Hva skal framtiden bringe?

[Terrorific]

Kopierte det jeg la ut i deppetråden, kanskje jeg la ut i feil tråd. siden jeg ønsker litt tilbakemeldinger. Jeg legger ikke ut dette for at andre skal syntes synd på meg, men for og høre om folk har noe tips og forslag

 

Siden dette er en slik en tråd der man bare kan slenge ut så kan jeg jo dele story of my life og tanker rundt hva fremtiden skal gi meg. 
Etter masse prating med fruen i natt så har jeg tenkt på og kanskje dra til lege og prøve å få komme meg inn hos DPS grunnet tidligere hendelser i livet mitt. 

Vet ikke hvor jeg skal starte så jeg kan jo starte fra jeg var liten kid. 
 

Er jo tross alt blitt en halvveis voksen kar nå siden jeg er født i enånitti, Barndommen var vel mye preget av at jeg måtte bli voksen alt for tidlig. Vokste opp mine første år i Oslo der jeg for det meste var hos min mor. Min far bodde også i Oslo men han har alltid drukket mye iløpet av mitt liv.

Jeg vet ikke hvor langt tilbake jeg skal gå men jeg kan jo bare kjøre på med det jeg HUSKER;
Da jeg gikk i barnehage i Oslo så fant min mor seg en type, han var egentlig en slaskete fæl type, men moren min har vel egentlig aldri hatt noe særlig flaks når det kommer til mannfolk, sett bort i fra han hun er sammen med nå. 

Så vi flyttet i fra oslo litt rundt omkring til vi havnet i drammen, det var kanskje snakk om at jeg skulle begynne på barneskole der men det ble (heldigvis) Ikke noe av, så flyttet vi hit jeg bor nå. Lar være og nevne stedsnavn grunnet anonymitet. Han som min mor møtte i oslo var hun fortsatt sammen med og han var en ufin type. Jeg fikk jo være med han på jobb noen ganger og kjøre lastebil og det syns jeg var kjempekult. Han behandla min mor dårlig, ikke den voldelige typen som jeg kan huske men han var rett og slett ufin. Hun fikk jo 2 barn med han og det er da mine småbrødre som er ett par kjekke unge karer, måtte jo komme noe positivt ut av det. 

Samtidig så kan jeg jo nevne mitt forhold til min far i samme tidsperiode, Jeg pleide jo og dra til han i helgene, ikke hver helg men kanskje annenhverhelg siden han jobbet. Og det var jo stas fordi min storebror på farssiden bodde jo i blokka ved siden av med sin mor. Og det var alltid kult og dra til han og spille på datamaskinen. Men det var jo ofte at min far drakk og var full, og jeg ville jo ikke være der men det var ofte at jeg MÅTTE være der selvom jeg bare kunne ha dratt på andre siden av gata og vært med broren min og "tante" som hun ble kallt. altså eksen til min far. 

Jeg vet det har vært flere episoder der hun måtte ha truet med å ringe barnevernet for og få meg med. Jeg husker det som om det var i går at han absolutt ville at jeg skulle sitte på fanget, jeg hatet det siden han lukta rett og slett grøftefyll. Jeg husker noen episoder som om de var i går der han dro meg i luggen rett inn på rommet i sinne, uten noen spesiell grunn som jeg kan huske. Han er fra nord i landet så han var veldig høylytt og skrek mye. Jeg husker også noen ganger at jeg ble lagt i seng til kvelds og når morgenen kom så kom han og la seg i min seng og sa at vi måtte sove. èn episode som jeg husker så kom han og la seg i min seng og var naken, det skjedde ikke noe seksuelt bortsett i fra at han var sørpefull og jeg kom meg ikke unna siden han lå bak meg i skje, men det er jo utrolig ubehagelig som 4-6 åring å måtte kjenne faren din kliss naken helt inntil deg når du egentlig har lyst til å stå opp og se på barnetv. 

