Denne betongen kan smelte snø - kan tas i bruk på flyplasser

[Redaksjonen.]

Tester ut elektrisk betong.

Denne betongen kan smelte snø - kan tas i bruk på flyplasser

[Alexander Henriksen]

Har regnet ut at broen i Nebraska dette ble testet ut på er på ca. 5,09 m2. Strømkostnaden per dag per m2 blir da 141,45 kr. Lurer på om dette er billigere driftsmessig enn å legge strømførende/vannførende varmekabler. Noen som har tall på det?

[Simen1]

Jeg vil tro at det ikke er ønskelig med unødvendig vekt i brukonstruksjoner og at en betong som er optimert for å virke som en motstand ikke samtidig er optimert for godt vekt/styrke-forhold.

I tillegg synes jeg det virker veldig energisløsende med direkte elvarmet betong, uansett om de bruker denne spesialbetongen eller varmekabler. Varming av betong for snøsmelting mener jeg kun bør gjøres på kritiske plasser og kun med energieffektive metoder som for eksempel sjøvann-varmepumpe, berg-varmepumpe eller spillvann fra industri. Siden nedbør i form av snø som oftest korrelerer med temperaturer mellom +1 og -5'C så kan det også være mulig at luft/vann varmepumpe kan være aktuelt. Så fremt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, noe jeg tror kan bli den fellende faktoren for mange slike forslag.

 

Edit: Var det ikke noe krangel mellom Bodø kommune og et kraftselskap angående varmekabler på et busstopp for noen år siden. Hvis jeg husker rett var det snakk om ca 20 kvadratmeter og en regning på bortimot en halv million kroner for en vinter. Edit: Her er saken. Rett under en kvart million var det vist. Så kan en jo gange opp energikostnaden til det arealet man ønsker varmet..

Endret 11. februar 2016 av Simen1

[gustyninja]

mulig dette er et dumt spørsmål men, hva skjer hvis man går barbeint på noe slikt og det står strøm på?

Eller strømmen vil kanskje bare gå rett i jord?

[Simen1]

Godt spørsmål. Nå er sikkert toppdekket jordet og isolert fra det ledende laget, men hvis den ledende betongen er opp i dagen og testplassen er 4*8 meter (tatt på øyemål) og spenningen er 208V på langs av dette så risikerer man en skrittspenning (0,5m skritt) på 13V. Altså ikke noe voldsomt, men det kan bli ganske ubehagelig om man er våt på føttene.

[Syter]

Jeg vil tro at det ikke er ønskelig med unødvendig vekt i brukonstruksjoner og at en betong som er optimert for å virke som en motstand ikke samtidig er optimert for godt vekt/styrke-forhold.

 

I tillegg synes jeg det virker veldig energisløsende med direkte elvarmet betong, uansett om de bruker denne spesialbetongen eller varmekabler. Varming av betong for snøsmelting mener jeg kun bør gjøres på kritiske plasser og kun med energieffektive metoder som for eksempel sjøvann-varmepumpe, berg-varmepumpe eller spillvann fra industri. Siden nedbør i form av snø som oftest korrelerer med temperaturer mellom +1 og -5'C så kan det også være mulig at luft/vann varmepumpe kan være aktuelt. Så fremt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, noe jeg tror kan bli den fellende faktoren for mange slike forslag.

 

Edit: Var det ikke noe krangel mellom Bodø kommune og et kraftselskap angående varmekabler på et busstopp for noen år siden. Hvis jeg husker rett var det snakk om ca 20 kvadratmeter og en regning på bortimot en halv million kroner for en vinter. Edit: Her er saken. Rett under en kvart million var det vist. Så kan en jo gange opp energikostnaden til det arealet man ønsker varmet..

 

Stålspon/fibre i betong gir veldig god økning i mekaniske egenskaper da det fungerer som armering og gir betongen mye større strekkstyrke enn uten. Man vil også kunne forvente mye mindre avskalling/chipping. Fordelen er jo at betongen ellers tømmes og formes på nøyaktig samme vis, ingen endring bortsett fra at du trenger et punkt å koble til. Varmekabler er ekstra installasjon, salting er ekstra arbeid under drift og varmepumpe/vannbåren er begge deler.

[Simen1]

Jeg tviler på at spesialbetongen er like lett å støpe som vanlig mer uniform betong. Fibre og spon i kombinasjon med betong høres ut som en oppskrift på ujevnheter. Stålet vil nok øke egenvekta, noe man må ta hensyn til særlig ved brukonstruksjoner. Videre trengs det ikke bare "mikro-armering" men større og mer strukturelt formet armering. Altså vanlig armeringsjern. Dette kan neppe kombineres med mikroarmeringen siden det vil kortslutte kretsen.

 

En driftskostnad på 141 kr/m²/døgn er ikke vanskelig å slå med andre teknologier. Hva merprisen for installasjon av spesialbetongen blir aner jeg ikke, men det kan jo tenkes at det utfordrer lønnsomheten ytterligere.

[Syter]

Jeg tviler på at spesialbetongen er like lett å støpe som vanlig mer uniform betong. Fibre og spon i kombinasjon med betong høres ut som en oppskrift på ujevnheter. Stålet vil nok øke egenvekta, noe man må ta hensyn til særlig ved brukonstruksjoner. Videre trengs det ikke bare "mikro-armering" men større og mer strukturelt formet armering. Altså vanlig armeringsjern. Dette kan neppe kombineres med mikroarmeringen siden det vil kortslutte kretsen.

 

Nå er dette tenkt som gulv, og da trenger du ikke armering. Fiberarmering gir god strekkstyrke, økt hardhet, økt bruddseighet. Det eneste fiberarmering ikke gir nok av er strekkstyrke under deformasjon (flexural strength). Men den belastningen har ikke et fundamentgulv. Uansett kan armering fint kombineres med fiberarmering i denne applikasjonen, for man trenger ikke bruke "rebar" man kan bruke ikke-ledende materialer til armering. Polymerer, glass, glassfiber, karbonfiber, kompositter, trefiber...

 

Dette er heller ikke nevneverdig vanskelig å støpe, det er et *gulv* i form av en *plate*, man er ikke i nærheten av et komplisert støp...