Anmeldt for trusler mot NAV telefonsenter

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Fikk telefon her om dagen om at jeg har blitt anmeldt for trusler i en telefonsamtale med NAVs kontaktsenter - flere måneder etter at den aktuelle telefonsamtalen skjedde. Hvilke potensielle konsekvenser står jeg ovenfor nå?

 

Jeg ringte i dyp fortvilelse og panikk, rett rundt et mulig vendepunkt i min sak. Fikk ikke tak i min saksbehandler og uttrykte min frustrasjon og oppgitthet over tilværelsen til stakkaren i andre enden. Jeg ønsket å komme i kontakt med min saksbehandler, og når det ikke gikk - så var jeg åpen og grei om hvor fortvilet jeg var. Så fortvilet at jeg forteller at jeg er helt der at jeg snart ikke lenger vil leve, og at det hadde vært fristende å lete fram nøkkelen til min fars våpenskap, i det formål å gjøre slutt på alt. Jeg har ikke tilgang til våpen selv, og vet ikke hvor han nå har nøkkelen... Trusselen er i så måte relativt tom, og kun med meg som "offer."

 

At dette er tung kost for en nav-ansatt som ikke kan gjøre stort for å hjelpe meg, det forstår jeg. At jeg var over streken der og da, skjønner jeg og. Han la på før jeg fikk beklaget meg. Første jeg gjorde etterpå var å ringe tilbake og legge igjen en beklagelse om at jeg hadde gått over streken med "han jeg snakket med isted." Deretter ringte jeg til mental helse's hjelpetelefon, og pratet ut videre om min fortvilelse med noen som var litt mer mottakelige og egnelig til den slags.

 

Etter en kjapp googlerunde så ser jeg mye om at jeg ikke er alene om å ha fått til dette, og lite om hvilke konsekvenser det i praksis har. Jeg truet jo ikke engang de på NAV, og utgjør kun en fare for meg selv - så det jeg finner virker heller ikke å være direkte sammenlignbart. Men har jeg rett i at det gjerne ender med et lite forenklet forelegg på noen tusenlapper, om det blir noe konsekvens av det?

 

Jeg har ellers plettfri vandel, og så langt har min kontakt med politiet vært veldig grei - har et inntrykk av at de på lokalt nivå er relativt greie å prate med. Har vært borti de Ble hentet engang etter en krise der jeg i dyp fortvilelse stakk av fra legevakten. Var gjennom en runde tidligere, mange år siden der jeg per telefon til kontaktsenteret truet med å skyte meg selv og NAV-ansatte - og den gangen ble det reagert kjappt og ryddet opp i. Fikk forståelse fra lensmannen om at jeg var i en veldig presset situasjon og helt nede. At det gikk så langt var vendepunktet som fikk NAV til å ta meg på alvor i min saksgang videre. Når bakgrunnen for hvorfor det var sånn kom fram, og en liten misforståelse rundt hvordan saksbehandleren min på NAV oppfattet meg ble ryddet opp i, så forstod lensmannen hvorfor det gikk som det gikk, og at ting var vanskelige - og truslene kom som et rop om hjelp, ikke som en seriøs trussel.

 

Grunnlaget for at jeg sliter, er at jeg gikk gjennom et helvette av mobbing på barneskolen - og det har på et vis ødelagt meg. Det er så alvorlig at det ser ut til å gå mot uføretrygd for meg. Jeg nevner dette fordi det fins sammenheng - mobbingen var fysisk og psykisk veldig hard, og at det haglet fram og tilbake med drapstrusler og selv den minste konflikt eskalerte til fysisk hångemeng var normalt - og har blitt internalisert hos meg. Still meg mot veggen, og det er sånn jeg reagerer - mer voldsomt og hardt enn det som normalt er - fordi det måtte til for at jeg skulle klare å overleve. "Vendepunktet" i saken som gjorde at jeg hadde en veldig dårlig dag / uke var direkte relatert til at vi skulle legge en strategi framover for hvordan vi skal takle dette med behandling og oppfølging fra både helsevesenet og NAV. Jeg var så langt nede at jeg ikke så noe håp, og veldig fortvilet over tilværelsen. Gikk og ventet på et samarbeidsmøte, og var helt i panikk for det at jeg ikke så noe som helst lyspunkt og håp videre.