Han har jo tatt meg på mange turer opp igjennom årene på fjellet og igjennom hele europa osv, men det var vel for det meste pga at ingen av hans andre barn ville være med. men jeg føler ikke at det skal rettferdiggjøre min barndom.
 

han har jo også leilighet i spania som jeg ble med til, jeg likte jo og være i bassenget og ha det moro som alle andre barn. Helt til kvelden kom og min far hadde drukket seg dritings. Jeg husker også som om det var i går da han fyllekjørte hjem til leiligheten vår i fra puben, selv om han nesten ikke greide og stå på beina. og da var jeg vel kanskje i samme alder, 4-7 år gammel.

Hos min mor så hadde jeg vel en alminnelig barndom vil jeg tro, jeg lekte mye i skogen og da jeg var rundt 7 så fikk jeg jo min første lillebror. Samtidig så startet jeg på barneskolen der jeg ikke kjente noen fordi jeg var jo "innflytter". Men jeg ble jo kjent med nye etterhvert og fikk meg noen venner. Årene gikk og jeg ble jo med på flere spaniaturer med min far og dro rundt omkring.

Når jeg ble litt eldre så ble jeg mobbet på barneskolen av noen eldre jenter og noen medelever, Ihvertfall etter det kom ut at jeg hadde ADHD og man fikk den kjente kommentaren "gå og ta pilla di a" osv. Dette endte med at jeg bodde hos BUP med min mor en liten periode. Husker ikke hvorfor om det var for utredning eller hva det var. Og etter det så ble jeg vel ikke mobbet noe lengre fordi læreren hadde tatt det opp for klassen og så videre. 

Med min far så var det jo det samme gamle, husker spesielt alle julaftenene og nyttårs som jeg var hos han alle disse årene, Jeg hatet de så ufattelig mye fordi man visste hva det betydde. Da var det jo superfyll på min far, jeg husker en episode da jeg og min storesøster på farssiden gjemte unna spritflaska hans. Da eksploderte han og ville at vi skulle gi den tilbake til han. Noe som vi gjorde, hva ellers skulle vi gjort,  vi var jo bare barn. Eneste jeg ville var og feire jul med pappa der han var seg selv.

Årene gikk og jeg fyllte 10-11år. Husker ikke nøyaktig, Man blir jo mer og mer herdet med årene som går, hos min mor gikk vel forsåvidt ting bra, Jeg måtte hjelpe til og passe brødrene mine men sånn er det vel kanskje? Jeg vet ikke. 

Rundt denne alderen så skulle jeg på interrail med min far, ta tog igjennom hele europa til spania. Jeg har mange morsomme minner derifra som f.eks eiffeltårnet, det toget som kjører i 300kmt. tyrefekting. Men det hele preges jo også av fyll, Når jeg var kommet i denne alderen så var jeg mer bevisst over hva han drakk, Jeg begynte og lese prosenten bak på spriten han drakk og sa han bare fikk ta ett glass hvis jeg leste 40. fordi jeg visste at drakk han mye av det så ble det fyll. noen ganger tok han vel hensyn men de fleste ganger ikke. jeg husker en gang iløpet av interrail turen der vi var i frankrike tror jeg, og han tråkka i noe hundebæsj. Da dro vi på hotellrommet og han skulle ut for og få rensa skoa mens jeg venta på hotellet. Og jeg venta i ufattelig mange timer og var livredd for at han var blitt drept, men da kom han tilbake skitfull. jeg satt fast på ett hotellrom i ett annet land med en fyllik. Utenkelig situasjon og være i for en 10åring. 

Noen år senere så skulle jeg og min søster bli med han til USA. Fordi hans eks, altså min søsters mor bodde der. Det var jo en artig tur med tanke på at jeg fikk dra på alcatraz, og i det hele tatt være i USA. Jeg husker han hadde en enorm fyllekule der, Min far er sånn at hvis han er på ferie og begynner og drikke så kan han være full en uke i slengen. og jeg husker da at jeg og søsteren min ville sove sammen for og passe på hverandre og da kom han og brøyt opp døra med en kniv og var fly forbanna fordi jeg ikke hadde spurt han om jeg kunne sove der inne i huset, jeg og han hadde egentlig en oppblåsbar dobbeltmadrass ute i garasjen. jeg og søsteren min var livredde når han sto og hamra på døra og skulle bryte seg inn. Jeg husker jeg ringte moren min og ville hjem men det er jo ikke bare bare når flybiletten koster 5-10k. Jeg husker ikke så mye mer i fra den turen enn det. 

så begynte jeg på ungdomsskolen som var vel forsåvidt helt greit, jeg bodde jo hos moren min så det var vel mer stabile boforhold og jeg begynte smått og interessere meg for jenter og ble generelt eldre. første par åra av skolen gikk vel bra men siste året så husker jeg at jeg begynte og bli lei skolen. Jeg husker spesielt en gang der han holdt meg oppe hele natten fordi han var dritings så jeg sovna under en viktig prøve på uskolen i 10klasse.. det er jo det viktigste trinnet på uskolen så det er jo ganske ukult. Når jeg gikk i 10klasse så begynte jeg og drive aktivt med boksing og jeg gjorde det bra, under en stor kamp som skulle gi tittel så ville jeg at foreldrene mine skulle komme.

men faren min kunne jo såklart ikke komme, han sa det var pga jobb. Iløpet av det samme året så husker jeg at jeg og faren min krangla over noe mens han var full så det endte med at han prøvde å slå meg med en lampe men jeg var jo blitt sterk og trent så jeg slo ned han. Jeg så mannen var livredd i blikket sitt, jeg tror det var det første øyeblikket der han innså, selv i sin sterke rus at han ikke hadde noe fysisk makt over meg lenger. 

Men allerede i den alderen der så føler jeg at ting begynte og skli ut, jeg drakk aldri mye på ungdomsskolen men jeg hadde vel min første fest med noen kompiser i 10ende klasse, eller var det sommeren etter 10ende klasse. jeg hadde masse venner som jeg begynte og henge mer med og jeg var mindre og mindre hjemme. Jeg måtte hjelpe til mer hjemme da så jeg dusja småbrødrene mine noen ganger i uka eller om det var daglig, jeg husker ikke. Allerede i denne alderen så greide jeg forsåvidt og overse de gangene jeg var hos faren min og han var full. Fordi jeg var jo vant med det, det hadde jo vært sånn hele livet mitt. jeg satt på pcen min når han holdt på. 

Jeg husker etter mine fyllte 16 så begynte jeg og henge med en kompis og vi begynte og drive med masse kødd. ødelegge ting osv, uten å gå i detalj når jeg tenker tilbake på det den dag i dag så var jo det en syk oppførsel vi dreiv med. snakk om ødeleggelse av gjenstander osv. 

Ett år senere eller noe så var det en del festing med venner som det er i den alderen der, og en gang på fest så kom en kompis til meg og spurte meg om jeg ville bli med og prøve hasj, jeg husker jeg var så stupfull at jeg bare sa ja uten å tenke to eller tre ganger og jeg tror han heller ikke tenkte stort på det. Så han hadde penger og jeg måtte gå og møte de folkene som skulle selge det til oss. og det gjorde jeg da så da ble min debut på narkotika. i starten så var det vel mye uskyldig røyking og rusbruk, jeg husker ikke mye hvordan ting gikk til rundt 16-18års alderen men jeg fullførte ihvertfall første året på vgs og gadd ikke og gå mer på skole og begynte og jobbe som lærling. Jeg husker jeg begynte og intereserre meg for steroider i den alderen og, jeg er fortsatt facinert av det den dag i dag fordi jeg syns det er utrolige stoffer. Jeg var vel 17 år når jeg prøvde det første gang, aalt for stor dosering var det og.

