Tips til å bli mindre akward?

[AnonymDiskusjon]

Dette høres kanskje helt merkelig ut, jeg vet ikke. Men jeg er klar over at jeg selv kan fremstå som litt rar til tider. Spesielt i møte med enkelte nye folk tror jeg at jeg kommer til skade for å fremstå som akward. Tror jeg fremstår som ganske selvsikker i møte med nye folk, men dessverre er ikke de sosiale antennene mine helt på topp akkurat. Det er sjelden at jeg føler at jeg greier å holde en bra samtale med noen nye, spesielt jenter, for de har jeg snakka lite med opp gjennnom årene.

 

Jeg snakket med en person fra Danmark her om dagen, som nettopp er kommet til Norge og ikke kjenner så mange. Utvekslet bare noen ord, men da hun nevnte at hun var fra Danmark, så greide jeg å plapre at "Jeg har familie i Danmark". Og så forstud hun ikke helt hva jeg sa, og så gjentok jeg meg, og la på "som sikkert mange andre i Norge". Det ble bare så utrolig kleint. Hva faen skal man svare til noe sånt? Herregud, jeg blir litt flau over meg selv. Men jeg kan nesten ikke noe for det, jeg har fått det inn med morsmelka!

 

Sa også noe utrolig rart/teit til noen her om dagen. Det var ment som en spøk, men vedkommende hadde jo selvsagt ikke hele bakhistorien (som forresten hadde vært helt på trynet å fortelle ham). Hvis det var jeg som var på mottakersiden av min egen spøk der ville jeg sannsynligivs ha tenkt "What the actual fuck".

 

Jeg vet selvsagt et motmiddel mot dette er å være mer sosial. Man lærer av sine feil. Problemet er at jeg er veldig usosial av meg. Å be meg bli sosial over natta er som å be en person med kronisk depresjon om å ta seg sammen - det er umulig, for det krever en endring av personlighet.

 

Når alt dette er sagt, så vil jeg presisere at jeg er relativt normal, og jeg har ståltro på at jeg skal bli bedre. Jeg bare spør om tips på veien, i tilfelle noen av dere har opplevd noe liknende.

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[Nacalai]

Enkleste måten å gjøre en klein situasjon ikke klein, er ved å si "Ahh...hvor kleint dette ble!" eller bruk tørrhumor "Beklager! Nå ble jeg skikkelig ultra-klein! Calvin Klein!" Eller noe i den duren. Rett og slett erkjenne at det er kleint. Da er det plutselig ikke kleint lenger. Du fremkaller mest sannsynlig en latter eller et smil iallefall, fra den andre personen..og da er den kleine situasjonen plutselig gått over til noe gøy. Bare å gønne på! Kleine situasjoner unngår man aldri...så man må bare gjør det beste ut av de ^^

[Aspirin]

Jeg kan kjenne meg igjen (hvem kan vel ikke det?), men ville nok lagt fra meg den tanken om at man er en "rar" person. Det kan være et stempel man blir litt for komfortabel med etterhvert og kan ende opp med å bli en unnskyldning for å trekke seg tilbake. De fleste av oss eier faktisk sosiale antenner, og utifra det du skrev virker det som at du ikke er noe unntak. Du virker ganske selvbevisst og jeg tenker at mesteparten av dine problemer kommer fra overtenkning og mangel på erfaring. Du skriver jo selv at du ikke har pratet særlig mye med jenter. Aner ikke hvor gammel du er, men tipper at dette kommer til å bli mye lettere for deg med årene. For min del har det i hvert fall vært en modningssak, uten at jeg er helt kurert enda jeg heller. Men bare slapp av og gi det litt tid, antagelig ikke noe å bekymre seg for.

[AnonymDiskusjon]

@nicwillu,

 

Takk for tips Jeg kan smette dette inn i den sosiale verktøyboksen min, med min egen stil over det såklart.

