Loven gis tilbakevirkende kraft for utlendinger?

[Horten Market]

Etter den nye straffeloven kan utlendinger som kommer til Norge, straffes etter norsk lov for handlinger begått i utlandet, selv om handlingen er lovlig i det landet den ble begått i. Er ikke det et brudd på prinsippet om at en lov ikke skal gis tilbakevirkende kraft når den er til ugunst?

En person som bor i Norge når loven innføres, blir ikke straffet for handlinger i strid med denne loven som er begått før den ble gjeldende.

En person som kommer til Norge, kommer fra et sted der denne loven ikke gjelder. Det naturlige ville vært at loven anses ikrafttrådt for denne personen først når vedkommende ankommer landet. Ellers vil vedkommende bli straffet for en handling som ikke var forbudt for vedkommende på det tidspunktet handlingen bel begått.

Problemstillingen er selvfølgelig høyaktuell.
 

[krikkert]

Hvis det er saken om den syriske barnebruden du tenker på så er vilkåret om dobbel straffbarhet oppfylt - ekteskapet var også i strid med syrisk lovgivning.

 

Etter både den gamle og den nye straffeloven kunne man straffe utlendinger for straffbare handlinger begått i utlandet. Folkeretten anerkjenner dette via universalprinsippet. Universalprinsippet bygger på at visse handlinger er så grove at enhver stat er folkerettslig berettiget til å straffeforfølge dem. Det er dermed bare snakk om tilbakevirkning i den grad den nye straffeloven nykriminaliserer handlinger ut over prinsippet om dobbelstraffbarhet, og søker å gjøre straff gjeldende for disse nykriminaliserte handlingene når de er begått før 1. oktober 2015. Tilbakevirkningsforbudet er ikke et subjektivt forbud.

 

Norge påberoper seg personhøyhetsprinsippet (retten til å straffe en nordmann/norskbosatt uansett hvor handlingen er begått) i følgende tilfeller, jf. straffeloven § 5 første ledd:

 

 

 

1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3. anses som brudd på krigens folkerett,
4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5. anses som kjønnslemlestelse,
6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet,
7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8. anses som omsorgsunndragelse,
9. rammes av §§ 257 [menneskehandel], 291-296 [voldtekt, misbruk av overmaktsforhold, seksuell omgang med innlagte i institusjon mv], 299-306 [seksualforbrytelser mot barn] eller §§ 309-316 [prostitusjon, barnepornografi, og incest],
10. anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller
11. anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185.

 

For utlending i utlandet påberoper Norge seg universalprinsippet i tilfellene nevnt i nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10, og 11. Jeg vil mene at dette er trygt innenfor universalprinsippet.

[Kikert]

Det kommer nok ikke til å være så farlig for utlendingene dette gjelder da de fleste ser på norske fengsler som hoteller eller ferieopphold.

[Horten Market]

Hvis det er saken om den syriske barnebruden du tenker på så er vilkåret om dobbel straffbarhet oppfylt - ekteskapet var også i strid med syrisk lovgivning.

 

Jeg tenker på tilfeller hvor handlingen er lovlig i det landet den er begått. La oss si at det kommer et kjærestepar fra Island hit for å søke seg jobb, 14 og 20 år gamle. Sist jeg sjekket var den seksuelle lavalder på Island 14 år. I Spania er den 13, og 20 andre europeiske land har lavalder på 14 eller 15 år, mens 13 land, deriblant Norge, har valgt 16 år (kilde). Norges grense for lovlig seksuelle relasjoner er altså i mindretall i Europa.

 

Edit: Og dermed vil besøkende fra et flertall av europeiske rettsstater risikere straffeforfølgelse i Norge for handlinger som er lovlige i deres hjemland. /Edit

 

Tilbake til kjæresteparet fra Island. Er det riktig å arrestere 20-åringen idet de lander på norsk jord? Det er det norsk straffelov åpner for, og som praktiseres og forsvares i den dagsaktuelle innvandringsdebatten. For kjæresteparet fra Island, våre etniske slektninger, må det oppleves krenkende og injurierende at forholdet deres omtales som pedofilt.

 

En rettsstat kan ikke straffe uten at det foreligger brudd på en lov, og det gjør det ikke når lovforbudet ikke fantes da handlingen ble begått. Derfor kan ikke en rettsstat gi lovforbud tilbakevirkende kraft. Når Norge straffeforfølger utlendinger som kommer på norske jord i tilfeller skissert ovenfor, så er det etter mitt skjønn et brudd med dette sentrale rettsstatlige prinsippet. Utlendingen har ikke brutt loven i hjemlandet, heller ikke norsk lov på norsk jord, men norske lover gis gyldighet på handlinger begått før ankomst til norsk jurisdiksjon. I praksis er loven gitt tilbakevirkende kraft.

Endret 7. februar 2016 av Horten Market

[Dubious]

om de har sex så kan de nok straffes ja

[Vox_populi]

Derfor kan ikke en rettsstat gi lovforbud tilbakevirkende kraft. Når Norge straffeforfølger utlendinger som kommer på norske jord i tilfeller skissert ovenfor, så er det etter mitt skjønn et brudd med dette sentrale rettsstatlige prinsippet. Utlendingen har ikke brutt loven i hjemlandet, heller ikke norsk lov på norsk jord, men norske lover gis gyldighet på handlinger begått før ankomst til norsk jurisdiksjon. I praksis er loven gitt tilbakevirkende kraft.

Argumentasjonen og logikken din er uangripelig. Konklusjonen er klar: Norge er ingen rettsstat. Men det har landet heller ikke vært i nyere tid, de lot politiske hensyn få forrang framfor juridiske på et visst skjellsettende tidspunkt i Norges  historie. Det løpet er kjørt, ingen viser interesse for rettstatprinsipper, de foretrekker jus og politimakt ad hoc.