Hvordan opplever dere det å bli ignorert?

[AnonymDiskusjon]

Jeg hører at det er så "populært" å ignorere noen. For eksempel dersom det er slutt i et forhold, så er det bare å ignorere, istedet for å prate om noe som helst. Jeg synes det er ganske kynisk gjort å bare ignorere en person. 

 

For den som blir ignorert, hvordan føles det? Jo jeg har opplevd det, og synes det er vondt og vanskelig. Jeg blir faktisk skuffet på den som ignorerer meg, og ser på det som et svik.

 

For den som ignorerer er det vel for å bli kvitt en person så enkelt som mulig. 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd

[Chroma]

Det suger sikkert å være den som blir ignorert hvis en ønsker kontakt, men man må også respektere den som vil ha fred!

Man velger selv hvem man vil ha i livet sitt og innimellom er det lov (og ofte riktig!) å være egoistisk og tenke på seg selv.

[Chroma]

Utrolig rar spørreundersøkelse forresten.

[AnonymDiskusjon]

Det suger sikkert å være den som blir ignorert hvis en ønsker kontakt, men man må også respektere den som vil ha fred!

Man velger selv hvem man vil ha i livet sitt og innimellom er det lov (og ofte riktig!) å være egoistisk og tenke på seg selv.

 

Såklart er det sårende å bli ignorert. Jeg ser på det som et svik. Enkelt for den som gjør det, men ikke alltid så enkelt for den som blir ignorert. 

 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd

[Andysowhatgg]

Jeg vet hvordan det både er å ignorere noen som er helvetes irriterende, og det er som himmelen. Men eg vet også hvordan det er å bli ignorert og bli utestengt. Det er trist. Men nå vet jeg hvor deilig det er å få jævla innpåslitne tosker ut av livet mitt. Så om noen mener at jeg er en innpåsliten forjævla rasshøl, så versegod bare ignorer meg. Jeg er da ikke perfekt eller 100% forståelses full om når jeg burde holde kjeft alltid. Så det er ikke så ille lengre. Tar det med et godt smil jeg

 

Jeg svarte nei bortsett fra de to siste. Jeg svarte ja på den siste fordi det var vondt engang i tiden. Det er ikke vondt nå lengre. Nå kunne hvem som helst ignorert meg og jeg hadde hatt forståelse for det. Men det er kanskje det dy mangler Ts. Innsikt og forståelse? Det høres ut som at du bare graver deg inn i egne følelser....

Endret 25. januar 2016 av Andysowhatgg

[Andysowhatgg]

Jeg kan spørre deg da Ts. Er det rettferdig at man skal være en jævla klegg, innpåsliten sugekopp og en stor plage, mot en person som vil har lyst til å være alene eller ha fred?

 

Er det rettferdig å overhomple andre følelser bare fordi du føler "sterkt" om dine egne. Kanskje personens behov/følelser for å ignorere deg er "sterkere" en dine følelser? Det å drive noen til å aktivt ignorere en, skal vanligvis mye til.

Endret 25. januar 2016 av Andysowhatgg

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan spørre deg da Ts. Er det rettferdig at man skal være en jævla klegg, innpåsliten sugekopp og en stor plage, mot en person som vil har lyst til å være alene eller ha fred?

 

Er det rettferdig å overhomple andre følelser bare fordi du føler "sterkt" om dine egne. Kanskje personens behov/følelser for å ignorere deg er "sterkere" en dine følelser? Det å drive noen til å aktivt ignorere en, skal vanligvis mye til.

 

Ja, det er som du sier: sterkt gjort av en person som har kjent meg i nesten to år, og opplevd mye sammen med meg, og ignorere meg fullstendig. Kanskje behovet til personen for å ignorere meg er bare veldig sterkt. Det oppleves sårende for meg. Men jeg mener at det må være ganske sterkt av vedkommende, og å ta en slik beslutning.  

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd

[misanthrope]

Utrolig merkelig tråd og poll. Litt creepy, på grensen til noe som ligner på psykisk ustabilitet som f.eks borderline-syndrom.

 

Altså, who gives a fuck? Ignorer dem tilbake. Problem løst. Hvem trenger sånne mennesker i livet sitt?

[AnonymDiskusjon]

Utrolig merkelig tråd og poll. Litt creepy, på grensen til noe som ligner på psykisk ustabilitet som f.eks borderline-syndrom.

 

Altså, who gives a fuck? Ignorer dem tilbake. Problem løst. Hvem trenger sånne mennesker i livet sitt?

 

Jeg er enig i at mennesker som ignorerer seg, er ikke verdt å ta vare på, og bry seg mer om. Man trenger ikke sånne mennesker i livet sitt. Man trenger dem som er der. 

 

Jeg mener at man kan ta det vondt når et menneske som står seg nær ignorerer. Det er ikke sånn at man ser lett på slike saker. Iallefall gjør ikke jeg det. Men dem som behandler meg sånn er ikke verdt å bry seg med. Og det er sant!  

 

 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd

[misanthrope]

Nettopp. Om man er nær en annen person og de plutselig snur seg mot deg uten grunn, ja så er det faktisk ikke ditt tap.

[AnonymDiskusjon]

Fatter ikke hvorfor så mange absolutt skal ignorere motparten. Det er latterlig feigt å ikke kunne gi en beskjed, klart og tydelig til personen det gjelder. Har aldri ignorert noen selv, men har blitt ignorert og har fått klar beskjed. Felles for hvert tilfelle er at jeg grubler på hva som gikk gale, hvordan jenta kunne være så jævli når jeg ikke fatter noen ting de gangene jeg ble ignorert, mens de gangene de sa ifra, enten kort eller langt, har det vært mer "Ok, takk for at du sier fra, ønsker deg lykke til videre" og så done deal.