 

@Aspirin,

 

Ja, vet at jeg ikke skal være for hard med meg selv. Jeg trekker meg absolutt ikke tilbake. Som du sier, så er det mangel på erfaring som er årsaken her. Jeg prøver å gjøre noe med dette, ved å være mer sosial og omgjengelig. Men det er en forandring som ikke sjer helt over natta, så på veien tenkte jeg at jeg kan prøve å få litt innspill fra andre. Det er nok ingenting jeg kan bli fortalt som revolusjonerer mine sosiale interaksjoner med andre, men hvis folk har småtips, så er det velkomment. Mja, dette med jenter har jeg vært ganske håpløs på lenge. Er allerede 23, og har vel faktisk aldri vært venn med ei jente! Men det kommer seg!

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[U1ven]

Haha, dette var egentlig ganske morsomt å lese (ikke vondt ment). 

 

Helt sikkert noen tips du vil finne nyttig her:

 

https://www.reddit.com/r/LifeProTips/comments/3ly30k/lpt_stop_making_awkward_small_talk_by_focusing_on/

https://www.reddit.com/r/LifeProTips/comments/3uqe5g/lpt_request_how_to_introduce_yourselfstart/

[Aspirin]

 

@nicwillu,

 

Takk for tips Jeg kan smette dette inn i den sosiale verktøyboksen min, med min egen stil over det såklart.

 

@Aspirin,

 

Ja, vet at jeg ikke skal være for hard med meg selv. Jeg trekker meg absolutt ikke tilbake. Som du sier, så er det mangel på erfaring som er årsaken her. Jeg prøver å gjøre noe med dette, ved å være mer sosial og omgjengelig. Men det er en forandring som ikke sjer helt over natta, så på veien tenkte jeg at jeg kan prøve å få litt innspill fra andre. Det er nok ingenting jeg kan bli fortalt som revolusjonerer mine sosiale interaksjoner med andre, men hvis folk har småtips, så er det velkomment. Mja, dette med jenter har jeg vært ganske håpløs på lenge. Er allerede 23, og har vel faktisk aldri vært venn med ei jente! Men det kommer seg!

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

 

 

Det er selvfølgelig ikke noe som skjer over natta nei, og jeg beklager at jeg ikke hadde noen mer konkrete tips å komme med. Synes forøvrig nicwillu sitt tips høres smart ut for å defuse en klein situasjon. Ellers vil jeg si at når man prater med en ny jente man aldri har møtt før er det lurt å være litt forberedt på å bli "intervjuet". Altså ha noen gode svar når jenta spør f. eks "hva liker du å drive med?". Dette er i hvert fall noe jeg selv alltid har opplevd som litt småkleint, da jeg hater å snakke om meg selv. Man bør være ærlig og ikke virke for preppa, men det er lurt å ha et eller annet svar i bakhånd så man ikke ender opp med å dumme seg ut. Går også an å være litt kreativ her med humoristiske vendinger.

[AnonymDiskusjon]

@U1ven,

 

Takk! Reddit var smart å sjekke. Jeg ble sittende og lese en stund. Ikke alt som er relevant for meg, men finner en ting og annen som jeg skal prøve å tenke på når jeg snakker med folk.

Fokusere på hva den andre sier og ikke sin indre, selv-kritiske stemme, prøve å lese social cues, og være positiv og ikke klage er ting jeg kan bli enda bedre til.

 

@Aspirin,

 

Neida, det her er jo en ganske wishy-washy ting å spørre om. Takk for innspill!

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[oslojenta90]

 

Dette høres kanskje helt merkelig ut, jeg vet ikke. Men jeg er klar over at jeg selv kan fremstå som litt rar til tider. Spesielt i møte med enkelte nye folk tror jeg at jeg kommer til skade for å fremstå som akward. Tror jeg fremstår som ganske selvsikker i møte med nye folk, men dessverre er ikke de sosiale antennene mine helt på topp akkurat. Det er sjelden at jeg føler at jeg greier å holde en bra samtale med noen nye, spesielt jenter, for de har jeg snakka lite med opp gjennnom årene.