 

Oppsummering:

-"Tom" trussel med meg selv, og bare meg selv som mål. Ikke greit, men jeg mener det må være vesentlig mildere enn å true noen andre. Har jo ikke engang reel tilgang på skytevåpen.

-Umiddelbar erkjennelse av at det var galt, i form av at jeg ringer tilbake og beklager meg.

-Store psykiske problemer som er med på å gjøre tilværelsen helt håpløs, at jeg ønsker å dø kommer som en direkte følge av disse problemene. Dødsønsket ble forverret av samspillet mellom NAV og helsevesenet der og da.

-Vanskelig fortid som forklarer hvorfor det sitter løsere for meg å ty til trusler/vold. Ikke det at det unnskylder oppførselen, men det må være nok til at det går an å forstå at jeg har en lavere terskel for å opptrå truende enn andre. (Jeg tar også konsekvensen av det, i form av at jeg i den grad det er mulig prøver å holde meg unna konfliktsituasjoner og andre mennesker.)

 

Hva må jeg forvente meg? Dette kan vel ikke være nok til at det blir snakk om noe mer enn et forenklet forelegg? Fins det et lite håp om henleggelse?

 

Planen så langt er å møte opp og legge meg langflat i samme stil som sist. Forklare i detalj hvor harmløs jeg er, og hvorfor jeg er så forbaska fortvilet at det går så langt. Jeg er jo så harmløs at jeg ikke engang gjør en flue fortred. (Praktiserer catch&release for husfluer...)

 

Er det noe saksbehandleren min på NAV kan gjøre i forbindelse med dette? Har nevnt henne for politimannen som ringte, og håper at hun stiller opp og gir et ærlig bilde av hvordan jeg er som person. Hun er sikkert også relevant for saken siden hun var med på forrige runde... for flere år tilbake. Kan det bli noe verre av å diskutere dette med henne?

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

[Professor Balthazar]

Jeg støtter strategien om å legge seg paddeflat. Vil imidlertid sterkt fraråde deg å ta noen som helst kontakt med din tidligere kontaktperson på NAV. Tipper du slipper relativt greit unna dette og at det hele ender med en bot på mellom 2.000,- og 8.000,-.

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata. Trusler av denne art vil nok bli straffedømt som vold.

 

Ellers så virker det som du kan ha behov for psykisk hjelp av en eller annen art all den tid det virker som du ikke er i stand til å ta ansvar for ditt eget liv og dine egne handlinger, men bortforklarer dette med at alt egentlig er andres sin feil. Vet det kjøres gruppekurs som heter "alternativ til vold" og at disse kursene berører flere av de temaene du beskriver. Andre litt lignene kurs omtales ofte som "kurs i sinnemestring".

 

Dette klarer du å håndtere, ta grep om livet, rydd opp i tidligere blemmer og kom deg videre. Lykke til!

Endret 9. februar 2016 av Professor Balthazar

[Dragen]

Ut i fra det jeg kan se, så har du ikke truet noen andre enn deg selv. Legg deg så paddeflat du vil, men ikke tilstå en handling du ikke har gjort.

[Skatteflyktning]

Trusselen er i så måte relativt tom, og kun med meg som "offer."

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

Om det var så burde vel gå ganske klart frem av opptaket, og isåfall kan jeg vanskelig se at NAV har noen sak.

 

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata.

Virkelig? Hvorfor en slik forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomons menn? Endret 9. februar 2016 av Skatteflyktning

[skripis]

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata.

Virkelig? Hvorfor en slik forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomons menn?

 

 

...sånn er det bare.

 

Grunnen er for meg åpenbar: det bør være en lavere terskel for straffereaksjon for vold mot offentlig tjenestemann, som i en nabokrangel, eller brudulje på byen. Mener det har kommet noen endringer i straffeloven nå, slik at også vold/trusler mot taxi, buss-sjåfører etc. har denne skjerpede straffereaksjonen.

[Ateist]

 

Trusselen er i så måte relativt tom, og kun med meg som "offer."

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

Om det var så burde vel gå ganske klart frem av opptaket, og isåfall kan jeg vanskelig se at NAV har noen sak.

 

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata.

