Gå til innhold

Kamerasalget i Norge!(stillbildekameraer)


Anbefalte innlegg

Da kan jeg ikke hjelpe deg. Du får nesten lese svaret mitt en gang til, tenke deg litt om og kanskje lese det en gang til.

Ok, jeg får sitere det du selv skrev til deg, for jeg vet ikke om du skrev det du tror du skrev: 

 

Jeg tenker at mange, meg inkludert, liker store søkere.

Øh, sikkert, men hva har det med saken å gjøre?

 

Dette fordi man kan lukke ute alle andre uvesentlige sanser når man legger øyet til søkeren. Man kan konsentrere seg om å komponere og eksponere bildet.

Okay, men det at informasjonen også er tilgjengelig utenfor søkeren har jo ikke noe med det å gjøre.

 

I alle fall jeg trenger en del informasjon for å kunne eksponere bildet slik jeg ønsker at det skal bli, og da er det for meg en befrielse å slippe å ta øyet bort fra komposisjonen for å vri og kikke på kameraet.

Og som jeg påpekte, det er ikke nødvendig å vri og kikke på kameraet fordi det du trenger er tilgjengelig både i søkeren (så du slipper å ta øyet vekk fra søkeren) og på toppen av kameraet (så du slipper å flytte kameraet opp til øyet eller vri det for å få tilgang til den strømkrevende skjermen).

 

Et lite tips, er om man trenger duplisering av informasjonen, og om man virkelig trenger å flytte rundt på kameraet med en elektronisk søker i kombinasjon med en vribar skjerm.

Som sagt, det er jo nettopp det man ikke gjør. Det er derfor det ekstra displayet er der.

 

I en elektronisk søker har man faktisk mer enn "Mesteparten" av informasjonen, man har all informasjon.

Ok, tydeligvis bortsett fra noen "ytterligheter" (ikke helt sikker på hva du refererer til, men men) som du må ty til skjermen for:

 

Til de andre ytterlighetene som du nevnte tidligere har man den vribare skjermen.

Og til slutt: 

Flere skjermer enn dette trenger de fleste ikke. Da begynner vi å snakke om Kognitiv dissonans.

That word. I do not think it means what you think it means Endret av Sutekh
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En annen ting er hvor mange kameraprodusenter i lengda som kan overleve på å kun selge til entusiast og proffmarkedet, for det er vel fortsatt konsumentmodellene de virkelig tjener penger på.

Det må jo koste kroner og kaste pro husene etter de dyktigste proffene, samt ha tonn med hus og objektiver tilgjenglig på store arrangmenter, hvis ikke det generer noen inntekter lenger ned i modellrekka.

Mest imponert av Leica, for er vel ingen annen produsent som har dyttet ut flere nye modeller siste 24 mnd inkl like greit ett helt nytt systemkamera ?

Lenke til kommentar

Det må jo koste kroner og kaste pro husene etter de dyktigste proffene, samt ha tonn med hus og objektiver tilgjenglig på store arrangmenter, hvis ikke det generer noen inntekter lenger ned i modellrekka.

Det er bare Nikon og Canon som har dette.... derfor det ikke eksisterer reelle alternativ.

Lenke til kommentar

Vel....kognitiv dissonans ( som et enkelt svar ) oppstår når holdningene våre og atferden vår ikke henger i hop. Da gjør vi gjerne det enkleste. Vi endrer på holdningene.

Og så kan du jo forklare hva i all verden som får deg til å mene at det er et begrep som kan benyttes om elementer i et brukergrensesnittdesign.
Lenke til kommentar

Nå begynner det å bli mange år siden jeg hadde Fysikk 2 på NTNU, men jeg er dessverre rimelig sikker på at den godeste hr. Heisenberg (ikke Breaking Bad-karakteren) setter en stopper for en del av ønskene dine.

Å telle i detalj per foton går nok ikke, men jeg tror det er mye mer å hente ut - som Canons dual pixel auto focus, som plukker ut (grov) retning på oppsamlet lys, eller Foveon-sensorene, som kan splitte lyset til en enkelt piksel i flere farger.

Lenke til kommentar

Å telle i detalj per foton går nok ikke, men jeg tror det er mye mer å hente ut - som Canons dual pixel auto focus, som plukker ut (grov) retning på oppsamlet lys, eller Foveon-sensorene, som kan splitte lyset til en enkelt piksel i flere farger.

