Vanlig timeslønn på klesbutikk, matbutikk osv?

[TRCD]

Hei, hva er vanlig timeslønn på klesbutikker, matbutikker osv. Tenker å søke jobb på enten volt, stapels eller kiwi. Hva kan jeg forvente som timelønn når jeg er student og skal jobbe deltid, og vil man tjene mer på matbutikker eller klesbutikker?

[Salvesen.]

Hei, hva er vanlig timeslønn på klesbutikker, matbutikker osv. Tenker å søke jobb på enten volt, stapels eller kiwi. Hva kan jeg forvente som timelønn når jeg er student og skal jobbe deltid, og vil man tjene mer på matbutikker eller klesbutikker?

 

140-180 ish, klesbutikker er absolutt verst, de driter somregel i alt som har med arbeidsmiljøloven å gjøre, men slike idioter av noen forretningsfolk finner du nok i matvarebransjen også. Men de store kjedene er nok bedre enn småbutikkene.

[TRCD]

 

Hei, hva er vanlig timeslønn på klesbutikker, matbutikker osv. Tenker å søke jobb på enten volt, stapels eller kiwi. Hva kan jeg forvente som timelønn når jeg er student og skal jobbe deltid, og vil man tjene mer på matbutikker eller klesbutikker?

 

140-180 ish, klesbutikker er absolutt verst, de driter somregel i alt som har med arbeidsmiljøloven å gjøre, men slike idioter av noen forretningsfolk finner du nok i matvarebransjen også. Men de store kjedene er nok bedre enn småbutikkene.

 

 

På "lønn" i annonsen stod det "etter avtale". Skal man bli enig om en lønn og hvor mye kan man faktisk påvirke dette?

[Salvesen.]

 

 

På "lønn" i annonsen stod det "etter avtale". Skal man bli enig om en lønn og hvor mye kan man faktisk påvirke dette?

 

 

Sannsynligvis kan du påvirke dette i svært liten grad. Etter avtale er nok bare for å ha muligheten til å stille deg spørsmålet om hvor mye du ønsker i håp om at du svarer veldig lavt. 

[Shi]

Tror sånn 150-155 er veldig standard.

[TRCD]

Hvordan er forskjellen mellom ulike typer butikker? Tjener en mindre på f.eks. BR-leker enn Europris?

[KVTL]

Her er landsoverenskomsten mellom virke og HK (tarifflønn):

 

http://www.virke.no/virkehjelperdeg/tariff/Documents/Landsoverenskomsten%20Virke_HK%202016_2018.pdf

 

Er ikke bedriften omfattet av landsoverenskomsten, kan lønnen være mindre enn minimumslønnen i landsoverenskomsten.

 

Lønn kan forhandles, spesielt hvis du har erfaring med detaljsalg og varehandel fra tidligere. Har du ikke salgserfaring fra før, vil du nok starte litt svakt ved lønnsforhandlingene. 

[The Avatar]

Det finnes fleire måtar å fastsette lønn på.Tariffavtale vil kunne være eit alternativ, men det er likevel rom for forhandling då tariffen vanligvis berre seier noke om minimumslønn for arbeidstakarar som oppfyller bestemte krav.

 

I tillegg så varierer lønnsnivået med lokale forskjeller i lønnsnivået.

 

Graden av reell forhandlingsfriheit vil også være avhengig av fleire faktorar. 

I enkelte butikkjeder vil du nok kunne oppleve at butikksjefen er svært låst til kjedens lønnssystem og dermed ikkje kan tilby noke særlig meir. På slike arbeidsplassar består lønnsforhandlinga av at arbeidsgiver tilbyr ei lønn og arbeidstakaren kun får valget mellom å akseptere lønna eller takke nei til jobben.

Medan andre plassar vil butikksjefen stå heilt fritt til å betale det som er nødvendigv for å få gode arbeidstakarar.

[Shi]

Det finnes fleire måtar å fastsette lønn på.Tariffavtale vil kunne være eit alternativ, men det er likevel rom for forhandling då tariffen vanligvis berre seier noke om minimumslønn for arbeidstakarar som oppfyller bestemte krav.

 

I tillegg så varierer lønnsnivået med lokale forskjeller i lønnsnivået.

 

Graden av reell forhandlingsfriheit vil også være avhengig av fleire faktorar. 

I enkelte butikkjeder vil du nok kunne oppleve at butikksjefen er svært låst til kjedens lønnssystem og dermed ikkje kan tilby noke særlig meir. På slike arbeidsplassar består lønnsforhandlinga av at arbeidsgiver tilbyr ei lønn og arbeidstakaren kun får valget mellom å akseptere lønna eller takke nei til jobben.

Medan andre plassar vil butikksjefen stå heilt fritt til å betale det som er nødvendigv for å få gode arbeidstakarar.

Kan få ganske decent lønn i også klesbutikker. Har en venninne i slutten av tyve årene som tjener 400 000 i året, da i klesbutikk, så det er jo klart at man kan tjene mer om man har kompetanse innenfor hva man driver med.

[The Avatar]

Ja det er heilt klart mulig å finne seg jobbar innanfor dei fleste områder som er greit eller godt betale om ein berre har det som skal til, og det ikkje er så mange andre om beinet.

 

Poenget som eg vil fram til er at det er ikkje alle som kan forvente tarifflønn då det er avhengig av at arbeidsgiver har inngått tariffavtale, og sjølv om arbeidsgiver følger tariffavtale så er det mange som bruker det som argument for å betale minst mulig. Særlig blant større butikkjeder som er detaljstyrt av eit hovedkontor kan ofte sette veldig strenge rammer for kva butikksjefen har lov til å tilby av lønn, ofte fordi hovedkontoret tek utgangspunkt i at arbeidsmarkedet er likt over heile landet.

 

Ein anna ting er at kva som er ei god lønn vil også variere frå plass til plass alt etter kva dei lokale levekostnadane utgjer. Det er for eksempel stor forskjell på om buutgiftene utgjer 40% av lønna, eller om du jobbar på ein mindre plass der du berre treng å bruke 30% av lønna på bolig.

 

 

Til trådstarter:

Med mindre nokon på forumet har detaljkunnskapar om eit dei kjedene du nevner kjøyrer fast lik lønn over heile landet, så stemmer det nok at du får lønn etter avtale. Med andre ord at arbeidsgiver tilbyr deg ei lønn som ligg i det lave spektrumet av kva som er ei lønn som arbeidstakaren vil akseptere. Her har du forhandlingsrom, men utan at du har kvalitetar å vise til så kan det være vanskelig å vinne fram med ei høgare lønn, spesielt dersom det står eit ti-talls kandidatar med lik kompetanse bak deg i køa som vil akseptere den lønna som du vil forhandle om.

 

Det du bør gjere er derfor å søke eller ta kontakt med kontaktpersonen på alle jobbane for å sjå kva arbeidsgiver kan være villig til å betale for din arbeidskraft.

Det er ingen regel som seier at lønna i klesbutikkar skal være noke dårligare enn lønna i matvarebutikkar.

Men når det er sagt så er det ofte ryddigare arbeidsforhold i matvarebutikkar fordi det ofte er store butikkar med mange ansatte der mange er på jobb samtidig, samt eit ordna administrasjonssystem. Medan klesbutikkar typisk berre har ein eller to håndfuller ansatte der det berre er 1-2 på jobb samtidig og litt meir tilfeldig ansatthåndtering.

Ulempen med dette er at i ein matvarebutikk er det nok vanskeligare å argumentere for at du skal ha meir lønn enn ho som sitt i den andre kassa og gjer akkurat den samme jobben.

I ein klesbutikk så kan du nok lettare få sjefen til å betale deg betre ved å vise til dine personlege eigenskapar. Dersom du både er blid, hjelpsom, oppdatert på moter og trender, og kanskje i tillegg er ein god selgar som alltid får kunden til å kjøpe eit par plagg ekstra, så vil nok ein arbeidsgivar som er opptatt av inntjeninga være villig til å betale litt ekstra for å ikkje miste deg. Særlig dersom du også kan vise til at det er langt betre omsettning dei dagane du er på jobb.

På ein matvarebutikk er det langt vanskeligare å vise til at din kundebehandling har ført til større salg, og dermed også vanskeligare å bruke dette i ein lønnsforhandlingssituasjon.