Virkelig? Hvorfor en slik forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomons menn?

 

 

Fordi vi er mindre verdt enn "Kong Salomons menn" selvfølgelig.

[Vox_populi]

Hvis (og jeg sier hvis!) du har gitt en riktig beskrivelse, har NAV ingen sak. Det er ikke straffbart å opplyse om at en tenker på å ta sitt eget liv, heller ikke å gjøre forsøk på det, langt mindre å gjennomføre det(!). Om du ikke truet den NAV-ansatte, har du ingenting å beklage og ingenting å frykte.

[AnonymDiskusjon]

Jeg støtter strategien om å legge seg paddeflat. Vil imidlertid sterkt fraråde deg å ta noen som helst kontakt med din tidligere kontaktperson på NAV. Tipper du slipper relativt greit unna dette og at det hele ender med en bot på mellom 2.000,- og 8.000,-.

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata. Trusler av denne art vil nok bli straffedømt som vold.

 

Ellers så virker det som du kan ha behov for psykisk hjelp av en eller annen art all den tid det virker som du ikke er i stand til å ta ansvar for ditt eget liv og dine egne handlinger, men bortforklarer dette med at alt egentlig er andres sin feil. Vet det kjøres gruppekurs som heter "alternativ til vold" og at disse kursene berører flere av de temaene du beskriver. Andre litt lignene kurs omtales ofte som "kurs i sinnemestring".

 

Dette klarer du å håndtere, ta grep om livet, rydd opp i tidligere blemmer og kom deg videre. Lykke til!

Kontaktpersonen som var involvert da, er også saksbehandleren min nå - og jeg må ha kontakt med henne fremover, spørsmålet er bare om det er dumt å ta opp denne saken med henne. Når det skjedde den gangen, så tok selvfølgelig hennes overordnede over kontakten i en periode for å skjerme henne. Hun hadde jo tross alt blitt skremt. Kontakten med hennes overordnede var antageligvis med på å redusere reaksjonen da.

 

Da den forrige hendelsen skjedde, så involverte det en trussel der jeg truet utover bare meg selv, og med en hendelse på NAV-kontoret omtrent samtidig - der jeg ble oppfattet som mer truende enn det intensjonen var. (Blant annet ved at hun oppfattet det som om jeg slo meg til blods, når jeg slo knyttneven i bordet - sårene og blodet kom fra at katten hadde kloret meg tidligere.) Jeg hadde skjønt det om helheten da gikk i retning en straffereaksjon, men fikk nok forståelse hos både lensmann og NAV til at det ikke skjedde.

 

Litt av problemet er at det å få hjelp i seg selv er vanskelig - jeg har store problemer med å forholde meg til helsepersonell, og prøver så hardt jeg bare kan å få hjelp. Forstår du meg som at jeg "bortforklarer" så har du misforstått meg. Det fins jo ikke unnskyldning for truende oppførsel, men når det er snakk om noe helt i grensekant, med kun meg selv som "offer" for trugsmålet, så syns jeg det er relevant at jeg har noen ugreie ryggmargsreflekser som gjør at jeg har vanskelig for å takle visse konfliktsituasjoner.

 

Stort sett er det mulig å unngå konfliktsituasjoner - er jo det jeg prøver på, og jeg innser at det er noe galt med mitt forhold til vold og konflikter. Men når NAV er med i en del av veien videre, og eneste håpet jeg har på å over tid komme over i normalt arbeid igjen, da er det jaggu vanskelig å løse konfliktene her sånn som jeg ellers løser de: ved å trekke meg unna.

 

Tviler på at jeg hadde passet inn i et sånn typisk sinnemestringskurs. Mine problemer ligger nok for dype til at det er "rett" vei å takle de. Går jo jevnlig til psykolog, og gjør en real innsats for å prøve å finne ut av det. En av grunnene til at det skar seg i de dagene denne telefonsamtalen skjedde var jo at en av partene i samarbeidsmøtet som gjorde den uka håpløs var en psykolog jeg var veldig uenig med, blant annet fordi han ikke tok sinnet og aggressjonen min på alvor. Det er noe unormalt med hvordan jeg reagerer.   Har gode mestringsstrategier som fungerer i det daglige, men på noen områder er det helt håpløst.