 

Er potensielt det jeg misliker aller mest med dating, den følelsen av å bli ignorert. Gi meg gjerne avslag, men gjør det på skikkelig vis. Mulig jeg bare er gammeldags.

 

Anonymous poster hash: 19c9a...79f

[AnonymDiskusjon]

Nettopp. Om man er nær en annen person og de plutselig snur seg mot deg uten grunn, ja så er det faktisk ikke ditt tap.

 

Ja, det er sant. Jeg opplevde at en person som sto meg nær snudde ryggen til meg fullstendig. Det er vondt, men jeg får trøste meg med at det er ikke mitt tap. Det er noe med den personen som ikke kan kommunisere som har problemet. Det er sant. 

 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd

[AnonymDiskusjon]

 

Fatter ikke hvorfor så mange absolutt skal ignorere motparten. Det er latterlig feigt å ikke kunne gi en beskjed, klart og tydelig til personen det gjelder. Har aldri ignorert noen selv, men har blitt ignorert og har fått klar beskjed. Felles for hvert tilfelle er at jeg grubler på hva som gikk gale, hvordan jenta kunne være så jævli når jeg ikke fatter noen ting de gangene jeg ble ignorert, mens de gangene de sa ifra, enten kort eller langt, har det vært mer "Ok, takk for at du sier fra, ønsker deg lykke til videre" og så done deal.

 

Er potensielt det jeg misliker aller mest med dating, den følelsen av å bli ignorert. Gi meg gjerne avslag, men gjør det på skikkelig vis. Mulig jeg bare er gammeldags.

 

 

Anonymous poster hash: 19c9a...79f

 

 

Når det er dating så er det ikke så ille å bli ignorert, men når jeg har møtt personen og vært sammen med han i ganske lang tid, så er det vondere. Men når man kun har møtt hveandre en eller to ganger så bryr det meg ikke. Men i i 10-19 måneder, da blir jeg ganske fornærmet. 

 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd

[Andysowhatgg]

Følelses messig, er det enkleste du gjør bare å ignorere. Ignorere er noe en kan velge helt selv uten å være enig eller uenig med den andre. Du slepper å vite om det er greit eller ikke.

 

Denne personen du prater om TS viste nok at du kon til å reagere sterkt med sterke følelser. Han viste kanskje at han selv ikke hadde disse følelsene tilbake for deg. Det er ikke lett å si at en ikke liker en annen når du et at den andre liker deg veldig godt. Det er vondt, det er veldig vondt å si at "jeg liker deg ikke, på samme måte som du liker meg." Det er jo kjærlighet vi snakker om. Denne person føler seg nok veldig dritt for å ikke kunne klare å returnere den samme kjærligheten som du har gitt han.

 

Han har kanskje til og med godt så langt å lygd om sine egne følelser til deg, i håpet at han engang kom til å elske deg. Det å si at det er slutt, si at ting er ferdig. Er en måte der man annerkjenner sine egne løgner om et forhold. Du annerkjenner at alt var en løgn fra den ene siden. Denne personen har nok gått gjennom helvette, i ønsket at han engang kunne elske deg. Men det å annerkjenne at man har feilet er svært tung.

 

Derfor er det mye lettere å bare ignorere. En har ikke alltid behov eller energi å fortelle hva sannheten og grunnen for at det er slutt. Fordi løgnen har blitt altfor innviklet.

 

ignorere er mye lettere. Spesielt når man ikke ve hvordan man forteller sannheten.

[AnonymDiskusjon]

Følelses messig, er det enkleste du gjør bare å ignorere. Ignorere er noe en kan velge helt selv uten å være enig eller uenig med den andre. Du slepper å vite om det er greit eller ikke.

 

Denne personen du prater om TS viste nok at du kon til å reagere sterkt med sterke følelser. Han viste kanskje at han selv ikke hadde disse følelsene tilbake for deg. Det er ikke lett å si at en ikke liker en annen når du et at den andre liker deg veldig godt. Det er vondt, det er veldig vondt å si at "jeg liker deg ikke, på samme måte som du liker meg." Det er jo kjærlighet vi snakker om. Denne person føler seg nok veldig dritt for å ikke kunne klare å returnere den samme kjærligheten som du har gitt han.

 

Han har kanskje til og med godt så langt å lygd om sine egne følelser til deg, i håpet at han engang kom til å elske deg. Det å si at det er slutt, si at ting er ferdig. Er en måte der man annerkjenner sine egne løgner om et forhold. Du annerkjenner at alt var en løgn fra den ene siden. Denne personen har nok gått gjennom helvette, i ønsket at han engang kunne elske deg. Men det å annerkjenne at man har feilet er svært tung.

 

Derfor er det mye lettere å bare ignorere. En har ikke alltid behov eller energi å fortelle hva sannheten og grunnen for at det er slutt. Fordi løgnen har blitt altfor innviklet.

 

ignorere er mye lettere. Spesielt når man ikke ve hvordan man forteller sannheten.

Uansett hvorfor han gjør det så er det forferdelig vondt å oppleve det. Jeg tenker at vedkommende kan ignorere meg med vilje for å såre meg og. Men jeg vet ikke. Umulig å si. Det beste er nok å slette personen ut av sitt liv. Ikke følge med på hva vedkommende gjør på, eller noe som helst. Bare unngå personen helt. 

 

Anonymous poster hash: 9ee4c...bbd