Da hadde jeg vel begynt og skli mer og mer ut med både hasjrøyking og litt andre ting, jeg husker jeg og han samme fyren som jeg prøvde hasj med første gang vi hang jo mye sammen og vi var hos ett vennepar av oss. Og han ene karen han skulle inn og sone så vi bodde nærmest hos 3 personen. da begynte vi og eksperimentere litt med tabletter i forskjellige slag, som jeg kan huske ihvertfall. Vi var helt på trynet en liten periode og det endte med at vi krasja ut i grøfta og gikk rundt til forskjellige hus rusa som noen fjell og spurte om noen kunne hjelpe oss med og få opp bilen. Da vi kom tilbake til bilen så sto politiet der, det var vel mitt første møte med politi når det kommer til kriminalitet. Allerede i denne alderen så hadde jeg vært i spania og begynt og gå på nattklubber alene, første gangen jeg var på nattklubb var vel når jeg var 16 mens faren min satt full på puben. I denne perioden så hadde jeg også prøvd kokain for første gang, noe som var helt episk med tanke på kvalitet der nede ifht norge. 

 

det var faktisk i spania jeg prøvde min første tablett og ,dette skjedde før jeg og kompisen min begynte og eksperimentere faktisk. litt surr i skrivinga her. da hadde jeg prøvd ecstasy uten noe særlig funk. 

Så vi kan hoppe ett år fram i tid da jeg var 18. Kan jo starte med bursdagen min da jeg var 18. Da var jeg i spania og hadde en stor fest på stranden der nede, Med gode venner som jeg kjente der og familie. Alle var ruset til taket, dealeren min på kokain, som jeg var blitt god venn med vi hang mye sammen, han var kanskje 40 år men en kul kar. Det var vi som arrangerte festen og det slo an, jeg ruset meg foran mange av vennene til min far, røyket cannabis foran dem uten å tenke meg om i det hele tatt. Dagen etterpå så våknet jeg og "dealeren" min på stranden under palmene. da hadde vi blitt frastjålet det vi hadde med oss av ting og tang så vi daffet bort til nærmeste bar for og slukke tørsten etter og ha våknet i spaniasola på morgenen. Da vi dro hjem til han så ville han at jeg skulle passe på en pakke med 600 ecstasy for han fordi han hadde mistet husnøklene sine. Jeg slang pakken i kåken til faren min fordi han er jo blåst så jeg tenkte det gjør vel ingenting.

Det skjedde heldigvis ingenting, hadde jeg blitt tatt med det der nede så hadde jeg sikkert sitti inne i 4-5 år. sjukt og tenke på den dag i dag. Da jeg kom hjem så begynte jeg på steroider igjen som jeg hadde ordnet, denne gangen brukte jeg mye forskjellig og jeg vokste og ble ganske kraftig. samtidig i denne alderen så ble jeg kastet ut av moren min fordi noen hadde sendt en bekymringsmelding til barnevern ang meg og mitt rusbruk. det var ikke noe enten eller, jeg forsto aldri alvoret i det. jeg nektet og havne i barnevernet husker jeg, men en rusklinikk kunne jo vært ett alternativ. 

Da flyttet jeg til faren min, som om det skulle gjøre ting noe bedre. Og tidligere den samme sommeren så møtte jeg ei dame som jeg ble sammen med. Vi er fortsatt sammen den dag i dag. Og deretter så gikk vel det meste til helvete i rekordfart i forhold til før. Vi møtte noen felles bekjente som introduserte oss for rivotril, det er medisiner som brukes som epilepsi medisin men for og være ærlig så er det ikke noe annet enn ett kraftig rusmiddel, de som har vært borti det vet hva jeg snakker om.

