Sliter med selvtillit, og tanker etter et brudd.

[AnonymDiskusjon]

Jeg forsøker å få livet til å gå som normalt etter et brudd. Bruddet skjedde ved starten av året. Vi hadde vært sammen ca et og et halvt år, med mye frem og tilbake på slutten.  

 

Det kom ganske brått på meg, at han ikke ville ha noe som helst med meg å gjøre etter bruddet. Siste gangen vi var sammen, så virket alt helt fint og normalt ut. Vi pratet fint, og vi hadde sex. Derretter dumper han meg på mail, og sa at det var ingenting å prate om. Dette fikk meg til å få mange vonde følelser. Han har gjort det samme før for så å komme tilbake.

 

Jeg har opplevd en del skuffelser før, så jeg ble ganske så trist av det hele. 

Ble ganske trist av at han vet at jeg sliter med det, og at han nekter å kommunisere i det hele tatt. 

 

Lurer på om jeg noensinne skal orke å date igjen. Lurer på om jeg noensinne skal komme over denne situasjonen. Jeg er ganske redd for å møte på han, sammen med en annen dame eller bli såret mer av han på noen som helst måte, så jeg forsøker å unngå steder han oppholder seg på.

 

Noen som har hatt skikkelig kjærlighetssorg før, og forstår hvordan jeg har det nå. Noen tips for å komme seg lettere ut av situasjonen, og hvordan ville dere ha taklet min situasjon? 

Jeg tenker på at jeg må forsøke å sette meg mål, og å presse meg selv. Men det som er irriterende er at han bor i tankene mine, og at jeg går rundt å håper på at han vil ta en prat med meg for å snakke ut om det hele. 

 

Heldigvis så har det bare gått en måned. Er jo noen som har det sånn i flere år. Men målet er å få det bedre med meg selv psykisk sett etter dette. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8693a...359

[Kikert]

Det kom ganske brått på meg, at han ikke ville ha noe som helst med meg å gjøre etter bruddet.

 

Han har gjort det samme før for så å komme tilbake.

 

Det henger ikke på greip. Du skriver også at det har vært en del frem og tilbake, jeg lurer da på hvordan forholdet har vært generellt sett i det siste? Tolker det vel dithen at det ikke har vært en dans på roser, men heller en del krangling og tull.

 

Det er ikke mange gode råd å gi egentlig. Mange sier at man må starte å date igjen kjappt faktisk. Det er veldig individuellt hvordan man takler et brudd og hvor lang tid det tar å komme over. Det viktigste spør man meg er at man bør prøve å ikke ligge i senga og deppe hele dagen, prøv så godt du kan å gjøre vanlige dagligdagse ting. Få tankene dine rundt bruddet litt vekk.

 

Tviler på at du ikke kommer til å date igjen. Det ligger i menneskets innstinkter å finne en make og formere seg, det er ytterst få som går i sølibat pga et brudd.

[AnonymDiskusjon]

 

Det kom ganske brått på meg, at han ikke ville ha noe som helst med meg å gjøre etter bruddet.

 

Han har gjort det samme før for så å komme tilbake.

 

Det henger ikke på greip. Du skriver også at det har vært en del frem og tilbake, jeg lurer da på hvordan forholdet har vært generellt sett i det siste? Tolker det vel dithen at det ikke har vært en dans på roser, men heller en del krangling og tull.

 

Det er ikke mange gode råd å gi egentlig. Mange sier at man må starte å date igjen kjappt faktisk. Det er veldig individuellt hvordan man takler et brudd og hvor lang tid det tar å komme over. Det viktigste spør man meg er at man bør prøve å ikke ligge i senga og deppe hele dagen, prøv så godt du kan å gjøre vanlige dagligdagse ting. Få tankene dine rundt bruddet litt vekk.

 

Tviler på at du ikke kommer til å date igjen. Det ligger i menneskets innstinkter å finne en make og formere seg, det er ytterst få som går i sølibat pga et brudd.

 

Vi kranglet aldri når vi var sammen. Det var kun etter treffene han plutselig skrev at han ikke ville ha kontakt. Det var sånn det med frem og tilbake fungerte. Plutselig så ville han ha litt kontakt igjen. 

Jeg vet ikke hva som var galt. For når vi var sammen i virkeligheten, så pratet vi hyggelig sammen. Ingen krangling i det hele tatt. 

 

Jeg forsøker å presse meg til å gjøre ting som jeg tror jeg ikke klarer. Men det er tungt. 

 

Jeg håper faktisk på at han fortsatt kommer tilbake, for en prat om ikke annet. For han har aldri gitt meg en skikkelig prat. 

 

Jeg klarer ikke å bare løpe videre på neste mann. Hører at mange menn hopper videre ganske fort etter et brudd. Men tror at kvinner trenger mer tid. Men det varierer nok. Er nok menn som bruker lengre tid og. Og det å gå videre er ikke lett, når man fortsatt har følelser for han som man var sammen med. Men vet at jeg før eller siden må forsøke å presse meg til det. 