RGB-sensorer tror jeg blir en greie. (Er ikke det en av måtene Pana/Fuji vurderer å bruke den organiske sensorteknologien sin? Synes jeg så noen plansjer om det en gang.) Men selv da, så vil det være mer en evolusjon enn en revolusjon. En tilnærmet ideell RGB-sensor vil gi i underkant av ett trinn bedre signal-støyforhold enn en bayersensor med samme pikseltall, og (tror jeg) ca. √2 ganger høyere lineær oppløsning (økningen i fargedetaljer er større enn økningen i monokrome detaljer, uten at jeg husker eksakt hvordan det hang sammen). Så nettoresultatet er at en tilnærmet ideell RGB-sensor i FourThirds-størrelse vil bli omtrent like god som en av dagens APS-C-sensorer.

 

Polarisering tror jeg er vanskelig å identifisere uten å redusere lysmengden. Mulig det går an å splitte lyset etter polariseringsretning (nå spekulerer jeg veldig, for det her er optiske finurligheter jeg ikke har så mye peiling på), men det vil nok bare gi deg en grovinndeling, ikke en nøyaktig måling.

Lenke til kommentar

Nå begynner det å bli mange år siden jeg hadde Fysikk 2 på NTNU, men jeg er dessverre rimelig sikker på at den godeste hr. Heisenberg (ikke Breaking Bad-karakteren) setter en stopper for en del av ønskene dine.

Å telle i detalj per foton går nok ikke, men jeg tror det er mye mer å hente ut - som Canons dual pixel auto focus, som plukker ut (grov) retning på oppsamlet lys, eller Foveon-sensorene, som kan splitte lyset til en enkelt piksel i flere farger.

Det finnes ganske presise fotontellere med veldig lav feilprosent på tellingnen, men det er gjerne veldig spesielle apparater. Dagens kamerasensorer er ikke der ennå, men jeg ser ikke noe kvantefysisk i veien for å kunne telle fotoner ganske presist. Å måle retning er nok et større kvantefysisk problem på enkeltfoton-nivå. Men som Trondster er inne på kan retning måles litt mer upresist og gruppevis med Canons dual pixel fokus. Det er riktignok "bare" to piksler under "en" mikrolinse. Skalerer vi dette opp til mange piksler under hver linse (som da ikke blir fult like mikro) så nærmer vi oss Lytro sitt Light field camera. Skalerer vi ennå lengre opp kommer vi til kamera-arrays. Konsekvensen av å øke antall piksler under hver linse (da særlig med lightfield som eksempel) er lavere oppløsning i planet. Man kan for eksempel tenke seg et modifisert Lytro-kamera der man fjerner linse-arrayet (kun mikrolinser på sensoren og kameraobjektivet) og får et vanlig 2D kamera med høyere oppløsning i planet på bekostning av dybdeoppløsning. Det samme kan man tenke seg med Canons dual pixel focus. At man lager to mikrolinser over de to pikslene i stedet for bare en mikrolinse. Da får man doblet pikseltallet på bekostning at man ikke lengre vet noe om fokus. For kamera-arrays er det nok vanskeligere å se for seg i praksis en monsterlinse der hele kamera-arrayet havner inn i bildesirkelen til monsterlinsa. Poenget er bare at at man finner et Heisenberg-lignende paradoks. Man kan bytte bort flateoppløsning mot dybdeoppløsning.

 

Jeg tror bølgelengdemåling kan gjøres langt mer effektivt enn i dag (filter). For eksempel med prisme eller diffraksjon som fargesplitter. Det florerer en del patenter på dette, men det er bare et par av de prinsippene jeg har sett kommersialisert i veldig spesielt utstyr (til landskapskartleggende satelitter, matanalysatorer etc)

Lenke til kommentar

 

Bra nok i forhold til hva?

Virkeligheten....men det gjettet du nok egentlig ;)

 

 

 

Nei, det kunne jeg ikke gjettet om jeg hadde fått mange forsøk. Men som et svar, jeg har ingen anelse om det er godt nok i forhold til virkeligheten, for jeg vet ikke hvordan den ser ut...

Lenke til kommentar

 

Vel....kognitiv dissonans ( som et enkelt svar ) oppstår når holdningene våre og atferden vår ikke henger i hop. Da gjør vi gjerne det enkleste. Vi endrer på holdningene.

Og så kan du jo forklare hva i all verden som får deg til å mene at det er et begrep som kan benyttes om elementer i et brukergrensesnittdesign.

Det var da voldsomt til mas da :-) Med det mener jeg at egentlig ønsker man gjerne bare å ta et godt fotografi. Men man kjøper det største man kan få eller med så mange skjermer som mulig på kameraet fordi man tror det er nødvendig for dette bildet. Så blir vi overstadig opptatt av disse egenskapene og finner grunner for å rettferdiggjøre duppedittene.

Vi sitter ofte fast i gamle strukturer som formar atferd og valgene vi tar. Et mer lettfattelig eksempel er at om vi kjører mye bil, blir vi positive til lave bensinpriser og mer veiutbygging. Selv om vi vet at det kanskje ikke er bra for miljøet. Dette fordi vi misliker dissonans.

 

Men det er ikke nødvendig å dra dette lenger nå :-) Vi kan avslutte med at jeg velger meg kamera med elektronisk søker fordi jeg liker å ha informasjonen tilgjengelig i søkeren, og kanskje du ønsker kamera med 3-4 skjermer med den samme informasjonen. Ikke det største problemet i verden dette.

Lenke til kommentar

Mobiltelefoner er da bra nok i massevis, under visse forhold selvsagt.

2 tyske portrettfotografer var møkk lei at den idiotiske kameradiskusjonen hver gang de la ut ett bilde, Canon her, Hasselblad der så de heiv inn ei modell i studioet med makeupartist, fyrte av en del bilder og la ut.

Samme diskusjonen under bildet, Nikon, Canon, Hasselblad whatever.

Ble en litt annen diskusjon når de la ut ett behind the scene bilde fra shooten som var tatt med iPhone 3G.

Endret av fo2re
Lenke til kommentar

Det var da voldsomt til mas da :-) Med det mener jeg at egentlig ønsker man gjerne bare å ta et godt fotografi. Men man kjøper det største man kan få eller med så mange skjermer som mulig på kameraet fordi man tror det er nødvendig for dette bildet. Så blir vi overstadig opptatt av disse egenskapene og finner grunner for å rettferdiggjøre duppedittene.

Ok, så det du egentlig sier er at fordi du er såpass fantasiløs at du ikke kan se for deg hvordan andre bruker et kamera, så tror du at andre folk ikke har nytte av ting du ikke har nytte av.

 

Det kan godt være at du har et såpass kjedelig forhold til fotografering at du stort sett tar bilde av ting som gir deg tid til å finne frem kameraet, justere alt mens du ser i søkeren og så legge vekk kameraet igjen. For all del, whatever floats your boat.

 

Men, tillat meg å gi deg et eksempel på en ganske vanlig måte å håndtere et kamera på. Se for deg for eksempel en situasjon hvor du må stå og vente på motivet ditt, samtidig som det er upraktisk eller ikke ønskelig med stativ (for eksempel fordi det er andre folk rundt deg eller du av andre årsaker ønsker å kunne flytte på deg). Det kan være langs en skogsvei under et rallyløp. Eller et mer passende eksempel for årstiden: ved en skiløype mens du venter på at utøverne skal komme spurtende forbi. Hvis du vil ha et mer eksotisk eksempel, så kan det for eksempel dreie seg om å luske rundt i en skog mens du tar bilder av folk som trener med middelaldervåpen.

 

Dette er alle situasjoner hvor du gjerne blir stående og vente en del. Å holde kameraet kontinuerlig opp foran øyet er stort sett en oppskrift på senebetennelse i skuldre og nakke, samtidig som det begrenser din evne til å observere omgivelsene. Og da er en ypperlig teknikk som følger:

 

Hold overarmene rett nedover langs kroppen (rett opp ryggen), sånn at albuene henger løst og ledig. Hold kameraet tett inntil brystet (noe som gjør hovedskjermen litt utilgjengelig), venstre hånd under objektivet, høyre på grepet. Du har nå en behagelig stilling som ikke krever at du spenner noen muskler nevneverdig, samtidig som det går raskt og effektivt å løfte kameraet foran øyet når et motiv presenterer seg. Og når du holder kameraet i nettopp den behagelige hvilestillingen, ja da er det veldig praktisk å kunne ta et raskt blikk ned på topplaten og ha alt av innstillinger lett synlig.

 

Så for å si det kort: Slutt å vær så pokkers trangsynt, og innse at andre mennesker har reell nytte av noe du kanskje ikke har.

Endret av Sutekh
Lenke til kommentar

...

ja da er det veldig praktisk å kunne ta et raskt blikk ned på topplaten og ha alt av innstillinger lett synlig...

Jeg hadde en sånn LCD-topp når jeg hadde Nikon. Må nok si at jeg foretrekker de mekaniske hjulene Fuji X-T1 i stedet for det menybaserte justeringsopplegget til Nikon og kanskje flere av de andre.

Lenke til kommentar

Jeg hadde en sånn LCD-topp når jeg hadde Nikon. Må nok si at jeg foretrekker de mekaniske hjulene Fuji X-T1 i stedet for det menybaserte justeringsopplegget til Nikon og kanskje flere av de andre.

Det blir jo et spørsmål om smak og behag. Fujifilm er veldig minimalistisk, på godt og vondt. Jeg skal ikke være uenig i at de grunnleggende eksponeringsinnstillingene er mer elegant presentert på Fujifilm-hus, men til mitt bruk er det ikke bare de som er relevante. Du har også ting som AF-modus, lysmålermodus og minnekortstatus som er greit å ha lett tilgjengelig.
Lenke til kommentar

 

Det var da voldsomt til mas da :-) Med det mener jeg at egentlig ønsker man gjerne bare å ta et godt fotografi. Men man kjøper det største man kan få eller med så mange skjermer som mulig på kameraet fordi man tror det er nødvendig for dette bildet. Så blir vi overstadig opptatt av disse egenskapene og finner grunner for å rettferdiggjøre duppedittene.

Ok, så det du egentlig sier er at fordi du er såpass fantasiløs at du ikke kan se for deg hvordan andre bruker et kamera, så tror du at andre folk ikke har nytte av ting du ikke har nytte av.Det kan godt være at du har et såpass kjedelig forhold til fotografering at du stort sett tar bilde av ting som gir deg tid til å finne frem kameraet, justere alt mens du ser i søkeren og så legge vekk kameraet igjen. For all del, whatever floats your boat.Men, tillat meg å gi deg et eksempel på en ganske vanlig måte å håndtere et kamera på. Se for deg for eksempel en situasjon hvor du må stå og vente på motivet ditt, samtidig som det er upraktisk eller ikke ønskelig med stativ (for eksempel fordi det er andre folk rundt deg eller du av andre årsaker ønsker å kunne flytte på deg). Det kan være langs en skogsvei under et rallyløp. Eller et mer passende eksempel for årstiden: ved en skiløype mens du venter på at utøverne skal komme spurtende forbi. Hvis du vil ha et mer eksotisk eksempel, så kan det for eksempel dreie seg om å luske rundt i en skog mens du tar bilder av folk som trener med middelaldervåpen.Dette er alle situasjoner hvor du gjerne blir stående og vente en del. Å holde kameraet kontinuerlig opp foran øyet er stort sett en oppskrift på senebetennelse i skuldre og nakke, samtidig som det begrenser din evne til å observere omgivelsene. Og da er en ypperlig teknikk som følger:Hold overarmene rett nedover langs kroppen (rett opp ryggen), sånn at albuene henger løst og ledig. Hold kameraet tett inntil brystet (noe som gjør hovedskjermen litt utilgjengelig), venstre hånd under objektivet, høyre på grepet. Du har nå en behagelig stilling som ikke krever at du spenner noen muskler nevneverdig, samtidig som det går raskt og effektivt å løfte kameraet foran øyet når et motiv presenterer seg. Og når du holder kameraet i nettopp den behagelige hvilestillingen, ja da er det veldig praktisk å kunne ta et raskt blikk ned på topplaten og ha alt av innstillinger lett synlig.Så for å si det kort: Slutt å vær så pokkers trangsynt, og innse at andre mennesker har reell nytte av noe du kanskje ikke har.

Jeg synes faktisk at det er veldig fascinerende og se hvordan noen kan lage et slikt voldsomt rabalder og nummer av noe så lite og uvesentlig. Det er faktisk ikke rart at det er krig og elendighet i verden. Trangsynt.......hm...javel :-)

Endret av Bringisen
Lenke til kommentar

 

Jeg hadde en sånn LCD-topp når jeg hadde Nikon. Må nok si at jeg foretrekker de mekaniske hjulene Fuji X-T1 i stedet for det menybaserte justeringsopplegget til Nikon og kanskje flere av de andre.

Det blir jo et spørsmål om smak og behag. Fujifilm er veldig minimalistisk, på godt og vondt. Jeg skal ikke være uenig i at de grunnleggende eksponeringsinnstillingene er mer elegant presentert på Fujifilm-hus, men til mitt bruk er det ikke bare de som er relevante. Du har også ting som AF-modus, lysmålermodus og minnekortstatus som er greit å ha lett tilgjengelig.

AF-modus, lysmålermodus og andre modus er også lagt til mekaniske og lettleste hjul og brytere og er superenkelt å få overblikk over på et hus som X-T1.

 

Minnekortstatus må jeg antagelig finne på skjermen, men det aner jeg faktisk ikke. Det har jeg aldri hatt behov for...:)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...