Hva skal jeg gjøre. Mangler et liv, sosialt.

[AnonymDiskusjon]

Er en 28 år gammel oppegående kar ifra Oslo. Har aldri hatt noe særlig venner. Da jeg var alltid fornøyd med mitt eget selskap. Og hadde nok mye depresjon som ung så valgte å holde meg unna folk. 

Ifjor fikk jeg kraftig depresjon som jeg nå har klart å klatre ut av og har kommet ut av "skallet mitt". Gjort mange endringer i livet men føler at det sosiale mangler og hemmer meg veldig.

Hører folk drar på fester og hytteturer o.l ( gjelder da familie o.l som  har venner o.l) føler litt på det og har veldig lyst til å gjøre noe med mangelen på det sosiale.

 

Men hva skal man gjøre. Er generelt likanes og kommer overens med de fleste. Trener o.l

Men hvordan møte folk der man kan utvikle noe og lære folk å kjenne?

 

Noen råd? Føler meg litt hjelpesløs akkurat på dette nivået.

Anonymous poster hash: ecf0e...d1e

Anonymous poster hash: ecf0e...d1e

[heartlife]

 

Er en 28 år gammel oppegående kar ifra Oslo. Har aldri hatt noe særlig venner. Da jeg var alltid fornøyd med mitt eget selskap. Og hadde nok mye depresjon som ung så valgte å holde meg unna folk. 

Ifjor fikk jeg kraftig depresjon som jeg nå har klart å klatre ut av og har kommet ut av "skallet mitt". Gjort mange endringer i livet men føler at det sosiale mangler og hemmer meg veldig.

Hører folk drar på fester og hytteturer o.l ( gjelder da familie o.l som  har venner o.l) føler litt på det og har veldig lyst til å gjøre noe med mangelen på det sosiale.

 

Men hva skal man gjøre. Er generelt likanes og kommer overens med de fleste. Trener o.l

Men hvordan møte folk der man kan utvikle noe og lære folk å kjenne?

 

Noen råd? Føler meg litt hjelpesløs akkurat på dette nivået.

Anonymous poster hash: ecf0e...d1e

 

Anonymous poster hash: ecf0e...d1e

 

 

Du kan surfe på nettet, for eksempel på "turvenn", eller møteplassen kan du søke venner. Er mange steder der du kan søke venner. Man kan finne venner overalt. 

 

Du er ikke alene om å føle at du har ingen venner. Jeg føler selv at jeg isolerer meg. Har ingen venner på fritiden, annet enn barna mine, mor og far, og søsken, familie og sånn, men det er mitt eget valg. Jeg liker best å være med de som står meg nærmest. Vet at jeg er sær og merkelig. Men sånn er jeg. 

 

Men som du sier: det kan være godt å ha venner iblant, det er jo sant. Man har nok sunt av det.  

[insomeseriousproblems]

Har følt det litt på samme måte i det siste. Har aldri slitt med å få venner tidligere i livet og jeg vil si at jeg er en person som de fleste liker, men det er sjeldent at jeg selv har gjort noe aktivt for å få nye venner. 

Dessuten, så skal det litt til før man finner noen man kommer godt overens med og som kan kan gjøre ting med på fritiden. Det er greit nok å ha flere bekjente, men gode venner,som er lik deg selv er det litt vanskelig å finne.

 

Endret 14. februar 2016 av insomeseriousproblems

[Andysowhatgg]

Jeg personlig har aldri klart å få venner mens jeg har jobbet. Så jeg har dratt tilbake til skolen hver gang jeg trengte venner. (og fant noe spennende og nyttig å studere.) Langt bedre sosialt miljøer på høyskoler osv. Dessuten er det litt forfriskende og studere, lære seg nye ting man ikke kunne fra før av.

[heartlife]

Jeg personlig har aldri klart å få venner mens jeg har jobbet. Så jeg har dratt tilbake til skolen hver gang jeg trengte venner. (og fant noe spennende og nyttig å studere.) Langt bedre sosialt miljøer på høyskoler osv. Dessuten er det litt forfriskende og studere, lære seg nye ting man ikke kunne fra før av.

Jeg sluttet på skolen, fordi det ble for grupperende for meg. Jeg følte meg utenfor i skolesammenheng, altså sånn sosialt sett. Mulig fordi jeg er en sjenert type. Men i arbeidssammenheng så fungerer jeg helt supert på jobben sosialt sett. Men på fritiden så liker jeg å være med familien eller alene. Er litt usosial egentlig. Kunne ønske at jeg var mer sosial enn jeg er, men jeg klarer ikke å være det. Jeg blir lett stresset og sliten når jeg er for mye i sosiale sammenhenger...