Depresjon etter vanskelige livshendelser i kjærligheten

[AnonymDiskusjon]

Jeg føler meg ganske deprimert etter noen vanskelige livshendelser i kjærligheten. Det er gjerne ikke så mye å klage over, men jeg er stresset med det. 

Det har gått ca 6 uker siden det ble slutt med eksen for godt, og jeg sitter å føler meg ganske deprimert over bruddet i det jeg forsøker å tenke meg videre. Men i det jeg tenker på å date videre, så blir jeg bare enda mer deprimert, og så stanser det seg helt opp. Og jeg klarer ikke å gå på noen dater. Da blir jeg ganske deprimert. Blir sint på meg selv, fordi jeg ikke er sterk nok til det. Og så blir jeg enda mer deprimert. 

 

Selvtilliten er dårlig, og jeg er redd å oppleve det som jeg har opplevd med at de mennene jeg innvolverer meg med legger meg for hat. Jeg mener at man behøver ikke å hate noen selv om man ikke fungerer. 

 

Noen som har tips til meg for å finne roen i tilværelsen igjen? Noen som har vært langt nede slik jeg er nå? 

Anonymous poster hash: a8619...153

[Whist1er]

Hvis det er gått bare seks uker siden det ble slutt med eksen, og det var et forhold av varighet over år, er det kanskje litt tidlig å date? I alle fall hvis du tenker på date som en arena for å finne en ny kjæreste/type/mann/whatever. Et litt røft brudd med en solid kjærlighetssorg tar det fort mellom ett til to år å bli kurert for. (litt avhengig av hvorfor det gikk skeis)

 

Noe som funker for mange er den enkle løsningen - "get laid and get over it". Ikke fordi sexen er bra, eller for at man ender opp med en ny, men fordi man får et påfyll av selvtillit gjennom det å ha vært et objekt for attrå.

[AnonymDiskusjon]

Hvis det er gått bare seks uker siden det ble slutt med eksen, og det var et forhold av varighet over år, er det kanskje litt tidlig å date? I alle fall hvis du tenker på date som en arena for å finne en ny kjæreste/type/mann/whatever. Et litt røft brudd med en solid kjærlighetssorg tar det fort mellom ett til to år å bli kurert for. (litt avhengig av hvorfor det gikk skeis)

 

Noe som funker for mange er den enkle løsningen - "get laid and get over it". Ikke fordi sexen er bra, eller for at man ender opp med en ny, men fordi man får et påfyll av selvtillit gjennom det å ha vært et objekt for attrå.

 

Ja, alt er nok litt vanskelig akkurat nå. Det er tross alt bare seks uker siden vi hadde kontakt sist. Og dermed har jeg ikke fått skikkelig kommet meg over det. 

Det sies at "tiden leger alle sår" , så kanskje det kommer seg med tiden. Akkurat nå blir jeg dårlig av å tenke på dating. Jeg blir faktisk helt syk av det. 

 

Bruddet var ganske styggt. Han vil ikke ha noe som helst med meg å gjøre, og han ville ikke si et ord til meg. Bare kallte meg en løgner, og sa at alt var over mellom oss. Ville ikke ha diskusjon om noe som helst. Derfor har jeg hele tiden ventet på at han kanskje kommer tilbake. Jeg skammer meg faktisk over at jeg sitter fortsatt 6 uker etterpå, og venter og håper på at han kan ta en siste prat med meg i det minste. Altså : at ikke det at jeg tror det er håp for at vi blir sammen igjen, men at han kan gi seg den tid til å prate ut, slik at vi kan legge alt bak oss uten noe konflikt. Det ville vært mye bedre for meg. Har sagt det til han, men han svarer ikke. 

 

Jeg tror at jeg er mer normal enn jeg tror når det gjelder det å ikke ville gå videre med det første. Vet ikke om det er noe bra ide å bare ha sex med en for å ha sex. Da kan jeg føle meg dårlig med det og. Jeg tror det er best å tenke meg grundig om før jeg gjør noe sånnt. 

 

Beste er å forsøke å gå på jobb, selv om jeg har lyst å sykemelde meg. Men fatter ikke hvordan jeg skal forsøke å få han ut av tankene, for jeg har ikke klart å slutte fred med meg selv. Vi har kranglet en del, så jeg får mye tanker om det. Sist jeg hørte ifra han var på onsdag, og da var han sur. 

 

Tiden leger alle sår, men jeg har forsøkt å tenke meg videre, men ser at jeg må nok bare ta tiden som den kommer, og ikke presse meg for hardt. 

