Å date for å oppnå bekreftelser? Fatter ikke tankegangen

[Andysowhatgg]

 

Jeg vet ikke med deg heartlife. Men jeg liker kaker

ja, da kan jeg stå for alle meningenene mine nedover i denne ramsen. Uten å få bekreftelser for de, for jeg mener det jeg mener hehe. 

 

1. Jeg mener at kaker er forferdelig dårlig 

2. Jeg mener at pizza er mye bedre enn kaker

3. Jeg mener at menn som bedrar meg er svikere

4. Jeg mener at sex er fantastisk deilig

5. Jeg mener at min eks kunne skrevet noen bra positive innlegg om meg på nettet, istedet for mye skitt hehe

6. Jeg mener at jeg bør komme meg en tur ut i det fine været

 

Jeg mener... osv... osv.... men vet du hva... jeg liker litt innput i meningene mine. Men jeg trodde faktisk før at jeg var mer lik mennesker i tankene enn jeg sikkert er. Dermed får jeg tilkjenne meg selv en erklæring: Jeg er da litt unik også. . 

 

Skrive noe positivt om eks på nettet? Men er det ikke det som er grunnen for at folk slår opp med hverandre? at noe blir så dritt at man ikke liker hverandre på en god måte lengre? Jeg personlig kan på mange måter si masse positivt om eksene mine, men syvende og sist så blir det negativt. Det skal vel litt til at noe som er generelt negativt blir negativt positivt? Jeg håper virkelig ikke at eksene mine skal komme til meg og spørre om positive tilbake meldinger på deres atferd. Det hadde blitt bare surt. Ikke bare for meg men også for dem. hahaha det ble skrevet kroniskt XD. Uansett, Jeg vet ikke. Liker man fortsatt eksen sin.  Så gjør det vel egentlig bare vondt å bli holdt seperert fra den du liker. 

 

Så det er flere sider ved en sak, og det er vel derfor vi har noe som heter "din" og "min" mening. Men det er nok lettest å bare være generelt grei, uansett om du liker personen du snakker med eller ikke. Men det er bare min mening. 

[BadCat]

Samlivsbrudd trenger ikke skyldes dårlig forhold. Det kan tenkes man utvikler seg ulikt slik at man vokser fra hverandre eller man får ulike mål med livet.

 

Dersom man ikke er sjalu kan man fremdeles være venner etter at man skiller lag.

[heartlife]

 

 

Jeg vet ikke med deg heartlife. Men jeg liker kaker

ja, da kan jeg stå for alle meningenene mine nedover i denne ramsen. Uten å få bekreftelser for de, for jeg mener det jeg mener hehe. 

 

1. Jeg mener at kaker er forferdelig dårlig 

2. Jeg mener at pizza er mye bedre enn kaker

3. Jeg mener at menn som bedrar meg er svikere

4. Jeg mener at sex er fantastisk deilig

5. Jeg mener at min eks kunne skrevet noen bra positive innlegg om meg på nettet, istedet for mye skitt hehe

6. Jeg mener at jeg bør komme meg en tur ut i det fine været

 

Jeg mener... osv... osv.... men vet du hva... jeg liker litt innput i meningene mine. Men jeg trodde faktisk før at jeg var mer lik mennesker i tankene enn jeg sikkert er. Dermed får jeg tilkjenne meg selv en erklæring: Jeg er da litt unik også. . 

 

Skrive noe positivt om eks på nettet? Men er det ikke det som er grunnen for at folk slår opp med hverandre? at noe blir så dritt at man ikke liker hverandre på en god måte lengre? Jeg personlig kan på mange måter si masse positivt om eksene mine, men syvende og sist så blir det negativt. Det skal vel litt til at noe som er generelt negativt blir negativt positivt? Jeg håper virkelig ikke at eksene mine skal komme til meg og spørre om positive tilbake meldinger på deres atferd. Det hadde blitt bare surt. Ikke bare for meg men også for dem. hahaha det ble skrevet kroniskt XD. Uansett, Jeg vet ikke. Liker man fortsatt eksen sin.  Så gjør det vel egentlig bare vondt å bli holdt seperert fra den du liker. 

 

Så det er flere sider ved en sak, og det er vel derfor vi har noe som heter "din" og "min" mening. Men det er nok lettest å bare være generelt grei, uansett om du liker personen du snakker med eller ikke. Men det er bare min mening. 

 

 

Enig: jeg forstår ikke hvorfor to ekser skal hate hveandre... Jeg fatter det ikke!. Men jeg har blitt dumpet for at jeg er en løgner og at forelskelsesrusen forsvant helt bort. Det er det jeg har blitt dumpet for .  Men jeg mistenker egentlig at jeg ble dumpet fordi han ikke var ferdig med et forhold som han hadde fra før av. Jeg fikk ikke forklare meg. Spurte om å få forklare meg. Men neida... ville ikke høre min versjon eller forklaring på noen som helst måte, så ... sånn var det. Jeg følte at jeg var snill og hyggelig hele veien. Så det var litt tragisk når jeg ikke ser at jeg har oppført meg dumt. ... 

 

Jaja... jeg velger å tro at slikt tyder på bitterhet over å gi slipp på meg. Jeg har ingen problemer å si noe hyggelig til eksene mine. Ingen problemer med å si fine ord til de. Livet er for kort til annet. Og selv om en person er en eks, så har man delt en del i livet med de, og jeg mener at det er naturlig å bry seg litt om eksen sin. Jeg synes det er fint å kunne prate, og unne hveandre det beste. Mye lettere når to ekser kan prate, men mulig så kan det være at en av eksene er fullstendig imot den ene, eller noe, og da vil de ikke prate ut. 

 

Jaja.. thats life . Jeg tar sånne saker som om det er lett at det er bitterhet der ute å går. 

Endret 11. februar 2016 av heartlife

[heartlife]

Samlivsbrudd trenger ikke skyldes dårlig forhold. Det kan tenkes man utvikler seg ulikt slik at man vokser fra hverandre eller man får ulike mål med livet.

 

Dersom man ikke er sjalu kan man fremdeles være venner etter at man skiller lag.

 

Jeg synes det er fint at man kan være venner selv om man er ekser.  Man har tross alt delt mye sammen. Selv om man ikke kan fungere som forhold så ser jeg ikke et problem om å være venner, så lenge man ikke hater hveandre da  

Endret 11. februar 2016 av heartlife

[Andysowhatgg]

Samlivsbrudd trenger ikke skyldes dårlig forhold. Det kan tenkes man utvikler seg ulikt slik at man vokser fra hverandre eller man får ulike mål med livet.

 

Dersom man ikke er sjalu kan man fremdeles være venner etter at man skiller lag.

Jeg tenker at det at man vokser fra hverandre er "dritt." og negativt. Jeg vil si at det blir et negativt forhold. Jeg har jo barndomsvenner jeg ikke klarer å snakke om været engang. Vi har bare så svært forskjellige interesse områder at det er nesten ekkelt. Vi har til og med vansker å fortelle om de samme minnene vi har hatt... Jaja... 

 

 

 

 

Jeg vet ikke med deg heartlife. Men jeg liker kaker

ja, da kan jeg stå for alle meningenene mine nedover i denne ramsen. Uten å få bekreftelser for de, for jeg mener det jeg mener hehe. 

 

1. Jeg mener at kaker er forferdelig dårlig 

2. Jeg mener at pizza er mye bedre enn kaker

3. Jeg mener at menn som bedrar meg er svikere

4. Jeg mener at sex er fantastisk deilig

5. Jeg mener at min eks kunne skrevet noen bra positive innlegg om meg på nettet, istedet for mye skitt hehe

6. Jeg mener at jeg bør komme meg en tur ut i det fine været

 

Jeg mener... osv... osv.... men vet du hva... jeg liker litt innput i meningene mine. Men jeg trodde faktisk før at jeg var mer lik mennesker i tankene enn jeg sikkert er. Dermed får jeg tilkjenne meg selv en erklæring: Jeg er da litt unik også. . 

