Min samboer er ofte irritert, sur og frekk.

[Unicorn1203]

Men også blid, morsom og fantastisk:)

 

Hei

Jeg (24år) og min samboer (34år) har vært samboere i 3 år, og forlovet siden desember 2015 Jeg elsker han, uansett. Og skal gifte meg med han, så absolutt! Helt siden vi møttes så har han hatt temperament og velvilje, noe som er bra det, om det blir brukt riktig.. Det som er problemet, er at han ofte har meninger og synspunkter som han står fast ved, uansett. Blir det motsagt så er det motparten som alltid har feil. Noen ganger så lar jeg han holde på, men noen ganger så blir jo det feil, og da prøver jeg å si ifra, men jeg er ikke så flink med ord og presterer heller ikke så bra i hetens øyeblikk, når jeg skal snakke for meg. Så da føler jeg meg ofte dum osv. Dette temperamentet snakker vi om ofte og han er klar over hvordan det er og at det ikke er greit, men ikke når det står på.

Vi har et veldig åpent og kjært forhold, kjenner hverandre inn og ut.

 

Dette har vært greit å forholde seg til ganske lenge, men nå som vi har fått et treningsopplegg/kostholdsplan å forholde oss til så har det jo blitt verre, skjønner jo det når han ikke får de gamle matvanene osv, det er jo alltid hardt å kutte ut noe man er avhengig av.. men det skal virkelig ikke mye til før han slenger ut en kommentar om det ene og det andre. De er ikke rettet mot meg, det er de nesten aldri, men de er rettet mot ting som skjer rundt oss, om ting ikke blir gjort/sagt riktig, han er veldig prinsippfast.

Kan prøve å komme med et eksemplel.

Vi ble invitert på middag hos min far, fårikål, jeg elsker fårikål! Det gjør ikke han, og når jeg sa vi har blitt invitert på det så ble det straks et blikk og: jaha, regne me han lage nå t mæ å?

Så sitter han og nærmest forventer et svar fra meg som om jeg vet svaret, eller i det minste har skullet tenkt på det når jeg snakket med pappa og spurt han. Så sier jeg til samboeren min at jeg ikke vet, og mener man må være høflig og dra på en invitert middag.. Da kommer det masse slengkommentarer; han tenker aldri på andre, og bare på seg selv osv..

Han bruker å forvente at ting skal bli tilrettelagt, hvis ikke så blir det galt og jeg har å gjøre med en irritert tosk for å si det rett ut. Mange ganger så prøver jeg å blidgjøre han, gi han andre perspektiv, men det blir veldig slitsomt i lengden å gå på tær rundt han og.. og det er sjeldent jeg klarer å sette ned foten da jeg ikke klarer å argumentere for meg, han er kanskje smartere enn meg på det området.

 

Ville bare lufte min frustrasjon, kanskje få inn noen synspunkter. Svarer gjerne på spørsmål

[Gjest Bruker-245639]

Det finnes bedre menn som du vil få det mye bedre med.

[henrikwl]

Blir man invitert på middag spiser man det man får servert og er takknemlig. For svingende.

 

Allergier unntatt, så klart.

[Salvesen.]

Var han 14 eller 34? 

[Konto brukes ikke]

Uff, skal gifte deg med han uansett ja .... lykke til

[Kikert]

Det finnes bedre menn som du vil få det mye bedre med.

 

Du snakker for døve ører. Eller skriver for blinde øyne er vel mer riktig

 

Men også blid, morsom og fantastisk:)

 

Hei

Jeg (24år) og min samboer (34år) har vært samboere i 3 år, og forlovet siden desember 2015 Jeg elsker han, uansett. Og skal gifte meg med han, så absolutt!

[Imlekk]

Nå er sikkert dette en litt ensidig fremstilling, siden du først og fremst fokuserer på det som plager deg.

 

Men ut ifra det du skriver så virker han ganske selvsentrert og egoistisk når han oppfører seg slik. Det er ikke veldig sympatisk. Hvis jeg skulle gjette så er det en måte å forsøke å få ut frustrasjonen på.

 

Jeg håper han oppfører seg bedre til vanlig.

[Civilix]

(...)og det er sjeldent jeg klarer å sette ned foten da jeg ikke klarer å argumentere for meg, han er kanskje smartere enn meg på det området.(...)

 

Vurdert å lære deg noen argumentasjonsteknikker?

 

Selv om det virker som alle kvinner er født med ett naturlig handikap når det kommer til å argumentere er det ikke noe som faktisk stopper deg fra å bli god på dette, og du vil merke at det er langt enklere å kommunisere med menn når du kan argumentere for dine synspunkter. Som en bonus vil du også ved å tenke gjennom dine argumenter ofte finne problemer med dine egne synspunkter før du presenterer de for din partner, og det du kommer med kan bli tatt i mot bedre.

 

Man trenger ikke være spesielt smart for å bli god på å argumentere, det er bare å sette av tiden til å lære det.

[Drogin]

Psykopat?

[Ljóseind]

Hørtes litt egoistisk ut. Tror han at alle andre skal tenke på ham hele tiden?