 

Anonymous poster hash: 8693a...359

[Bone]

Hvor gammel er du egentlig?

 

 

For å ta noen ting..

 

"Løpe videre på neste mann" ..?? Det har gått én måned! 1! Ikke lenge.. Og, tror ikke menn er bedre kvalifisert til å "hoppe videre" til en annen partner noe lettere enn det damer er..

 

Ja, du vil SELVFØLGELIG komme over dette, og du vil SELVFØLGELIG date igjen etter en tid. Men som sagt, det har gått EN måned, slapp av..! Ikke uvanlig å være lei seg fortsatt.. og du er garantert ikke i en særegen posisjon om å ha slik "kjærlighetssorg" som du beskriver. Nokså vanlig for absolutt alle sammen, med noen få unntak av de som var high school sweethearts og har vært sammen i 82 år.

 

Beste tipset er jo å "gjøre noe".. Noe som får en på andre tanker. Hverken mer eller mindre. Uansett hva det er. Men, savner man noen, så savner man noen.. Det jeg vet er at det VIL gå over, og sikkert raskere enn du tror..

 

 

EDIT: Poenget mitt var litt.. Det virker som om du er relativt ung, og dette er det første litt ordentlige forholdet du har hatt.. og igjen, den gode majoriteten her inne har sikkert vært igjennom det samme som det du er inne i nå.. It's a part of life, men igjen, det vil absolutt gå over..

Endret 4. februar 2016 av Bone

[AnonymDiskusjon]

Hvor gammel er du egentlig?

 

 

For å ta noen ting..

 

"Løpe videre på neste mann" ..?? Det har gått én måned! 1! Ikke lenge.. Og, tror ikke menn er bedre kvalifisert til å "hoppe videre" til en annen partner noe lettere enn det damer er..

 

Ja, du vil SELVFØLGELIG komme over dette, og du vil SELVFØLGELIG date igjen etter en tid. Men som sagt, det har gått EN måned, slapp av..! Ikke uvanlig å være lei seg fortsatt.. og du er garantert ikke i en særegen posisjon om å ha slik "kjærlighetssorg" som du beskriver. Nokså vanlig for absolutt alle sammen, med noen få unntak av de som var high school sweethearts og har vært sammen i 82 år.

 

Beste tipset er jo å "gjøre noe".. Noe som får en på andre tanker. Hverken mer eller mindre. Uansett hva det er. Men, savner man noen, så savner man noen.. Det jeg vet er at det VIL gå over, og sikkert raskere enn du tror..

 

 

EDIT: Poenget mitt var litt.. Det virker som om du er relativt ung, og dette er det første litt ordentlige forholdet du har hatt.. og igjen, den gode majoriteten her inne har sikkert vært igjennom det samme som det du er inne i nå.. It's a part of life, men igjen, det vil absolutt gå over..

 

Nei , jeg er ikke så ung. Men den mannen som såret meg var nok mulig den største forelskelse jeg har opplevd i mitt liv. 

Nå har det gått en måned siden sist vi var sammen, og dermed blir jeg ganske så deprimert når folk sier: "at det er bare å hoppe videre på neste". Da blir jeg bare enda mer deprimert, for han var et menneske som jeg satset på, og håpet på. Og når de drømmene brast, så tar det litt tid å bli motivert igjen, for å finne en ny. Det er sant som du sier: en måned er ikke lenge. Jeg behøver nok litt tid. Godt å høre at mannfolk ikke er sånne som hopper videre på neste med en gang heller. Jeg klarer ikke det. 

 

Sagte men sikkert kan det komme seg. Det vondeste var alle de ubesvarte spørsmålene, på hvorfor han ikke vil vite av meg, og hva som var galt. Vi snakket høflig og hyggelig til hveandre hver gang vi var sammen derfor forstår jeg det ikke. Det var kun på mail det skjedde. Da skrev han plutselig at han ikke ville ha kontakt. Og nå gjorde han det samme igjen. Ja, ganske tungt. Men jeg får håpe på at jeg en dag klarer å komme over han. 

 

Tusen takk for svar. Og send meg gjerne motiverende tips. 

 

Jeg har funnet ut at det beste er å forsøke å unngå steder han oppsøker. For eksempel så vet jeg at han går mye rundt å vandrer i byen. Jeg unngår byen mest mulig på grunn av det. 

 

Anonymous poster hash: 8693a...359

[Corp Por]

Et brudd kan være jævlig. I min ungdom hadde jeg et fælt brudd som gikk hardt utover selvtilliten min og jeg slet i mange år før jeg tilsutt innså at det egentlig ikke var et tap. I ettertid ser jeg hvor enkelt alt kunne vært og jeg angrer bare på hvor mye tid jeg brukte på å gå i sirkler i min egen sorg.