 

Jeg snakket med en person fra Danmark her om dagen, som nettopp er kommet til Norge og ikke kjenner så mange. Utvekslet bare noen ord, men da hun nevnte at hun var fra Danmark, så greide jeg å plapre at "Jeg har familie i Danmark". Og så forstud hun ikke helt hva jeg sa, og så gjentok jeg meg, og la på "som sikkert mange andre i Norge". Det ble bare så utrolig kleint. Hva faen skal man svare til noe sånt? Herregud, jeg blir litt flau over meg selv. Men jeg kan nesten ikke noe for det, jeg har fått det inn med morsmelka!

 

Sa også noe utrolig rart/teit til noen her om dagen. Det var ment som en spøk, men vedkommende hadde jo selvsagt ikke hele bakhistorien (som forresten hadde vært helt på trynet å fortelle ham). Hvis det var jeg som var på mottakersiden av min egen spøk der ville jeg sannsynligivs ha tenkt "What the actual fuck".

 

Jeg vet selvsagt et motmiddel mot dette er å være mer sosial. Man lærer av sine feil. Problemet er at jeg er veldig usosial av meg. Å be meg bli sosial over natta er som å be en person med kronisk depresjon om å ta seg sammen - det er umulig, for det krever en endring av personlighet.

 

Når alt dette er sagt, så vil jeg presisere at jeg er relativt normal, og jeg har ståltro på at jeg skal bli bedre. Jeg bare spør om tips på veien, i tilfelle noen av dere har opplevd noe liknende.

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

 

Overhodet ikke noe unormalt å føle seg klein eller utilpass i samtale med en ny person av det andre kjønn. Faktisk tror jeg det er mer normalt enn noe annet, og noe alle har eller kommer til å oppleve. Hvordan møter du jenter da? Har du prøvd feks tinder? Der får du sjans til å chatte med personen før du evtkan be henne ut. Der kan du også nevne på en spøkefull måte at du kan være litt sjenert til tider. Da har du lært henne litt å kjenne og omvendt og har noen knagger å henge ting på. På en evt date kan du ta fortsette noe av det dere har pratet om tidligere. Kanskje det blir enklere da? En annen ting: mange jenter synes det er veldig søtt og sjarmerende at en gutt er litt nervøs og klumsete. Hvis du har det i bakhodet og tenker at du er den du er og at du er god nok, kanskje går samtalen lettere. Har selv gode erfaringer fra Tinder. Lykke til, dette får du til!

 

Edit: Å finne på noe på en første date som bowling eller shuffleboard eller lignende tar noe av presset bort og minimerer sjansene for pinlige stillheter. Da kan dere prate om løst og fast og le av hvordan dere begge suger i bowling, hehe

Endret 3. februar 2016 av oslojenta90

[AnonymDiskusjon]

@oslojenta90,

 

Takk for tips. Har også hørt andre anbefale bowling o.l. Jeg har prøvd tinder litt, men det har blitt satt på vent da jeg mistenker at jeg har ganske dårlige bilder. Har bare fått to likes av jenter som uansett aldri svarte på meldingene mine. Skal få en venn til å ta noen bilder av meg snart. Har du noe tips til hvaslags gutter på tinder du sveiper til høyre? Jeg har hatt et bilde hvor jeg ser inn i kameraet, og smiler vennlig. Hadde ikke noe spesielt i håret heller, så håret står litt til alle kanter. Det store kloke Internet påstår at dette ikke akkurat er den beste typen tinder-bilder, og at man faktisk IKKE burde smile, og ikke se inn i kameraet, og gjerne også photoshoppe litt, eller sette på noe filter eller stuff. Høres det kjent ut?

 

Jeg tenker i første rekke at jeg kunne tenke meg å bli kjent med et par jenter. Spiller ingen rolle om jeg ikke finner kjærestemateriale. Ei venninne hadde vært fint Jeg starta på en "sport" gjennom universitetet mitt i det siste, og der møtte jeg ei jente jeg har truffet før, gjennom universitetet. Jeg synes hun er veldig morsom og livlig, og har lyst til å bli venn med henne, så jeg har snakket med henne etter treningen to ganger, og tatt kontakt på facebook, noe som har fungert høvlig greit.

