Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hadde sjansen på drømmedama - angrer nå


Anbefalte innlegg

Møtte ei dame som var det jeg ser på som nærmest perfekt, både utseende og personlighet. Beste var at hun også var interessert i meg og sa det rett ut. At hun var betatt av meg og ville ha en fremtid med meg. Men jeg feiget ut. Kan ikke fatte hvorfor. Nå er den tiden og sjansen forbi, hun har gått videre etter å ha fått avslag fra meg og funnet drømmemannen sin.

 

Jeg er bitter på meg selv. Ja, det kommer andre damer sikkert, men ikke hun der. Har lyst å legge ved bilde av ho, så dere kan se at jeg ikke overdriver, for ho er over gjennomsnittet vakker. Skjønte ikke hva ho så i meg, og var vel derfor jeg feiget ut. Jeg VET at jeg aldri kommer til å få meg dame som er like flott som ho. Så mange av de damene der finnes det ikke, og sjansen for at den ene av de engang så mot meg til å begynne med var knøttliten.

 

Noen som har vært i lignende situasjon? Hvordan komme over disse bitre tankene mot seg selv? Kjærlighetssorg kalles det vel. Føler jeg kommer til å angre resten av livet og tenker hver dag på hvordan livet ville vært om jeg sa ja den gangen..

 

Anonymous poster hash: c923d...21f

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vet at jeg ikke kan forandre på det som har skjedd. Er bare ganske sikker på at det ikke blir noe neste gang for meg og det gjør vondt.

 

Vi hadde flørtet litt frem og tilbake en stund og var ganske gode venner. Det kom bare veldig brått på meg at hun plutselig fortalte at hun kanskje er forelska i meg og vil ha en fremtid med meg. Så jeg freaket ut og sa at jeg liker henne som venn og kan ikke tenke meg noe mer. Hun ble såret og etter det var ikke vennskapet som før. Jeg tenkte likevel hele tiden at det der er dama jeg vil ha, men fikk ikke sagt det før det var for sent. Skjønner at i en alder av 26 år så ville hun snart få seg barn, gifte seg osv. Selv er jeg 3 år yngre, altså den gang 23 og kunne ikke da tenke meg slikt enda. Angrer bare så bittert nå, når jeg tenker på hvor bra jeg kunne hatt det nå om jeg bare var åpen om følelsene mine da.

 

Dette er snart ett år siden, men er fortsatt like bitter på meg selv. Lettelse er at hun flyttet opp til nordnorge med denne såkalte drømmemannen, så slipper hvertfall å se det perfekte livet deres her i hjembyen min.

 

Det kommer andre damer ja, sikkert, men jeg vet at jeg ikke får en sjans til på ei som er like fin.

 

Anonymous poster hash: c923d...21f

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845

Verden er full av vakre kvinner, så ja, du får sjansen igjen.

 

Jeg har hatt lignende følelser for kvinner jeg har avvist, nettopp fordi de kanskje ikke var drømmekvinnen, men like fullt jenter jeg likte ganske godt. Og ja, jeg har av og til angret på at jeg ikke gav det en sjanse.

 

Det eneste man kan gjøre er å se fremover og så hoppe i det neste gang. :)

Lenke til kommentar

Om du er så heldig at hun og drømmemannen ikke får det til å funke (det kan jo hende!) tar du motet til deg og sier hva du føler. Om du fortsatt føler som du gjør. I mellomtiden må du bare godta tingenes tilstand og gjøre det beste ut av ting. Eventuelt si ifra til hun med en gang. Det er ikke like lett.

Lenke til kommentar

Vet at jeg ikke kan forandre på det som har skjedd. Er bare ganske sikker på at det ikke blir noe neste gang for meg og det gjør vondt.

 

Vi hadde flørtet litt frem og tilbake en stund og var ganske gode venner. Det kom bare veldig brått på meg at hun plutselig fortalte at hun kanskje er forelska i meg og vil ha en fremtid med meg. Så jeg freaket ut og sa at jeg liker henne som venn og kan ikke tenke meg noe mer. Hun ble såret og etter det var ikke vennskapet som før. Jeg tenkte likevel hele tiden at det der er dama jeg vil ha, men fikk ikke sagt det før det var for sent. Skjønner at i en alder av 26 år så ville hun snart få seg barn, gifte seg osv. Selv er jeg 3 år yngre, altså den gang 23 og kunne ikke da tenke meg slikt enda. Angrer bare så bittert nå, når jeg tenker på hvor bra jeg kunne hatt det nå om jeg bare var åpen om følelsene mine da.

 

Dette er snart ett år siden, men er fortsatt like bitter på meg selv. Lettelse er at hun flyttet opp til nordnorge med denne såkalte drømmemannen, så slipper hvertfall å se det perfekte livet deres her i hjembyen min.

 

Det kommer andre damer ja, sikkert, men jeg vet at jeg ikke får en sjans til på ei som er like fin.

 

Anonymous poster hash: c923d...21f

Hvordan vet du at de lever drømmeliivet? De krangler og har sine ting som alle andre forhold. Og hvordan vet du at han er drømmemannen?

Uansett, livet er blitt som er der blitt, og det får du ikke gjort noe med. Du kan gå gjennom resten av livet ditt og angre, eller du kan akseptere at det ble slik som det ble, og gå videre. Bruker du livet ditt på å angre og tenke at det kun er henne for deg, vil du aldri finne noen andre. Det har gått en stund siden du fikk kalde føtter nå?

Og at hun er den fineste dama du har sett er en ting, men hun er ikke perfekt. Ingen er perfekt.

 

Finn deg en annen fin dame (med fin mener jeg at du finner henne seksuell attraktiv og at hun har en fin personlighet). Ikke let etter en supermodell. Du hadde en, men mistet henne. Lev med det og akseptert det,

Hjertesorg er vondt, men med tid blir det bedre (snakker av egen erfaring, Trodde livet mitt var over og at jeg ALDRI, ALDRI kom til å finne noen andre). Nå dater jeg aktivt igjen og er glad forholdet er over.

 

Get over yourself og gå videre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...