Samfunnseffekt og Status

[MT-Sci]

Jeg har sett på programmet i NRK, og lurer på hvilke levemåter er riktig å leve?

- Det finnes mange som lever på forskjellige nivåer

 

Da vil jeg trekke en fordom mot å hva som kalles å si å ha noe status om noe.

 

Fordom = Vanetro, Forhåndmening

 

F.eks:

- Fordommer mot rike folk, selvom du tar lotto for å bli rik.

- Her er gjelder det at penger er ikke en nøkkel til et godt liv,

 

F.eks: Jeg er rik på kjærlighet, eller rik på livet mitt.

 

Hva vil det å si å ha fordommer mot noe?

 

La oss ta gjerne oss for hippi-bevegelsen. der ungdoms og protestbevegelsen var mot materialistiske samfunnet, og fokusert på forbruket deres.

 

Hippie er ikke noe terrorister og er antimilitaristiske. Hvordan syns dere kulturen i hippiebevegelsen var?

 

- De hadde mot kulturelle verdier, altså veldig spesielle stil, og fargerik klesdrakt.

 

Det har vært en stor diskusjon om å bruke cannabis, som medisinsk behandling. Hos hippi-folka var det å vanlig å bruke cannabis istedenfor alkohol og andre rusmidler.

 

Deres hovedbudskap var å vise en kjærlighet for andre diverse ting. De var ivrig på å leve på sin egen vilje. De var spesielt rike på kjærlighet.

 

De var som regel sterke for grasrotbevegelse.

 

Siden de demonstrerer mot materialisme  (legger stor vekt på verdslig og egoisme) og Idealisme (motsetning til Materialisme, vil idealismen betrakte fra ens bevissthet og ånd), så vil det bety at hippier er unormale?

 

Jeg har også en annen misforståelse om hva duppe-ditten betyr?

[Kikert]

Hippiene er de mest tragiske folka som noensinne har eksistert på denne jord. Bevegelsen var ENORM, men de gjorde ikke annet enn å utøve fri sex og ruse seg. Vel de stod rundt med plakater innimellom og okkuperte noen parker...

 

Hadde de folka engasjert seg i politikk og prøvd å forandre systemet innenifra så hadde de klart det.

[RWS]

Veeel, jeg syntes ikke at hippiene var så far out jeg da.... Vi har en del å lære av dem... Fri(ere) sex foreksempel... Tror mange av problemene verden har i dag ikke ville vært så store om vi hadde hatt et friere forhold til sex. Sex er sundt og faktisk nødvendig for oss, selv om vi gjerne vil tro at sølibat og lignende sludder er godt for oss, noe det ikke er... Så isteden for å stable på bena den moralen (som takk og lov har blitt løsere ihvertfall her i landet), burde vi faktisk aktivt arbeide for mer og friere sex. At kvinner skal være jomfru er jo det reneste sludder og er mer eller mindre en religiøs oppfinnelse for å undertrykke kvinner enn noe annet, for de sier ingenting om menn og deres kyskhet...

 

Når det kommer til canabis har jeg rett og slett ikke nok data til å si hverken det ene ller andre. Har aldri prøvd narkotika i mitt liv (noe som egentlig er helt utrolig gitt miljøet jeg vokste opp i!!), men jeg tror jeg så veldig tidlig hvor det å bruke narkotika førte hen... til nærmeste kirkegård!!!  For etterhvert som rusen måtte forsterkes kom hardere stoffer kom inn i bildet og folkene som misbrukte dette gled bare vekk til de endte opp i nærmeste krematorium... Og dit ville ikke jeg, så jeg holdt meg vekk fra all narko.. De jeg kjenner som kun røkte hasj klarte seg vldig bra og lever i beste velgående den dag i dag, de som begynte med hardere stoffer er ikke i blandt oss lenger... Så jeg skjønner at det er veldig mange aspekter involvert i dette spørsmålet til å blankt kunne si at jo, vi lagaliserer det eller ikke... En ting er jeg ganske sikker på da og det er at den narko politikken som blir ført i dag ikke er annet enn for at politikerne kan si at de har forsøkt og deres hender er derfor rene... Det gjør ikke noe med forbruket og fælt lite for å få de som har falt inn i dette helvette ut igjen av det, men hendene til politikerne er rene fordi de kan peke på et forbud.... Så vi må nok tenke nytt, men dette er ikke mitt felt for ekspertise, så det overlater jeg til de som faktisk kan noe om dette.... merkelig nok blir de som kan noe om dette svært skjeldent spurt..

 

Men selve hippie bevegelsen var egentlig ikke annet enn ungdommelig opprør og et håp om å sjokkere den eldre generasjonen... Var lite målrettet motstand mot noe som helst der... annet enn pur entuiasme over etopiaer som aldri ville virket i det virkelige livet..

[MT-Sci]

Jeg kan godt referer det til NRK sin program om norske fordommer. Der så jeg at han har solgt absolutt alle eiendommene sine (Bolig, Bil og sagt opp jobben) for å leve på en ekte kjærlighet på parken på Frogner.

 

Men når han fikk KOLDBRANN   ,så ville han ikke gå til sykehus. Han ville gjerne være i parken og nytte seg naturen godt. Da går vi nemlig på naturalismen. 

 

Hva kaller man slike folk, for moderne hippier?

 

- Var er målet for dem for livet?

 

Også har vi begrepet duppeditten, folka som er opptatt av status, for å få stor oppmerksomhet fra andre. De gjør mange krunglete og prøver å være morsom. 

 

- Hvorfor gjør de det?

- Og hva slags effekt har dette på samfunnet?

 

Edit:

 

Skrivefeil (hater når jeg formulerer feil)

Endret 2. februar 2016 av MT-Sci

[RWS]

La folk få holde på med hva som helst hvis det bringer dem lykke... Begrensningen er selvsagt at deres frihet stopper ved alle andres nesetipp og er noe spesielt religiøse snart bør lære seg, som hele tiden skal prakke det de tror de finner lykke i på alle andre i den tro at det vil bringe alle lykke....

 

Så kan vi andre fortsette vårt skuespill der vi later som vi er noe vi ikke er.... He he Føler NOEN ganger at jeg gjør det i forhold til jobb og privaten... Jobber sammen med utelukkende med noen supernerder av noen ultra smarte ingeniører og de eier jo ikke humor (de skjønner ihvertfall ikke litt subtil og lun humor) i forhold til den gjengen jeg jobbet sammen med før, eller de jeg omgåes på privaten.... Så har du de gangene vi skal møte kunder og man må stille i finstasen... Joda, jeg forstår at det foreksempel mot amerikanere (som er veldig på dette med blue colar/ white colar og kommer omtrent utelukkende utkledd i dress og forventer at alle andre gjør det også, hvis ikke er det skuling som om de sliter med å ta vedkommende alvorlig (som om det er dressen det kommer an på liksom...))  og at man må vises en viss "klasse" liksom, men føler på langt nær at det er mitt ærlige meg jeg viser når jeg står der i hvit skjorte, dress jakke og bukse og slips... Ville følt meg mye mer ærlig i olabukse, t skjorte og løsthengende og oppkneppet skjorte for å si det sånn, da det er plagg jeg føler meg mye mer hjemme i. Så har du stivheten i slike møter... Man spiller profesjonell og alt foregår stivt og unaturlig i mine øyne... Ville vært mye nærmere sannheten og ville løst problemer mye lettere om vi ikke skapte oss så fælt har jeg tenkt flere ganger...

 

Var for noen år tilbake på et møte i en liten filleby nord-vest for Wien i Østerrike der vi skulle kjøre en akseptasjons test av en maskin hos firmaet som hadde laget maskinen for oss. Jeg hadde vært der en gang før og følte at jeg ikke trengte å dra på meg dressen for dette og møtte i olabukse, joggesko, t skjorte og den sedvanlige oppkneppede skjorta (som er en form for ingeniør mote har jeg kommer frem til...)... Skal si det ble stille et par sekunder mens østerikerne målte meg opp og ned da jeg kom ut av taxien (mine to andre kolleger hadde dress med hadde takt nok til å ikke si no..) og jeg klarte ikke å holde tann for tunge og utbrøt (på engelsk selvsagt...) :"Hvem av dere skal gifte seg?", mens jeg så smilende fra den ene til den andre. Det gikk et eviglangt sekund før de  brølte av latter og de var faktisk helt enig i at dress IKKE var det rette verktøyet for å godkjenne en maskin som jeg måtte krabbe rundt inni for å sjekke skikkelig under testen og underveis den dagen forsvant dressene til østerikerne også (og jeg er venner med alle sammen på facebook, der jeg har virket som norges guide for to av dem som har brukt huset mitt som utgangspunkt for norges ferien til familien deres etter at de hadde fått noen gode råd om hva de burde se i vårt ufattelig vakre land... selvsagt med tilbudet om å slenge innom dem om jeg skulle ta en østerriket tur på sykkel en sommer...  Veldig hyggelig og jeg tror ikke det hadde skjedd om jeg hadde stått der stiv som en stokk i dress....)

 

Så vi spiller våre roller, bare at jeg detter ut av det alt for ofte, da jeg liker å være den jeg er og trives ikke med å være en jeg ikke er... Ikke for det, kan godt sitte i rom full av dresskledde menn jeg og være komfortabel med det, men jeg kan også sitte i et rom fullt av hells angels medlemmer og være komfortabel med det også... Vil i så måte si at rommet med hells angls medlemmer er det mest ærlige rommet, for der er alle seg selv, ingen trenger eller prøver på å skape seg til noe de ikke er da man får respekt for hvem man er der, ikke for hva man prøver å være...

 

 

Men sånn er det veldig ofte ute blandt folk også. Vi tar ofte på oss klær og anlegger hårstiler for å være noe vi egentlig ikke er, eller kanskje ønsker å være slik eller slik, men egentlig ikke er det. Det tok noen år før jeg ble trygg nok på meg selv til å være den jeg faktisk er også, og trenger ikke i dag å skape meg med image eller hårstil (det siste er litt vanskelig å gjøre noe med, da jeg blir mer og mer skallet og har klippet resten (munkestripa) millimeter kort også.. Så står det litt i stil og jeg ser ikke ut som en gal ingeniør på håret.). Det er derfor jeg liker litt røffe og gjerne tattoverte kvinner også, for de tør å være den de faktisk er...  Jåledukker holder jeg med unna, uansett utseende, selv om det sikkert er et par av dem som er slik de fremstår.... Erfaringen min sier nei... he he.

 

 

Så klart det blir litt vanskelig for abdullah eller fatima og komme hit til landet og tilpasse seg alle disse overveldende stilene og væremåtene, spesielt hvis de kommer fra et ensrettet samfunn med en klesstil for menn og en for kvinner.... Hvem skal de være oppi alt dette liksom?

 

Så vi er vel egentlig alle litt hippier i så måte tenker jeg... Da vi alle prøver å finne oss selv på en eller annen måte.

Endret 2. februar 2016 av RWS