 

Sist gang jeg hun og venninna hennes snakket ble det et par lange stillheter. De venta på buss, men jeg skulle en annen vei. Jeg sleit med å komme på ting å si, da jeg synes det er vanskelig med folk jeg ikke kjenner. Heldigvis kunne hun bryte de stillhetene, men neste gang vil jeg gjerne føre en litt bedre samtale. Hvis ikke jeg greier det, så blir det litt rart, da jeg ikke egentlig har noen spesiell grunn til å stå der, hvis du skjønner.

 

Men jeg har ikke gitt opp, på ingen måte. Jeg skal bli bedre. Alle ganger tidligere, når jeg har bestemt meg for å ta et oppgjør med min egen væremåte, og få livet mitt på den banen jeg vil, så har jeg tilslutt tatt den enkle utveien, og droppa det. Men ikke denne gangen. Nå er det forskjellig.

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[oslojenta90]

 

@oslojenta90,

 

Takk for tips. Har også hørt andre anbefale bowling o.l. Jeg har prøvd tinder litt, men det har blitt satt på vent da jeg mistenker at jeg har ganske dårlige bilder. Har bare fått to likes av jenter som uansett aldri svarte på meldingene mine. Skal få en venn til å ta noen bilder av meg snart. Har du noe tips til hvaslags gutter på tinder du sveiper til høyre? Jeg har hatt et bilde hvor jeg ser inn i kameraet, og smiler vennlig. Hadde ikke noe spesielt i håret heller, så håret står litt til alle kanter. Det store kloke Internet påstår at dette ikke akkurat er den beste typen tinder-bilder, og at man faktisk IKKE burde smile, og ikke se inn i kameraet, og gjerne også photoshoppe litt, eller sette på noe filter eller stuff. Høres det kjent ut?

 

Jeg tenker i første rekke at jeg kunne tenke meg å bli kjent med et par jenter. Spiller ingen rolle om jeg ikke finner kjærestemateriale. Ei venninne hadde vært fint Jeg starta på en "sport" gjennom universitetet mitt i det siste, og der møtte jeg ei jente jeg har truffet før, gjennom universitetet. Jeg synes hun er veldig morsom og livlig, og har lyst til å bli venn med henne, så jeg har snakket med henne etter treningen to ganger, og tatt kontakt på facebook, noe som har fungert høvlig greit.

 

Sist gang jeg hun og venninna hennes snakket ble det et par lange stillheter. De venta på buss, men jeg skulle en annen vei. Jeg sleit med å komme på ting å si, da jeg synes det er vanskelig med folk jeg ikke kjenner. Heldigvis kunne hun bryte de stillhetene, men neste gang vil jeg gjerne føre en litt bedre samtale. Hvis ikke jeg greier det, så blir det litt rart, da jeg ikke egentlig har noen spesiell grunn til å stå der, hvis du skjønner.

 

Men jeg har ikke gitt opp, på ingen måte. Jeg skal bli bedre. Alle ganger tidligere, når jeg har bestemt meg for å ta et oppgjør med min egen væremåte, og få livet mitt på den banen jeg vil, så har jeg tilslutt tatt den enkle utveien, og droppa det. Men ikke denne gangen. Nå er det forskjellig.

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

 

 

Jeg sveiper til høyre når jeg ser gutter som ser ut som min "type", og har naturlige bilder av seg selv, gjerne at de smiler. Så ikke enig i at bilder hvor man smiler er feil. Tvert imot. Og ikke gjør deg veldig til eller lek kjekkas på bildene. Vær deg! Lett  venstre når det er show off av bar overkropp osv. Få lagt inn noen bilder hvor du ser normal ut, men du kan jo godt bruke litt voks i håret hvis det står til alle kanter, hehe:) . Det er ikke noe vits å legge ut bilder av deg som ikke stemmer med deg i virkeligheten, da er det bedre å se kjekkere ut når dere møtes. Å styre mye med photoshop og filter KAN bli misledende, så vær litt forsiktig der. For mye filter osv kan jo heller virke mot sin virkning, at de tenker du må bruke mye stasj for å se bedre ut, hvis du skjønner?