[Pheobe1996]

Hvilke matbutikker har best lønn? Er det stor forskjell mellom butikker som REMA 1000, KIWI og Coop?

[The Avatar]

Hvilke matbutikker har best lønn? Er det stor forskjell mellom butikker som REMA 1000, KIWI og Coop?

 

Antageligvis ikkje, forskjellen går nok mest i kvar butikken ligger. Ein Kiwi-butikk som ligg rett ved ein høgskule med stor tilgang på studentar som vil jobbe der vil nok betale langt dårlegare enn ein Coop-butikk utanfor ein småby der veldig få vil jobbe.

 

Arbeidsgiver må tilby ei lønn som er god nok til å tiltrekke seg gode arbeidstakarar, men samtidig blir det dårlig inntjening om arbeidsgiver betalar ut for mykje i lønn.

[Pheobe1996]

 

Hvilke matbutikker har best lønn? Er det stor forskjell mellom butikker som REMA 1000, KIWI og Coop?

 

Antageligvis ikkje, forskjellen går nok mest i kvar butikken ligger. Ein Kiwi-butikk som ligg rett ved ein høgskule med stor tilgang på studentar som vil jobbe der vil nok betale langt dårlegare enn ein Coop-butikk utanfor ein småby der veldig få vil jobbe.

 

Arbeidsgiver må tilby ei lønn som er god nok til å tiltrekke seg gode arbeidstakarar, men samtidig blir det dårlig inntjening om arbeidsgiver betalar ut for mykje i lønn.

 

Det er sant. Man skulle jo tro at det fantes nasjonale regler for lønn og sånn, men det gjør det kanskje ikke. Ikke vet jeg.

[The Avatar]

Det er sant. Man skulle jo tro at det fantes nasjonale regler for lønn og sånn, men det gjør det kanskje ikke. Ikke vet jeg.

 

I Norge har vi ikkje minstelønn, så det aller meste av lønnsfastsetting er basert på avtalefriheit.

Det er nokre unntak slik som allmenngjorte tariffavtaler som dekker enkelte yrkesgrupper slik som bygg, reinhold, sjåførjobbar og liknande yrkesgrupper der det har vært problemer med svart arbeid eller underbetalte (utanlandske) arbeidstakarar. For slike arbeidsplassar så kan arbeidstilsynet pålegge minimumslønn for arbeidstakarane.

 

For alle andre bransjar må arbeidsgiver og arbeidstakar bli enige i kva lønna skal være, men det kan være verdt å nevne at det ikkje er lov med "sosial dumpin", altså å betale arbeidstakarar i ein pressa situasjon lønningar som er svært lave. 

Nøyaktig kor lav lønna må være før det er "sosial dumping" er ikkje definert, men kan vurderast i kvart enkelt tilfelle av arbeidstilsynet.

 

 

Den store ulempen med lovfesta minstelønn er at svært mange arbeidsgivarar då ikkje vil betale noke meir enn det som er absolutt minimumsbetaling. I f.eks. USA har dette minimumslønna nesten er uendra dei siste 20 åra til tross for store endringar i dollarkurs og levekostnadar, noke som igjen har gjort arbeidstakarane meir avhengig av å få tips, noke som igjen gjer at arbeidsgiver ikkje treng å betale meir lønn fordi arbeidstakaren klarer seg med tips som hovedinntekt.

[Pheobe1996]

 

Det er sant. Man skulle jo tro at det fantes nasjonale regler for lønn og sånn, men det gjør det kanskje ikke. Ikke vet jeg.

 

I Norge har vi ikkje minstelønn, så det aller meste av lønnsfastsetting er basert på avtalefriheit.

Det er nokre unntak slik som allmenngjorte tariffavtaler som dekker enkelte yrkesgrupper slik som bygg, reinhold, sjåførjobbar og liknande yrkesgrupper der det har vært problemer med svart arbeid eller underbetalte (utanlandske) arbeidstakarar. For slike arbeidsplassar så kan arbeidstilsynet pålegge minimumslønn for arbeidstakarane.

 

For alle andre bransjar må arbeidsgiver og arbeidstakar bli enige i kva lønna skal være, men det kan være verdt å nevne at det ikkje er lov med "sosial dumpin", altså å betale arbeidstakarar i ein pressa situasjon lønningar som er svært lave. 