 

Prøv å bryte dine (deres) rutiner, ikke se på tv serier dere delte. Sørg for å være så sosial som du orker. Bruk energien din på venner så vil du bli overrasket over hvor fort du kan glemme noen du trodde var så viktig og før du vet ordet av det så har du funnet en ny som er mye bedre ann den du hadde.

 

Vi mennesker er veldig flinke til å forelske oss på nytt om vi bare lar oss bli det. Ingenting fikser som en herlig forelskelse, et godt knull eller ei hard fylle

 

Edit etter siste post:

Jeg hadde mitt siste brudd i godt voksen alder som jeg også tok veldig tungt men nå vet jeg jo hva som fungerer så med litt målrettet tankestyring fant jeg fort en ny og den forrige var lagt bak meg i støvet; )

Endret 4. februar 2016 av Zim3000x

[AnonymDiskusjon]

Et brudd kan være jævlig. I min ungdom hadde jeg et fælt brudd som gikk hardt utover selvtilliten min og jeg slet i mange år før jeg tilsutt innså at det egentlig ikke var et tap. I ettertid ser jeg hvor enkelt alt kunne vært og jeg angrer bare på hvor mye tid jeg brukte på å gå i sirkler i min egen sorg.

 

Prøv å bryte dine (deres) rutiner, ikke se på tv serier dere delte. Sørg for å være så sosial som du orker. Bruk energien din på venner så vil du bli overrasket over hvor fort du kan glemme noen du trodde var så viktig og før du vet ordet av det så har du funnet en ny som er mye bedre ann den du hadde.

 

Vi mennesker er veldig flinke til å forelske oss på nytt om vi bare lar oss bli det. Ingenting fikser som en herlig forelskelse, et godt knull eller ei hard fylle

 

Edit etter siste post:

Jeg hadde mitt siste brudd i godt voksen alder som jeg også tok veldig tungt men nå vet jeg jo hva som fungerer så med litt målrettet tankestyring fant jeg fort en ny og den forrige var lagt bak meg i støvet; )

Jeg kjenner nervøsiteten er der. Jeg begynner jo å tro at jeg ble dumpet fordi jeg ikke var bra nok sexuellt, for det siste vi hadde før jeg ble dumpet var sex. Dermed er det lett å tenke at mulig kroppen min ikke er bra nok, mulig jeg ikke er bra nok sexuellt, og da blir jeg redd å ha sex igjen. Men jeg får forsøke å jobbe med selvtilliten, og få opp troen på at det er ikke noe galt med meg sexuellt. 

 

Men jeg har hatt kjærlighetssorg før. Husker jeg ble kjempeforelsket i en mann, og så dumpet han meg... var sønderknust i en måned, for så å faktisk klare å stable meg på beina igjen da jeg innså at jeg aldri ville klare å glemme han. Og plutselig så var han glemt. Og per i dag, så bryr jeg meg ikke om han i det hele tatt. Hadde jeg møtt på han igjen, så hadde han vært "luft" for meg, og jeg hadde ikke brydd meg noe. Egentlig en deilig følelse faktisk . 

Jeg var forelsket i en som jeg hadde kjærlighetssorg for i flere år en gang tidligere og. Men per i dag:  så bryr han meg ikke. Jeg har mistet alle følelsene for han. 

Og sånn håper jeg det blir med han her og  

 

 

 

Anonymous poster hash: 8693a...359

[AnonymDiskusjon]

Et brudd kan være jævlig. I min ungdom hadde jeg et fælt brudd som gikk hardt utover selvtilliten min og jeg slet i mange år før jeg tilsutt innså at det egentlig ikke var et tap. I ettertid ser jeg hvor enkelt alt kunne vært og jeg angrer bare på hvor mye tid jeg brukte på å gå i sirkler i min egen sorg.

 

Prøv å bryte dine (deres) rutiner, ikke se på tv serier dere delte. Sørg for å være så sosial som du orker. Bruk energien din på venner så vil du bli overrasket over hvor fort du kan glemme noen du trodde var så viktig og før du vet ordet av det så har du funnet en ny som er mye bedre ann den du hadde.

 

Vi mennesker er veldig flinke til å forelske oss på nytt om vi bare lar oss bli det. Ingenting fikser som en herlig forelskelse, et godt knull eller ei hard fylle

 

Edit etter siste post:

Jeg hadde mitt siste brudd i godt voksen alder som jeg også tok veldig tungt men nå vet jeg jo hva som fungerer så med litt målrettet tankestyring fant jeg fort en ny og den forrige var lagt bak meg i støvet; )

 

Enig med deg. Det beste er å ikke bli påminnet han med å unngå å gjøre det vi pleide å gjøre sammen. Vi gikk mye på kino, så kino frister ikke lenger. Heldigvis så hadde jeg noen interesser for meg selv og, som treningen min. 

 

Men dere har gjerne vært der.... Der dere føler dere som dritt og selvtilliten ramler, og man skal forsøke å reise seg igjen. Det er hardt å falle, og jo mer forelsket man var, jo høyere ramler man.  

 

Anonymous poster hash: 8693a...359