Og det endte med at jeg syns jo dette var dritgodt! Så jeg kjøpte likesågodt ett 100glass med tabletter. Og faren min var i syden på daværende tidspunkt å jeg og dama mi knaska piller med noen venner i leiligheta hans, som forøvrig er i ett lite borettslag så det ble jo det helvete ut av det. Kort fortalt, jeg ble tuppa på hue og ræva ut av han når han kom hjem igjen. Jeg visste ikke han hadde kommet hjem igjen fordi jeg var rundt og rusa meg hos eldre narkomane. Dama mi og jeg hadde blitt ferska av foreldrene våres, så hun ble henta av de og tatt med hjem, hun var vel da 16 år. Jeg bare fortsatte og ruse meg ett par uker til før rusen gikk av og jeg hadde ikke noe sted og bo. jeg dro hjem til moren min men der fikk jeg beskjed at jeg ikke kunne være. gråtkvalt måtte jeg jo bare gå. 

par uker senere så kom dama mi tilbake, skal sies at hennes foreldre er vel heller ikke noe glansbilde, hadde min datter på 16 år ruset seg hadde jeg spikra igjen døra til rommet hennes og latt henne være der.  Og da fikk jeg en nødbolig av nav som var en husvogn nedenfor ett bolighus med 4 leiligheter der det var tung rusmisbruk. og pillespisinga fortsatte jo der så jeg tror det var skader for 100tusen på den vogna innen jeg flyttet derifra, vogna kosta 400k ny så dere kan jo tenke dere hvordan den så ut. Politiet begynte og bli hyppigere innblandet, jeg og dama mi krangla mye og nærmest sloss pga pillerus. Etterhvert så fikk jeg en leilighet I knarkerboligene, og ting ble ikke akkurat bedre der. så etter en liten periode med masse rus osv så gjorde jeg det spontant slutt med dama mi og vi var vel fra hverandre i ca 6 mnd. I denne perioden ruset jeg meg vanvittig mye og spiste omtrent ikke mat, dreiv og humpa rundt på noen 16års gamlejenter som var så forelska i meg. Men jeg var jo bare ett skall, eneste jeg ville var og ruse meg. og det var det jeg gjorde, Jeg ga aldri noe til noen under 18 da bare så det er sagt. Men allerede i en alder av 19 så hadde jeg vel prøvd det meste som er og prøve bortsett i fra psykadelika. sprøyter var jeg sterkt imot, heldigvis. 

 

Etterhvert så ble jo jeg og dama sammen igjen og så slutta vi og ruse oss begge to for en kort periode. Jeg tror det var pga at jeg hadde ruset meg så knallhardt at jeg innså at dette kommer til å gå veldig galt. da hadde jeg bodd allerede ett år i kommunale boligen som nav hadde gitt meg, med masse nytt hærverk i den leiligheten og hyppige politibesøk. For og si det kort så var dem ikke interessert i og la meg tegne ett år til. 

Så var jeg vel rusfri i ett halvt år og vi bodde hos faren min, han lot oss flytte inn. Men i hans regime så var vi vel på rommet i kanskje 6 mnd for og slippe unna han og klaginga hans og drikkinga. Så begynte vi vel og ruse oss igjen, for det meste på hasj.

Dama mi prøvde å gå på skolen men så ble hun gravid, vi bestemte oss jo for og ta abort, da var jeg vel 19-20 år. vi måtte det grunnet livssituasjonen så hun droppet jo ut av skolen da. Jeg har vel aldri hatt noe seriøs jobb, lengste jobben jeg har hatt var vel i 8-10 mnd. som sagt vi begynte og ruse oss igjen og det endte med at faren min sa at hun måtte flytte. jeg hadde begynt på steroider igjen også, og da fkk hun seg en leilighet i nærheten men det var bare lov at 1 bodde der grunnet en huseier som var sånn passelig sprø. Vi var ikke mye sammen selvom vi faktisk var ett kjærestepar og jeg trente og begynte og misbruke kokain og ty til kriminalitet. Det året endte det med en stor narksak som endte med nesten 3 år i fengsel for min del. etter jeg slapp ut av varetekt så  begynte jeg og selge hasj og jeg og samboeren min vi hadde flyttet sammen fordi hun hadde fått skrivd om kontrakten der hun bodde så vi kunne bo der begge to. og det pågikk vel i ett halvt år helt til noen tysta på meg for 30 gram så da la jeg opp. Med tanke på rettsaken jeg hadde kommendes så var vel det ett smart valg. vi flyttet ut ifra leiligheten hennes igjen og flyttet inn i ett hus. der leide vi vel nesten i ett år og småruset oss litt men var faktisk ganske edruelige ifht fortiden. Vi sa opp der etterhvert fordi samboeren min skulle i behandling noe vi kom fram til at var lurt grunnet at jeg skulle i retten og skulle inn i fengsel.

