkert som et Thoriumkraftverk? Trodde dette aspektet var en avgjørende fordel ved Thoriumkraftverk. Bare et hell i uhell gjorde at Fukushima-verket ikke fikk en veldig mye verre utgang.  

[-KQ10JKAF]

Vel, jeg ser at vi fortsatt står langt fra hverandre. Jeg kan ikke se at der er noe som tilsier at vindmøllenes levetid vil bli vesentlig lengre enn 15 år, men viktigst av alt er hvordan vi skal klare å forsyne samfunnene med rimelig strøm når det hverken blåser eller solen ikke skinner. Disse grunnleggende spørsmålene er enda ikke løst. Det har gått noe fremover, ja, men vi er likevel svært langt unna til at vindmøller skal kunne ta over som hovedforsyning av strøm.

Nå er jeg heller ikke en tilhenger av de store konvensjonelle kjernekraftverkene for de er både for store og produserer for mye radioaktivt avfall. Størrelsen medfører et omfattende linjenettet, noe vindmøllene også gjør forøvrig, og det er ikke tvil om at avfallsmengdene fra dagens kjernekraftverk er relativt store. Og som du gjentatte ganger påpeker så kunne sikkerheten vært bedre. Men, når det er sagt så har både olje og spesielt kullindustrien tatt mye flere liv enn det kjernekraftindustrien har tatt. Selv om du inkluderer Tsjernobyl! Vi mistet faktisk et helikopter nylig i forbindelse med vår oljevirksomhet, og det er ikke første gangen!

Så det er derfor jeg går for Thorium basert kjernekraft for å få både sikrere, rimelig og ikke minst delokalisert energi som både vil kunne produsere strøm, varmt vann og H2 gass når teknologien har modnet. Da vil hydrogensamfunnet kunne bli en realitet, men det får bli en annen debatt!

[Ketill Jacobsen]

Hydrogensamfunnet blir aldri en realitet. Det er veldig mange grunner til det, men det vil kreve side opp og side ned for å få med seg de store svakheter ved hydrogen og de få gode sidene. Stikkord: tankvolum er fire ganger så mye som fossile brensler for samme energimengde selv om hydrogen per kg inneholder tre ganger så mye energi, en tank for fem kg hydrogen veier 84 kg (700 bar). Flytende hydrogen må ned i en temperatur på -253 grader C (ca 20 grader Kelvin) og krever en tank med doble vegger mm. Et grunnleggende problem med hydrogen er den ekstremt lave tettheten.

 

Dersom strøm blir gratis, er det bedre å bruke strøm direkte (ofte via batteri) enn å gå via hydrogen. 

 

Kort rekkevidde fly kan anvende flytende hydrogen. Men det er en utfordring med logistikken. Et russisk Tupolev-fly (ganske lik Boeing 727 med tre motorer i halen) ble utstyrt med en tank med flytende hydrogen. Har ikke klart å finne så mye data fra eksperimentet.

 

BMW laget en liten serie med hydrogenbiler (7-serie) rundt år 2000 med en bensintank og en mindre tank med hydrogen og en noe modifisert motor der en kunne skifte mellom å bruke hydrogen og bensin. Hydrogen fungerte i en prosess som er en mellomting mellom Diesel og Otto-prosessen og med virkningsgrad opp mot 42% (som er meget bra).

 

Å sammenligne noen få dødsfall i norsk offshore med Tsjernobyl er horribelt (hundretusener.av (forkortede) liv mot et hundretalls).

[-KQ10JKAF]

Nei, det var ikke å sammenligne norsk oljeindustri med Tsjernobyl! Men du måtte moralisere over dette likevel! Tanken var å sammenligne hele den globale olje industri og hele den globale kullindustri med den globale kjernekraftindustri. Da kommer ikke kjerneindustrien så dårlig ut likevel! Det er ikke horribelt, men det er det dere ønsker å fremstille det som!

 

Så til saken. Hydrogen vil kunne fremstilles billig når reaktortemperaturen nærmer seg 1000 grader. De store varmeressursene vil kunne utnyttes langt bedre i sommerhalvåret til å produsere billig H2 og, ja, den må kjøles kraftig ned for å forhindre at den går i gjennom tankveggene. Men energien til dette vil i det vesentlig kunne hentes i fra den termiske energien som ikke ellers vil kunne nyttes i elektrisitets produksjonen.

 

Dette var de opprinnelige planene for kjernekraftverkene som ble bygget på 1950 tallet, men temperaturen i disse reaktorene var for lav. Nå, med ny materialteknologi burde 1000 grader igjen kunne åpne denne muligheten for effektiv H2 produksjon. Dette vil kunne produsere H2 billig. Noe tap vil der være, men prisen på produsert H2 vil bli langt lavere enn for dagens metode, selv med H2 produsert fra naturgass, som nå er billigst. Med reaktorene på 1000 grader vil dette bli mulig, og det vil da kunne bli et alternativ til elektriske biler.

[Ketill Jacobsen]

Å omtale meg som dere (.., det er det dere ønsker å fremstille det som.) er merkelig! Jeg er ikke medlem av Atomkraftens uvenner!

 

Hydrogen er så kostbart og vanskelig å håndtere at selv om den i gassform er gratis, så følger det med så store kostnader at elbiler med batterier fortsatt vil være en bedre løsning. Toyota Mirai er bare en firseter til tross for at den veier 1850 kg, altså det dobbelte av hva en firseter burde veie! Potensialet for videre utvikling (tanker, brenselscelle etc) er ikke særlig stort. Batterier derimot har et stort utviklingspotensial (Airbus vil ha elektrisk 100-seters fly ca 2030).

[-KQ10JKAF]

Vel, omtalen av deg som "dere" var ikke merkeligere enn at du trakk moralistkortet!

 

Så til Hydrogen igjen som brensel. Det er ingen tvil om at der er utfordringer, men det er likevel verd å vurdere, ikke minst for tungtrafikken. Langtransport ser ikke ut til å skifte til batteridrift og disse kjøretøyene vil kunne ha større tanker og vekt knyttet til Hydrogentanker i kjøretøyene. Fordelen med at Hydrogen vil kunne fylles omtrent som dagens bensin, når en ser på tidsbruken, vil gi Hydrogen en fleksibilitet vi kjenner igjen i fra dagens systemer.

Videre vil en kunne forvente en bedring i alt fra brenselcelle teknologien til lagertank teknologien. Får en langtransporten over på H2 gass så får vi personbilene også over.

Dette vil kunne la seg realisere siden H2 vil kunne la seg produsere svært billig. Jeg sier ikke gratis, men så billig at mange nok vil vurdere det som interessant. Når alt kommer til alt så vil det være bedre å utnytte varme ressursene på denne måten enn bare å nytte dem til å drive aircondition anlegg som de også faktisk kan gjøre om sommeren! Det frigjør i det minste store strømressurser, eller kapasitet, som du ellers måtte stille med for å dekke alle batteribilene du helst ønsker deg!

 

Utfordringene for å kunne realisere dette er ikke større enn å få vindmøller og solceller til å kunne gi kontinuerlig og uavbrutt strømtilførsel døgnet og året rundt! Så ThMSR vil kunne levere billig strøm, billig varmt vann og billig H2 på sikt. Det hele vil være nærmest CO2 fritt i drift! Ingen andre energikilder vil kunne levere så mye så kostnadseffektivt og miljøvennlig som en ThMSR!

[Ketill Jacobsen]

"På sikt" kommer ThMSR. Men inntil da må en satse på det vi har nå som hovedsaklig er vind og sol.

 

Hydrogen kan nok være en løsning for langdistanse tyngre kjøretøy og kortdistanse fly. Er skeptisk til biobrensel, så vi bør heller satse på flytende hydrogen for fly og flytende eller høytrykkshydrogen for øvrig. Hydrogen vil aldri lykkes for personbiler og for oppvarming av boliger, selv om Japan og Toyota har et annet syn.

[-KQ10JKAF]

Vi må satse nå på ThMSR for å kunne nå et høyt effektivitets nivå for ThMSR på sikt, og det var derfor vi forfattet kronikken, nå!

 

Takk for oppmerksomheten!

William Steffensen