Jeg har ikke kontroll lenger

[AnonymDiskusjon]

Hei alle,

 

er student, og har store problemer med å komme meg på forelesinger og være sosial. Jeg fant for noen måneder siden ut at jeg er introvert, og har i tiden etter akseptert det og brukt det som en unnskyldning for meg selv til å tilbringe mer tid alene.

 

Endelig føler jeg at nå kan jeg slappe av. Jeg stortrives i eget selskap (kan ikke beskrives), så mye at jeg nesten hele forrige uke droppet 4 forelesinger, ikke var på byen, sov til langt på dag og var oppe lenge om natten.

 

I dag bestemte jeg meg for å dra på 2 forelesinger, men når jeg våknet klarte jeg ikke å unngå å fortsette sove. Jeg fant på en unnskyldning ovenfor meg selv, aksepterte det, og sov videre. Det suger.

 

Nå er det på tide å komme på rett kjør igjen. Jeg er ikke deprimert, jeg hater ikke mennesker, jeg trives bare litt for godt i eget selskap.

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg sliter veldig for tiden med akkurat dette, og hadde satt pris på litt hjelp her.

Anonymous poster hash: 3bdba...55a

[Corp Por]

Jeg legger merke til at det er blitt veldig "in" å være "introvert", asosial eller å ha sosial angst.

 

Jeg legger også merke til at de som sier dette, i min erfaring, pleier å være folk som rett og slett spiller for mye data. Igrunn helt ok det, men man må prøve å innse hvor roten til problemet ligger.

 

Nå høres det gjerne ikke ut som om dette nødvendigvis angåe deg da du later til å ha det helt greit men husk på at sosiale antenner og evner er noe man bør holde vedlike. Arbeidsgivere og kolleger legger stor vekt på det sosiale aspektet av en person så om du velger å bli "rar" så kan det gå ut over din egen fremtidige jobb trivsel og i værste fall jobbmulighet.

 

Jeg ser heller ikke helt problemet. Prøv å finn en sosial hobby. Brettspill, friluft, hund eller whatever og hold rutiner. Unngå å sitte halve natten på world of warcraft eller hva nå enndet skulle være.

 

Jo eldre du blir desto vanskeligere blir det for en asosial person å prøve å etablere et sosialt nettverk.

[Kakofoni]

Du vil på forelesninger, men du gjør det ikke? Det er jo strengt tatt bare å gå, det. Høres ut som det mangler noe i denne historien.

[AnonymDiskusjon]

Om du ikke er deprimert og ikke hater mennesker ser jeg ingen grunn til at du ikke skulle kunne gå på forelesningene. Det virker som om du ikke er så motivert når det kommer til studiene. Syns ikke det høres ut som du er introvert, bare drittlei forelesninger. Man trenger ikke akseptere at man er introvert og det er ikke noe man gjemmer seg bak akkurat. Har dessverre ingen spesielt gode råd for jeg selv sliter med depresjon og sosial angst og er derfor svært fraværende når det kommer til studiene. Totalt ulike problemstillinger, men noe som har fungert for meg er å finne noe å styre med på fritiden. Bake, lese bøker, tegne (fargelegge?), drive med et eller annet håndarbeid eller kanskje bare se artige TV-serier eller spennende og lærerike dokumentarer. Et eller annet som fyller hverdagen din ved siden av studiene. Ellers vet du vell kanskje hva du vil her i livet og hva du "vil bli når du blir stor", så la det motivere deg til å dra på alle forelesningene slik at du kan bli god i faget ditt. 

Anonymous poster hash: ae9e5...9cc

[Andysowhatgg]

 

Hei alle,

 

er student, og har store problemer med å komme meg på forelesinger og være sosial. Jeg fant for noen måneder siden ut at jeg er introvert, og har i tiden etter akseptert det og brukt det som en unnskyldning for meg selv til å tilbringe mer tid alene.

 

Endelig føler jeg at nå kan jeg slappe av. Jeg stortrives i eget selskap (kan ikke beskrives), så mye at jeg nesten hele forrige uke droppet 4 forelesinger, ikke var på byen, sov til langt på dag og var oppe lenge om natten.

 

I dag bestemte jeg meg for å dra på 2 forelesinger, men når jeg våknet klarte jeg ikke å unngå å fortsette sove. Jeg fant på en unnskyldning ovenfor meg selv, aksepterte det, og sov videre. Det suger.

 

Nå er det på tide å komme på rett kjør igjen. Jeg er ikke deprimert, jeg hater ikke mennesker, jeg trives bare litt for godt i eget selskap.

 

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg sliter veldig for tiden med akkurat dette, og hadde satt pris på litt hjelp her.

 

Anonymous poster hash: 3bdba...55a

 

Om du skal droppe forelesninger og studier, så kommer du ikke til å få en spennende jobb. Du kommer til å ha jobb som en dritt i kassa og ikke har noe vettugent å gjøre. Gå på den jævla skolen og kutt ut å ødelegg for degselv. Det å være introverter blir ikke slitne å sitte i en forelesningsal med 50stk + der ingen anser at du er der engang.

[Gjest Slettet+3124]

Moderatormelding

Flere innlegg har blitt slettet. Diskuter sak og ikke person. Reaksjon på moderatorhandlinger tas med undertegnede på PM, eller i vårt tilbakemeldingsforum og ikke i denne tråden.

[Iguil]

 

 

 

Anonymous poster hash: 3bdba...55a

 

Om du skal droppe forelesninger og studier, så kommer du ikke til å få en spennende jobb. Du kommer til å ha jobb som en dritt i kassa og ikke har noe vettugent å gjøre. Gå på den jævla skolen og kutt ut å ødelegg for degselv. Det å være introverter blir ikke slitne å sitte i en forelesningsal med 50stk + der ingen anser at du er der engang.

 

 

Du mener de som sørger for at du får kjøpt maten din, samt. egentlig alt annet til en husholdning, som har en av de viktigste rollene i daglig drift av samfunnet og som har en jobb som de kan legge fra seg på arbeidsplassen og ikke ha masse stress som følger med en hjem?

 

Velkommen tilbake med påstand #2 når du har dekning for å si at absolutt ingen varianter av introvert noe sted kan bli negativt påvirket av å sitte i store forsamlinger.

 

"Slutt å slit psykisk!".......

...

[Gjest Bruker-245639]

Du skal ikke se bort fra at du er deprimert selv om du ikke oppfatter det slik.

[Andysowhatgg]

Vel, av og til så er det det som trengs. Jeg blir stadigvekk forbanna på at jeg er sliten eller lignende. Så finner jeg energien til å gjøre ting allikavel. Jeg vetta pokker hva som hjelper å si. Det er så individuelt. Så jeg sa kanskje noe som trengtes å si. Idk, and I'll Probably never know either.

 

Men jo, jeg sa nu til kompisen min engang. "Du får lære deg å ikke ha selvmordstanker." Har aldri sett en person med kniv på risten le så helvetes godt før heller. Han har heller ikke vært veldig suicidal siden jeg sa det også. Folk er forskjellig, og det må nok en person som kjenner denne personen her personlig for å klare å si noe ordentlig, .

 

Når det kommer til kjæresten min, hadde jeg aldri bedt hu om å pelle seg på jobb eller lignende. Ikke hjelper det å trøste henne med klem eller en fin middag på resturant. Hun må jeg nesten bare prøve å diskutere problemstillingen mest mulig objektivt, komme med for og mot argumentasjoner osv. også må hun selv bare velge de alternativene hun har. Hun liker å vite at hun har friheten til å gjøre flere valg. Mens andre blir svært usikker om de har for mange valg.

 

Hadde jeg begynt å prate om psykologisk teori med morra mi, og begynt å be henne å skjerpe seg. Hadde jeg nok blitt boikotta til jul. Vist hun hadde vært deprimert over noe sånt så måtte jeg nesten spandert hu en resturant besøk. Da går vanligvis ting bedre.

 

Men som sagt, folk er forskjellige. Kanskje han ikke har psykiske problemer eller andre ting. Kanskje han bare har mangel på en litt autoritær stemme som får han til å ta det ekstra skrittet for å fullføre utdanningen. Jeg vet verken om han bare har en depressiv periode, eller om han mangler meningen med livet. Det å være introvert er iallefall ikke en god nok grunn. Kanskje det var akuratt det han trengte å høre noen si. Hvem vet? ^^

Endret 9. februar 2016 av Andysowhatgg