 

Høres jo ut som du klarer deg fint med hun du liker litt. Drit i den pinlige stillheten som oppstod, det opplever alle tidvis. Spesielt hvis hun var med en annen du ikke kjente. Det er nok ikke noe hun tenker på. Vil du være vennen hennes, eller noe mer, sånn egentlig?

Hvis det føles rett kan du jo spørre henne ut og høre om hun har lyst til å spille bowling da, siden vi er inne på det. 

 

Og hvis du ikke har noen grunn til å stå på busstoppet, si heller hei og takk for sist, hvordan går det osv. Og så "jeg får stikke jeg", og så går du hvis du ikke har noe mer å snakke om. Dette klarer du fint, det er jeg sikker på

[Dr. Chaos]

Ikke ta deg sjøl så veldig høytidelig om du gjør noen sosiale feil. Le av deg sjøl og situasjonen og si noe annet. Det å tåle å drite seg ut en gang i blant er bare sunt. De aller fleste mennesker er ekstremt følsomme for tegn på avvisning, og en kan lett innbille seg ting som ikke er helt i samsvar med røyndommen. Sannsynligvis dømmer folk deg mye mindre enn du trur. Hvis du blir veldig redd for å drite deg ut kan dette fort gjøre at fokuset på det gjør at du føler deg klein og utilpass, men det vil gå mer og mer vekk om du får eksponert deg nok.

 

Det første steget på å bli genuint sosial er å finne folk som du er kompatible med. Dersom du er ganske innadvendt og ikke snakkesalig i alle situasjoner kan det lett være at du forsvinner i mengden. Å finne folk med felles interesser bruker å være en god idé; da har du både noe å snakke om og et godt utgangspunkt for å bygge en relasjon. Når en er sosialt integrert i en gruppe/vennegjeng føles det også mye mer naturlig for deg, og da er det mye lettere for at du unngår slike kleine situasjoner som du nevnte. Det kan ha høy overføringsverdi til når du skal bli kjent med andre. 

En ting som kan hjelpe er å prøve å avvinstallere hele idéen om at du mangler sosiale antenner fra hodet ditt. For det virker som du har en god idé om hvordan en naturlig samtale skal føles, og hva som er kleint og ikke. De helt uten sosiale antenner føler ikke at ting er kleint, men har lett for å oppriktig tro at oppførselen deres er helt legitim når de andre ville sagt at den er helt på trynet. At du kommer i slike situasjoner trenger ikke å bety mer enn at du mangler praktisk erfaring. Personlighet er også en ting, men likevel trenger den ikke være avgjørende; den sier bare noe om tilbøyelighetene dine over tid og situasjon.

 

Min erfaring er at det er best å la den du ønsker være definere deg mest, ikke den du har vært eller andre hevder du er. Min egen erfaring er at hvis en tar til seg ideer andre har om deg, så kan det ha en hemmende effekt på ens egen utvikling. I praktisk forstand kan det være kommentarer, blikk eller sosiale handlinger som sier at du ikke er "helt sosialt oppegående". Det er ikke sikkert folk har ment så mye med det, og det er best å ikke la det være noen hindring.

Lykke til!

Endret 3. februar 2016 av Dr. Chaos

[sungun]

Tror man kommer best ut av det ved å akseptere seg selv som man er og så spille på det positive. Gjør ikke noe om man er akward hvis man er det på en sjarmerende måte.. Kommer langt med litt selvinnsikt, selvironi og et smil

[AnonymDiskusjon]

Ja, skal holde meg innenfor grenser med voks og filter selvsagt. Jeg er ikke noen stor show-off eller noe sånt, så jeg holder meg nok godt innenfor smakelighetens grenser. ^^