 

Skrive noe positivt om eks på nettet? Men er det ikke det som er grunnen for at folk slår opp med hverandre? at noe blir så dritt at man ikke liker hverandre på en god måte lengre? Jeg personlig kan på mange måter si masse positivt om eksene mine, men syvende og sist så blir det negativt. Det skal vel litt til at noe som er generelt negativt blir negativt positivt? Jeg håper virkelig ikke at eksene mine skal komme til meg og spørre om positive tilbake meldinger på deres atferd. Det hadde blitt bare surt. Ikke bare for meg men også for dem. hahaha det ble skrevet kroniskt XD. Uansett, Jeg vet ikke. Liker man fortsatt eksen sin.  Så gjør det vel egentlig bare vondt å bli holdt seperert fra den du liker. 

 

Så det er flere sider ved en sak, og det er vel derfor vi har noe som heter "din" og "min" mening. Men det er nok lettest å bare være generelt grei, uansett om du liker personen du snakker med eller ikke. Men det er bare min mening. 

 

 

Enig: jeg forstår ikke hvorfor to ekser skal hate hveandre... Jeg fatter det ikke!. Men jeg har blitt dumpet for at jeg er en løgner og at forelskelsesrusen forsvant helt bort. Det er det jeg har blitt dumpet for .  Men jeg mistenker egentlig at jeg ble dumpet fordi han ikke var ferdig med et forhold som han hadde fra før av. Jeg fikk ikke forklare meg. Spurte om å få forklare meg. Men neida... ville ikke høre min versjon eller forklaring på noen som helst måte, så ... sånn var det. Jeg følte at jeg var snill og hyggelig hele veien. Så det var litt tragisk når jeg ikke ser at jeg har oppført meg dumt. ... 

 

Jaja... jeg velger å tro at slikt tyder på bitterhet over å gi slipp på meg. Jeg har ingen problemer å si noe hyggelig til eksene mine. Ingen problemer med å si fine ord til de. Livet er for kort til annet. Og selv om en person er en eks, så har man delt en del i livet med de, og jeg mener at det er naturlig å bry seg litt om eksen sin. Jeg synes det er fint å kunne prate, og unne hveandre det beste. Mye lettere når to ekser kan prate, men mulig så kan det være at en av eksene er fullstendig imot den ene, eller noe, og da vil de ikke prate ut. 

 

Jaja.. thats life . Jeg tar sånne saker som om det er lett at det er bitterhet der ute å går. 

 

Vel, kanskje feil å bruke ordet "hate" i alle situasjoner. Jeg har jo ekser, som jeg gjerne skulle pratet med og fortelle "sannheten" om ting virkelig var. Oppklare ting osv. Spesielt nå som man er litt ekstra etterpåsmart. Men det er det da. Skal jeg ta kontakt med en eks jeg ikke har pratet med over et år, ta opp praten der vi slapp den for et år siden? Nå har jeg strengt tatt ikke noe problem med å gjøre det. Men jeg syns den situasjonen blir såpass spesiell, at det må liksom være greit fra begge sider.

 

Jeg vil gjerne prate med eksene mine. Men jeg vil gjerne også sleppe å bli ropt i øret mitt, og eventuelt få dager eller uker ødelagt pga jeg gjennomtok kontakt. Jeg vil også sleppe å finne ut at eksen min fortsatt har følelser og drømmer om å flytte sammens med meg. Jeg vil også sleppe å finne ut veldig mange ting. Syvende og sist så er det nok min egen frykt for hva som kommer til å skje, og hvor ting leder henne som stopper meg. Det å tro at jeg ikke kommer til å lage noen problemer eller ukonfortable øyeblikk med en eks når jeg skal ta opp såre temaer fra vi var sammen... Vel, jeg tror ikke det er veldig realistiskt... Så jeg lar strengt tatt bare være. Jeg har bedre ting å ta meg til, som å fortsette livet mitt videre, enn å leve i minnet mitt av min fortid. Jeg har en fremtid å ta vare på. ^^

Endret 12. februar 2016 av Andysowhatgg

[heartlife]

 

Samlivsbrudd trenger ikke skyldes dårlig forhold. Det kan tenkes man utvikler seg ulikt slik at man vokser fra hverandre eller man får ulike mål med livet.

 

Dersom man ikke er sjalu kan man fremdeles være venner etter at man skiller lag.

Jeg tenker at det at man vokser fra hverandre er "dritt." og negativt. Jeg vil si at det blir et negativt forhold. Jeg har jo barndomsvenner jeg ikke klarer å snakke om været engang. Vi har bare så svært forskjellige interesse områder at det er nesten ekkelt. Vi har til og med vansker å fortelle om de samme minnene vi har hatt... Jaja... 

 

 

 

 

Jeg vet ikke med deg heartlife. Men jeg liker kaker

ja, da kan jeg stå for alle meningenene mine nedover i denne ramsen. Uten å få bekreftelser for de, for jeg mener det jeg mener hehe. 

 

1. Jeg mener at kaker er forferdelig dårlig 

2. Jeg mener at pizza er mye bedre enn kaker

3. Jeg mener at menn som bedrar meg er svikere

4. Jeg mener at sex er fantastisk deilig

5. Jeg mener at min eks kunne skrevet noen bra positive innlegg om meg på nettet, istedet for mye skitt hehe

6. Jeg mener at jeg bør komme meg en tur ut i det fine været

 

Jeg mener... osv... osv.... men vet du hva... jeg liker litt innput i meningene mine. Men jeg trodde faktisk før at jeg var mer lik mennesker i tankene enn jeg sikkert er. Dermed får jeg tilkjenne meg selv en erklæring: Jeg er da litt unik også. . 

 

Skrive noe positivt om eks på nettet? Men er det ikke det som er grunnen for at folk slår opp med hverandre? at noe blir så dritt at man ikke liker hverandre på en god måte lengre? Jeg personlig kan på mange måter si masse positivt om eksene mine, men syvende og sist så blir det negativt. Det skal vel litt til at noe som er generelt negativt blir negativt positivt? Jeg håper virkelig ikke at eksene mine skal komme til meg og spørre om positive tilbake meldinger på deres atferd. Det hadde blitt bare surt. Ikke bare for meg men også for dem. hahaha det ble skrevet kroniskt XD. Uansett, Jeg vet ikke. Liker man fortsatt eksen sin.  Så gjør det vel egentlig bare vondt å bli holdt seperert fra den du liker. 

 

Så det er flere sider ved en sak, og det er vel derfor vi har noe som heter "din" og "min" mening. Men det er nok lettest å bare være generelt grei, uansett om du liker personen du snakker med eller ikke. Men det er bare min mening. 

 

 

Enig: jeg forstår ikke hvorfor to ekser skal hate hveandre... Jeg fatter det ikke!. Men jeg har blitt dumpet for at jeg er en løgner og at forelskelsesrusen forsvant helt bort. Det er det jeg har blitt dumpet for .  Men jeg mistenker egentlig at jeg ble dumpet fordi han ikke var ferdig med et forhold som han hadde fra før av. Jeg fikk ikke forklare meg. Spurte om å få forklare meg. Men neida... ville ikke høre min versjon eller forklaring på noen som helst måte, så ... sånn var det. Jeg følte at jeg var snill og hyggelig hele veien. Så det var litt tragisk når jeg ikke ser at jeg har oppført meg dumt. ... 

 

Jaja... jeg velger å tro at slikt tyder på bitterhet over å gi slipp på meg. Jeg har ingen problemer å si noe hyggelig til eksene mine. Ingen problemer med å si fine ord til de. Livet er for kort til annet. Og selv om en person er en eks, så har man delt en del i livet med de, og jeg mener at det er naturlig å bry seg litt om eksen sin. Jeg synes det er fint å kunne prate, og unne hveandre det beste. Mye lettere når to ekser kan prate, men mulig så kan det være at en av eksene er fullstendig imot den ene, eller noe, og da vil de ikke prate ut. 

 

Jaja.. thats life . Jeg tar sånne saker som om det er lett at det er bitterhet der ute å går. 

 

Vel, kanskje feil å bruke ordet "hate" i alle situasjoner. Jeg har jo ekser, som jeg gjerne skulle pratet med og fortelle "sannheten" om ting virkelig var. Oppklare ting osv. Spesielt nå som man er litt ekstra etterpåsmart. Men det er det da. Skal jeg ta kontakt med en eks jeg ikke har pratet med over et år, ta opp praten der vi slapp den for et år siden? Nå har jeg strengt tatt ikke noe problem med å gjøre det. Men jeg syns den situasjonen blir såpass spesiell, at det må liksom være greit fra begge sider.