Oppveksten hennes har vært preget av psykisk mishandling og bl.a seksuell mishandling aav hennes søstre, så det var ikke pga rusen at hun skulle dit men det psykiske. jeg endte med en dom som jeg ikke vil legge ut her pga anonymitet, men det endte med at jeg sonet ett år i fengsel med 2/3 god oppførsel. Jeg hadde fått mye betinget straff siden det tok nesten 2 år fra arrestasjon til rettssak/soning. Norge er ett så bra land og være kriminell i fordi man blir jo aldri stilt for retten så flere år av livet går bort pga det.

jeg ble nylig løslatt for ca 4-6 mnd siden og hun er jo ferdig på instutisjon. Jeg vet det ble mye krøllskriving her men det er pga jeg bare skrev det som falt inn, har ikke lagd noe tidsramme på alt så ble litt rot. 

Poenget med at jeg skriver dette er fordi at jeg har ALDRI pratet ut med noen om mitt liv tidligere, jeg har tenkt tanken og kanskje begynne på DPS og få noen form for stønad. For øyeblikket så går jeg på noe kurs  igjennom nav som krever oppmøte 5 ggr i uken. Men problemet er at jeg sliter med det, jeg tok en test ang depresjon på nettet her og ut i fra hva den sa så hadde jeg depresjonssymptomer som trenger behandling, men det som er greia er at sånn har jeg jo følt meg i maange år. Jeg er likegyldig til alt, jeg gir total faen i hva folk mener og sier om meg og likegyldigheten kan gå utover mine nærmeste. 

Jeg har ingen venner lenger og det har jeg ikke hatt på mange år, jeg skjønner jo at man blir usikker på folk som ruser seg men det går ann og gi folk en andre sjangse. Samboeren min har heller ingen venner, og vi begge har vel bare hatt hverandre de siste 5 årene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt, Samboeren min skal begynne på det jobbkurset som jeg går på nå, jeg tror hun kan få det til å begynne og jobbe. Hun er veldig ivrig på det. 

Når det kommer til meg så føler jeg nå etter praten jeg hadde med min samboer i natt at jeg har lyst til å fortelle MIN historie til en psykolog, skal sies at jeg har gått til psykolog før men da bare sa jeg at alt gikk bra, super likegyldig. Jeg vet ikke hvordan denne historien ser ut i fra noen andre sine øyne, det er vel derfor jeg legger den ut her. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt siden jeg ikke orker tanken på og jobbe. Jeg syns det er supervanskelig, det er ikke det at jeg ikke vil jobbe. Selvfølgelig hadde det vært supert med en fast jobb og stødig inntekt men jeg vet ikke om jeg kan levere det som trengs og kreves av meg en jobb. 

Jeg jobbet jo når jeg satt inne men det var mest pga og ikke bli sendt bort pga arbeidsnekt. 

en episode jeg kom på nå fra da jeg var en kid, var vel 17 år kanskje? Husker jeg gikk ut med en brødkniv og bare gikk en laaaaaaang tur.... planen min var og stikke meg selv i magen og ringe ambulansje og si jeg var blitt knivstukket. Jeg følte bare at jeg trengte og bli sett.. jeg vet ikke.. jeg husker ikke. Håper jeg får noen tilbakemeldinger på innlegget her.

Jeg føler at jeg trenger noen råd og tips om hva som kan gjøres...

[Terrorific]

.

[Terrorific]

Leste over en symptomliste for Posttraumatisk stress. Jeg følte jeg traff på en del punkter der som måtte til for og kunne bli diagnostisert med det. Kan dette være tilfelle? At jeg har det? Værsåsnill noen svar, hadde vært til stor hjelp

[dag1234]

Det er selvsagt ikke mulig å stille noen diagnose på nettet, men PTSD tror jeg ikke du har. Verken sykehistorien eller symptomene dine peker i den retningen.

Jeg tror du er mer inne på det når du antar depresjon. At du har et alvorlig avhengighetsproblem sier seg selv. Jeg antar at å rsakene er genetisk disposisjon (du har arvet dette fra din far, vil jeg tro) i kombinasjon oppvekstvilkårene dine som på ingen måte har vært så stabile og trygge som du har trengt. Alle med en slik oppvekst ville bli preget av den på en eller annen måte.

 

Jeg tror ikke DPS er første stedet du skal lete etter hjelp. Hovedsymptomene dine er omfattende og brei misbruk av en rekke rusmidler og hva dette har gjort med livet ditt. Da er rette stedet å søke hjelp innen rusomsorgen.

 

Bestill time hos fastlegen og fortell om livet ditt og vanskene dine, så vil dere sammen finne behandling som kan hjelpe deg inn på en bedre retning i tilværelsen. 

[Terrorific]

Vel det er flere faktorer som jeg ikke har tatt med her da, jeg ble jo mobbet av stefaren min da jeg var liten. Og faren min kjefta alltid, de fleste minnene jeg har fra yngre dager med han er traumatiske opplevelser der han kjefter og skriker og tar tak i meg eller søsteren min. Var alltid på vakt og måtte alltid passe på, slet mye med ukonsentrasjon på skole og det gjør jeg den dag i dag og, likegyldighet til mye, ingen fremtidsutsikt. mye tanker om ting som skjedde i barndommen. Tåler ikke og omgås fulle mennesker, er stresset hele tiden. er veldig ofte irritert... osv... så det er mer enn det jeg har skrevet. det jeg skrev var bare det som jeg kom på fortløpendes..

[dag1234]

Ja, en får jo aldri fortalt alt i en slik tråd. Det er klart.

[Budeia]

Denne historien sier noe om hvor kjipt livet kan være som moderne menneske...

 

Det er aldri for sent å begynne på nytt, men da tror jeg du/dere trenger hjelp av Evangeliesenteret eller lignende.

 

Ønsker du virkelig å begynne på nytt i forhold til rus og festing? På meg virker det som du fortsatt har en fryd og en fascinasjon overfor diverse stoffer og deres virkninger.

En må prøve å gå tilbake igjen til det aller første øyeblikket der en begynte på veien til rus og fengselsstraff, og tenke tilbake igjen på hva som gjorde at man begynte å tenke at rus og kriminalitet var OK. Og prøve å begynne på nytt igjen og tenke at slike ting er uakseptable.

 

Det er mulig å kjøpe en billig campingvogn på finn.no, og bo i den. Men mitt viktigste råd er Evangeliesenteret. Ludvig Karlsen sa faktisk i en tale at han møtte en person som ikke hadde noen som brydde seg om ham, og denne mannen stakk noen ganger seg selv med kniv slik at han ble hentet av ambulansefolkene. Bare på denne måten kunne han få oppleve å bli sett, og få en viss omsorg.

 

Dette ligner jo svært på den historien du fortalte. Ludvig Karlsen døde for noen år siden, men kona hans og dattera hans er mulig å få snakke med.

 

Jeg tror at en litt uvanlig jobb ville passe for deg, som å reise til sjøs. Men da må du først bli fri for avhengighet, og det er vel også best for deg og dama å være sammen og støtte hverandre.