 

 

 

 

Trusselen er i så måte relativt tom, og kun med meg som "offer."

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

Om det var så burde vel gå ganske klart frem av opptaket, og isåfall kan jeg vanskelig se at NAV har noen sak.

 

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata.

Virkelig? Hvorfor en slik forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomons menn?

 

 

Fordi vi er mindre verdt enn "Kong Salomons menn" selvfølgelig.

 

 

Har kontaktsenteret opptak?

 

Er det å sitte på et telefonsenter som helt vanlig ansatt i trygge omgivelser virkelig sidesatt med det å stå i det i en sammenlignbar jobb med direkte publikumskontakt? Jeg skjønner at utsatte grupper må ha en sånn ekstra beskyttelse på jobb. Har selv vært borti reele, alvorlige trusler på jobb, og vet hvordan det er. 

 

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

[Bytex]

Du må nok legge deg VELDIG flat her ja. Stakkaren i andre enden forventer ikke å få ei skyllebøtte bare for å svare telefonen. Han/hun er bare på jobb.

[krikkert]

Straffeloven § 155 setter straff på inntil tre år for den som ved "vold eller trusler" søker å påvirke en offentlig tjenestemann til å utføre eller frastå fra å utføre en tjenestehandling. Her har du forsøkt å påvirke NAV Kontaktsenter ved trusler. At du er objektet for trusselen er ikke relevant for denne bestemmelsen (men vil naturlig nok være relevant for straffutmålingen).

 

Det man kunne prosedert på, juridisk sett, er om tjenestemenn i NAV Kontaktsenter er offentlige tjenestemenn etter straffeloven § 155 annet ledd. For å være offentlig tjenestemann holder det ikke at du er ansatt i staten - du må utøve offentlig myndighet i kraft av din stilling. Det kan stilles spørsmål ved om ansatte ved NAV Kontaktsenter gjør det.

[Vox_populi]

Hvis man sier til en offentlig tjenestemann at hvis du ikke gjør som jeg vil, går jeg og kjøper et flaxlodd - er det ikke en trussel. Det spiller ingen rolle for tjenestemannen om klienten kjøper lodd eller ei - værsågod!

Om han i stedet sier at han vil ta sitt eget liv, er det hans valg og ikke noe som vedkommer tjenestemannen. Værsågod, ingen hindrer ham, og det er fullt lovlig å (forsøke å) henge seg.
Hvordan en slik opplysning kan oppfattes som en trussel mot tjenestemannen, er meg en gåte.

[Professor Balthazar]

Ut i fra det jeg kan se, så har du ikke truet noen andre enn deg selv. Legg deg så paddeflat du vil, men ikke tilstå en handling du ikke har gjort.

 

Å true noen med at en blir å skade seg selv eller ta selvmord dersom en ikke får igjennom sin vilje er å betegne som psykisk vold sånn rent strafferetslig. Det samme gjelder handlinger som å slå en knyttneve i veggen eller i bordet. Om det er psykisk vold eller fysisk vold spiller ingen rolle, det erå betegne som vold uansett.

[Professor Balthazar]

 

Jeg støtter strategien om å legge seg paddeflat. Vil imidlertid sterkt fraråde deg å ta noen som helst kontakt med din tidligere kontaktperson på NAV. Tipper du slipper relativt greit unna dette og at det hele ender med en bot på mellom 2.000,- og 8.000,-.

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata. Trusler av denne art vil nok bli straffedømt som vold.

 

Ellers så virker det som du kan ha behov for psykisk hjelp av en eller annen art all den tid det virker som du ikke er i stand til å ta ansvar for ditt eget liv og dine egne handlinger, men bortforklarer dette med at alt egentlig er andres sin feil. Vet det kjøres gruppekurs som heter "alternativ til vold" og at disse kursene berører flere av de temaene du beskriver. Andre litt lignene kurs omtales ofte som "kurs i sinnemestring".

 

Dette klarer du å håndtere, ta grep om livet, rydd opp i tidligere blemmer og kom deg videre. Lykke til!

Kontaktpersonen som var involvert da, er også saksbehandleren min nå - og jeg må ha kontakt med henne fremover, spørsmålet er bare om det er dumt å ta opp denne saken med henne. Når det skjedde den gangen, så tok selvfølgelig hennes overordnede over kontakten i en periode for å skjerme henne. Hun hadde jo tross alt blitt skremt. Kontakten med hennes overordnede var antageligvis med på å redusere reaksjonen da.

 

Da den forrige hendelsen skjedde, så involverte det en trussel der jeg truet utover bare meg selv, og med en hendelse på NAV-kontoret omtrent samtidig - der jeg ble oppfattet som mer truende enn det intensjonen var. (Blant annet ved at hun oppfattet det som om jeg slo meg til blods, når jeg slo knyttneven i bordet - sårene og blodet kom fra at katten hadde kloret meg tidligere.) Jeg hadde skjønt det om helheten da gikk i retning en straffereaksjon, men fikk nok forståelse hos både lensmann og NAV til at det ikke skjedde.

 

Litt av problemet er at det å få hjelp i seg selv er vanskelig - jeg har store problemer med å forholde meg til helsepersonell, og prøver så hardt jeg bare kan å få hjelp. Forstår du meg som at jeg "bortforklarer" så har du misforstått meg. Det fins jo ikke unnskyldning for truende oppførsel, men når det er snakk om noe helt i grensekant, med kun meg selv som "offer" for trugsmålet, så syns jeg det er relevant at jeg har noen ugreie ryggmargsreflekser som gjør at jeg har vanskelig for å takle visse konfliktsituasjoner.

 

Stort sett er det mulig å unngå konfliktsituasjoner - er jo det jeg prøver på, og jeg innser at det er noe galt med mitt forhold til vold og konflikter. Men når NAV er med i en del av veien videre, og eneste håpet jeg har på å over tid komme over i normalt arbeid igjen, da er det jaggu vanskelig å løse konfliktene her sånn som jeg ellers løser de: ved å trekke meg unna.

 

Tviler på at jeg hadde passet inn i et sånn typisk sinnemestringskurs. Mine problemer ligger nok for dype til at det er "rett" vei å takle de. Går jo jevnlig til psykolog, og gjør en real innsats for å prøve å finne ut av det. En av grunnene til at det skar seg i de dagene denne telefonsamtalen skjedde var jo at en av partene i samarbeidsmøtet som gjorde den uka håpløs var en psykolog jeg var veldig uenig med, blant annet fordi han ikke tok sinnet og aggressjonen min på alvor. Det er noe unormalt med hvordan jeg reagerer.   Har gode mestringsstrategier som fungerer i det daglige, men på noen områder er det helt håpløst.

 

 

 

 

Trusselen er i så måte relativt tom, og kun med meg som "offer."

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

Om det var så burde vel gå ganske klart frem av opptaket, og isåfall kan jeg vanskelig se at NAV har noen sak.

 

 

Husk at vold mot offentlig tjenestemann straffes hardere enn vold mot menigmann i gata.

Virkelig? Hvorfor en slik forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomons menn?

 

 

Fordi vi er mindre verdt enn "Kong Salomons menn" selvfølgelig.

 

 

Har kontaktsenteret opptak?

 

Er det å sitte på et telefonsenter som helt vanlig ansatt i trygge omgivelser virkelig sidesatt med det å stå i det i en sammenlignbar jobb med direkte publikumskontakt? Jeg skjønner at utsatte grupper må ha en sånn ekstra beskyttelse på jobb. Har selv vært borti reele, alvorlige trusler på jobb, og vet hvordan det er. 

 

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

 

 

Når jeg ser svaret ditt og utdypningene dine så forsterker det bare min følelse av at du absolutt bør vurdere å melde deg på et slikt "alternativ til vold" eller "sinnemestringskurs". "Alternativ til vold" kursene kjøres av psykologer med ekstra fordypning innen de områdene som du sliter med.

[Professor Balthazar]

Hvis (og jeg sier hvis!) du har gitt en riktig beskrivelse, har NAV ingen sak. Det er ikke straffbart å opplyse om at en tenker på å ta sitt eget liv, heller ikke å gjøre forsøk på det, langt mindre å gjennomføre det(!). Om du ikke truet den NAV-ansatte, har du ingenting å beklage og ingenting å frykte.

 

Du tar nok feil. Slike trusler blir straffet på lik linje med fysisk vold.