 

Jeg vil gjerne prate med eksene mine. Men jeg vil gjerne også sleppe å bli ropt i øret mitt, og eventuelt få dager eller uker ødelagt pga jeg gjennomtok kontakt. Jeg vil også sleppe å finne ut at eksen min fortsatt har følelser og drømmer om å flytte sammens med meg. Jeg vil også sleppe å finne ut veldig mange ting. Syvende og sist så er det nok min egen frykt for hva som kommer til å skje, og hvor ting leder henne som stopper meg. Det å tro at jeg ikke kommer til å lage noen problemer eller ukonfortable øyeblikk med en eks når jeg skal ta opp såre temaer fra vi var sammen... Vel, jeg tror ikke det er veldig realistiskt... Så jeg lar strengt tatt bare være. Jeg har bedre ting å ta meg til, som å fortsette livet mitt videre, enn å leve i minnet mitt av min fortid. Jeg har en fremtid å ta vare på. ^^

 

 

Men hvordan skilles dere? Under krangel eller ikke? Jeg og en av eksene mine skilles under krangel. Men jeg tror som sagt at han hadde et "forhold" med en annen dame ...for han var her bare i forbindelse med jobb. Fikk inntrykk om at de to ikke var ferdige hele veien.. av mange årsaker...og dermed så tror jeg at han brukte det han kunne mot meg for å slå opp, for han kunne jo ikke ha to forhold på en gang.... Min mistanke, og den mistanken er ganske sterk av mange årsaker. Men uansett: Det er det jeg minst savner: altså å være hans dame nummer 2 . Så det er mulig derfor han så sitt snitt til å stikke på den måten han gjorde det på. 

Endret 12. februar 2016 av heartlife

[BadCat]

Dårlig forhold er når man fortsetter sammen selv om man ikke burde eller blir sammen med noen man vet ikke passer i den tro at det er bedre enn ikke noe. Folk endrer seg over tid, noen ganger funker det ikke lenger, men det trenger ikke ha noe med dårlig forhold å gjøre. Livet er fult av veivalg. Det som var riktig for 5 år siden er ikke nødvendigvis riktig i dag, men det betyr ikke at det var et dårlig eller feil valg den gangen. Det kan selvfølgelig spinne inn til å bli et dårlig forhold, forhåpentlig avslutter man før det kommer så langt.

Å kunne ta de riktige valgene er essensen i et godt liv.

Folk må bli flinkere til å si nei.

Endret 12. februar 2016 av BadCat

[Andysowhatgg]

 

 

Samlivsbrudd trenger ikke skyldes dårlig forhold. Det kan tenkes man utvikler seg ulikt slik at man vokser fra hverandre eller man får ulike mål med livet.

 

Dersom man ikke er sjalu kan man fremdeles være venner etter at man skiller lag.

Jeg tenker at det at man vokser fra hverandre er "dritt." og negativt. Jeg vil si at det blir et negativt forhold. Jeg har jo barndomsvenner jeg ikke klarer å snakke om været engang. Vi har bare så svært forskjellige interesse områder at det er nesten ekkelt. Vi har til og med vansker å fortelle om de samme minnene vi har hatt... Jaja... 

 

 

 

 

Jeg vet ikke med deg heartlife. Men jeg liker kaker

ja, da kan jeg stå for alle meningenene mine nedover i denne ramsen. Uten å få bekreftelser for de, for jeg mener det jeg mener hehe. 

 

1. Jeg mener at kaker er forferdelig dårlig 

2. Jeg mener at pizza er mye bedre enn kaker

3. Jeg mener at menn som bedrar meg er svikere

4. Jeg mener at sex er fantastisk deilig

5. Jeg mener at min eks kunne skrevet noen bra positive innlegg om meg på nettet, istedet for mye skitt hehe

6. Jeg mener at jeg bør komme meg en tur ut i det fine været

 

Jeg mener... osv... osv.... men vet du hva... jeg liker litt innput i meningene mine. Men jeg trodde faktisk før at jeg var mer lik mennesker i tankene enn jeg sikkert er. Dermed får jeg tilkjenne meg selv en erklæring: Jeg er da litt unik også. . 

 

Skrive noe positivt om eks på nettet? Men er det ikke det som er grunnen for at folk slår opp med hverandre? at noe blir så dritt at man ikke liker hverandre på en god måte lengre? Jeg personlig kan på mange måter si masse positivt om eksene mine, men syvende og sist så blir det negativt. Det skal vel litt til at noe som er generelt negativt blir negativt positivt? Jeg håper virkelig ikke at eksene mine skal komme til meg og spørre om positive tilbake meldinger på deres atferd. Det hadde blitt bare surt. Ikke bare for meg men også for dem. hahaha det ble skrevet kroniskt XD. Uansett, Jeg vet ikke. Liker man fortsatt eksen sin.  Så gjør det vel egentlig bare vondt å bli holdt seperert fra den du liker. 

 

Så det er flere sider ved en sak, og det er vel derfor vi har noe som heter "din" og "min" mening. Men det er nok lettest å bare være generelt grei, uansett om du liker personen du snakker med eller ikke. Men det er bare min mening. 

 

 

Enig: jeg forstår ikke hvorfor to ekser skal hate hveandre... Jeg fatter det ikke!. Men jeg har blitt dumpet for at jeg er en løgner og at forelskelsesrusen forsvant helt bort. Det er det jeg har blitt dumpet for .  Men jeg mistenker egentlig at jeg ble dumpet fordi han ikke var ferdig med et forhold som han hadde fra før av. Jeg fikk ikke forklare meg. Spurte om å få forklare meg. Men neida... ville ikke høre min versjon eller forklaring på noen som helst måte, så ... sånn var det. Jeg følte at jeg var snill og hyggelig hele veien. Så det var litt tragisk når jeg ikke ser at jeg har oppført meg dumt. ... 

 

Jaja... jeg velger å tro at slikt tyder på bitterhet over å gi slipp på meg. Jeg har ingen problemer å si noe hyggelig til eksene mine. Ingen problemer med å si fine ord til de. Livet er for kort til annet. Og selv om en person er en eks, så har man delt en del i livet med de, og jeg mener at det er naturlig å bry seg litt om eksen sin. Jeg synes det er fint å kunne prate, og unne hveandre det beste. Mye lettere når to ekser kan prate, men mulig så kan det være at en av eksene er fullstendig imot den ene, eller noe, og da vil de ikke prate ut. 

 

Jaja.. thats life . Jeg tar sånne saker som om det er lett at det er bitterhet der ute å går. 

 

Vel, kanskje feil å bruke ordet "hate" i alle situasjoner. Jeg har jo ekser, som jeg gjerne skulle pratet med og fortelle "sannheten" om ting virkelig var. Oppklare ting osv. Spesielt nå som man er litt ekstra etterpåsmart. Men det er det da. Skal jeg ta kontakt med en eks jeg ikke har pratet med over et år, ta opp praten der vi slapp den for et år siden? Nå har jeg strengt tatt ikke noe problem med å gjøre det. Men jeg syns den situasjonen blir såpass spesiell, at det må liksom være greit fra begge sider.

 

Jeg vil gjerne prate med eksene mine. Men jeg vil gjerne også sleppe å bli ropt i øret mitt, og eventuelt få dager eller uker ødelagt pga jeg gjennomtok kontakt. Jeg vil også sleppe å finne ut at eksen min fortsatt har følelser og drømmer om å flytte sammens med meg. Jeg vil også sleppe å finne ut veldig mange ting. Syvende og sist så er det nok min egen frykt for hva som kommer til å skje, og hvor ting leder henne som stopper meg. Det å tro at jeg ikke kommer til å lage noen problemer eller ukonfortable øyeblikk med en eks når jeg skal ta opp såre temaer fra vi var sammen... Vel, jeg tror ikke det er veldig realistiskt... Så jeg lar strengt tatt bare være. Jeg har bedre ting å ta meg til, som å fortsette livet mitt videre, enn å leve i minnet mitt av min fortid. Jeg har en fremtid å ta vare på. ^^

 

 

Men hvordan skilles dere? Under krangel eller ikke? Jeg og en av eksene mine skilles under krangel. Men jeg tror som sagt at han hadde et "forhold" med en annen dame ...for han var her bare i forbindelse med jobb. Fikk inntrykk om at de to ikke var ferdige hele veien.. av mange årsaker...og dermed så tror jeg at han brukte det han kunne mot meg for å slå opp, for han kunne jo ikke ha to forhold på en gang.... Min mistanke, og den mistanken er ganske sterk av mange årsaker. Men uansett: Det er det jeg minst savner: altså å være hans dame nummer 2 . Så det er mulig derfor han så sitt snitt til å stikke på den måten han gjorde det på. 

 

mitt første forhold, var nok fylt av løgner osv. Vi var veldig glade i hverandre. Men vi var nok mer redde for å miste den andre enn noe annet. Jeg tror denne frykten vi hadde for å miste hverandre var også det som ødela forholdet vårt. Siden vi var så redde at det vi gjorde var feil, at vi glemte rett og slett å være oss selv. Skjedde det vonde hendelser som for eksempel at jeg skadet meg på jobb. Ville hun ikke høre på det, ikke fordi hun ikke brydde seg om det men fordi hun selv ble trist når hun hørte at jeg hadde blitt skadet. Endte med jo at jeg lygde om hva som skjedde, om jeg ble skadet eller lignende.

 

Jeg Kan vel ta noen eksempler til? 

 

Hadde en hendelse der hun også begynte å dra til psykolog. Det var jo fint, siden både hun og jeg selv hadde noen problemer som vi ikke klarte helt å fikse oss i mellom. Men det var nå fortsatt surt, siden hun kunne ha store problemer både før og etter at hun hadde vært hos psykolog. Hun pleide å fortelle meg at alt var fint, og det var ingenting å bekymre seg om. Selv om hun satt en arm lengde unna meg og så tydelig at hun presset inn tårene sine. 

 

Noe annet vi kunne lyge om var jo at vis hun eller jeg var hjemme fra jobb, så pleide vi ikke å fortelle hverandre hvorfor vi var hjemme. Eller hvordan ting egentlig var.

 

Sannheten var egentlig ganske simpel på mange måter. I siste eksempelet, var bare så enkelt at vi hadde lyst å ha huset for oss selv, en dag eller to. Men vi var redd for at den andre skulle bli såret iforhold til at den andre ikke skulle føle seg velkommen hjemme eller lignende. Men tingen er, når vi løyg så mye som vi gjorde. Så måtte vi nesten huske på løgnene våre, og vedlikeholde masken. Vist du skal bare la mennesker bli kjent med din maske, så får du egentlig ikke et nært forhold til de og i lengden blir det slitsomt. Det er mange som har denne masken, de allerfleste vil jeg også påstå er ubevist på at de har denne masken. 

 

For oss ble bare løgnene våre for mange, og vi begge så gjennom løgnene til hverandre. Jeg eller hun var egentlig ikke vant til å ha virkelige nære forhold som det vi hadde. Det er jo helt vanlig at man lyger til folk. Jeg personlig tror jeg har bare i dag lygd minst 8ganger som jeg er klar over. Men jeg er liksom ikke så interessert i at naboen min skal vite at jeg hadde en didlo liggende i stua. Ikke var jeg veldig interessert i å prate med han heller, så jeg løyg om at jeg hadde noe å gjøre. Jeg løyg også om at jeg skulle ut senere i dag, noe jeg har svært lite lyst til. Jeg løyg også om hvordan jeg klarte å fikse den ene ytterdøra.

 

Men poenget er at løgnene våre gjorde det slik at vi ikke klarte å bli ordentlig kjent med hverandre. Vi begge kjente det på kroppen, at vi ikke helt viste 100% hvem den andre var. Som endte in our demise. :3

 

Den ytterdør løgnen må jeg nok rette opp i før det faktsik blir et problem.

 

Men ja uansett, jeg tenker at mennesker lyger hele tiden. Det er for det meste disse "løgnene" som skaper disse maskene, det er de som gjør at en ikke blir kjent med andre sånn ordentlig godt. Du kan ikke kjenne en person gjennom løgnene dens. Ja, du vet kanskje at det er en løgn. Men da forstår du egentlig ikke hva den personen egentlig mener. Men jeg tenker ikke at det er altid vår egen feil at vi forteller løgner. At jeg var redd, og fryktet at kjæresten min skulle forlate meg, tenker jeg er mange måter ikke min egen feil. (Det er min feil, om jeg ikke prøver å vise denne frykten min feil, når jeg er/blir bevist på den.) Men jeg tror alle er redd for å miste de man er glad i. Vår måte å ta vare på hverandre var å overbevise oss selv, at våre egne løgner gjorde forholdet vårt godt.

 

Mitt andre og tredje forhold. Var veldig mye av det samme. Det andre forholdet mitt, hadde jeg faktisk funnet ut noe. Det var jo at jeg aldri skulle lyge igjen. Det endte med at jeg fortalte sannheten, om alt. Da absolutt alt, så ting som som at jeg enda hadde følelser for eksen min kom ut. jeg babla om mye rart. Jeg forstod jo veldig godt nå i ettertid at hun syns jeg er jævlig snål. om ikke flere ting. Så sannheten ble kanskje litt vell stor for at hun skulle forstå meg. Jeg gav henne nok altfor mye informasjon på engang. Så det forholdet var ja... Jeg ble slått opp med. ^^

 

Mitt tredje forhold, fikk jeg en kjæreste som hadde det samme problemet som jeg hadde med min andre. Hun babla om mye rart, og hun prøvde å fortelle sannheten så godt som hun forstod den. Hun gav meg altformye informasjon på en svært kort tid. Det ble altfor mye på engang, og jeg tenker nå at hun er svært skrullette. Litt ironisk, på tanke med at hun var likedan som meg i mitt forrige forhold. Syvende og sist, så klarte jeg ikke å høre på alt. Det ble for mye, og det ble slitsomt. Så jeg slo opp med henne, med samme grunnlag som hun forrige slo opp med meg. 

 

 

I dag, er jeg nå i mitt fjerde forhold. Jeg vet ikke helt hvordan dette forholdet blir. Men jeg er nå positivt innstilt, og jeg prøver så godt jeg kan. Både ved å fortelle sannheten samtidig som jeg prøver å ikke fortelle mer enn det som er nødvendig eller så mye slik at den andre blir sliten. Jeg har nå lang tid på meg så... ^^ Jeg tar ting litt rolig. ^^ For å være ærlig så forteller jeg mer om meg, en det jeg ønsker å fortelle. Men Det går bra, det er verdt å motgå min egen frykt littegranne for å kanskje klare å bygge opp noe jeg ønsker. Jeg tror jeg har mer eller mindre nok erfaring til å få det ordentlig til denne gangen.

 

Så får jeg leve litt i troen av det.

 

 

EDIT: Eksempler på løgner er endeløse. Spørr gjerne om fler om du ønsker flere eksempler, så skal jeg prøve å huske fler enn de jeg nevnte. 

 

EDIT 2: Takk for spørsmålet, det her satte egentlig ting litt i perspektiv for megselv. Men jeg vet ikke helt om jeg svarte på spørsmålet ditt? ^^

Endret 12. februar 2016 av Andysowhatgg

[BadCat]

Kan dere ikke redigere bort tidligere sitat om dere må sitere, så slipper vi en pyramide av sitater?

[heartlife]

 

 

 

Samlivsbrudd trenger ikke skyldes dårlig forhold. Det kan tenkes man utvikler seg ulikt slik at man vokser fra hverandre eller man får ulike mål med livet.

 

Dersom man ikke er sjalu kan man fremdeles være venner etter at man skiller lag.

Jeg tenker at det at man vokser fra hverandre er "dritt." og negativt. Jeg vil si at det blir et negativt forhold. Jeg har jo barndomsvenner jeg ikke klarer å snakke om været engang. Vi har bare så svært forskjellige interesse områder at det er nesten ekkelt. Vi har til og med vansker å fortelle om de samme minnene vi har hatt... Jaja... 