 

Jeg har heldigvis barn. Og det er jeg faktisk glad for at jeg har. 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

[Whist1er]

 

................

 

Bruddet var ganske styggt. Han vil ikke ha noe som helst med meg å gjøre, og han ville ikke si et ord til meg. Bare kallte meg en løgner, og sa at alt var over mellom oss. Ville ikke ha diskusjon om noe som helst.

......

Har sagt det til han, men han svarer ikke. 

 

 

.......

Sist jeg hørte ifra han var på onsdag, og da var han sur. 

 

.....

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

 

Hvis det er slik at han ikke vil ha kontakt med deg og du fortsetter å ta kontakt, er det kanskje ikke så rart at han blir sur.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke hvorfor han er sur. Men kan godt være at han gjorde seg sur med vilje fordi at han ikke er interessert i å vite av meg. Trist tanke men mulig sant. Men sånn er det gjerne.

 

Anonymous poster hash: a8619...153

[Whist1er]

.... han ikke er interessert i å vite av meg. Trist tanke men mulig sant. Men sånn er det gjerne.

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

Er den siste setningen en generlisering rundt temaet, eller er det din erfaring med menn som pleier å ende slik?

[AnonymDiskusjon]

 

.... han ikke er interessert i å vite av meg. Trist tanke men mulig sant. Men sånn er det gjerne.

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

Er den siste setningen en generlisering rundt temaet, eller er det din erfaring med menn som pleier å ende slik?

 

 

Jeg har hatt tre forhold bare. Er kun et av dem som endte med at mannen bruker å beskylder meg for løgner, og andre ting for å dumpe meg. Men denne mannen hadde en til dame han traff. En eks. Han bodde hos henne innimellom. Jeg vet ikke hvorfor. Men han sier at det er fordi de er så gode venner. Hun skrev på facebook at hun gjør ALT for han. Hun elsker han over alt på jord. Han sier at de er venner og at han elsker henne og. Han ville ikke ha forholdet vårt offentlig. Det virket som om han bare ville vri seg unna hele situasjonen. Uansett om det er det som gjør det eller ikke: Jeg føler at han egentlig kun var ute etter å utnytte meg, og kallte oss par uten at vi egentlig var et par. 

 

De andre to forholdene endte ikke sånn. Der kunne vi prate helt fint til hveandre. 

 

Har datet en del før, og da opplevde jeg litt av hvert. Jeg dumpet de fleste selv fordi noen av de virket useriøse ut, og noen var ikke mine typer som personer. Men jeg har blitt dumpet en gang før i datesammenheng, der han sier at han ikke vil vite av meg ever igjen, men det er kun en gang. 

 

Håper ikke alle er slik. Og jeg mener det er viktig å ta lærdom av dette, og være standhaftig på at et forhold må kunne erklæres offentlig etter en stund dersom det skal være et forhold  

 

 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

[AnonymDiskusjon]

 

.... han ikke er interessert i å vite av meg. Trist tanke men mulig sant. Men sånn er det gjerne.

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

Er den siste setningen en generlisering rundt temaet, eller er det din erfaring med menn som pleier å ende slik?

 

Det som var merkelig mellom meg og han, var denne eksen som hele tiden var å skrev på facebooken hans, og han på hennes. 

De bodde langt ifra hveandre,, og hun skrev at hun gjorde alt for han stadig på facebook. Han skrev det samme til henne. Han sa at hun ville alltid komme foran et forhold for han, for de hadde så ekstremt god kjemi. De kranglet aldri og var som tvillingsjeler som personligheter. De elsker hveandre. Dermed følte jeg meg helt merkelig og utenfor, så jeg vet ikke helt om jeg kan definere det meg og han hadde som forhold når han ikke ville gjøre det offentlig for noen. Jeg følte at han holdt meg skjult. 

 

Jeg får lære av erfaringen. 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

[Whist1er]

Det som var merkelig mellom meg og han, var denne eksen som hele tiden var å skrev på facebooken hans, og han på hennes. 

De bodde langt ifra hveandre,, og hun skrev at hun gjorde alt for han stadig på facebook. Han skrev det samme til henne. Han sa at hun ville alltid komme foran et forhold for han, for de hadde så ekstremt god kjemi. De kranglet aldri og var som tvillingsjeler som personligheter. De elsker hveandre. Dermed følte jeg meg helt merkelig og utenfor, så jeg vet ikke helt om jeg kan definere det meg og han hadde som forhold når han ikke ville gjøre det offentlig for noen. Jeg følte at han holdt meg skjult. 