[AdNauseam]

Jeg vet om noen som passer denne beskrivelsen. Temperament, gjerne eksplosivt, veldig prinsipiell og forventer at folk har livet på styr (etter vedkommendes premisser). Og som du sier, stiller forventninger.

 

Men, fortsatt en blid, morsom og snill person som tar vare på sine. En fargerik personlighet med både positive og negative sider.

 

Etter reaksjoner på noen av de negative sidene har vedkommende forbedret seg mye. Det tok jo litt tid (man må forstå at man ikke bare kan endre hele følelsesmønsteret og adferd over natta). Og for at noen skal endre på sine negative sider må den først ville det selv og da må de også ha selvinnsikt til å se problemet selv.

 

 

Når du sier du vil gifte deg med han så høres dette ut som et seriøst forhold. Og da skal det gå an å ta opp slike ting som dette. Hvordan dette mottas vil nok variere mellom hvem som sier og hva som sies. Det trenger ikke å være så alvorlig, det er ikke et avhør. Bare si at du vil snakke og si hva som er på hjertet.

 

Det høres også ut som din far og han ikke er bestevenner. Hvor dårlige venner er de egentlig?

Endret 7. februar 2016 av AdNauseam

[oslojenta90]

 

(...)og det er sjeldent jeg klarer å sette ned foten da jeg ikke klarer å argumentere for meg, han er kanskje smartere enn meg på det området.(...)

 

Vurdert å lære deg noen argumentasjonsteknikker?

 

Selv om det virker som alle kvinner er født med ett naturlig handikap når det kommer til å argumentere er det ikke noe som faktisk stopper deg fra å bli god på dette, og du vil merke at det er langt enklere å kommunisere med menn når du kan argumentere for dine synspunkter. Som en bonus vil du også ved å tenke gjennom dine argumenter ofte finne problemer med dine egne synspunkter før du presenterer de for din partner, og det du kommer med kan bli tatt i mot bedre.

 

Man trenger ikke være spesielt smart for å bli god på å argumentere, det er bare å sette av tiden til å lære det.

 

Lenge leve stereotypier.................................................

[Unicorn1203]

Ja nå er han ikke en psykopat, til vanlig så fremkommer denne siden av han ca 20% av tiden, og jeg og han snakker om dette, ofte. Han er klar over det, og sier ofte unnskyld. Mye avfeier jeg da jeg vet han ikke mener det innerst inn. Regner med han trenger profesjonell? Hjelp til å takle denne frustrasjonen sin. Han oppfører seg bedre ellers, kjempegod mann, perfekt i mine øyne Han er en handyman, ordner ting til meg for at jeg skal ha det enklere, passer på så jeg har det bra, viser sympati og forståelse på mine problemer. Han kan legge bort fordommene om jeg ber han om det når jeg skal snakke.

Min far og han har et ok forhold, faren min er sånn a-typisk mannfolk (Meg og mine meninger blir satt høyest) Så der kræsjer de litt men samboern min holder seg i skinnet og er klar over ting.

[fox]

 

Det finnes bedre menn som du vil få det mye bedre med.

 

Du snakker for døve ører. Eller skriver for blinde øyne er vel mer riktig

 

 

Litt off-topic, men jeg er døv. Får jeg ikke meg med hva du sier? Vil bare si at det er mulig å formulere seg på en annen måte *Audisme*

[Civilix]

Lenge leve stereotypier.................................................

 

Ikke nødvendig å støtte seg på stereotyper når trådstarter selv innrømmer problemet...

 

For øvrig trenger du ikke leve opp til stereotypen om deg, bare som et tips

[Løgn]

Men også blid, morsom og fantastisk:)

 

Hei

Jeg (24år) og min samboer (34år) har vært samboere i 3 år, og forlovet siden desember 2015 Jeg elsker han, uansett. Og skal gifte meg med han, så absolutt! Helt siden vi møttes så har han hatt temperament og velvilje, noe som er bra det, om det blir brukt riktig.. Det som er problemet, er at han ofte har meninger og synspunkter som han står fast ved, uansett. Blir det motsagt så er det motparten som alltid har feil. Noen ganger så lar jeg han holde på, men noen ganger så blir jo det feil, og da prøver jeg å si ifra, men jeg er ikke så flink med ord og presterer heller ikke så bra i hetens øyeblikk, når jeg skal snakke for meg. Så da føler jeg meg ofte dum osv. Dette temperamentet snakker vi om ofte og han er klar over hvordan det er og at det ikke er greit, men ikke når det står på.

Vi har et veldig åpent og kjært forhold, kjenner hverandre inn og ut.

Han høres noe narsissistisk ut. Det er veldig vanlig at narsissister skylder på andre og takler motgang dårlig. Det er greit å være klar over det. Siden dere kjenner hverandre godt, kjenner du sikkert også til problemene han har hatt tidlgiere i livet og i oppveksten. Hvis ikke kan dette være noe du kanskje bør spørre om. Det er ikke engang sikkert han er klar over årsaken selv.

