Kjøper andelsleilighet - hva bør jeg bekymre meg for?

[IHaveADream]

Hei,

 

Jeg tenker å by på en leilighet som er andelsleilighet.

 

I den forbindelse har jeg noen hovedproblemer/betenkeligheter:

 

1)

Hva gjør jeg om borettslaget plutselig vil påta seg en veldig stor gjeld ifm. f. eks oppussing el.? Jeg forstår da at jeg kan bruke min stemme på å nekte/stemme på at jeg ikke ønsker dette. Men dersom det likevel er flertall for det så står jeg jo likevel i en risiko for å påta meg gjeld/bli stående som delansvarlig for en gjeld som jeg egentlig ikke ønsker...

 

2)

Dersom det blir slik som situajsonen nevn over, og jeg bestemmer meg for å selge leiligheten da jeg ikke ønsker å være med på dette prosjektet... Da "mister" jeg jo de pengene jeg brukt på å kjøpe leiligheten fordi jeg må selge den mye billigere når den får en høy gjeld på seg... Da har jeg jo ikke tjent noe på å ha leiligheten...?

 

3)

Hvor ofte skjer det egentlig at borettslag bestemmer seg for å ta opp større prosjekter? Jeg vet jo at det varirerer veldgig med tanke på beboerne, men har dere noen innspill? Jeg tenker at det kan jo ikke være så veldig ofte, altså f. eks oppussing av fasade, bad ol. er jo ikke noe man gjør ofte?

 

4)

Hvis jeg har forstått prinsippene riktig så hefter alle solidarisk for fellesgjelden. Dvs. at dersom en av mine naboer ikke btaer, må jeg være med på å gjøre opp for vedkommende. I den forbindelse mener jeg å ha lest noe om at man kan sikre seg på en eller annen måte som gjør at man ikke hefter for mer gjeld enn det som er på en selv...

 

5)

Dersom det blir slik at borettslaget går konkurs... Hva gjør jeg da? Blir jeg da tvunget til å kjøpe leiligheten opp på nytt av borettslaget?

 

Jeg er veldig forvirret mtp. borettslag/andel, så håper dere kan hjelpe meg litt ut her...

Takker på forhånd for all hjelp!

[newman221]

Mange bekymringer.

Raskt: En selveierleilighet i et leilighetskompleks kan ha fellesgjeld de også. Så ikke unikt for andelsleiligheter.

 

Styrene i bygårder er ikke som stortingspolitikere flest og bruker penger som fulle sjømenn på kunst og veldedighet... De har ansvar for å vedlikeholde bygget. I bygget inngår mange elementer, som tak, fasade, grunnmur, kjeller, soilrør, elektrisk, brannalarm, balkonger, vinduer og mange andre ting. Akkurat de samme elementene finner du på en enebolig, og må vedlikeholdes like ofte. 

Kostnaden er ofte enklere å håndtere i et borettslag, iogmed at det er gården som tar opp lånet. Motstykket er at du makser kreditten i banken og kjøper deg en enebolig. Før eller siden må du drenere, bytte kledning, legge om taket og pusse opp badet. Det er ikke sikkert du får lån i banken alene, så da råtner bygget.  

 

Husk at verdien på bygningen/leiligheten som regel stiger tilsvarende man bruker på vedlikehold, så det er ikke bortkasta penger. 

 

Men sjekk de finansielle papirene til bygården/sameiet og se hvordan det drives økonomisk. Er det snakk om 500'000 i innskudd og 1,5mill i felleslån pr boenhet bør det blinke noen varsellamper. De fleste sameier er med i sikringsfond som garanterer/garanterer for folk som ikke betaler for seg. 

 

Og beste av alt: Aksjeleiligheter slipper dokumentavgift!!! Det er sure penger å betale det. 2,5% til staten i avgift på toppen av kjøpesummen. 75'000 i avgift på et boligkjøp på 3mill er dritt. 

 

 

 

Og helt til slutt: Ikke bekymre deg for de punktene du har listet opp. Vær heller bekymret for den tekniske standen på leiligheten. Når ble badet oppgradert? Er det skiftet soilrør i bygget? Eller er det trekt om med innvendig strømpe? Er stigeledning for strøm byttet? Er hovedfordeling og sikring i kjeller byttet i det siste? Er det dusjkabinett eller dusje rett på flis? Er det membran under fliser? Er den festet skikkelig rundt avløp? Er varmekabler på badet gamle? Er sikringsskapet relativt nytt, og ble det byttet av en handyman eller elektriker? Hvor mange rømningsveier er det fra leiligheten? Har bygget brannalarmanlegg? Betaler du mer for boligen enn den er verdt? Stoler du på det takstmannen har skrevet? Snakker megler sant? 

Disse punktene er (ihvertfall for meg) myyyye viktigere enn om det er selveier eller andel.

Endret 21. januar 2016 av newman221

[IHaveADream]

Mange bekymringer.

Raskt: En selveierleilighet i et leilighetskompleks kan ha fellesgjeld de også. Så ikke unikt for andelsleiligheter.

 

Styrene i bygårder er ikke som stortingspolitikere flest og bruker penger som fulle sjømenn på kunst og veldedighet... De har ansvar for å vedlikeholde bygget. I bygget inngår mange elementer, som tak, fasade, grunnmur, kjeller, soilrør, elektrisk, brannalarm, balkonger, vinduer og mange andre ting. Akkurat de samme elementene finner du på en enebolig, og må vedlikeholdes like ofte. 

Kostnaden er ofte enklere å håndtere i et borettslag, iogmed at det er gården som tar opp lånet. Motstykket er at du makser kreditten i banken og kjøper deg en enebolig. Før eller siden må du drenere, bytte kledning, legge om taket og pusse opp badet. Det er ikke sikkert du får lån i banken alene, så da råtner bygget.  

 

Husk at verdien på bygningen/leiligheten som regel stiger tilsvarende man bruker på vedlikehold, så det er ikke bortkasta penger. 

 

Men sjekk de finansielle papirene til bygården/sameiet og se hvordan det drives økonomisk. Er det snakk om 500'000 i innskudd og 1,5mill i felleslån pr boenhet bør det blinke noen varsellamper. De fleste sameier er med i sikringsfond som garanterer/garanterer for folk som ikke betaler for seg. 

 

Og beste av alt: Aksjeleiligheter slipper dokumentavgift!!! Det er sure penger å betale det. 2,5% til staten i avgift på toppen av kjøpesummen. 75'000 i avgift på et boligkjøp på 3mill er dritt. 

 

 

 

Og helt til slutt: Ikke bekymre deg for de punktene du har listet opp. Vær heller bekymret for den tekniske standen på leiligheten. Når ble badet oppgradert? Er det skiftet soilrør i bygget? Eller er det trekt om med innvendig strømpe? Er stigeledning for strøm byttet? Er hovedfordeling og sikring i kjeller byttet i det siste? Er det dusjkabinett eller dusje rett på flis? Er det membran under fliser? Er den festet skikkelig rundt avløp? Er varmekabler på badet gamle? Er sikringsskapet relativt nytt, og ble det byttet av en handyman eller elektriker? Hvor mange rømningsveier er det fra leiligheten? Har bygget brannalarmanlegg? Betaler du mer for boligen enn den er verdt? Stoler du på det takstmannen har skrevet? Snakker megler sant? 

Disse punktene er (ihvertfall for meg) myyyye viktigere enn om det er selveier eller andel.

 

Hei, og tusen takk for svar - nå føler jeg meg litt bedre ift. kjøp av borettslagsleilighet! Tusen takk!

 

hvordan sjekker jeg de finansielle papirene og om borettslaget er sikret i sikringsfon? Er det noe jeg skal spørre megleren om eller sjekke opp på forhånd selv?

 

og så lurer jeg på hvorfor du skriver at det mistenkelig dersom innskuddet er lite og fellesgjelden er stor? Hva ligger i dette? og hvor omtrent begynner varsellampen å lyse? Altså alle tilfeller der fellesgelden er høyere enn innskuddet eller over et visst beløp?

 

Og så lurer jeg også på hva man skal gjøre for å bli med i styret i et borettslag. Kan man melde seg på noe "valg" eller har alle lik rett til være med gitt stemmeretten sin?

 

Deilig å slippe 2,5 % avgift!

 

 

Tusen takk igjen!

[toth]

 

Husk at verdien på bygningen/leiligheten som regel stiger tilsvarende man bruker på vedlikehold, så det er ikke bortkasta penger. 

 

Nuvel, min erfaring med flere leiligheter i borettslag tilsier det motsatte - min blokk samt 3 rundt meg bestemte seg for å bygge på større og innglassede balkonger, noe som summerte seg til alt fra 250-400.000 på de forskjellige blokkene - de som solgte under eller rett etter oppussingen gikk med tap, de som satt på leiligheten med 250k i ny gjeld i et par år klarte å gå ca i 0, mens de som solgte med 400k i ny andel fellesgjeld solgte fortsatt med tap etter 3 år.

 

Et konkret eksempel, min egen tidligere leilighet(som jeg solgte fort som fy da jeg ante lunta):

-Jeg solgte for 1.700.000 (+andel fellesgjeld på ca 40.000) = 1.740.000

-Et halvt år etter var balkongbygging vedtatt og igangsatt, han som kjøpte av meg satt da med lån på 1.7m til banken og 440k i lånandel til borettslaget, = 2.140.000

-Ingenting innvendig ble oppgradert, hverken i leilighet eller fellesarealer - dvs at selv om fasaden så ny ut, var fortsatt elektrisk, soil, vegger tak og gulv 20-50 år gamle - ergo steg naturlig nok ikke leiligheten 400k i verdi over natta, folk setter ikke SÅ mye pris på balkong.