Jeg spiller ganske mye på et instrument da. Jeg kan jo bruke det på et bilde, da jeg er veldig glad i å høre på og spille musikk. Mange jenter liker vel musikalske gutter også, har jeg inntrykk av. Eneste problemet jeg ser er at det fort kan virke litt staget, da jeg ikke har noen bilder av meg selv spillende offentlig eller i noen bestemt anledning. Det ville blitt bilde av meg i studenthybelen med instrumentet i fanget liksom

 

Angående hun jenta, så tenker jeg at det må jeg se an litt. Jeg kjenner henne ikke fryktelig godt ennå. Hun er veldig optimistisk og glad, og jeg liker sånne mennesker. Jeg tenker at jeg burde prøve å bli bedre kjent med henne først, sånn at jeg greier å være skikkelig meg selv rundt henne. Men jeg tenker at jeg må gå litt bevisst inn for å bli kjent, da jeg bruker en del tid før jeg virkelig begynner å åpne meg for folk. Da blir det litt lite å snakkes bare en gang i uka tenker jeg. Da kunne det jo vært lurt å invitere henne med på noe sosialt, som du foreslår.
Jeg var inne på tanken om at hvis jeg får henne med på noe stevnemøte-aktig et par ganger, og så viser det seg at vi ikke får noe spesielle følelser, så er det litt kleint mtp. vi går på samme aktivitet en gang i uka. Men jeg tror kanskje jeg er inne på et litt galt tankespor der, da jeg tror vi uansett kan bli venner.

Men jeg tenker likevel at bowling mellom bare oss to skaper litt spenning/nervøsitet til hva vi gjør, da. Det virker ikke "heeeeelt uskyldig", hvis du forstår? Mulig jeg bare overanalyserer nå.

 

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[AnonymDiskusjon]

Ikke ta deg sjøl så veldig høytidelig om du gjør noen sosiale feil. Le av deg sjøl og situasjonen og si noe annet. Det å tåle å drite seg ut en gang i blant er bare sunt. De aller fleste mennesker er ekstremt følsomme for tegn på avvisning, og en kan lett innbille seg ting som ikke er helt i samsvar med røyndommen. Sannsynligvis dømmer folk deg mye mindre enn du trur. Hvis du blir veldig redd for å drite deg ut kan dette fort gjøre at fokuset på det gjør at du føler deg klein og utilpass, men det vil gå mer og mer vekk om du får eksponert deg nok.

 

Det første steget på å bli genuint sosial er å finne folk som du er kompatible med. Dersom du er ganske innadvendt og ikke snakkesalig i alle situasjoner kan det lett være at du forsvinner i mengden. Å finne folk med felles interesser bruker å være en god idé; da har du både noe å snakke om og et godt utgangspunkt for å bygge en relasjon. Når en er sosialt integrert i en gruppe/vennegjeng føles det også mye mer naturlig for deg, og da er det mye lettere for at du unngår slike kleine situasjoner som du nevnte. Det kan ha høy overføringsverdi til når du skal bli kjent med andre. 

 

En ting som kan hjelpe er å prøve å avvinstallere hele idéen om at du mangler sosiale antenner fra hodet ditt. For det virker som du har en god idé om hvordan en naturlig samtale skal føles, og hva som er kleint og ikke. De helt uten sosiale antenner føler ikke at ting er kleint, men har lett for å oppriktig tro at oppførselen deres er helt legitim når de andre ville sagt at den er helt på trynet. At du kommer i slike situasjoner trenger ikke å bety mer enn at du mangler praktisk erfaring. Personlighet er også en ting, men likevel trenger den ikke være avgjørende; den sier bare noe om tilbøyelighetene dine over tid og situasjon.

 

Min erfaring er at det er best å la den du ønsker være definere deg mest, ikke den du har vært eller andre hevder du er. Min egen erfaring er at hvis en tar til seg ideer andre har om deg, så kan det ha en hemmende effekt på ens egen utvikling. I praktisk forstand kan det være kommentarer, blikk eller sosiale handlinger som sier at du ikke er "helt sosialt oppegående". Det er ikke sikkert folk har ment så mye med det, og det er best å ikke la det være noen hindring.

 

Lykke til!