 

Jeg trekker dette enda litt lengre, så ta dette med en klype salt - jeg vet jo egentlig ingenting. Men jeg gjetter også på at han er kontrollerende, selvsentrert og har tilsynelatende bra selvtillit. Jeg vil anbefalse deg om å google codependent/narcissistic relationships og se hvordan det passer i din situasjon. Dere høres ikke destruktive ut, men det kan være greit å være observant på hva som skjer her. Så google, les og lær. Kanskje det passer, kanskje ikke.

 

Du har ingen grunn til å føle deg dum. Du er smart nok til å innse at noe her er galt, selv om du ikke får tid til å analysere alt som blir sagt i kampens hete.

 

Dette har vært greit å forholde seg til ganske lenge, men nå som vi har fått et treningsopplegg/kostholdsplan å forholde oss til så har det jo blitt verre, skjønner jo det når han ikke får de gamle matvanene osv, det er jo alltid hardt å kutte ut noe man er avhengig av.. men det skal virkelig ikke mye til før han slenger ut en kommentar om det ene og det andre. De er ikke rettet mot meg, det er de nesten aldri, men de er rettet mot ting som skjer rundt oss, om ting ikke blir gjort/sagt riktig, han er veldig prinsippfast.

Kan prøve å komme med et eksemplel.

Vi ble invitert på middag hos min far, fårikål, jeg elsker fårikål! Det gjør ikke han, og når jeg sa vi har blitt invitert på det så ble det straks et blikk og: jaha, regne me han lage nå t mæ å?

Så sitter han og nærmest forventer et svar fra meg som om jeg vet svaret, eller i det minste har skullet tenkt på det når jeg snakket med pappa og spurt han. Så sier jeg til samboeren min at jeg ikke vet, og mener man må være høflig og dra på en invitert middag.. Da kommer det masse slengkommentarer; han tenker aldri på andre, og bare på seg selv osv..

Dette er klassisk for narsissister. De innser ikke egne feil, og forakter folk som de oppfatter at har samme defekt som dem selv - uten å innse at dette er et speilbilde eller en karikatur av seg selv. I dette tilfellet setter han seg selv i sentrum, og beskylder faren din for å gjøre det samme. Ser du?

 

Han bruker å forvente at ting skal bli tilrettelagt, hvis ikke så blir det galt og jeg har å gjøre med en irritert tosk for å si det rett ut. Mange ganger så prøver jeg å blidgjøre han, gi han andre perspektiv, men det blir veldig slitsomt i lengden å gå på tær rundt han og.. og det er sjeldent jeg klarer å sette ned foten da jeg ikke klarer å argumentere for meg, han er kanskje smartere enn meg på det området.

 

Ville bare lufte min frustrasjon, kanskje få inn noen synspunkter. Svarer gjerne på spørsmål

 

Han er narsissistisk. Jeg er temmelig sikker. Hvis du ikke er kjent med hva dette er, så les litt om det, og du vil kjenne deg igjen.

 

Du er også i tvil om du virkelig vil gifte deg med han, og du lufter her fordi du vil se hva folk anbefaler. Jeg anbefaler deg å lese deg opp på tilstanden hans, og være klar over at dette ikke blir bedre - vanligvis. Narsissister fremhever seg selv, sin egen mening og sine egne behov som viktigst, og fremstår som å ha høy selvtillit. I realiteten er de fylt med selvhat, i mange tilfeller uten å innse det. Det kan være derfor du er tiltrukket av han. Du vil reparere.

 

Hva slags folk har dine tidlgiere kjærester vært? Ser du noe mønster?

Tenk deg om før du gifter deg.

Endret 8. februar 2016 av Løgn

[Gjest Bruker-245639]

 

 

Det finnes bedre menn som du vil få det mye bedre med.

Du snakker for døve ører. Eller skriver for blinde øyne er vel mer riktig

 

Litt off-topic, men jeg er døv. Får jeg ikke meg med hva du sier? Vil bare si at det er mulig å formulere seg på en annen måte *Audisme*

Ikke gidd å prøv en gang å bli fornærmet eller å spikke flis på dette godt innarbeidede uttrykket.

[Gjest Bruker-245639]

 

 

Det finnes bedre menn som du vil få det mye bedre med.

Du snakker for døve ører. Eller skriver for blinde øyne er vel mer riktig

 

Litt off-topic, men jeg er døv. Får jeg ikke meg med hva du sier? Vil bare si at det er mulig å formulere seg på en annen måte *Audisme*

Ikke gidd å prøv en gang å bli fornærmet eller å spikke flis på dette godt innarbeidede uttrykket.

[oslojenta90]

 

Lenge leve stereotypier.................................................

 

Ikke nødvendig å støtte seg på stereotyper når trådstarter selv innrømmer problemet...

 

For øvrig trenger du ikke leve opp til stereotypen om deg, bare som et tips

 

Hva er så denne stereotypien om meg da?

[Løgn]

 

 

Lenge leve stereotypier.................................................

 

Ikke nødvendig å støtte seg på stereotyper når trådstarter selv innrømmer problemet...

 

For øvrig trenger du ikke leve opp til stereotypen om deg, bare som et tips

 

Hva er så denne stereotypien om meg da?