Nøyaktig kor lav lønna må være før det er "sosial dumping" er ikkje definert, men kan vurderast i kvart enkelt tilfelle av arbeidstilsynet.

 

 

Den store ulempen med lovfesta minstelønn er at svært mange arbeidsgivarar då ikkje vil betale noke meir enn det som er absolutt minimumsbetaling. I f.eks. USA har dette minimumslønna nesten er uendra dei siste 20 åra til tross for store endringar i dollarkurs og levekostnadar, noke som igjen har gjort arbeidstakarane meir avhengig av å få tips, noke som igjen gjer at arbeidsgiver ikkje treng å betale meir lønn fordi arbeidstakaren klarer seg med tips som hovedinntekt.

 

Kjekt å vite! Har aldri tenkt på det på den måten før. Takk skal du ha. :-)

 

Vet du om det er stor forskjell på lønnen mellom matbutikker og bensinstasjoner? Jeg har søkt på begge deler, men håper jeg får jobb på en av matbutikkene. Det er liksom ikke helt min greie å stå og lage mat og betjene kunder samtidig.

[The Avatar]

Vil tru at lønna på matbutikkar og bensinstasjonar er forholdsvis lik. Begge arbeidsplassane ansetter arbeidstakarar med forholdsvis like kvalifikasjonar, men dersom eg skal gjette så kan det være at bensinstasjonar betalar litt betre med tanke på at du oftare må jobbe åleine og dermed ta ein større del av ansvaret, samt at kunnskap/erfaring frå fast food eller bilhold vil kunne gi deg eit forhandlingskort for å få litt meir i lønn enn ein kassamedarbeidar.

 

Uansett så kokar det ned til kor djupt arbeidsgiver må grave i lomma for å få tak i ansatte med akseptable kvalifikasjonar.

[Minus]

 

Det finnes fleire måtar å fastsette lønn på.Tariffavtale vil kunne være eit alternativ, men det er likevel rom for forhandling då tariffen vanligvis berre seier noke om minimumslønn for arbeidstakarar som oppfyller bestemte krav.

 

I tillegg så varierer lønnsnivået med lokale forskjeller i lønnsnivået.

 

Graden av reell forhandlingsfriheit vil også være avhengig av fleire faktorar.

I enkelte butikkjeder vil du nok kunne oppleve at butikksjefen er svært låst til kjedens lønnssystem og dermed ikkje kan tilby noke særlig meir. På slike arbeidsplassar består lønnsforhandlinga av at arbeidsgiver tilbyr ei lønn og arbeidstakaren kun får valget mellom å akseptere lønna eller takke nei til jobben.

Medan andre plassar vil butikksjefen stå heilt fritt til å betale det som er nødvendigv for å få gode arbeidstakarar.

Kan få ganske decent lønn i også klesbutikker. Har en venninne i slutten av tyve årene som tjener 400 000 i året, da i klesbutikk, så det er jo klart at man kan tjene mer om man har kompetanse innenfor hva man driver med.

Årslønn er i ditt eksempel helt irrelevant. For alt vi vet kan venninen din jobbe 12 timers dager, 6 dager i uken. Det som er viktig for å sammenligne reell lønn er hva folkbhar betalt per time.

[Stimann]

Har jobbet på REMA nå dette halvåret før jeg sa opp forrige uke pga studier. Min fastlønn var på 156 kr. Etter det kom ulike UB-tillegg som kveld, låseansvar, helg osv.. Hadde en 40% stilling, men tok som regel 2 ekstra vakter hver uke, slik at det ble en grei månedslønn (for å være deltid ).

[Bytex]

Intervjuet skal ikke være noen lønnsforhandling hvertfall.da ringer de neppe tilbake igjen.

[The Avatar]

Intervjuet skal ikke være noen lønnsforhandling hvertfall.da ringer de neppe tilbake igjen.

Det spørs jo kva du har å tilby. Men i stillingar utan kompetansekrav så er det sjølvsagt langt enklare å rett og slett forhandle seg ut av eit jobbtilbud, enn dersom du tilbyr unik spesialkompetanse.