Si fra til sjefen eller vente på svar? (Søknad på studieopptak)

[Myst]

Er det noen andre der ute som har vært i fast jobb om våren og startet på heltidsstudier om høsten? Hvordan håndterte dere situasjonen med arbeidsgiver og oppsigelsestid?

 

Jeg er i strid med meg selv om jeg burde ta en samtale med sjefen om planene for høsten, eller vente på svar og ta noen direkte tiltak når den tid kommer.

 

Jeg har nå søkt på et studie gjennom SO og gjennom skolen for lokalt opptak, med ønske om tidlig opptak for begge. Det betyr jeg vil få svar rundt 20 mai.

 

En del av meg vil gå den ærlige og åpne veien, og varsle arbeidsgiver om situasjonen. Jeg vet jeg ikke trenger å si en dritt før jeg står klar med studietilbud og oppsigelsen i hånda, men konfliktsky som jeg er, tenker jeg heller at arbeidsgiver vil kanskje sette pris på å vite om sånt på forhånd slik at han selv kan starte egen prosess før jeg forsvinner. Tillegg er det risiko for at SO og/eller skolen kan etterspørre attest, og da må jeg avsløre planene uansett, såfremt jeg ikke direkte lyver om hva jeg skal bruke attesten til. (skolen har faktisk kun attest som gyldig dokumentasjon, jeg rådførte meg med opptakskontoret og de sa at jeg kunne sende inn kontrakt og lønnslipp for nå. Hvis det skulle være behov for attest, vil jeg få beskjed om det)

 

Den fornuftige delen av meg derimot vil gjerne vente til mai på svar, og evt. da sette i gang den nødvendige prosessen. Argumentasjonen for det er at jeg faktisk ikke har noe grunnlag for å si noe som helst nå egentlig. Er jo ingen garanti at jeg faktisk kommer inn på noen av dem. Hvis jeg skulle være så heldig og få tilbud, kan jeg si det var et veldig vanskelig valg for meg, og valgte å ikke si noe pga situasjonens usikkerhet.

 

Men som sagt, det er strid mellom samvittigheten og fornuften.

 

Hva ville dere ha gjort? Evt. har gjort ved liknende situasjoner?

[€uropa]

Jeg ser ingenting galt i å vente til 20. mai, så det ville jeg gjort.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Hva er egentlig problemet med å ta det opp med sjefen? Forventer du en negativ respons? Er du redd for å miste jobben? Er det ikke en fast stilling med kontrakt?

 

Å ta en prat tidlig med sjefen kan jo slå ut positivt. Om du da ikke kommer inn på skole, vil sjefen ha en stjerne i boka på deg som en som er opptatt av arbeidsstedet sitt. Jeg tenker også det har noe å si hva slags jobb du har. Er det en stilling som krever lang erfaring og opplæring, eller en stilling noen kan være klar til å ta over på få dager? 

 

Jeg ville pratet med sjefen min om det. Om jeg hadde hatt en fast stilling. 

Endret 4. februar 2016 av Kron

[ventle]

Jeg var i akkurat samme situasjon for to år siden. Nå vet ikke jeg hva slags forhold du har til din overordnede, men jeg var i hvertfall åpen om det helt fra starten, altså jeg fortalte at jeg hadde tenkt på å begynne på skole allerede før jeg hadde sendt søknaden.

 

Hvis du og din overordnede har en generelt god tone tror jeg vedkommende kan bli litt paff om du plutselig og uten forvarsel står der med oppsigelsen i hånda. Det har forsåvidt ingen praktisk betydning for oppsigelsesprosessen i seg selv, men dersom du ønsker å bevare et godt forhold til din nåværende arbeidsgiver også etter at du har sluttet å jobbe der er det i hvertfall etter min mening bra å holde din overordnede informert. Du vet jo ikke hva fremtida bringer, kanskje finner du ut at du ikke vil fullføre utdannelsen og gå tilbake til gamlejobben - da er det dumt å ha brent broene.

[Salvesen.]

Hvorfor i alle dager skal du ikke si i fra? Jeg ser bare positive ting med det. Eneste som kan være kjipt er om du ikke kommer inn, kan føles som ett større nederlag siden flere enn deg vet at du søkte. Men hey, det er da ingenting å henge med hode for. 

 

Selv startet jeg å studere sånn smått for 3 semester siden, da vedsiden av jobb. Sa det med en gang til sjefen for å sjekke at det var greit for han osv. Nå studerer jeg fulltid ved siden av jobben og har i tillegg byttet jobb i mellomtiden. Sa ikke bare i fra til sjefen før jeg startet i den nye jobben, klarte i tillegg å lure han med på studiet, så nå er vi kolleger og studie partnere, helt topp. Så ikke nøl med å si i fra, vet aldri hvilke positive effekter det kan ha. 

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Sa ikke bare i fra til sjefen før jeg startet i den nye jobben, klarte i tillegg å lure han med på studiet, så nå er vi kolleger og studie partnere, helt topp. 

 

haha, konge. Kan jeg spørre hva dere studerte?

[Myst]

Jeg ville holde HI kort og konkret, tok derfor ikke med detaljer om saken.

 

Ja, jeg er i fast jobb nå og har 3 måneders oppsigelsestid. Vi er i byggebransjen (ingeniør / prosjektering) og firmaet er i vekst. Noen vil si det er dumt å endre tilværelsen nå siden jeg har stabil jobb, god inntekt og sånn, men dette er noe jeg har tenkt på i over ett år og de som har fulgt med i deppetråden vet at jeg er veldig psykisk utfordret her. Dette valget er ikke tatt sånn plutselig, det ligger månedsvis med tankegang, vurderinger og undersøkelser bak.

 

Felles svar til 3 siste innlegg:

 

Helt siden jeg bestemte meg for å søke, har jeg vært for å ta en åpen samtale med sjefen. Det var hovedplanen min, fordi vi er prosjektbasert bedrift og ting må planlegges nøye i god tid (økonomi, bemanning, fremdrift, osv.). Jeg så / ser også mer positivt enn negativt, da arbeidsgiver vil være oppmerksom og forberedt på en evt. endring i ansettelsesforholdet. På norsk: han vil være klar over situasjonen og kunne vurdere om min bortgang vil kreve ny ansettelse.

 

Jeg har brukt en karrierecoach en stund nå og det var hennes ide først at jeg måtte holde kjeft til jeg fikk svar. Men på siste møte endret hun selv mening og vil nå hjelpe meg med å forberede til den samtalen. Rådførte med NITO også forleden, men de var ikke til mye hjelp. Søstera mi også,  ble helt fra seg når jeg nevnte planene mine.

 

Det er generelt godt miljø her nå. Går greit overens med de fleste og har tidligere fått gode tilbakemeldinger fra sjefen. Ikke for å skryte, men både han og jeg regner meg som nøkkelperson og viktig ressurs i bedriften. Derfor er det ekstra tungt å ta dette valget, og derfør føler i hjertet at det er på sin plass med en slik samtale.

 

Eneste utfordringen er at jeg sliter mye med sosiale evnene når det kommer til muntlig og formell kommunikasjon. Jeg skal forberede en "presentasjon / tale" så jeg sier det jeg skal si og ikke forsnakker om urelevante ting. Tillegg må jeg også være forberedt på hans tolkning av saken og spørsmål knyttet til det.

 

Men til syvende og sist, tror jeg dette skal gå bra. Bærer på en stor byrde nå og vil nok føle meg psykisk lettet når jeg ikke har noe å bekymre meg for.

 

 

Edit: Forresten, tenker noen er nysgjerrige på hva jeg har søkt, og det er bachelor i mekatronikk hos UiA. Blir flyttings til Grimstad for noen år om jeg skulle få tilbud.

Endret 4. februar 2016 av Myst

[Salvesen.]

 

Sa ikke bare i fra til sjefen før jeg startet i den nye jobben, klarte i tillegg å lure han med på studiet, så nå er vi kolleger og studie partnere, helt topp. 

 

haha, konge. Kan jeg spørre hva dere studerte?

 

 

Vi går på elektro/automasjon på UiS, eller dvs vi møter opp på eksamen hvert semester og ellers når det er krav om oppmøte. Ellers leser vi på kveldene  

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

lykke til trådstarter. Det er utfordringene vi tar som gjør oss sterkere.