[Vox_populi]

 

 

Når jeg ser svaret ditt og utdypningene dine så forsterker det bare min følelse av at du absolutt bør vurdere å melde deg på et slikt "alternativ til vold" eller "sinnemestringskurs". "Alternativ til vold" kursene kjøres av psykologer med ekstra fordypning innen de områdene som du sliter med.

 

Hele innlegget ditt er et eneste personangrep. Det er nå liksom saker som skal diskuteres.her.

[AnonymDiskusjon]

Straffeloven § 155 setter straff på inntil tre år for den som ved "vold eller trusler" søker å påvirke en offentlig tjenestemann til å utføre eller frastå fra å utføre en tjenestehandling. Her har du forsøkt å påvirke NAV Kontaktsenter ved trusler. At du er objektet for trusselen er ikke relevant for denne bestemmelsen (men vil naturlig nok være relevant for straffutmålingen).

 

Det man kunne prosedert på, juridisk sett, er om tjenestemenn i NAV Kontaktsenter er offentlige tjenestemenn etter straffeloven § 155 annet ledd. For å være offentlig tjenestemann holder det ikke at du er ansatt i staten - du må utøve offentlig myndighet i kraft av din stilling. Det kan stilles spørsmål ved om ansatte ved NAV Kontaktsenter gjør det.

 

Det som ble oppfattet som en trussel ble ikke framsatt i et forsøk på å påvirke vedkommende, kun som et uttrykk for at jeg er håpløst fortvilet over egne framtidsutsikter og usikker i forhold til hva som skulle skje videre. Det var allerede avgjort og forstått at han ikke kunne gjøre noe for meg utover det han allerede hadde gjort - prøvd å sette meg over til saksbehandler uten resultat, og lagt igjen en beskjed.

 

Om dette havner under § 155, hva kan forventes av en sånn relativt mild trussel som det jeg har uttalt har blitt oppfattet som? Hva havner dette under om vedkommende ikke blir regnet som offentlig tjenestemann? Må jo nesten spørre når svarene jeg får spriker fra relativt ubetydelige forelegg til flere år med fengsel.

 

(Fengsel takler jeg ikke, da gir jeg opp helt.)

 

---

 

Har telefonsentret opptak av samtaler?

 

Hvordan blir saksgangen videre?

 

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

[AnonymDiskusjon]

 

 

Når jeg ser svaret ditt og utdypningene dine så forsterker det bare min følelse av at du absolutt bør vurdere å melde deg på et slikt "alternativ til vold" eller "sinnemestringskurs". "Alternativ til vold" kursene kjøres av psykologer med ekstra fordypning innen de områdene som du sliter med.

 

Hele innlegget ditt er et eneste personangrep. Det er nå liksom saker som skal diskuteres.her.

 

Såpass må jeg tåle. Fins jo ikke tvil om at jeg har gjort noe veldig dumt.

 

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

[The Avatar]

Om trusselen var mild eller ikkje vil være av mindre betydning dersom § 155 kjem til anvendelse. Etter som eg forstår så er det forsøket på å prøve å påvirke tjenestemannen til å gjere noke anna som er det mest alvorlige lovbruddet, ikkje alvorlegheita av vold eller trusslane i seg sjølv.

 

Eit anna åpenbart problem er at dersom det ikkje finnes taleopptak av samtalen er at folk tolkar ting forskjellig.

Frå ein saksbehandlars standpunkt så vil ein trussel angåande skytevåpen lett kunne tolkast som ein trussel retta mot saksbehandlaren. Dersom det stemmer at du brukte formuleringa "gjøre det slutt på alt" så er det ikkje åpenbart at dette var ein trussel om sjølvmord, det kunne likegjerne være ein trussel om å gjere det slutt på heile NAV-systemet.

[krikkert]

Hvis man sier til en offentlig tjenestemann at hvis du ikke gjør som jeg vil, går jeg og kjøper et flaxlodd - er det ikke en trussel. Det spiller ingen rolle for tjenestemannen om klienten kjøper lodd eller ei - værsågod!

Om han i stedet sier at han vil ta sitt eget liv, er det hans valg og ikke noe som vedkommer tjenestemannen. Værsågod, ingen hindrer ham, og det er fullt lovlig å (forsøke å) henge seg.

Hvordan en slik opplysning kan oppfattes som en trussel mot tjenestemannen, er meg en gåte.

 

Det er ikke et vilkår for straffbarhet at trusselen er rettet mot tjenestemannen eller tjenestemannens interesser. Av de tre utsagnene "gi meg X ellers skyter jeg deg", "gi meg X ellers skyter jeg tilfeldig utenforstående tredjeperson Y", eller "gi meg X ellers skyter jeg meg" er alle tre trusler. 

 

Etter trusselbestemmelsen som gjelder generelt er det imidlertid et vilkår at det trues med en straffbar handling. 

 

I Rt. 2013 s. 1534 ble en kvinne tiltalt etter den gamle trusselbestemmelsen i straffeloven 1902 § 128 for å ha truet med å bruke kniv på seg selv dersom hun ikke fikk snakke med sin saksbehandler. Merk at frifinnelsesgrunnen var at kravet ikke var "urettmessig" (et vilkår som ikke er videreført i ny straffelovs § 155) - hvis trusselen ikke ble omfattet av straffebudet ville hun blitt frifunnet på det grunnlaget, som er mye enklere å prosedere. 

 

Det som ble oppfattet som en trussel ble ikke framsatt i et forsøk på å påvirke vedkommende, kun som et uttrykk for at jeg er håpløst fortvilet over egne framtidsutsikter og usikker i forhold til hva som skulle skje videre. Det var allerede avgjort og forstått at han ikke kunne gjøre noe for meg utover det han allerede hadde gjort - prøvd å sette meg over til saksbehandler uten resultat, og lagt igjen en beskjed.

 

Om dette havner under § 155, hva kan forventes av en sånn relativt mild trussel som det jeg har uttalt har blitt oppfattet som? Hva havner dette under om vedkommende ikke blir regnet som offentlig tjenestemann? Må jo nesten spørre når svarene jeg får spriker fra relativt ubetydelige forelegg til flere år med fengsel.

 

(Fengsel takler jeg ikke, da gir jeg opp helt.)

 

---

 

Har telefonsentret opptak av samtaler?

 

Hvordan blir saksgangen videre?

 

Anonymous poster hash: 626b3...6e5

 

 

Den absolutte hovedregel for overtredelser av straffeloven § 155 er ubetinget fengsel, men det er rom for betinget fengsel eller endog bot når man er utenfor bestemmelsens kjerneområde. Kjerneområdet er urettmessig påvirkning av det offentliges beslutningsprosesser. Her er du litt utenfor dette. 

 

Dersom vedkommende ikke regnes som offentlig tjenestemann i den forstand straffeloven § 155 sikter til vil resultatet bli frifinnelse (da har du ikke brutt straffebudet). Dersom du ikke forsøkte å påvirke vedkommende vil resultatet også bli frifinnelse (skyldkravet vil ikke være oppfylt).

[AnonymDiskusjon]

Takk for gode og velbegrunnede innspill, krikkert.

 

Jeg reagerer litt på at dette kommer nå, så lenge etterpå. Lenge nok til at det holder på å bli vanskelig å huske detaljert hva som ble sagt. Er jo gått 4-5(?) måneder siden dette skjedde. Kan det si noe om hvor alvorlig politiet tar det de har fått høre fra NAV?

 

Ved den forrige hendelsen, kom reaksjonen momentant. Da tok det bare en liten time eller to fra trusselen ble framsatt til politiet hadde sjekket hvor god tilgang jeg hadde på våpen gjennom min far - og han dro hjem fra jobb og ble med meg til lensmannen.

 

Kan § 390a være aktuell?

 

Ser den paragrafen er nevnt i en nesten tilsvarende sak:  http://www.rbnett.no/nyheter/article10736689.ece

 

Når han her slipper unna fengsel, så bør det vel være sannsynlig at også jeg kan gjøre det?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mann-32-truet-Nav-kontor-800-ganger-7320142.html

 

(Vanskelig å finne nyhetsoppslag om tilsvarende saker... står veldig mye om at det skjer tilsvarende saker, resultatet blir skjelden nevnt - og når det nevnes er det gjerne blant en lang rekke av lovbrudd, eller i forbindelse med mer målrettede trusler.)

Anonymous poster hash: 626b3...6e5