 

Det du sier i det siste avsnittet ditt der er helt fantastisk. Du setter ord på akkurat det jeg har gjort feil de siste 3 årene, og akkurat den regelen jeg vil leve etter! Takk Det var bra formulert.

 

Du sier mye klokt. Jeg kjenner meg veldig igjen i det å være opptatt av hva folk tenker om meg. Det er kanskje spesielt i samtaler med folk som jeg føler at jeg burde greie å snakke med at jeg er selvkritisk.

 

Forøvrig så har du rett i at jeg ikke mangler sosiale antenner helt. Men jeg prøver å være ærlig med meg selv om hva jeg føler at jeg er dårlig til. Og så vil jeg se om jeg kan fokusere på de tingene, uten å bebreide meg selv, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[oslojenta90]

 

Ja, skal holde meg innenfor grenser med voks og filter selvsagt. Jeg er ikke noen stor show-off eller noe sånt, så jeg holder meg nok godt innenfor smakelighetens grenser. ^^

Jeg spiller ganske mye på et instrument da. Jeg kan jo bruke det på et bilde, da jeg er veldig glad i å høre på og spille musikk. Mange jenter liker vel musikalske gutter også, har jeg inntrykk av. Eneste problemet jeg ser er at det fort kan virke litt staget, da jeg ikke har noen bilder av meg selv spillende offentlig eller i noen bestemt anledning. Det ville blitt bilde av meg i studenthybelen med instrumentet i fanget liksom

 

Angående hun jenta, så tenker jeg at det må jeg se an litt. Jeg kjenner henne ikke fryktelig godt ennå. Hun er veldig optimistisk og glad, og jeg liker sånne mennesker. Jeg tenker at jeg burde prøve å bli bedre kjent med henne først, sånn at jeg greier å være skikkelig meg selv rundt henne. Men jeg tenker at jeg må gå litt bevisst inn for å bli kjent, da jeg bruker en del tid før jeg virkelig begynner å åpne meg for folk. Da blir det litt lite å snakkes bare en gang i uka tenker jeg. Da kunne det jo vært lurt å invitere henne med på noe sosialt, som du foreslår.

Jeg var inne på tanken om at hvis jeg får henne med på noe stevnemøte-aktig et par ganger, og så viser det seg at vi ikke får noe spesielle følelser, så er det litt kleint mtp. vi går på samme aktivitet en gang i uka. Men jeg tror kanskje jeg er inne på et litt galt tankespor der, da jeg tror vi uansett kan bli venner.

Men jeg tenker likevel at bowling mellom bare oss to skaper litt spenning/nervøsitet til hva vi gjør, da. Det virker ikke "heeeeelt uskyldig", hvis du forstår? Mulig jeg bare overanalyserer nå.

 

 

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

 

Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener. Og det er der du må ta et valg. Skal du be henne ut og satse på at det går fint, eller gå ut eller bli avvist, og la det bli kleint i etterkant. Hva med å invitere flere ut, som en vennegjeng, og inkluder hennne. Se om du kan få sjans til å prate litt mer med henne den kvelden? Da er det jo bare venner som går ut sammen samtidig som muligheten for litt alenetid med henne er der. På Oslo bar og bowling kan kan bestille øl. Hør om hun vil være med bort og bestille noe sammen med deg og småprat litt. 

 

Hvis du ikke liker tanken på dette med å være mange ute sammen, drit i det Få deg noen greie bilder på tinder og sats på et par jenter og bli tryggere i samtale med det motsatte kjønn. Kanskje etterhvert er du trygg nok til å be henne du liker ut og evt klare å bli avvist og leve videre som venner. Du må finne ut av hva du vil og ønsker. Det er egentlig det samme hva alle her sier, men vi heier på deg

 

Ellers, det virker som du er en flott fyr med mange fine kvaliteter, og du kommer til å finne jenta du leter etter når det er ment til å skje. 

 

[oslojenta90]

OG jeg må si jeg har virkelig blitt interessert i denne tråden, så hold oss ikke på pinebenken ift oppdateringer  

[AnonymDiskusjon]

Takk for komplimentet ^^ og takk for hjelp.