 

 

 

 

Jeg vet ikke med deg heartlife. Men jeg liker kaker

ja, da kan jeg stå for alle meningenene mine nedover i denne ramsen. Uten å få bekreftelser for de, for jeg mener det jeg mener hehe. 

 

1. Jeg mener at kaker er forferdelig dårlig 

2. Jeg mener at pizza er mye bedre enn kaker

3. Jeg mener at menn som bedrar meg er svikere

4. Jeg mener at sex er fantastisk deilig

5. Jeg mener at min eks kunne skrevet noen bra positive innlegg om meg på nettet, istedet for mye skitt hehe

6. Jeg mener at jeg bør komme meg en tur ut i det fine været

 

Jeg mener... osv... osv.... men vet du hva... jeg liker litt innput i meningene mine. Men jeg trodde faktisk før at jeg var mer lik mennesker i tankene enn jeg sikkert er. Dermed får jeg tilkjenne meg selv en erklæring: Jeg er da litt unik også. . 

 

Skrive noe positivt om eks på nettet? Men er det ikke det som er grunnen for at folk slår opp med hverandre? at noe blir så dritt at man ikke liker hverandre på en god måte lengre? Jeg personlig kan på mange måter si masse positivt om eksene mine, men syvende og sist så blir det negativt. Det skal vel litt til at noe som er generelt negativt blir negativt positivt? Jeg håper virkelig ikke at eksene mine skal komme til meg og spørre om positive tilbake meldinger på deres atferd. Det hadde blitt bare surt. Ikke bare for meg men også for dem. hahaha det ble skrevet kroniskt XD. Uansett, Jeg vet ikke. Liker man fortsatt eksen sin.  Så gjør det vel egentlig bare vondt å bli holdt seperert fra den du liker. 

 

Så det er flere sider ved en sak, og det er vel derfor vi har noe som heter "din" og "min" mening. Men det er nok lettest å bare være generelt grei, uansett om du liker personen du snakker med eller ikke. Men det er bare min mening. 

 

 

Enig: jeg forstår ikke hvorfor to ekser skal hate hveandre... Jeg fatter det ikke!. Men jeg har blitt dumpet for at jeg er en løgner og at forelskelsesrusen forsvant helt bort. Det er det jeg har blitt dumpet for .  Men jeg mistenker egentlig at jeg ble dumpet fordi han ikke var ferdig med et forhold som han hadde fra før av. Jeg fikk ikke forklare meg. Spurte om å få forklare meg. Men neida... ville ikke høre min versjon eller forklaring på noen som helst måte, så ... sånn var det. Jeg følte at jeg var snill og hyggelig hele veien. Så det var litt tragisk når jeg ikke ser at jeg har oppført meg dumt. ... 

 

Jaja... jeg velger å tro at slikt tyder på bitterhet over å gi slipp på meg. Jeg har ingen problemer å si noe hyggelig til eksene mine. Ingen problemer med å si fine ord til de. Livet er for kort til annet. Og selv om en person er en eks, så har man delt en del i livet med de, og jeg mener at det er naturlig å bry seg litt om eksen sin. Jeg synes det er fint å kunne prate, og unne hveandre det beste. Mye lettere når to ekser kan prate, men mulig så kan det være at en av eksene er fullstendig imot den ene, eller noe, og da vil de ikke prate ut. 

 

Jaja.. thats life . Jeg tar sånne saker som om det er lett at det er bitterhet der ute å går. 

 

Vel, kanskje feil å bruke ordet "hate" i alle situasjoner. Jeg har jo ekser, som jeg gjerne skulle pratet med og fortelle "sannheten" om ting virkelig var. Oppklare ting osv. Spesielt nå som man er litt ekstra etterpåsmart. Men det er det da. Skal jeg ta kontakt med en eks jeg ikke har pratet med over et år, ta opp praten der vi slapp den for et år siden? Nå har jeg strengt tatt ikke noe problem med å gjøre det. Men jeg syns den situasjonen blir såpass spesiell, at det må liksom være greit fra begge sider.

 

Jeg vil gjerne prate med eksene mine. Men jeg vil gjerne også sleppe å bli ropt i øret mitt, og eventuelt få dager eller uker ødelagt pga jeg gjennomtok kontakt. Jeg vil også sleppe å finne ut at eksen min fortsatt har følelser og drømmer om å flytte sammens med meg. Jeg vil også sleppe å finne ut veldig mange ting. Syvende og sist så er det nok min egen frykt for hva som kommer til å skje, og hvor ting leder henne som stopper meg. Det å tro at jeg ikke kommer til å lage noen problemer eller ukonfortable øyeblikk med en eks når jeg skal ta opp såre temaer fra vi var sammen... Vel, jeg tror ikke det er veldig realistiskt... Så jeg lar strengt tatt bare være. Jeg har bedre ting å ta meg til, som å fortsette livet mitt videre, enn å leve i minnet mitt av min fortid. Jeg har en fremtid å ta vare på. ^^

 

 

Men hvordan skilles dere? Under krangel eller ikke? Jeg og en av eksene mine skilles under krangel. Men jeg tror som sagt at han hadde et "forhold" med en annen dame ...for han var her bare i forbindelse med jobb. Fikk inntrykk om at de to ikke var ferdige hele veien.. av mange årsaker...og dermed så tror jeg at han brukte det han kunne mot meg for å slå opp, for han kunne jo ikke ha to forhold på en gang.... Min mistanke, og den mistanken er ganske sterk av mange årsaker. Men uansett: Det er det jeg minst savner: altså å være hans dame nummer 2 . Så det er mulig derfor han så sitt snitt til å stikke på den måten han gjorde det på. 

 

mitt første forhold, var nok fylt av løgner osv. Vi var veldig glade i hverandre. Men vi var nok mer redde for å miste den andre enn noe annet. Jeg tror denne frykten vi hadde for å miste hverandre var også det som ødela forholdet vårt. Siden vi var så redde at det vi gjorde var feil, at vi glemte rett og slett å være oss selv. Skjedde det vonde hendelser som for eksempel at jeg skadet meg på jobb. Ville hun ikke høre på det, ikke fordi hun ikke brydde seg om det men fordi hun selv ble trist når hun hørte at jeg hadde blitt skadet. Endte med jo at jeg lygde om hva som skjedde, om jeg ble skadet eller lignende.

 

Jeg Kan vel ta noen eksempler til? 

 

Hadde en hendelse der hun også begynte å dra til psykolog. Det var jo fint, siden både hun og jeg selv hadde noen problemer som vi ikke klarte helt å fikse oss i mellom. Men det var nå fortsatt surt, siden hun kunne ha store problemer både før og etter at hun hadde vært hos psykolog. Hun pleide å fortelle meg at alt var fint, og det var ingenting å bekymre seg om. Selv om hun satt en arm lengde unna meg og så tydelig at hun presset inn tårene sine. 

 

Noe annet vi kunne lyge om var jo at vis hun eller jeg var hjemme fra jobb, så pleide vi ikke å fortelle hverandre hvorfor vi var hjemme. Eller hvordan ting egentlig var.

 

Sannheten var egentlig ganske simpel på mange måter. I siste eksempelet, var bare så enkelt at vi hadde lyst å ha huset for oss selv, en dag eller to. Men vi var redd for at den andre skulle bli såret iforhold til at den andre ikke skulle føle seg velkommen hjemme eller lignende. Men tingen er, når vi løyg så mye som vi gjorde. Så måtte vi nesten huske på løgnene våre, og vedlikeholde masken. Vist du skal bare la mennesker bli kjent med din maske, så får du egentlig ikke et nært forhold til de og i lengden blir det slitsomt. Det er mange som har denne masken, de allerfleste vil jeg også påstå er ubevist på at de har denne masken. 

 

For oss ble bare løgnene våre for mange, og vi begge så gjennom løgnene til hverandre. Jeg eller hun var egentlig ikke vant til å ha virkelige nære forhold som det vi hadde. Det er jo helt vanlig at man lyger til folk. Jeg personlig tror jeg har bare i dag lygd minst 8ganger som jeg er klar over. Men jeg er liksom ikke så interessert i at naboen min skal vite at jeg hadde en didlo liggende i stua. Ikke var jeg veldig interessert i å prate med han heller, så jeg løyg om at jeg hadde noe å gjøre. Jeg løyg også om at jeg skulle ut senere i dag, noe jeg har svært lite lyst til. Jeg løyg også om hvordan jeg klarte å fikse den ene ytterdøra.

 

Men poenget er at løgnene våre gjorde det slik at vi ikke klarte å bli ordentlig kjent med hverandre. Vi begge kjente det på kroppen, at vi ikke helt viste 100% hvem den andre var. Som endte in our demise. :3

 

Den ytterdør løgnen må jeg nok rette opp i før det faktsik blir et problem.

 

Men ja uansett, jeg tenker at mennesker lyger hele tiden. Det er for det meste disse "løgnene" som skaper disse maskene, det er de som gjør at en ikke blir kjent med andre sånn ordentlig godt. Du kan ikke kjenne en person gjennom løgnene dens. Ja, du vet kanskje at det er en løgn. Men da forstår du egentlig ikke hva den personen egentlig mener. Men jeg tenker ikke at det er altid vår egen feil at vi forteller løgner. At jeg var redd, og fryktet at kjæresten min skulle forlate meg, tenker jeg er mange måter ikke min egen feil. (Det er min feil, om jeg ikke prøver å vise denne frykten min feil, når jeg er/blir bevist på den.) Men jeg tror alle er redd for å miste de man er glad i. Vår måte å ta vare på hverandre var å overbevise oss selv, at våre egne løgner gjorde forholdet vårt godt.

 

Mitt andre og tredje forhold. Var veldig mye av det samme. Det andre forholdet mitt, hadde jeg faktisk funnet ut noe. Det var jo at jeg aldri skulle lyge igjen. Det endte med at jeg fortalte sannheten, om alt. Da absolutt alt, så ting som som at jeg enda hadde følelser for eksen min kom ut. jeg babla om mye rart. Jeg forstod jo veldig godt nå i ettertid at hun syns jeg er jævlig snål. om ikke flere ting. Så sannheten ble kanskje litt vell stor for at hun skulle forstå meg. Jeg gav henne nok altfor mye informasjon på engang. Så det forholdet var ja... Jeg ble slått opp med. ^^

 

Mitt tredje forhold, fikk jeg en kjæreste som hadde det samme problemet som jeg hadde med min andre. Hun babla om mye rart, og hun prøvde å fortelle sannheten så godt som hun forstod den. Hun gav meg altformye informasjon på en svært kort tid. Det ble altfor mye på engang, og jeg tenker nå at hun er svært skrullette. Litt ironisk, på tanke med at hun var likedan som meg i mitt forrige forhold. Syvende og sist, så klarte jeg ikke å høre på alt. Det ble for mye, og det ble slitsomt. Så jeg slo opp med henne, med samme grunnlag som hun forrige slo opp med meg. 

 

 

I dag, er jeg nå i mitt fjerde forhold. Jeg vet ikke helt hvordan dette forholdet blir. Men jeg er nå positivt innstilt, og jeg prøver så godt jeg kan. Både ved å fortelle sannheten samtidig som jeg prøver å ikke fortelle mer enn det som er nødvendig eller så mye slik at den andre blir sliten. Jeg har nå lang tid på meg så... ^^ Jeg tar ting litt rolig. ^^ For å være ærlig så forteller jeg mer om meg, en det jeg ønsker å fortelle. Men Det går bra, det er verdt å motgå min egen frykt littegranne for å kanskje klare å bygge opp noe jeg ønsker. Jeg tror jeg har mer eller mindre nok erfaring til å få det ordentlig til denne gangen.

 

Så får jeg leve litt i troen av det.

 

 

EDIT: Eksempler på løgner er endeløse. Spørr gjerne om fler om du ønsker flere eksempler, så skal jeg prøve å huske fler enn de jeg nevnte. 

 

EDIT 2: Takk for spørsmålet, det her satte egentlig ting litt i perspektiv for megselv. Men jeg vet ikke helt om jeg svarte på spørsmålet ditt? ^^

 

Er helt enig med deg i at de fleste lyver så bare det. Vi kan ikke finne en eneste person i hele verden som snakker helt sant om alt tror jeg.

 

Og ofte kan man lyve for å være snill og. 

 

Jeg mener at det ikke er løgner som ødela forholdet til meg og eksen. Jeg tror faktisk at det er en unnskyldning han bruker for noe annet. Jeg tror ganske bestemt på at det er en annen årsak. Jeg fikk inntrykk av at han helt tydelig hadde alt for nær knytning til en som han hadde vært i forhold med tidligere, og fikk inntrykk av at det ikke var akkurat ferdig. 

Men jeg laget ikke noe stort nummer av det. Jeg innfant meg faktisk i mye.

Men faktisk når jeg tenker på hvordan vi var i virkeligheten når vi tilbrakte tid i lag, så var det ingen krangling. Vi snakket vennlig til hveandre i virkeligheten. Det som overrasket meg var at det var på mailer alt skiten kom. Jeg fikk ikke forsvare meg engang for han ville høre noen ord tilbake.

 

Faktisk : da jeg ble dumpet for godt av han var etter at han hadde sett et innlegg på dette forumet.  Innlegget var anonymt, men jeg hadde skrevet om usikkerheten min anngående han, fordi han  plutselig ikke ville vite av meg på en uke.. han hadde gjerne ikke tid til å skrive en sms en gang på en uke,..... og da ble jeg stresset , skrev et anonymt innlegg her som jeg ikke trodde at han kom til å se... Og du verden : han fulgte meg, for han visste jeg hadde profil her, men han tenkte at det anonyme innlegget var noe han kjente seg igjen i. Han spurte om jeg hadde skrevet det... Jeg sa nei, for jeg ville jo at det skulle få være hemmelig. Det var jo derfor jeg hadde skrevet det anonymt. Dermed ble jeg dumpet for godt...... og han ville ikke vite av meg igjen . Han leser nok dette innlegget også, og kjenner seg igjen. Men men, det får han bare gjøre . Han skrev om meg på et annet forum på søndagen så hehe.  Han vet at jeg ble glad i han, og elsket han. Jeg tror ikke jeg ble dumpet på bakgrunn av løgner eller innlegg. Jeg tror det er en annen årsak, og det er ikke alltid man forteller årsaken slik som den egentlig er. Men det kjedeligste er at han ikke kunne ta praten face to face, eller prate litt mer før han sa goodbye. 

 

Det første forholdet mitt røk på grunn av at vi kranglet så sinnsykt.... Vi kranglet om alt mulig unødvendige ting hele tiden. Men vi kan fortsatt prates som venner i dag, og det er mye bedre enn når man skilles som uvenner. 

 

ja, jeg tror nødvendigvis ikke alltid at det er løgner som ødelegger forholdet. Spørs hvor alvorlige de var. Men jeg vil si at de løgnene han hevder at jeg tok, var ikke noe som jeg tror ødela mellom han og meg. 

 

 

Å gå videre .. er ikke lett. Mentalt sett så er jeg ikke klar for det. Tenker hele tiden på å sitte i gang men mentalt : not. Behøver nok tiden. Men men man ser iallefall at til syvende og sist så har man bare seg selv. Et forhold er usikkerhet. Men man ønsker jo at det skal være en trygghet. 

 

Mulig vi kvinner blir mer knyttet i form av sex enn det mannen gjør. Jeg føler at sex skaper bånd på en måte. Men det gjør gjerne ikke menn?.... 

Endret 12. februar 2016 av heartlife

[heartlife]

Kan dere ikke redigere bort tidligere sitat om dere må sitere, så slipper vi en pyramide av sitater?

Det skal jeg ta hensyn til . 

[Andysowhatgg]

Vist en ønsker at noe som er usikkert skal være trygt. Må en nok gjøre noe for å gjøre det trygt ^^

Jeg prøver nå og fortelle sannheten så godt som jeg kan. Jeg har lyst at den andre skal kjenne meg, eventuelt kanskje forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Jeg velger også å gi partneren min muligheten til å vise at jeg kan stole på henne, og jeg prøver også og la henne være der for meg, prøve å ikke være så selvsikker, selvgod, liksom vise at det er plass til flere mennesker i livet mitt enn bare megselv. Så må jeg nesten bare håpe at den andre gjør det samme mot meg tilbake. Vist jeg ikke får muligheten til å vise at jeg kan stole på osv... Så er nok tryggheten i forholdet bare ensidig... 

Gi partneren muligheten til å vise at jeg kan stole på henne... Vist jeg strekker meg litt langt for å fortelle noe jeg kanskje egentlig ikke liker at andre vet om meg. Så håper jeg at hun viser både forståelse, og kanskje muligheten til å hjelpe meg og at hun mest sannsynelig ikke henger meg ut for det. Men ja... ^^ Vist en person som skal holde alt for segselv som kan være skadelig, så tenker jeg at du heller ikke får en partner du kan stole på.

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. 

Endret 12. februar 2016 av Andysowhatgg

[BadCat]

Det skal jeg ta hensyn til .

Tusen takk! Jeg er bare en liten katt som synes det er vanskelig å lese slike massive tårn av sitater, spesielt på mobilen. Mjau.

[heartlife]

 

Det skal jeg ta hensyn til .

Tusen takk! Jeg er bare en liten katt som synes det er vanskelig å lese slike massive tårn av sitater, spesielt på mobilen. Mjau.

 

hehe . Jeg har aldri hatt en katt, men jeg synes faktisk at den "late-myke" kattepusen på profilnicket mitt var ganske så søt . 

Jepp... det er dumt med et tårn av sitater. 

 

Men en sak er vi også enig i  BadCat, : å date for å oppnå bekreftelser er bare tull. 

[heartlife]

Vist en ønsker at noe som er usikkert skal være trygt. Må en nok gjøre noe for å gjøre det trygt ^^

 

Jeg prøver nå og fortelle sannheten så godt som jeg kan. Jeg har lyst at den andre skal kjenne meg, eventuelt kanskje forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Jeg velger også å gi partneren min muligheten til å vise at jeg kan stole på henne, og jeg prøver også og la henne være der for meg, prøve å ikke være så selvsikker, selvgod, liksom vise at det er plass til flere mennesker i livet mitt enn bare megselv. Så må jeg nesten bare håpe at den andre gjør det samme mot meg tilbake. Vist jeg ikke får muligheten til å vise at jeg kan stole på osv... Så er nok tryggheten i forholdet bare ensidig... 

 

Gi partneren muligheten til å vise at jeg kan stole på henne... Vist jeg strekker meg litt langt for å fortelle noe jeg kanskje egentlig ikke liker at andre vet om meg. Så håper jeg at hun viser både forståelse, og kanskje muligheten til å hjelpe meg og at hun mest sannsynelig ikke henger meg ut for det. Men ja... ^^ Vist en person som skal holde alt for segselv som kan være skadelig, så tenker jeg at du heller ikke får en partner du kan stole på.

 

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. 

Sant det... er viktig med trygghet i forhold, og det som jeg føler er viktig er at selv om det tar slutt så er det viktig å kunne prate med hveandre litt i det alt tar slutt i stedet for å løpe unna. Det er det som jeg sliter med etter forrige forhold. Han bare løp unna, og jeg satt igjen der og følte meg helt elendig og stygg og fæl.... Jeg forsøkte å få han til å gi meg en mer verdig avslutning, med å ta en prat, men det ville han ikke. Jeg synes kommunikasjon er viktig. Men han ga meg ikke akkurat de bekreftelsene som gjør at jeg får lyst å date. Så for å si det sånn: jeg er jo litt opptatt av bekreftelser for å finne styrke jeg og. Men jeg går går ikke ut på nye dater for å få bekreftelser. Innviklet sak. 

[BadCat]

Synes man bør date fordi man er nysgjerrig på vedkommende og ikke for å bekrefte seg selv.

 

Ruslet en tur i går kveld, da passerte jeg ei dame som ropte ut at jeg var så fin og grønn. Vel, da fikk jeg bekreftet at jeg hadde grønn lue og grønn genser under vesten selv om jeg ikke var i tvil om det.

[heartlife]

Synes man bør date fordi man er nysgjerrig på vedkommende og ikke for å bekrefte seg selv.

 

Ruslet en tur i går kveld, da passerte jeg ei dame som ropte ut at jeg var så fin og grønn. Vel, da fikk jeg bekreftet at jeg hadde grønn lue og grønn genser under vesten selv om jeg ikke var i tvil om det.

 

Det er jeg enig i. Da eksen min kuttet helt kontakten med meg i høst, så gikk jeg på date med tre forskjellige menn. Jeg følte meg kjempe-ulykkelig på alle datene, fordi jeg hadde kun min eks i tankene, og jeg følte ikke de tre kunne måle seg med han. Jeg ble bare enda mer ulykkelig av å ha gått på datene. En av de tre datene sa at han ble kjempeforelsket i meg, og at jeg var så nydelig og så ut som en fotomodell , og at han ville være kjæresten min og hele pakken, men selv om han så okey ut,... så tok jeg avstand, for jeg hadde kun min eks i hodet. Jeg var livredd for at de to andre datene skulle forsøke seg på meg. Han ene snakket om å møte meg igjen, men jeg hørte aldri fra han. Og han andre hørte jeg heller ikke mer ifra. Og hva satt jeg igjen med da? Jo jeg satt igjen med en mann som ga meg mange bekreftelser, og to som ikke gjorde. Ble jeg lykkeligere av datene? Nei.. jeg ble ikke det. Selvsagt likte jeg å få bekreftelsene som han ene ga meg, men ...jeg vil jo ikke ha han som kjæreste..... og hva er da vitsen med å date han videre....? Kun for å få mer bekreftelser på at jeg er bra nok for han? Nei det orker jeg ikke. Eksen min kom riktig nok tilbake igjen like etter og vi møttes igjen, men det ble slutt igjen ved nyåret. Jeg kan ikke si at jeg møtte eksen min igjen for å få bekreftelser heller. Jeg møtte han igjen fordi følelsene mine fortsatt var der for han. 

 

 

Hehe... så etter min erfaring så har jeg funnet ut at jeg skal gå på date fordi jeg liker vedkommende og er nyskjerrig, og ikke bare gå for å forsøke å komme meg videre med livet mitt / eler få bekreftelser på at jeg er bra nok for en eller annen. 

 

Det riktige er å tenke: "hva vil jeg?" . Og ikke bare gå for å få bekreftelser, for man kan risikere å få ingen bekreftelser. Får alle bekreftelsene de vil ha på alle dater de går på? .... Nei de fleste har vel opplevd å ikke få det slik de vil. Alle ønsker vel å bli likt av flest mulig. Det gjør jeg, det gjør nok alle, men jeg har innsett at alle liker meg ikke. Og når jeg var sammen med eksen min så opplevde jeg følelsen av å tenke at jeg ønsket at KUN han skulle like meg, ingen andre behøvde det, og da var jeg lykkelig... og sånn vil jeg ha det igjen når jeg finner en ny en  

Endret 13. februar 2016 av heartlife

[Andysowhatgg]

 

Vist en ønsker at noe som er usikkert skal være trygt. Må en nok gjøre noe for å gjøre det trygt ^^

 

Jeg prøver nå og fortelle sannheten så godt som jeg kan. Jeg har lyst at den andre skal kjenne meg, eventuelt kanskje forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Jeg velger også å gi partneren min muligheten til å vise at jeg kan stole på henne, og jeg prøver også og la henne være der for meg, prøve å ikke være så selvsikker, selvgod, liksom vise at det er plass til flere mennesker i livet mitt enn bare megselv. Så må jeg nesten bare håpe at den andre gjør det samme mot meg tilbake. Vist jeg ikke får muligheten til å vise at jeg kan stole på osv... Så er nok tryggheten i forholdet bare ensidig... 

 

Gi partneren muligheten til å vise at jeg kan stole på henne... Vist jeg strekker meg litt langt for å fortelle noe jeg kanskje egentlig ikke liker at andre vet om meg. Så håper jeg at hun viser både forståelse, og kanskje muligheten til å hjelpe meg og at hun mest sannsynelig ikke henger meg ut for det. Men ja... ^^ Vist en person som skal holde alt for segselv som kan være skadelig, så tenker jeg at du heller ikke får en partner du kan stole på.

 

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. 

Sant det... er viktig med trygghet i forhold, og det som jeg føler er viktig er at selv om det tar slutt så er det viktig å kunne prate med hveandre litt i det alt tar slutt i stedet for å løpe unna. Det er det som jeg sliter med etter forrige forhold. Han bare løp unna, og jeg satt igjen der og følte meg helt elendig og stygg og fæl.... Jeg forsøkte å få han til å gi meg en mer verdig avslutning, med å ta en prat, men det ville han ikke. Jeg synes kommunikasjon er viktig. Men han ga meg ikke akkurat de bekreftelsene som gjør at jeg får lyst å date. Så for å si det sånn: jeg er jo litt opptatt av bekreftelser for å finne styrke jeg og. Men jeg går går ikke ut på nye dater for å få bekreftelser. Innviklet sak. 

 

Jeg pleier nå ikke å føle meg så bra, om noen gir meg "bekreftelser"/"komplimenter" når det kommer fra feil folk. Liksom, jeg har strengt tatt ikke behov for å høre noen si at de liker meg, eller syns jeg er pen en kjæresten min. 

 

Når jeg får komplimenter fra andre, så forstår jeg ikke hvorfor folk sier det. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan syns jeg er en snill, åpen eller vell hva enn de kommer med komplimenter. De har ingen betydningen, og jeg forstår ikke hvordan det skal gi meg betydning heller. Men det har kanskje noe med den bakgrunnshistorien jeg har. Jeg har en lang historie med sosialangst, selvmordstanker og blitt mobbet. Det er kun mennesker som vet om disse "dårlige"/"vonde" sidene ved meg selv som jeg klarer å ta et kompliment ifra. Liksom når jeg er sikker på at den som gir komplimentet forstår hvor mye jeg har "lidet" eller hvor hardt jeg jobber for å få til ting. Det er da jeg føler for at komplimentet fra den personen gir "mening." Fordi de ser ikke bare de overfladiske sidene ved meg. Men da ser de også hva som stikker dypt, og de syns fortsatt jeg er et pent menneske. Da... Da tar jeg "bekreftelsen"

 

 

EDIT: Alle mennesker som har klart å vise meg at de forstår meg har jeg elsket. Der etter gitt meg et kompliment om hvor herlig, eller fantastisk jeg er. Jeg er så heldig og har 4 stykker som forstår meg. ^^ Litt dumt at 2 av de er i familie og han ene er en fyr... xD 

Endret 14. februar 2016 av Andysowhatgg

[heartlife]

 

 

Vist en ønsker at noe som er usikkert skal være trygt. Må en nok gjøre noe for å gjøre det trygt ^^

 

Jeg prøver nå og fortelle sannheten så godt som jeg kan. Jeg har lyst at den andre skal kjenne meg, eventuelt kanskje forstå hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Jeg velger også å gi partneren min muligheten til å vise at jeg kan stole på henne, og jeg prøver også og la henne være der for meg, prøve å ikke være så selvsikker, selvgod, liksom vise at det er plass til flere mennesker i livet mitt enn bare megselv. Så må jeg nesten bare håpe at den andre gjør det samme mot meg tilbake. Vist jeg ikke får muligheten til å vise at jeg kan stole på osv... Så er nok tryggheten i forholdet bare ensidig... 

 

Gi partneren muligheten til å vise at jeg kan stole på henne... Vist jeg strekker meg litt langt for å fortelle noe jeg kanskje egentlig ikke liker at andre vet om meg. Så håper jeg at hun viser både forståelse, og kanskje muligheten til å hjelpe meg og at hun mest sannsynelig ikke henger meg ut for det. Men ja... ^^ Vist en person som skal holde alt for segselv som kan være skadelig, så tenker jeg at du heller ikke får en partner du kan stole på.

 

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. 

Sant det... er viktig med trygghet i forhold, og det som jeg føler er viktig er at selv om det tar slutt så er det viktig å kunne prate med hveandre litt i det alt tar slutt i stedet for å løpe unna. Det er det som jeg sliter med etter forrige forhold. Han bare løp unna, og jeg satt igjen der og følte meg helt elendig og stygg og fæl.... Jeg forsøkte å få han til å gi meg en mer verdig avslutning, med å ta en prat, men det ville han ikke. Jeg synes kommunikasjon er viktig. Men han ga meg ikke akkurat de bekreftelsene som gjør at jeg får lyst å date. Så for å si det sånn: jeg er jo litt opptatt av bekreftelser for å finne styrke jeg og. Men jeg går går ikke ut på nye dater for å få bekreftelser. Innviklet sak. 

 

Jeg pleier nå ikke å føle meg så bra, om noen gir meg "bekreftelser"/"komplimenter" når det kommer fra feil folk. Liksom, jeg har strengt tatt ikke behov for å høre noen si at de liker meg, eller syns jeg er pen en kjæresten min. 

 

Når jeg får komplimenter fra andre, så forstår jeg ikke hvorfor folk sier det. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan syns jeg er en snill, åpen eller vell hva enn de kommer med komplimenter. De har ingen betydningen, og jeg forstår ikke hvordan det skal gi meg betydning heller. Men det har kanskje noe med den bakgrunnshistorien jeg har. Jeg har en lang historie med sosialangst, selvmordstanker og blitt mobbet. Det er kun mennesker som vet om disse "dårlige"/"vonde" sidene ved meg selv som jeg klarer å ta et kompliment ifra. Liksom når jeg er sikker på at den som gir komplimentet forstår hvor mye jeg har "lidet" eller hvor hardt jeg jobber for å få til ting. Det er da jeg føler for at komplimentet fra den personen gir "mening." Fordi de ser ikke bare de overfladiske sidene ved meg. Men da ser de også hva som stikker dypt, og de syns fortsatt jeg er et pent menneske. Da... Da tar jeg "bekreftelsen"

 

 

EDIT: Alle mennesker som har klart å vise meg at de forstår meg har jeg elsket. Der etter gitt meg et kompliment om hvor herlig, eller fantastisk jeg er. Jeg er så heldig og har 4 stykker som forstår meg. ^^ Litt dumt at 2 av de er i familie og han ene er en fyr... xD 

 

Uffda.. ja livet er ikke alltid like lett. Ser at du har opplevd litt tøffe saker i livet 

 

Jeg har også sosial angst, selv om noen kan si at jeg virker ikke til å ha sosial angst i det hele tatt, så har jeg det. Noen avslører at jeg har det. Jeg er ikke av den typen som har høy selvtillit. Jeg har opplevd en del avvisninger i kjærligheten, og det tar jeg ganske innover meg, og selvtilliten er desverre ut av slag for tiden, men jeg forsøker å jobbe med det, og å forstå meg selv, og ta hensyn til det så godt jeg kan. Det er sånn at jeg ønsker å være tøffere enn jeg er. Så på en måte så ønsker jeg å få bekreftelser, men på en annen måte så har jeg ikke behov for å få det av annet enn de jeg er glad i, og the one. 

 

Akkurat nå er jeg livredd for å aldri komme over min store kjærlighetssorg... men samtidig så ønsker jeg å jobbe målbevisst med å klare å bearbeide det, og komme igjennom det. Det kan ta tid, men en person som ikke verdsetter meg høyt nok, og behandlet meg som han, er egentlig ikke noe å være lei seg over, men det gjelder bare å forstå det. Av og til tror jeg at han er noe å være lei seg over. Av og til tror jeg at han savner meg. Men jeg må bare forsøke å glemme. Jeg må ikke tro noe han ikke beviser. Jeg henger meg altfor fast i det bruddet jeg hadde ved nyttår. Men jeg forsøker å løsrive meg i fra det. Synes det var veldig vondt at vi endte opp som uvenner. 

 

En felles trøst er at vi alle har våre problemer, og husk: vi må gi oss selv bekreftelser på at vi er bra nok. Det er faktisk ganske viktig. Og ikke være så opptatt av hva andre synes. Er du ikke enig? 

[BadCat]

Man er kun bra nok når man gjør sitt beste.