Gå til innhold

KOMMENTAR: Infrastruktur kan hjelpe Norge mot nye høyder


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ny regionsflyplass Helgeland - Hauan ved Mo i Rana. Transport til og fra.

Det er betydelig forskjell på hvordan effekten blir av ny flyplass i hhv. Mosjøen og Mo i Rana. Mosjøen mister sin lokalflyplass - Mo i Rana utvider kapasitet og muligheter. Avstanden og reisetiden tilsier at Mo i Rana blir den klare vinner.

- Kan det være et alternativ å beholde Lufthavn Kjærstad i Mosjøen og ha flytrafikk på resterende småflyplasser og hhv. Trondheim, Bodø og Hauan ? Det er kompensasjonsordning i gang på Stord, Notodden og Ørland. Med samme ordning - eller tilsvarende - kan det i en overgangsperiode på 5 til 10 år være en sikkerhetsventil.

- Alternativt hvis Lufthavn Kjærstad må legges ned pga Avinor økonomi, bør det komme tiltak for å redusere reisetiden fra Mosjøen til Mo i Rana. F.eks Dobbelspor på Nordlandsbanen mellom byene er en mulighet, men koster forholdsvis mye.

Kommunene er ikke positive til ny flyplass - årsaken er nok forskjellen som oppstår. Prosjektet må utvides med tiltak for å komme gjennom motstanden.

 

Forslag;

Bruke 2 korte togsett som flytog, avgang en gang pr time. Togsettene møtes på midten avstrekningen - 3 til 4 km. dobbelspor ved f eks Myrvika. Disse togsettene går da frem og tilbake mellom Mosjøen og Mo I Rana - Hauan, dobbelspor ved møting på midten av strekningen. Kveld og natt brukes bare ett togsett. Tidspunkt for 1 tog etter antall flyavganger på Hauan.

Evt. tillegg - som gir godt transport tilbud; 2 eller 3 flybusser på veien med avgang en gang pr time - forskjøvet 30 min. i forhold til toget. F eks tog på hel time og buss på halv time.

Hvis man anslår 300.000 pr år, kommer rundt 150.000 fra Sandnessjøen og Mosjøen.

Lenke til kommentar

Det er gledelig at det er flere som skjønner hva god infrastruktur betyr for økonomien i et land.

Investeringer i infrastruktur har alltid blitt sett på som en utgiftspost og ikke utgifter til inntekts ervervelse.

 

Infrastruktur er stordriftsfordel i sin flotteste form. Og bretter man opp armene også som konsulent så forstår man dette. Halleraker kan bare holde kjeft !

Lenke til kommentar

"Man bruker telegrafstasjoner og morse i kommunikasjon med togene. Med denne teknologien fraktes 450.000 mennesker og store mengder gods på Nordlandsbanen hvert år."

 

Man bruker IKKE morsesignaler for å kommunisere med togene, det har man heller ALDRI gjort. I dag brukes jernbanens eget mobilnettverk GSM-R i all kommunikasjon mellom lokfører (som kjører toget) og Togekspeditør som bemanner stasjoner og Togleder som leder og styrer trafikken. Norge var det første landet i verden som fikk 100% dekning på GSM-R i verden.

 

Nordlandsbanen har problemer med gammelt signalanlegg, gamle lokomotiver og gammel infrastruktur. ERTMS vil gi Nordlandsbanen en renessanse, men da må det også investeres i nye lokomotiver enten banen elektrifiseres eller ei. NSB har per i dag ikke nok elektriske lokomotiver til å kunne kjøre i full produksjon på Nordlandabanen, og dagens diesellokomotiver har nådd kilometerstander som overstiger det samlede antall reiste kilometer for alle Saturn V rakettene til NASA. De er godt vedlikeholdt, men alderen begynner å vise seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Man bruker telegrafstasjoner og morse i kommunikasjon med togene. Med denne teknologien fraktes 450.000 mennesker og store mengder gods på Nordlandsbanen hvert år."

 

Man bruker IKKE morsesignaler for å kommunisere med togene, det har man heller ALDRI gjort. I dag brukes jernbanens eget mobilnettverk GSM-R i all kommunikasjon mellom lokfører (som kjører toget) og Togekspeditør som bemanner stasjoner og Togleder som leder og styrer trafikken. Norge var det første landet i verden som fikk 100% dekning på GSM-R i verden.

 

Nordlandsbanen har problemer med gammelt signalanlegg, gamle lokomotiver og gammel infrastruktur. ERTMS vil gi Nordlandsbanen en renessanse, men da må det også investeres i nye lokomotiver enten banen elektrifiseres eller ei. NSB har per i dag ikke nok elektriske lokomotiver til å kunne kjøre i full produksjon på Nordlandabanen, og dagens diesellokomotiver har nådd kilometerstander som overstiger det samlede antall reiste kilometer for alle Saturn V rakettene til NASA. De er godt vedlikeholdt, men alderen begynner å vise seg.

 

Ikke så langt som ett jettfly altså, men mer gods og betre regularitet.

Og uten den samme fallhøgde.

Lenke til kommentar

 

"Man bruker telegrafstasjoner og morse i kommunikasjon med togene. Med denne teknologien fraktes 450.000 mennesker og store mengder gods på Nordlandsbanen hvert år."

 

Man bruker IKKE morsesignaler for å kommunisere med togene, det har man heller ALDRI gjort. I dag brukes jernbanens eget mobilnettverk GSM-R i all kommunikasjon mellom lokfører (som kjører toget) og Togekspeditør som bemanner stasjoner og Togleder som leder og styrer trafikken. Norge var det første landet i verden som fikk 100% dekning på GSM-R i verden.