Ja, det å invitere flere er jo en mulighet. Tror jeg skal tenke litt mer på det. Men hvis jeg ikke finner ut hva som er best, så tror jeg bare jeg tar kontakt og finner ting ut på sparket. Må passe på at jeg ikke begynner å overanalysere. I første rekke tar jeg og sover litt på det.

 

Hehe, jeg skal rapportere og si hvordan det går

Da kan jeg jo meddele at jeg faktisk satt ved siden av ei jente i forelesning i dag, for første gang. Hun var ei jeg snakket med for en liten stund tilbake, og så passet det seg ganske greit å spørre om det var ledig ved siden av henne. Føltes veldig naturlig, i motsetning til tidligere, da jeg har pleid å være så dødsredd for å gjøre noe sånt, men det føltes bare helt naturlig ut i dag. Ble ikke noe kleint overhodet.

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[oslojenta90]

 

Takk for komplimentet ^^ og takk for hjelp.

Ja, det å invitere flere er jo en mulighet. Tror jeg skal tenke litt mer på det. Men hvis jeg ikke finner ut hva som er best, så tror jeg bare jeg tar kontakt og finner ting ut på sparket. Må passe på at jeg ikke begynner å overanalysere. I første rekke tar jeg og sover litt på det.

 

Hehe, jeg skal rapportere og si hvordan det går

Da kan jeg jo meddele at jeg faktisk satt ved siden av ei jente i forelesning i dag, for første gang. Hun var ei jeg snakket med for en liten stund tilbake, og så passet det seg ganske greit å spørre om det var ledig ved siden av henne. Føltes veldig naturlig, i motsetning til tidligere, da jeg har pleid å være så dødsredd for å gjøre noe sånt, men det føltes bare helt naturlig ut i dag. Ble ikke noe kleint overhodet.

 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

 

Så....? Any news?

[AnonymDiskusjon]

Mja, skjedd ganske lite. Jeg snakka litt med henne over face i helga, men hun hadde ikke tid til å snakke lenge, og det ble litt overfladisk, selv om vi spøkte litt og jeg tror begge synes det var en litt kort, morsom samtale, forhåpentligvis.

 

Har trening igjen nå snart, så får nok muligheten til å snakke da. 

 

Men slik jeg ser det så bør jeg invitere til å finne på noe snart hvis jeg har lyst til å bli mer kjent med henne uten at det skal gå år og dag. 

Anonymous poster hash: bcb66...1a3

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan gi en liten oppdatering her. Den siste uka har gått kjempebra på mange måter. Har vært mye mer sosial enn jeg noen sinne har vært ila. en hel uke. Jeg har sagt ja til alt og alle, og bare prøvd å ha det gøy.

 

Angående mitt opprinnelige spørsmål i denne tråden, så har jeg slått fra meg tanken om at jeg selv er akward. Jeg greier meg fint. Jeg har hatt mange bra og naturlige samtaler denne uka, også med jenter, og blir bare bedre med tiden. En kombinasjon av mange faktorer har bidratt til å bedre selvtilliten min i det siste, og jeg føler jeg smiler mer naturlig og ærlig i møte med nye folk. Jeg har også blitt bedre på å ikke overanalysere situasjoner, og ikke anta at folk kommer til å stille spørsmålstegn på hvorfor jeg snakker med dem.

Når jeg snakker med folk prøver jeg å virkelig følge med på hva den andre sier, og være interessert og stille spørsmål til det de sier, og dette synes jeg fungerer ganske godt. Jeg tror jeg har greid dette før, men jeg føler meg mindre tapt i en samtale når jeg kan aktivt tenke på dette.

 

@Osljotenta90,

Jeg fikk ikke snakka med hun jenta i forrige uke pga. jeg fremdeles kanskje er lit feig og delvis fordi ejg ikke fikk gått på trening Men i går snakka vi, og det gikk veldig bra. Og akkurat nå har jeg massevis av påskudd for å ta kontakt, så jeg har fine utsikter ^^

Anonymous poster hash: bcb66...1a3