 

Jeg får lære av erfaringen. 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

 

Nå har jo en eksakt lik problemstiling som denne blitt diskutert i fire-fem tråder i samlivskategorien for et halvår siden eller der omkring. Kanskje du kan lete opp de trådene og se om du kan finne noe nyttig der?

[AnonymDiskusjon]

 

Det som var merkelig mellom meg og han, var denne eksen som hele tiden var å skrev på facebooken hans, og han på hennes. 

De bodde langt ifra hveandre,, og hun skrev at hun gjorde alt for han stadig på facebook. Han skrev det samme til henne. Han sa at hun ville alltid komme foran et forhold for han, for de hadde så ekstremt god kjemi. De kranglet aldri og var som tvillingsjeler som personligheter. De elsker hveandre. Dermed følte jeg meg helt merkelig og utenfor, så jeg vet ikke helt om jeg kan definere det meg og han hadde som forhold når han ikke ville gjøre det offentlig for noen. Jeg følte at han holdt meg skjult. 

 

Jeg får lære av erfaringen. 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

 

Nå har jo en eksakt lik problemstiling som denne blitt diskutert i fire-fem tråder i samlivskategorien for et halvår siden eller der omkring. Kanskje du kan lete opp de trådene og se om du kan finne noe nyttig der?

 

Han møtte meg igjen etter det, på nytt,  og såret meg på en mer vond måte enn noensinne. Jeg må jobbe med det jeg føler, og heller skrive opp guider for meg selv om hvordan jeg skal håndtere dette. Men faktisk : som folk sier til meg: er det noe du ikke savner så må det være hans relasjon til den andre damen han hadde kontakt med. Og faktisk: det er helt sant. Det er det som jeg aldri missunner hans nye damer. Aldri i verden. Det er det som gjør han faktisk ikke-attraktiv i mine øyne, så ramser jeg opp en del punkter på han, så behøver jeg nok ikke å være så lei meg lenger. 

 

 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

[Whist1er]

Han møtte meg igjen etter det, på nytt,  ......................................

 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

 

Ved å starte setningen med "Han..." i stedet for å si "Jeg møtte han igjen..." fratar du deg selv alt ansvar for det videre forløp. Du fikk en god bunke velmente råd den gangen som du åpenbart valgte å ignorere. Nå er du her igjen og ber om råd så da skal du få et par.

 

-La vær å kontakte "eksen" din som åpenbart har hatt deg på si. - Det kommer det ikke noe godt ut av.

-Livet ditt kommer ikke til å bli bedre av at du starter å date for å finne en ny før om et års tid - ingen vil binde seg til et menneske som ikke er ferdig med forrige forhold.

-Vurder å søke profesjonell hjelp.

[AnonymDiskusjon]

 

Han møtte meg igjen etter det, på nytt,  ......................................

 

 

Anonymous poster hash: a8619...153

 

 

Ved å starte setningen med "Han..." i stedet for å si "Jeg møtte han igjen..." fratar du deg selv alt ansvar for det videre forløp. Du fikk en god bunke velmente råd den gangen som du åpenbart valgte å ignorere. Nå er du her igjen og ber om råd så da skal du få et par.

 

-La vær å kontakte "eksen" din som åpenbart har hatt deg på si. - Det kommer det ikke noe godt ut av.

-Livet ditt kommer ikke til å bli bedre av at du starter å date for å finne en ny før om et års tid - ingen vil binde seg til et menneske som ikke er ferdig med forrige forhold.

-Vurder å søke profesjonell hjelp.

 

Ja han har åpentbart hatt meg sammen som han var i et annet forhold. Jeg kom over på facebook i går at han har reist for å være sammen med den andre damen nå om dagen. Dermed fikk jeg ytterligere bekreftet at han har hatt meg på si. Jeg har nok blitt lurt. 

 

Jeg må forsøke å komme over det. Jeg valgte å møte han selv. Det er sant. Var ikke bare han som valgte å møte meg. Men jeg er skuffet på han. 

 

Jeg er veldig glad for at han ikke er i lokalmiljøet mitt nå for det er herlig at han reiste bort litt. Så slipper jeg å gå med angst for å møte på han, samtidig som jeg kan forsøke så godt jeg kan å bearbeide dette. 

 

Jeg står litt fast, for akkurat nå har jeg blitt skremt fra å søke kjærligheten igjen. Men det er jo bare en måned siden vi var sammen sist, så ja jeg tror at tiden kan lege sårene bedre. Jeg har tro på tiden  

 

Tusen takk for gode råd og svar  

 

Anonymous poster hash: a8619...153