AnonymDiskusjon Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 Jeg liker å tro at jeg er en person med sterk integritet, som vil stå for det jeg mener. Gjerne hele tiden. Men jeg er også en person som ser det taktiske i å la være. Hvis du ikke skjønner hva jeg mener så skal jeg forklare det nærmere under. Nå innser jeg at det er en balanse mellom disse to tingene, avhengig av situasjon og alt sånn. Likevel blir jeg ofte litt usikker på hvilken retning jeg burde "legge mest vekt på", hvis noen skjønner. For eksempel nå for tiden, med "flyktningkrisen". Enten man er i et miljø som mener at vi bør hjelpe så mange som mulig, eller vil stenge grensen for alt og alle vil man kanskje befinne seg i miljøer der de fleste er av motsatt oppfatning som en selv. Enten det er en eller annen sosial gruppe/vennegjeng, blant kollegaer på jobben eller annet. Skal man da holde på sin "integritet", og argumentere mot "alle" i sitt syn, eller skal man prioritere det taktiske i å holde kjeft, for eksempel for å unngå å få andre som fiender, men dermed egentlig ikke være "tro" mot seg selv? Hva synes andre er viktigst? Anonymous poster hash: e8ee6...9a6 Lenke til kommentar
Visum Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 Det viktigste er refleksjon og ikke selve handlingen, med dette mener jeg at du er klar over konsekvensene over valget du tar eventuelt over gevinstene. Lenke til kommentar
Ateist Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 Stå for det du mener uansett, ikke la meningsdiktaturet presse deg til taushet. Ytringsfriheten skal gjelde overalt. Lenke til kommentar
Teitgutt Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 Pick your battles. Ein treng ikkje starte debatt over alt ein ikkje er heilt med på. 2 Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 (endret) Kunsten er vel å finne en balanse mellom ditt ønske om å flagge dine synspunkter og ditt ønske om å bli likt av andre. Ettersom det ikke er noen her som kan vite hvor mye du verdsetter disse ulike tingene, i ulike situasjoner, så er jeg redd det er vanskelig å gi noen fasit. På generelt grunnlag, kan vi kanskje si at ekstremiteter ikke er så gode – det er ikke så mye vits i å mase ørene fulle på folk som er totalt uinteressert, på samme måte er det heller ikke særlig sunt å selvutslettende late som man er likegyldig til temaer man brenner for, for å forsøke å passe inn. I mellom disse ekstremitetene finnes det mye slingringsmonn, så det beste du kan gjøre er kanskje bare å prøve deg fram litt Endret 5. februar 2016 av Aiven Lenke til kommentar
Dr. Chaos Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 Å si noe og stå for det du mener kan bli anerkjent av andre som høy integritet. Problemet med å skulle argumentere for sterkt mot folk er at folk ofte misliker å bli motsagt, og særlig om du har et minoritetssyn kan folk synes det er helt greit å overkjøre deg med den største selvfølge. Ofte blir en bedre likt om en ikke argumenterer. Det er også mulig å hevde dine synspunkter på en så respektabel måte som mulig som ikke slår ned argumentene til de andre. I stedet for å få det til å virke som om du har alle svara kan du formulere deg mindre bastant. Det beste er å opprettholde integritet med ønsket om å bli likt, men jeg synes ikke det er nødvendig hele tida å si alle sine meninger for å oppnå det. Jeg synes det er OK å ikke hive seg helhjerta inn i debatter hvor de andre er helt fastlåste i sine meninger. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå