AnonymDiskusjon Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 Hvordan klarer man å holde kjeft? Jeg har blitt helt avhengig i filosofiske tanker og diskutering av disse tankene og følelsene. Det går liksom utover ting som er morsomt, og avslappende. Feks, i går satt jeg å gamet med kjæresten, i det jeg sitter å tenker om forskjellige ting, så ble jeg bare å lage en ordentlig seriøs diskusjon om følelser. Jeg klarer bare ikke å la være jeg lager en diskusjon ut av alt. Hvordan slutter jeg? Jeg er avhengig.... Ordentlig avhengig. Anonymous poster hash: 64179...684 1 Lenke til kommentar
Andysowhatgg Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 (endret) Hvordan klarer man å holde kjeft? Jeg har blitt helt avhengig i filosofiske tanker og diskutering av disse tankene og følelsene. Det går liksom utover ting som er morsomt, og avslappende. Feks, i går satt jeg å gamet med kjæresten, i det jeg sitter å tenker om forskjellige ting, så ble jeg bare å lage en ordentlig seriøs diskusjon om følelser. Jeg klarer bare ikke å la være jeg lager en diskusjon ut av alt. Hvordan slutter jeg? Jeg er avhengig.... Ordentlig avhengig. Anonymous poster hash: 64179...684 avhengig av å lage diskusjoner? Til et punkt det er irriterende? Gaffateip har jeg hørt fungerer, ellers må du nok roe ned på hatet ditt, jobb med degselv, prøv å vær positiv til forandringer. Skal du gjøre dette til en negativ greie, blir det fælt. Prøv å slapp av, pust ut. Ja, det er kanskje irriterende. Men du tørr iallefall åpne kjeften. Mennesker uten meninger er det værste som fins. Endret 4. februar 2016 av Andysowhatgg 1 Lenke til kommentar
Eirik554 Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 Hvordan klarer man å holde kjeft? Jeg har blitt helt avhengig i filosofiske tanker og diskutering av disse tankene og følelsene. Det går liksom utover ting som er morsomt, og avslappende. Feks, i går satt jeg å gamet med kjæresten, i det jeg sitter å tenker om forskjellige ting, så ble jeg bare å lage en ordentlig seriøs diskusjon om følelser. Jeg klarer bare ikke å la være jeg lager en diskusjon ut av alt. Hvordan slutter jeg? Jeg er avhengig.... Ordentlig avhengig. Anonymous poster hash: 64179...684 Jeg synes dette hører fantastisk ut. Problemet er ikke at folk tenker for mye akkurat. Kanskje du kan begynne å skrive? For å få et utløp for dine tanker. Hvor gammel er du? Lenke til kommentar
Kyrre S. Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 (endret) Hvis diskusjonen går over i krangel så har man bommet. Hvis den du snakker med ikke ønsker å diskutere så kan det lønne seg å kutte. Hvis du vil diskutere bare for å provosere, som resulterer i dårlig stemning så er det tull å fortsette. Da snakker vi om å ha sosiale antenner nok til å skjønne når diskusjonen er uønsket av den andre part. I de tilfeller så må du bare tenke på at voksne mennesker fint kan være uenig i noe uten å diskutere det. Det går faktisk ann å bare konstatere at "dette ønsker vi ikke å diskutere - vi er prinsipielt uenige - og nå avslutter vi". Så du må "føle" litt på situasjonen, se om denne diskusjonen er ønskelig eller ikke. Er den ikke det så må du akseptere dette og klappe igjen brødsaksa. Klarer du ikke det så kan dette få mange konsekvenser. F.eks så kan partneren din ikke orke mer. Eller du kan havne i trøbbel på byen fordi folk ikke orker høre mer. Kanskje du vil omgås dine venner mindre, fordi de heller ikke orker å høre på konstant diskusjon. Har du mye du vil diskutere så må du iallfall finne noen som ønsker det samme. Og når det er pause så er det pause, da må diskusjonen ligge og andre ting prioriteres frem. Edit: Kan legge til at jeg har bekjente som også på død og liv alltid må ha rett. Deres argumenter veier tyngst, og de klarer ikke la det ligge. I disse tilfeller bare "jatter jeg med" slik at diskusjonen avsluttes. Dette betyr ikke at jeg er enig, men jeg orker bare ikke høre mer. Dette er ikke spesielt givende for noen parter, men det er et resultat av at "kranglefanten" ikke klarer å holde munn. Endret 4. februar 2016 av Kyrre S. Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 (endret) Hvordan klarer man å holde kjeft? Jeg har blitt helt avhengig i filosofiske tanker og diskutering av disse tankene og følelsene. Det går liksom utover ting som er morsomt, og avslappende. Feks, i går satt jeg å gamet med kjæresten, i det jeg sitter å tenker om forskjellige ting, så ble jeg bare å lage en ordentlig seriøs diskusjon om følelser. Jeg klarer bare ikke å la være jeg lager en diskusjon ut av alt. Hvordan slutter jeg? Jeg er avhengig.... Ordentlig avhengig. Anonymous poster hash: 64179...684 Hvis du diskuterer for å krangle, og kjæresten din synes det er irriterende (selvfølgelig), så er du et dårlig menneske. Skikkelig dårlig. Og kjæresten din burde dumpe deg. Men hvis du prater om ting du synes er interessant, og du prøver å konseptualisere din forståelse av virkeligheten, og er åpen for innspill, så er du jo bare interessant. Alle har sin forståelse av virkeligheten. Men ikke alle tar seg tid til å tenke over hva og hvorfor de tror det de tror. Jeg skjønner likevel at det kan bli slitsomt for andre å høre på. Spesielt hvis de allerede har gjort seg ferdig med den typer tanker, og ser umiddelbart at deres egen forståelse ikke samsvarer med din. Men filosofi er ofte veldig abstrakt, noe som gjør en filosofisk diskusjon til en god øvelse for å uttrykke seg klart og tydelig. Fokuser på det. Unngå misforståelser. Endret 4. februar 2016 av Løgn Lenke til kommentar
BadCat Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 Finn en likesinnet du kan leve det ut med og så lar du zombiemeneskene som er oppslukt i hva de sier på tv og siste hipster-trend få være på et trivielt nivå. 1 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 avhengig av å lage diskusjoner? Til et punkt det er irriterende? Gaffateip har jeg hørt fungerer, ellers må du nok roe ned på hatet ditt, jobb med degselv, prøv å vær positiv til forandringer. Skal du gjøre dette til en negativ greie, blir det fælt. Prøv å slapp av, pust ut. Ja, det er kanskje irriterende. Men du tørr iallefall åpne kjeften. Mennesker uten meninger er det værste som fins. Svarte du nettopp deg selv? 2 Lenke til kommentar
Andysowhatgg Skrevet 4. februar 2016 Del Skrevet 4. februar 2016 avhengig av å lage diskusjoner? Til et punkt det er irriterende? Gaffateip har jeg hørt fungerer, ellers må du nok roe ned på hatet ditt, jobb med degselv, prøv å vær positiv til forandringer. Skal du gjøre dette til en negativ greie, blir det fælt. Prøv å slapp av, pust ut. Ja, det er kanskje irriterende. Men du tørr iallefall åpne kjeften. Mennesker uten meninger er det værste som fins. Svarte du nettopp deg selv? Jupp ^^ Lenke til kommentar
heartlife Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 Hvordan klarer man å holde kjeft? Jeg har blitt helt avhengig i filosofiske tanker og diskutering av disse tankene og følelsene. Det går liksom utover ting som er morsomt, og avslappende. Feks, i går satt jeg å gamet med kjæresten, i det jeg sitter å tenker om forskjellige ting, så ble jeg bare å lage en ordentlig seriøs diskusjon om følelser. Jeg klarer bare ikke å la være jeg lager en diskusjon ut av alt. Hvordan slutter jeg? Jeg er avhengig.... Ordentlig avhengig. Anonymous poster hash: 64179...684 haha, jeg er litt sånn og. Kan prate og prate og prate og prate. Men jeg prater ikke bare om en ting. Jeg er bare sånn som kan prate og prate om alt mulig. Elsker å prate og klarer ikke lang stillhet uten å bli stresset. Noe jeg bør forbedre meg på . Har fått høre det før. Husker at det var noen jeg datet før, som sa " blir gal av pratingen din, du prater og prater og prater.". Mens noen sa: "elsker pratingen din, elsker måten du er åpen på, for jeg liker ikke folk som det bare blir pinlig stillhet med". Så folk sier ulikt om pratingen min. Noen elsker den, og noen hater den Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 haha, jeg er litt sånn og. Kan prate og prate og prate og prate. Men jeg prater ikke bare om en ting. Jeg er bare sånn som kan prate og prate om alt mulig. Elsker å prate og klarer ikke lang stillhet uten å bli stresset. Noe jeg bør forbedre meg på . Har fått høre det før. Husker at det var noen jeg datet før, som sa " blir gal av pratingen din, du prater og prater og prater.". Mens noen sa: "elsker pratingen din, elsker måten du er åpen på, for jeg liker ikke folk som det bare blir pinlig stillhet med". Så folk sier ulikt om pratingen min. Noen elsker den, og noen hater den Stillhet er bare pinlig hvis man er usikker på seg selv. “Don't you hate that? Uncomfortable silences. Why do we feel it's necessary to yak about bullshit in order to be comfortable? That's when you know you've found somebody special. When you can just shut the fuck up for a minute and comfortably enjoy the silence.” - Mia Wallace, Pulp Fiction Lenke til kommentar
heartlife Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 haha, jeg er litt sånn og. Kan prate og prate og prate og prate. Men jeg prater ikke bare om en ting. Jeg er bare sånn som kan prate og prate om alt mulig. Elsker å prate og klarer ikke lang stillhet uten å bli stresset. Noe jeg bør forbedre meg på . Har fått høre det før. Husker at det var noen jeg datet før, som sa " blir gal av pratingen din, du prater og prater og prater.". Mens noen sa: "elsker pratingen din, elsker måten du er åpen på, for jeg liker ikke folk som det bare blir pinlig stillhet med". Så folk sier ulikt om pratingen min. Noen elsker den, og noen hater den Stillhet er bare pinlig hvis man er usikker på seg selv. “Don't you hate that? Uncomfortable silences. Why do we feel it's necessary to yak about bullshit in order to be comfortable? That's when you know you've found somebody special. When you can just shut the fuck up for a minute and comfortably enjoy the silence.” - Mia Wallace, Pulp Fiction Ikke alltid. For jeg har ofte opplevd i at stillheten er et tegn på at noe er galt. I noen settinger er stillheten tegn på at noe er galt, men ikke i alle. Jeg synes det går fint med stillhet når jeg kjenner personer godt, men dersom jeg var på date eller noe , så husker jeg at stillheten kunne bety noe negativt. Ofte var det stillhet når jeg ble dumpet. Fløt samtalen så ble jeg ikke dumpet Lenke til kommentar
Løgn Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 Ikke alltid. For jeg har ofte opplevd i at stillheten er et tegn på at noe er galt. I noen settinger er stillheten tegn på at noe er galt, men ikke i alle. Jeg synes det går fint med stillhet når jeg kjenner personer godt, men dersom jeg var på date eller noe , så husker jeg at stillheten kunne bety noe negativt. Ofte var det stillhet når jeg ble dumpet. Fløt samtalen så ble jeg ikke dumpet Sant nok. Stillhet kan bety litt av hvert. Men noen folk er jevnt over mer stille enn andre Hvis stillhet automatisk er ukomfortabelt, så er det noe annet som er galt. Lenke til kommentar
insomeseriousproblems Skrevet 5. februar 2016 Del Skrevet 5. februar 2016 (endret) Jeg likte meget godt å diskutere med min eldre bror da jeg var yngre og lurte på alt og hadde meninger og tanker om det meste. Det holdt seg alltid på et saklig nivå, men det er fantastisk å få utløp for tanker du har med et menneske som faktisk kan gi deg noen svar og tanker tilbake. Hva med å finne deg en venn som du kan prate med om alt mulig? Det kan bli mye for henne om hun er den som tar i mot alt du sitter å tenker på. Eller så kan du bruke gaffateipen rundt kjeften og sitte her å skrive i det stille som alle oss andre gale mennesker Endret 5. februar 2016 av insomeseriousproblems Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå