Kritikk på tenkemetoden

[Andysowhatgg]

Hei, Jeg har hatt en del psykiske problemer oppgjennom årene. Jeg har mange ganger hatt problemer med at jeg tenker i tanker som går om og om igjenn, så jeg lagde denne her "tankemetoden" forklart med et eksempel. Som oftest har jeg aldri trengt å bruke en så firkantet tenkemetode som jeg beskriver under. Men den har funket hver gang der jeg har måtte brukt den. Men jeg ser kanskje etter kritikk eller tilbakemelding før jeg skulle eventuelt lært den til andre. Om folk mener at dette bare fungerer i mitt hode, så er det kanskje vits å bruke tid å vise det her til andre. 

Analytisk tenkemetode

Jeg tenkte jeg kunne vise dere min "tenkemetode" som jeg har utviklet min egen måte å tenke frem ting på. Siden jeg flere ganger tidligere har sitti fast i tanker, og jeg har tenkt den samme tanken om og om igjen. Men det hjelper liksom ikke alltid å sitte å tenke at man er tjukk i hode, eller tråkke på seg selv. (Nå skal det være vist at jeg bare pleier å bruke dette på ting, når jeg lurer på om noe er en livsløgn, eller når jeg kjenner at jeg har et problem, eller at jeg følger noe dogmatisk[dogmatiskelære settninger kan komme fra andre men også megselv.] eller at jeg ikke kommer noe videre.) "Analytisk metode"

 

Det første jeg pleier å tenke på er som ofte et utsagn, eller en påstand, eller rett og slett bare noe noen har sagt. Så jeg tenkte du kunne være med på at jeg skulle analysere noe jeg omformulerer til en påstand.

 

"jeg har lyst til å oppleve ting gjennom andre."

 

Nå som jeg skal begynne å analysere settningen, så må jeg tenke at det er jeg som et subjekt som analyserer settningen. Da er spørsmålet, skal jeg stole helt eget og holdent på min egen analyse eller skal jeg ikke. Hva er meningen med å analysere denne setningen, er det for å finne ut hva mine egne følelser er, eller er det å eventuelt avdekke mine egne skjulte dogmatiske læresettninger, livsløgner eller min egen onde tankespirer.

 

I akuratt denne situasjonen, så tenker jeg at jeg skal prøve å avdekke mine egne skjulte dogmatiske læresettninger, livsløgner eller se om dette er en ond tankesirkel.

 

Siden dette omhandler å avdekke noe som ligger i megselv. Så kan jeg ikke stole på at mine egne tanker er riktige. Så jeg må da ha en kilde som jeg kan stole på. Denne kilden du har er også veldig viktig, vist du bruker en objektiv forsknings raport, så vil denne raporten mest sannsynelig inneholde svært lite følelser og visdomsord. Bruker du en religiøs bok, så inneholder denne boken mest sannsynelig svært mange sterke følelser og visdomsord, men det har kanskje ikke vært veldig mye moderneforskning som er gjort før denne religiøse boken er skrevet. Så hvor mye tid jeg vil bruke på å finne ut hva jeg mener er riktig, eller hvor mye tid jeg vil bruke for å finne ut at jeg forstå hva som er "sant" må du nesten se litt ann. (kanskje det smarteste en gjør er å studere hva kilder egentlig er. Det er kanskje mer til kilder enn man tror? siden det er faktiske studiumer på universiteter og høyskoler som tar over 3 år for å utføre. Husk at poenget ved å sjekke kilder er fordi vi ikke stoler på oss selv for å vite sannheten. Kanskje vi ikke vet sannheten om kildene vi bruker? Kildekritikk.)

 

ok, la oss starte analysen.

 

"jeg har lyst til å oppleve ting gjennom andre."

 

Måten jeg analyserer på er at jeg stiller spørsmål. hvor jeg tar ut vært enkelt ord og skriver basically "Hva er?" foran vært eneste ord. ("Hva er?" er egentlig et ganske interessant spørsmål i segselv.)

 

Jeg pleier å sette opp spørsmålene mine, så svarer jeg med egen mening, så leser jeg hva det faktisk betyr. Grunnen for at jeg skriver min egen mening før jeg leser, er for å ta meg selv i at jeg har feil. Vis jeg tenker tanker at «dette viste jeg egentlig.» eller «Det var det jeg trodde.» Så har jeg egentlig ikke lært noe som helst, eller andre former for unnskyldninger for at min mening ikke stemmer med det det faktisk betyr. Ofte har jeg også bare en følelse om hva svaret på spørsmålet er, det betyr at følelsen min kan være riktig. Men det betyr ikke at jeg kan svare hva det er med ord. Når jeg klarer å svare på spørsmålet med ord, og ikke bare en følelse har jeg lært noe nytt.

 

"Hva er et jeg?" eller "Hva er jeg-et?"

 

"Hva betyr ordet har?"

 

"Hva er lyst?"

 

"Hva betyr ordene til og å?"

 

"Hva er det å oppleve?" "Hva vil det si å oppleve noe?" "Hvilken betydning har opplevelse på et menneskets liv?"

 

"Hva er ting?"

 

"Hva er gjennom?"

 

"Hva er andre?"

 

Så spørsmål 1.

Hva er jeg-et?

Dette er en av de store spørsmålene i filosofien rundt renessanse tide. Descartes er en fin fyr å lese om, om du har lyst å lese en hel bok hvor han bruker metodisk tvil får å finne jeg-et. Det er Descartes som lager setningen "Cogito ergo sum":"Jeg tenker, altså er jeg" Som betyr at det eneste du ikke kan tvile på er at du som person tenker.

I dette tilfellet er spørsmålet jeg stiller svært filosofiskt, og har et veldig stort svar til seg. Men for poenget sin skyld tror jeg det holder med bare enkle definisjoner. Etter som man har tenkt et par ganger og sjekket opp hva forskjellige ting betyr. Så kommer de omigjenn, så det å tenke slikt er ganske tungt i starten, men når man blir vant til det. Så er den veldig hjelpsom.

 

I dette tilfelle skal jeg bare definere ordet "jeg" som et "tenkende subjekt." (kilde wikipedia)

 

"Hva betyr ordet har?"

Har er et ord som jeg binder sammens med det at «noe tilhører noe», om det er en handling eller objekt eller en følelse. Jeg har te. Jeg har lyst. Jeg har kakao. Noen har spist banan. Noen har stjelt bilen min. pepperkaken har en nonstopp.

Google (ingen definisjon.)

 

"Hva er lyst?"

Jeg tenker at lyst, det er en glad følelse. Lyst er en følelse som jeg får ifra nysgjerrighet, ønsker, lykke, vil andre godt og lignende. Lyst gir meg også motivasjon, motivasjon gir meg energi, og energi gir meg lyst. Lyst kommer ifra kjemiske biologiske ting som skjer i hjernen. Samt, jeg får mer lyst når jeg har en mening med livet.

Wikipedia sier at lyst er et intenst begjær eller strev etter selvfornøyelse og spenning. Lyst kan strengt tatt bety bare seksuell lyst, lysten på blod, maktlyst, eller kjærlighetslyst. Griskhet er også faktisk en egoistisk lyst.

 

Her er et klassisk eksempel på hvor jeg bare vet deler av sannheten. Du kan se klart at min definisjon som omhandler ordet lyst, bare peker på positive ting. Lyst kobler jeg til positive handlinger. Men da har jeg lært noe nytt. At Lysten kan også være lyst etter negative ting. Men jeg vet ikke hvilket type liv det er å ha lyst på ting som er surt og negativt. Jeg anser for eksempel stjeling som en negativ ting, hvorfor skal jeg ha lyst til å stjele? Det skjønner jeg faktisk ikke, med mindre det er for å beskytte sine nærmeste. Stjele for å redde mamma fra døden. Men stjeler du for å beskytte din egen mor, så anser jeg det som positiv lyst. Lysten til å beskytte sine nærmeste. Men ellers skjønner jeg ikke hvorfor millionærer stjeler fra andre millionærer. Men det har kanskje noe med at jeg aldri har vært millionær selv? (kanskje jeg mangler noen opplevelser på dette? ^^)

"Hva betyr ordene til og å?"

Ordet til, tenker jeg betyr er noe som går til noe annet. Noe  triggeret, slik at den havner et annet sted.

 

Ordet å, tenker jeg handler om at noe er noe. Å leve, å spise, å være kake, eller ikke kake.

Google gav meg ingen gode definisjoner. Men jeg tenker dette er greit, flere av disse ordene er ikke så viktig. (men dette kan også være feil, å si at ordene ikke er viktig for å forstå ordene bygge opp setningen.)

 

"Hva er det å oppleve?" "Hva vil det si å oppleve noe?" "Hvilken betydning har opplevelse på et menneskets liv?"

Opplevelse tenker jeg er noe som skaper et inntrykk på livet ditt. Vanligvis er opplevelser ubevisste, fordi de er rundt deg hele tiden. Som gjør det vanskelig å forstå hva egentlig hvilken påvirkning opplevelser har på deg. Opplevelser tenker jeg er følelser, emosjon og erfaring. Det er på en måte følelser om en erfaring du har gjort. Det er hvordan du føler deg fra noe som har skjedd.

Et eksempel, er det å spise iskrem. Jeg tenker det å spise iskrem er en opplevelse. Opplevelsen er i denne situasjonen: «hvordan iskremen får deg til å føle deg.» Denne følelsen er da din opplevelse av iskremen. Vis du spiser iskremen og syns den smaker godt. Så gir iskremen deg en god opplevelse.

Vis du spør hvorfor iskremmen smaker godt? Og du svarer, iskremen smaker godt fordi den er kald, smaker søt, konsistensen er slik at den er lett å spise, og den gjør meg mett. Så er dette begrunnelsen til hvorfor du får en positiv opplevelse av iskremen.

«Opplevelse, innholdet av en persons subjektive erfaring, enten det henger sammen med ytre sansepåvirkning (persepsjon), emosjonell tilstand (følelse), tankeprosesser, motivasjon o.a. Opprinnelig ble den introspektive analyse og kartlegging av opplevelseselementer betraktet som psykologiens viktigste oppgave. Denne form for psykologi møtte fra omkring 1900 sterk kritikk fra mange hold, og etter behaviorismens innflytelse ble studiet av opplevelse betraktet som uvitenskapelig, bl.a. på grunn av at en persons opplevelser ikke kan gjøres allment tilgjengelig for observasjon.

Innen mange retninger i moderne psykologi har studiet av opplevelse igjen fått en sentral plass (se f.eks. fenomenologisk psykologi). I motsetning til den tidligere introspektive psykologien betoner man gjerne opplevelsers personlige preg, deres betydning for menneskets handlinger, og man prøver å finne de sentrale dimensjoner i individets opplevelsesverden, slik de viser seg i selvopplevelse, oppfatning av andre og av tingene i omgivelsene.»

(Hentet fra snl.no/opplevelse  14.02.2009)
 

Her ser jeg at jeg har veldig riktig i min definisjon av opplevelse. Jeg bruker ikke fagutrykk som Snl.no gjør. Det betyr ikke at jeg ikke vet hva ordet i seg selv betyr. Men det betyr at det er noe her jeg kanskje ikke forstår. Fordi slike fagutrykk pleier å være veldig spesifikke. Da er det kanskje verdt å søke opp flere av disse ordene. Jeg vil da spesielt anbefale «behaviorismen». Det står også en del om psykologi, som tilsier at opplevelse er faktisk et ord som er forsket på i veldig stor grad, innenfor psykologien. Vanligvis ville jeg lest meg kraftig godt opp på dette temaet, men denne gangen. Så har jeg ikke noe behov for det, siden jeg har en god forståelse hvilken betydning opplevelser har for meg i praksis. Men om jeg skulle lært andre om hva opplevelser er, så måtte jeg nok lest meg opp. Men det har jeg ingen behov for.

 

"Hva er ting?"

Hahaha, det her er en av mine største «hate ord.» fordi ordet ting er et så vidt begrep. Men samtidig så elsker jeg ordet ting fordi det er bare fantasien som settergrenser på hva ordet kan bety. Men ting handler da gjerne om objekter, eller opplevelser. Altså opplevelser i form av følelser.

Eks. forstår du hva jeg mener? Sånn følelses ting du får når du spiser en iskrem.

I empirismen forståes tingen som en sum eller samling av fysiske egenskaper.
(snl.no/ting%2Ffilosofi 21.11.2011)

Innenfor empirismen sier de at det bare handler om fysiske egenskaper. Men i praksis mener jeg at den også brukes om menneskelige egenskaper. Som følelser. Som jeg beskriver i eksempelet mitt. Så jeg vil si i dette tilfellet er faktisk definisjonen av «ting» feil. Med mindre følelser kan defineres som en fysisk egenskap. Noe jeg ikke har planlagt å svare på nå. Kanskje en leser ønsker å gjøre det for meg? J

 

 

"Hva er gjennom?"

Vis vi tenker at alle hendelser skjer i tid og rom. Så symboliserer ordet «gjennom» tiden, eller noe som går igjennom en vis tidsrom. Jeg hoppet gjennom vinduet. De kjørte bilen gjennom garasje veggen.

Altså bilen kjører. Så skjer det en tid altså ordet gjennom. Så skjer Garasje veggen.

Wikipedia sier: gjennom (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1.   Når en enhet tidsmessig eller romlig går inn i en tilstand der den helt eller overveiende er omgitt av en annen enhet og så passerer ut av denne tilstanden igjen.

1.  i rom: fra den ene sida til den andre

Vi reiste gjennom Gudbrandsdalen.

Elg hoppet gjennom vinduet.

2.  i tid: fra start til slutt

Vi kom oss gjennom vinteren.

3.  om årsak: ved hjelp av et mellomledd eller et middel; via

Vi samtalte gjennom en tolk.

Den ideelle familien samarbeider gjennom Sann Kjærlighet.

4.  om motstand: til tross for et hinder

Talen hørtes gjennom støyen.

 

 

"Hva er andre?"

Andre har mange forskjellige betydninger det spørs i hvilken setting du setter det. Det kan bety andre plass, eller nummer 2. Men i denne sammenhengen betyr andre, som i andre mennesker. Altså mennesker som ikke er jeg. Både mennesker og jeg er subjekter.

Google gav ingen definisjon.

 

Vi gjør et ordbytte.

"jeg har lyst til å oppleve ting gjennom andre."

Nå skal jeg tolke setningen som jeg har skrevet ved å bruke andre ord enn de opprinnelige ordene. Denne setningen skal være bygd opp av de samme utrykkene som jeg opprinnelig brukte for å forklare vært ord slik at setningen ikke forandrer mening. Jeg kan også teste setningen min ved bruk av «matematikk.» ved å teste svaret mitt. Et eksempel kan da være. «=» betyr det samme som.

Jeg = et subjekt

Har Lyst til å = føler en følelse som gir et drag mot at

Oppleve = erfaringer og binde følelser av

Ting = objekter, eller følelser

Gjennom = en tidsenhet (vanskelig og omdøpe). «Skal komme fra»

Andre  = av personer/mennesker/subjekter som ikke er det opprinnelige subjektet

Husk å bruk definisjonene om dine egne tolkninger er feil.

 

Så fra et rent setning ordbytte sier setningen:

«Et subjekt føler en følelse som gir et drag mot at erfaringer og følelser av objekter eller følelser skal komme fra personer som ikke er det opprinnelige subjektet.»
 

 

Halveis Konklusjon:

Nå har jeg bygd opp en forståelse av hva denne setningen vår forteller oss, og jeg har også skapt en ny setning som kan være med på å hjelpe meg for å forstå hva denne påstanden egentlig betyr. Nå har jeg forhåpentligvis flere ord og et større ordforråd å bruke for å forklare. En gjør jo en analyse for å få større forståelse.

Nå som jeg har fått større forståelse kan jeg tolke og skape flere nye påstander på «hvorfor et subjekt kan si at.» (Les om Hermeneutikk)

«jeg har lyst til å oppleve ting gjennom andre.»

«Et subjekt føler en følelse som gir et drag mot at erfaringer og følelser av objekter eller følelser skal komme fra personer som ikke er det opprinnelige subjektet.»

 

Nå som jeg leser den nye setningen på nytt, får jeg en følelse av at setningen handler om å ikke selv ville ta ansvar for sine egne følelser eller erfaringer. Setningen forteller om et ønske at andre skal lære forfatteren av setningen hva verden handler om og hva den innebærer, uten å erfare den selv.

 

Dette får meg til å stille flere spørsmål. Hvorfor vil ikke personen selv ta ansvar for sine egne opplevelser? Hvorfor vil personen at andre skal skape opplevelser for seg? Hvilken betydning ville det gitt om en ikke ønsker å oppleve ting? Hvilke konsekvenser vil dette føre?

Opplevelse er noe et menneske ikke kan komme seg utenom. Om en ting har 0 opplevelser, har den heller ikke følelser eller tanker. Fordi, som bevist i beskrivelsen av ordet opplevelse, så er opplevelse følelser og erfaring. Det å sitte inne på et rom, uten å ha noe som helst å gjøre er en opplevelse. Det å sitte i et helt mørkt rom er en opplevelse. Altså vis noe skal ha ingen opplevelser så betyr det at du aldri har vært født.

 

Ut av denne logikken at en person må ha erfaring, kan jeg utlede hypoteser for hva som er grunnen til hvorfor personen ikke vil ta ansvar for egne opplevelser, og hvorfor vil personen at andre skal skape opplevelser for seg.

Hypotese 1. «Personen har angst eller frykt, og tør derfor ikke å gå ut av rommet.»

Hypotese 2. «Personen selv stoler ikke på sine egne ferdigheter til å skape egne erfaringer.»

Hypotese 3. «Personen er redd for å ta ansvar for sine egne opplevelser.»

Hypotese 4. «Personen er lat.»

Hypotese 5. «Personen har liten innsikt i segselv, og forstår ikke hvorfor den måtte slite med å skape opplevelser.»

Hypotese 6. «Personen forbinder opplevelser med personer eller andre hendelser, og er derfor traumatisert.»

Hypotese 7. «Personen har ingen å dele disse opplevelsene med seg. Personen føler seg uforstått av andre, men kanskje også av seg selv.»

Hypotese 8. «Personen har et slitsomt dagligliv, som gjør at det er tungt å skaffe egne opplevelser på en eventuelt fritid.»

Hypotese 9. «Personen trykker seg selv ned. Mener at h*n ikke er god nok eller flink nok til å gjøre ting. Som gjør at personen føler seg dårlig når personen ikke får ting til. Derfor er det lettere å bare la være enn å prøve og feile.»

Hypotese 10. Ugh, fantasi… xD

Her har jeg jo da oppnådd en mulig løsning, jeg klarer å åpne opp tanker, og jeg forstår kanskje mer hva saken egentlig handler om.

[Kikert]

[Sebby]

[RWS]

Du har lyst til å oppleve ting gjennom andre.... Hvorfor ikke oppleve dem selv...?

Har aldri hatt behov for å oppleve ting gjennom andre, men har alltid, av en eller annen grunn, kommet midt oppe i ting selv om det ikke var tilsiktet... Så jeg har opplevd en del...

 

Har foreksempel opplevd å bli arrestert i et MC relatert miljø engang... (Host hark hells host angels.. kremt) Arrestesjonen var i regi av en operasjons leder som ikke var sitt ansvar bevisst, noe som ledet til at jeg, mens jeg satt og tastet min daværende kone at jeg IKKE kom til å returnere så fort som jeg hadde planlagt hørte en som sa at noen (ikke til meg selvsagt), skulle legge fra oss telefonene.... Ikke før han tok ladegrep på den ni millimeters glocken sin og jeg kikket opp for å sjekke hva slags lyd det var skjønte jeg at det var meg han hadde bedt om å legge vekk telefonen. Jeg trykket send idet jeg kikket opp og glodde inn i den gale enden av ni millimeters løpet på pistolen (og tro meg, det tar ikke mange skundene før det løpet minnet mer om en uopplyst jernbane tunnel enn noe annet...) som han, operasjons lederen, siktet sånn midt i mellom øynene på meg i det han gjentok med et ubeherket brøl at jeg skulle legge fra meg telefonen, hvorpå jeg hører min egen stemme si "Skyter du meg om jeg ikke gjør det?". Den dag i dag vet jeg ikke hvor den stemmen kom i fra, men jeg har alltid hatt problemer med slike autoritets personer som skal true seg til makt og vil alltid opponere i mot slike uverdige personer om det står om mitt eget liv, men jeg trodde ham da han flyttet pekefingren inn inn på avtrekkeren og tok ordentlig sikte mellom øynene mine, for jeg visste jo at pistolen hadde en kule i kammeret og alt den sinnsvake personen som holdt pistolen trengte å gjøre var å trykke litt hardere på avtrekkeren så ville jeg være veldig død... Så jeg ga meg...

 

Alt i alt en artig opplvelse å bli arrestert og puttet på glattcelle ( i en alder av 35 år...), nå må det nevnes at alle de andre politi folkene jeg møtte den kvelden og natta var kjempegreie og vi ble sluppet ut igjen etter tre og en halv time (som jeg sov igjennom, hva annet er det å finne på i en glattcelle...?) og ingen påtale i etterkant om noe som helst... Kun politiets måte å ødelegge MC fester i visse segmenter på.. som jeg tildigvis fikk være en del av... Og det er jeg glad for i dag... Var faktisk veldig moro, politiet HAR humor 

 

Ville jeg byttet den opplevelsen med noen andre, altså opplevd den mellom andre? Da ville det ikke vært min opplevelse ville det vel? Så nei, selvsagt ikke.... Så hvorfor går du ikke ut og opplever noe selv?

[Larzen_91]

Jeg har vanskelig for å begripe helt hva tråden egentlig skal handle om.. Altså, er dette en rent semantisk kommentar? Jeg ville i så fall ikke brukt like mye tid og energi på å analysere noe som egentlig ikke er en påstand, eller i hvert fall ikke en påstand som har noen som helst betydning for noen andre enn vedkommende som kommer med utsagnet. "Jeg har lyst til å oppleve ting gjennom andre" er jo ganske rett fram uansett.

 

Selv har jeg i hvert fall erfart at ofte får folk en tendens til å overanalysere, og man legger for mye av sine egne tanker inn i andres utsagn, og da begynner jo kommunikasjonen å skrangle litt. Men det er godt mulig jeg er skyld i samme problem nå, så gjerne oppklar om jeg misforstår.

[Andysowhatgg]

Du har lyst til å oppleve ting gjennom andre.... Hvorfor ikke oppleve dem selv...?

Har aldri hatt behov for å oppleve ting gjennom andre, men har alltid, av en eller annen grunn, kommet midt oppe i ting selv om det ikke var tilsiktet... Så jeg har opplevd en del...

 

Har foreksempel opplevd å bli arrestert i et MC relatert miljø engang... (Host hark hells host angels.. kremt) Arrestesjonen var i regi av en operasjons leder som ikke var sitt ansvar bevisst, noe som ledet til at jeg, mens jeg satt og tastet min daværende kone at jeg IKKE kom til å returnere så fort som jeg hadde planlagt hørte en som sa at noen (ikke til meg selvsagt), skulle legge fra oss telefonene.... Ikke før han tok ladegrep på den ni millimeters glocken sin og jeg kikket opp for å sjekke hva slags lyd det var skjønte jeg at det var meg han hadde bedt om å legge vekk telefonen. Jeg trykket send idet jeg kikket opp og glodde inn i den gale enden av ni millimeters løpet på pistolen (og tro meg, det tar ikke mange skundene før det løpet minnet mer om en uopplyst jernbane tunnel enn noe annet...) som han, operasjons lederen, siktet sånn midt i mellom øynene på meg i det han gjentok med et ubeherket brøl at jeg skulle legge fra meg telefonen, hvorpå jeg hører min egen stemme si "Skyter du meg om jeg ikke gjør det?". Den dag i dag vet jeg ikke hvor den stemmen kom i fra, men jeg har alltid hatt problemer med slike autoritets personer som skal true seg til makt og vil alltid opponere i mot slike uverdige personer om det står om mitt eget liv, men jeg trodde ham da han flyttet pekefingren inn inn på avtrekkeren og tok ordentlig sikte mellom øynene mine, for jeg visste jo at pistolen hadde en kule i kammeret og alt den sinnsvake personen som holdt pistolen trengte å gjøre var å trykke litt hardere på avtrekkeren så ville jeg være veldig død... Så jeg ga meg...

 

Alt i alt en artig opplvelse å bli arrestert og puttet på glattcelle ( i en alder av 35 år...), nå må det nevnes at alle de andre politi folkene jeg møtte den kvelden og natta var kjempegreie og vi ble sluppet ut igjen etter tre og en halv time (som jeg sov igjennom, hva annet er det å finne på i en glattcelle...?) og ingen påtale i etterkant om noe som helst... Kun politiets måte å ødelegge MC fester i visse segmenter på.. som jeg tildigvis fikk være en del av... Og det er jeg glad for i dag... Var faktisk veldig moro, politiet HAR humor 

 

Ville jeg byttet den opplevelsen med noen andre, altså opplevd den mellom andre? Da ville det ikke vært min opplevelse ville det vel? Så nei, selvsagt ikke.... Så hvorfor går du ikke ut og opplever noe selv?

Ah, nei det her er egentlig en veldig gammel tanke jeg hadde tidligere. Det at jeg ville oppleve verden gjennom andre. Hadde egentlig brytt meg ganske mye ned og lå vel med sosial angst, selvmordstanker og gud vite hva jeg hadde. Det jeg kan si sikkert var at jeg syntes at det å oppleve ting var slitsomt. Tror tanke prosessen din blir ganske rotten etter å ha innestengt degselv på et soverom med negative tanker i over 2år. Men det kom jo mye godt ut av det. Har ikke lyst å bytte de 2 årene med noe som helst. Det var nå disse 2årene som faktisk endte med å gi livet mitt mening. 

 

Men uansett, poenget var bare egentlig å prøve og presentere en tankemetode som kunne få en ut av vanskelige surrealistiske tanker. En blir ofte blind på enkelte ting, og det er vanskelig å tenke tanker i andre perspektiver eller se ting fra andre perspektiver, spesielt om du har mangel på forståelse, språk, utdanning osv. Du har ikke muligheten eller lærdommen om å tenke i andre perspektiver. Så dette skal liksom være en a,b,c lag nytt perspektiv ide. Skal se om jeg klarer å omformulere det etterhvert. ^^ Se om jeg kanskje finner opp noe som kan læres bort eller faktisk være nyttig. 

 

Jeg har jo opplevd selv, at jeg var for "dum" til å tenke fra andre perspektiver tidligere i livet mitt så... Jeg har strengt tatt ikke behov for denne metoden lengere. Jeg har liksom lært meg å se verden fra andre øyne enn bare mine egne. 

 

Edit: når jeg tenker meg om, så har jeg et dagbok innlegg om dette temaet 2år tilbake. Kanskje det hadde vært morsomt å lese? ^^

 

"Min mening

Jeg vil skrive min personlige mening om det å oppleve verden igjennom andre. Jeg personlig forstå veldig godt hva tanken kan komme ifra. For meg så var også denne følelsen veldig sterk. For meg så var det slitsomt å være sosial og det var tungt å gjøre ting. Hvorfor må jeg ut å oppleve verden når noen andre kan gjøre det for meg? Mye lettere for meg å lese en bok eller se på youtube hva andre har opplevd.

 

For meg så levde jeg i denne tanken i 2-3år. Hvorfor skulle jeg ha venner? Jeg er ikke et sosialt menneske. Hvorfor skal jeg gidde å gå på butikken? Jeg trenger ikke å gjøre det?

 

I dag forstår jeg at jeg ikke kan la være å ha opplevelser. Fordi det er opplevelser som skaper mennesker. Jeg hadde aldri hatt min personlighet om jeg ikke hadde hatt de opplevelsene som jeg har. Jeg hadde vært noen helt andre, om jeg hadde hatt helt andre opplevelser. Opplevelsene våre er hva som gjør deg til deg, og meg til meg. For meg så handler opplevelser om å bygge en person.

Om jeg skulle vært med en person som skulle bare delt mine opplevelser, så blir vi fort «en person.» Om jeg skulle være den eneste i forholdet vårt som skulle ha opplevelser, og jeg skulle fortalt deg om mine opplevelser hver dag, og du ikke hadde dine egne opplevelser. Betyr det for meg at jeg hadde utviklet meg som person, fordi jeg hadde fått mine egne nye opplevelser. Mens du hadde fått mine opplevelser som jeg har gjort om på. Du kunne ikke oppleve noe annet enn det jeg har opplevd. Dette hadde gjør deg til en person som ikke er unik i det heletatt.

 

Fordi dine opplevelser er de "samme" som mine, eneste forskjellen er at jeg forstår mine opplevelser, og du ville ikke forstått opplevelsene som du hadde fått fra meg. Det gjør deg til en person som ikke har forståelse.

 

Skole gir deg ikke forståelse. Fordi det er personer som forteller om ting som de har fått gjennom egen forståelse. Om du skal forstå det, så må du oppleve det.

 

Hvordan skal jeg skape en forståelse for deg at sushi smaker godt, uten at du har smakt på sushi selv?

Hvordan skal jeg få deg til å forstå at høyskole er gøy, uten at du har prøvd høyskole selv?

Hvordan skal jeg få deg til å forstå at det er viktig å ta billappen, uten at du har eid, kjørt og had en jobb der bil er viktig.

Jeg velger å oppleve ting, fordi jeg velger å forstå ting. Jeg velger å oppleve ting, fordi mine opplevelser er hva som gjør meg frisk, det gjør meg unik."

Endret 31. januar 2016 av Andysowhatgg

[RWS]

Skole gir deg ikke forståelse. Fordi det er personer som forteller om ting som de har fått gjennom egen forståelse. Om du skal forstå det, så må du oppleve det.

 

Tror du har misforstått hva skole er i så fall.... Mulig at ikke alle kan få det til, men jeg har alltid klart å lære veldig mye av bare å lese om det eller at noen er flinke til å forklare noe fordi jeg har en veldig stor system forståelse og derfor er i stand (mer enn de fleste har jeg lagt merke til...)  til å sette meg inn i hvordan noe ville virket i det virkelige livet også, men jeg har faktisk lært masse på skoler og kurs... Hvis du ikke evner å lære noe på skole eller kurs så tror jeg det er mer opp til deg enn at det ikke virker....

 

Har alltid vært veldig glad i å lære meg nye ting, gjerne ting jeg aldri har gjort før og da begynner jeg som regel å lese om det jeg vil lære meg. (på samme måte man leser trafikk regler og slikt når man skal ta lappen...) Så pusler jeg informasjonen sammen og bruker det i praksis. Det var det jeg gjorde før jeg lagde meg smie og det var det jeg gjorde før jeg kjøpte meg dreiebenk, jeg leste alt jeg kunne komme over om evnene og når jeg endelig sto i smia eller foran dreiebenken hadde jeg en stor forståelse om hvordan dette virket og hva jeg skulle gjøre, og jeg var igang. Hadde jeg bare laget smia eller bare kjøpt dreiebenken før jeg leste noe om det ville det stilt seg helt anderledes, da ville jeg ikke hatt noen grunnforståelse av evnen og jeg ville nok fått til noe, men ikke halvparten av hva jeg kan få til etter å ha lest meg opp på evnene. For det er ikke slik at alt jeg trenger er min egen opplevelse i dette, det betyr zipp når jeg står der og skal løse et problem eller finne ut en måte å jobbe lettere og mer hensiksmessig på.. Så jo, vi trenger skoler. Tiden der vi kan stå å finne ut av ting på egenhånd er forbi, vi er nødt til å stå på skuldrene til andre og dra veksler av det arbeidet som har blitt gjort fra før for å oppnå noe i dag... Vi trenger erfaring med andre ord, før vi begynner å jobbe med noe i dag...

[ChiaroScuro]

"jeg har lyst til å oppleve ting gjennom andre."

Det fører til et fattigere liv!