 

Nordlandsbanen har problemer med gammelt signalanlegg, gamle lokomotiver og gammel infrastruktur. ERTMS vil gi Nordlandsbanen en renessanse, men da må det også investeres i nye lokomotiver enten banen elektrifiseres eller ei. NSB har per i dag ikke nok elektriske lokomotiver til å kunne kjøre i full produksjon på Nordlandabanen, og dagens diesellokomotiver har nådd kilometerstander som overstiger det samlede antall reiste kilometer for alle Saturn V rakettene til NASA. De er godt vedlikeholdt, men alderen begynner å vise seg.

 

Ikke så langt som ett jettfly altså, men mer gods og betre regularitet.

Og uten den samme fallhøgde.

De ligger på en snittkilometerstand på 7,5 millioner kjørte kilometer, og en total lengde på ca 37-38 millioner kilometer, vet ikke kilometerstanden til jagerflyflåta vår, men dissa loka har nok flytta flere tonn hver for seg, enn de flya.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

"Man bruker telegrafstasjoner og morse i kommunikasjon med togene. Med denne teknologien fraktes 450.000 mennesker og store mengder gods på Nordlandsbanen hvert år."

 

Man bruker IKKE morsesignaler for å kommunisere med togene, det har man heller ALDRI gjort. I dag brukes jernbanens eget mobilnettverk GSM-R i all kommunikasjon mellom lokfører (som kjører toget) og Togekspeditør som bemanner stasjoner og Togleder som leder og styrer trafikken. Norge var det første landet i verden som fikk 100% dekning på GSM-R i verden.

 

Nordlandsbanen har problemer med gammelt signalanlegg, gamle lokomotiver og gammel infrastruktur. ERTMS vil gi Nordlandsbanen en renessanse, men da må det også investeres i nye lokomotiver enten banen elektrifiseres eller ei. NSB har per i dag ikke nok elektriske lokomotiver til å kunne kjøre i full produksjon på Nordlandabanen, og dagens diesellokomotiver har nådd kilometerstander som overstiger det samlede antall reiste kilometer for alle Saturn V rakettene til NASA. De er godt vedlikeholdt, men alderen begynner å vise seg.

 

Ikke så langt som ett jettfly altså, men mer gods og betre regularitet.

Og uten den samme fallhøgde.

De ligger på en snittkilometerstand på 7,5 millioner kjørte kilometer, og en total lengde på ca 37-38 millioner kilometer, vet ikke kilometerstanden til jagerflyflåta vår, men dissa loka har nok flytta flere tonn hver for seg, enn de flya.

Der møttes vi. Fleire pasasjerer og, om man skal tru statestikken. Men man må kansje "fyke som ei skjor" for å ha rett.

Vi sør elsker alt dere står for, og vi er flest.

Lenke til kommentar

Det faktiske forholdet er at GSM-R nå brukes til å sende (morse-)/ kodesignaler mellom togekspeditører på de betjente stasjonene og togleder slik at togekspeditørene kan legge om sporveksler og gi lys- og håndsignaler til lokførerne. Dette er den formelle og regelbeskrevne kommunikasjonen som trafikkstyringen foregår etter. Og så foregår det nok sikkert også noe muntlig kommunikasjon over GSMR (som togleder, stasjoner og tog er utstyrt med).

Norge var først i verden med full GSMR-dekning, men fortsatt brukes dette systemet som støtte for 1800-tallets trafikkstyring.....

Lenke til kommentar

Vi heier på Bødø, selv her i Tromsø, som har tre ganger flere innbyggere. Trist igrunn, at Bodø ikke har kommet lengre, selv MED jernbane ;)

Vel, nå har Tromsø vokst veldig på grunn av at vi "vant" store offentlige institusjoner som universitetet og regionsykehuset, med mer. Dette på tross av manglende jernbane. Bodø har hatt mindre flaks i den tildelingen og har dermed vokst mindre på tross av sin jernbane. Det er altså ikke bare infrastruktur som skal til, men også folk og bedrifter til å bruke infrastrukturen.

 

Når det er sagt tror jeg på en fortsatt effektivisering av landet gjennom sentralisering innen rimelighetens grenser og god infrastruktur mellom tettsteder og byer. Dvs. byene bør ikke vokse seg for store, samtidig som den spredte bebyggelsen ikke bør være for spredt.

 

_______________

 

Når det gjelder transportinfrastruktur i Troms, som jeg kjenner best, så mener jeg vi trenger den foreslåtte kystriksveien for å knytte Harstad, Finnsnes og Tromsø bedre sammen. Legg til Ulsfjordforbindelsen også å knytte Nord-Troms og Finnmark bedre sammen med oss. Sør for Harstad mener jeg vi trenger fergefri E6 over Tysfjorden ved Drag-Kjøpsvik og flytting av Løding-ferga fra der den er i dag til det mye kortere sambandet mellom Evenes og Skårnes/Ballangen. Store prosjekter som vil ta mange tiår å finansiere, men vil være en naturlig visjon for landsdelen.

Lenke til kommentar

Infrastruktur er undervurdert til de grader i Noge.

Se på Tyskland som er selve bærebjelken i hele europa,Og det har de gjort helt fra etterkrigstiden

Og siste nå er Sverige,som går så det suser.

Hvorfor r det slik at det er noen land som pekerse ut. Jo en viktig faktor er god infrastruktur.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...