Vellykket hydrogen-fusjonskraftforsøk

[SeaLion]

Stellaroidbrennkammeret i Greifswald i Tyskland klarte i går å fusjonere hydrogen kontrollere hydrogenplasma i omtrent ett sekund brøkdelen av et sekund. Innen 2025 tror forskerne de klarer å holde i gang prosessen i en halv time.

 

Les mer om forsøket og teknologien på http://www.cbc.ca/news/technology/nuclear-fusion-greifswald-1.3431541

 

Redigering: Rettet begrepene

Endret 5. februar 2016 av SeaLion

[-trygve]

Ikke for å være negativ, men artikkelen sier at de klarte å lage plasma i brøkdelen av et sekund. For det første står det ikke noe om at de faktisk oppnådde fusjon; og antakelig var det ikke det de prøvde på i denne testen heller. For det andre står det at plasmaet eksisterte i brøkdelen av et sekund. Det står ikke noe om hvor stor denne brøkdelen var, men når det formuleres slik er det ofte snakk om en ganske liten prøkdel.

Endret 5. februar 2016 av -trygve

[Kikert]

Bra gjort trygve, slå TS ned i støvlene, vi vil ikke ha misvisende innlegg her på forumet

[SeaLion]

Jeg oppfatter aldri svarene dine som negative, -trygve.

Kan du forklare oss "vanlige dødelige" litt om hvorfor det å lage hydrogenplasma i brødelen av et sekund kan være relatert til fremtidig fusjonskraft?

[Bytex]

Jeg kan holde fingeren i nesa i 30 minutter i 2016

[-trygve]

Prinsippet bak fusjon er å få to atomkjerner så nærmt hverandre at den sterke kjernekraften dominerer over Coloumb-frastøtningen. Har man valg fornuftige atomkjerner vil de da kunne slå seg sammen å bli til en tyngre atomkjerne. Problemet er bare det at den sterke kjernekraften har en rekkevidde på kun omlag 10^-15m, og før man får protonene så tett blir Coloumbfrastøtningen ekstremt sterk siden den avhenger kvadratisk av avstanden. Derfor trenger man svært høy temperatur og/eller svært stort trykk for å få til fusjon. I solens indre er det svært stort trykk og også temmelig høy temperatur som skaper forhold for fusjon. Det høye trykket som finnes i solens indre virker fullstendig uoppnåelig for oss på jorden, så dermed kompenserer man i fusjonsforsøk med å øke temperaturen ytterligere.

 

Det at det er et plasma er først og fremst viktig fordi den elektriske ladningen til partiklene gjør at plasmaet kan kontrolleres med magnetfelter, noe som ikke er mulig med nøytral gass. Med de høye temperaturene som er nødvendig for fusjon vil atomene uansett ioniseres, så man hadde ikke unngått å få plasma om man så prøvde på det.

[Noxhaven]

Du er helt rå.

 

Takk for at du tar deg tid til å dele med deg Trygve.

[SeaLion]

Men er det å laga hydrogenplasma virkelig så vanskelig at man kan juble for å ha klart det i brøkdelen av et sekund?

[Kikert]

Viktige oppdagelser og vellykkede eksperimenter på viktige ting er jubelverdige uansett hvor vanskelige de er å få til

[SeaLion]

Men vi har jo hørt om plasma før, bl.a hypoteser om at kulelyn består av plasma. Mitt spørsmål (til -trygve) er om hydrogenplasma er spesielt vanskelig å få til?

[Kikert]

Vanskelig eller ei, det er visst viktig. Jeg vil anta at alle steg mot fusjon er relativt vanskelig, bare det å få til å ordne infrastruktur er et helvete.

 

Men jeg sier min mening bare, som er litt av hensikten med diskusjonsfora tror jeg, så få trygve svare deg når han får tid. Blir artig å se svaret hans

[Simen1]

Hydrogenplasma er bare hydrogen fra noen få tusen grader (og opp) sånn at det blir ionisert. Hydrogenplasma er ikke spesielt vanskelig å få til, kanskje sammenlignbart med hvor vanskelig det er å slå på et lysstoffrør (ionisert argon og neon) men nå er neppe det hele hele historien i denne saken. Selv om dette sikkert er en veldig forenklet prøverunde. Jeg regner med at poenget med testen først og fremst var å klippe snorer og kaste glans over prosjektet. Oppstarten er nok bare en prøvevarming av hydrogenet for å se at maskinen klarer å fokusere det i stelleratoren og at det grunnleggende utstyret er i orden. Det ble garantert testet før Merkel kom på besøk. De spennende forsøkene kommer nok mye senere.

Endret 5. februar 2016 av Simen1

[Hårek]

Dette er ikke en tokamak, men en stellarator. Tokamak er ganske 'vanlig' teknologi, jeg antar poenget her er at dette er noe annet. 

[Simen1]

Jeg trodde bare dette var en variant av tokamak, men tar til meg rettelsen og retter innlegget.

[nebrewfoz]

Her er en ide jeg nettopp fikk:

Hva med å lese artikkelen det er linket til før man begynner å kommentere?

[Kikert]

Her er en ide jeg nettopp fikk:

Hva med å lese artikkelen det er linket til før man begynner å kommentere?

 

Hvorfor skal man gjøre det?

[-trygve]

Jeg er enig med Simen at dette antakelig bare var en første, og antakelig relativt enkel, test for å være sikker på at deres maskin kan kontrollere plasma før de starter med mer krevende tester. 

[SeaLion]

Jeg trodde bare dette var en variant av tokamak, men tar til meg rettelsen og retter innlegget.

 

Slik jeg har forstått det (jeg er ingen fysiker) er stelleratoren en "vridd" tokamak, vridd omtrent som et møbiusbånd. Poenget med dette er at i en tokamak er det lengre vei rundt ytterst enn innerst, dette betyr at magnetfeltene må krumme plasmastrømmen mer på innsiden enn på utsiden. I stellaratoren sørger vridningen for at alle deler av plasmastrømmen får like lang vei å gå for å komme rundt smultringen én gang. På grunn av denne vridningen er det mer komplekst å bygge en stellerator, men man kan visst få bedre kontroll over plasmastrømmen i en stellerator enn i en tokamak, noe som kan gi mulighet for høyere temperatur og derfor større effekt.