-Han solgte et år eller to senere, for rundt 1.550.000, altså totalpris for ny kjøper = 1.990.000. Leiligheten hadde altså steget 250.000 i verdi, men var påkostet 400.000, noe som resulterte i at selger måtte spise et reellt tap på 150k.

Noe som bidro sterkt til å redusere interessen for leiligheten var jo også de drastisk økte månedsutgiftene, nå når fellesutgifter var økt fra ~1500 til ~4000 for å betale ned lånet.

 

Det er meget viktig å ikke se seg blind på salgspris når det gjelder andel, man må alltid regne totalpris - kjøpesum pluss andel fellesgjeld.

Endret 25. januar 2016 av toth

[toth]

 

Og så lurer jeg også på hva man skal gjøre for å bli med i styret i et borettslag. Kan man melde seg på noe "valg" eller har alle lik rett til være med gitt stemmeretten sin?

 

Du har som andelseier automatisk plass og stemmerett i generalforsamlingen, som består av alle eiere og i fellesskap tar alle viktige avgjørelser - generalforsamling er ikke det samme som styret, styret er et demokratisk valgt utvalg av andelseierne som skal ta seg av de daglige gjøremål, og skal i praksis gjennomføre det man blir enige om på generalforsamling.

[Zepticon]

 

Og så lurer jeg også på hva man skal gjøre for å bli med i styret i et borettslag. Kan man melde seg på noe "valg" eller har alle lik rett til være med gitt stemmeretten sin?

Du har som andelseier automatisk plass og stemmerett i generalforsamlingen, som består av alle eiere og i fellesskap tar alle viktige avgjørelser - generalforsamling er ikke det samme som styret, styret er et demokratisk valgt utvalg av andelseierne som skal ta seg av de daglige gjøremål, og skal i praksis gjennomføre det man blir enige om på generalforsamling.

 

Noe som i praksis betyr at du ikke har bestemmelsesrett over boligen, da du i praksis ikke eier den, men låner den hos borettslaget

 

Til TS: Sky borettslag som pesten.

[toth]

 

 

Og så lurer jeg også på hva man skal gjøre for å bli med i styret i et borettslag. Kan man melde seg på noe "valg" eller har alle lik rett til være med gitt stemmeretten sin?

Du har som andelseier automatisk plass og stemmerett i generalforsamlingen, som består av alle eiere og i fellesskap tar alle viktige avgjørelser - generalforsamling er ikke det samme som styret, styret er et demokratisk valgt utvalg av andelseierne som skal ta seg av de daglige gjøremål, og skal i praksis gjennomføre det man blir enige om på generalforsamling.

 

Noe som i praksis betyr at du ikke har bestemmelsesrett over boligen, da du i praksis ikke eier den, men låner den hos borettslaget

 

Til TS: Sky borettslag som pesten.

 

Du har bestemmelsesrett over din egen leilighet(på innsiden) innenfor de rammer statuttene og loven setter - fordi du, og ingen andre, eier boretten. Du hverken låner eller leier boretten, den eier du.

[newman221]

 

 

Og så lurer jeg også på hva man skal gjøre for å bli med i styret i et borettslag. Kan man melde seg på noe "valg" eller har alle lik rett til være med gitt stemmeretten sin?

Du har som andelseier automatisk plass og stemmerett i generalforsamlingen, som består av alle eiere og i fellesskap tar alle viktige avgjørelser - generalforsamling er ikke det samme som styret, styret er et demokratisk valgt utvalg av andelseierne som skal ta seg av de daglige gjøremål, og skal i praksis gjennomføre det man blir enige om på generalforsamling.

 

Noe som i praksis betyr at du ikke har bestemmelsesrett over boligen, da du i praksis ikke eier den, men låner den hos borettslaget

 

Til TS: Sky borettslag som pesten.

 

Eneste teoretiske boform for deg er da enebolig. I mange tilfeller unødvendig stort, mye hagearbeid, snømåking, gressklipping og kostnader. Hvis jeg skal bo i noe som ikke ligner på borettslag må jeg opp i 8-12 millioner, og det er uaktuelt på nåværende tidspunkt. 

[newman221]

 

 

 

 

hvordan sjekker jeg de finansielle papirene og om borettslaget er sikret i sikringsfon? Er det noe jeg skal spørre megleren om eller sjekke opp på forhånd selv?

 

og så lurer jeg på hvorfor du skriver at det mistenkelig dersom innskuddet er lite og fellesgjelden er stor? Hva ligger i dette? og hvor omtrent begynner varsellampen å lyse? Altså alle tilfeller der fellesgelden er høyere enn innskuddet eller over et visst beløp?

 

Og så lurer jeg også på hva man skal gjøre for å bli med i styret i et borettslag. Kan man melde seg på noe "valg" eller har alle lik rett til være med gitt stemmeretten sin?

 

Finansene til borettslaget kan du få av megler. De skal kunne forklare situasjonen. 

 

Innskudd og varsellamper? Var rundt den forrige finanskrisen (2000-2008) veldig populært med lavinnskuddsleiligheter. Typisk 300-600'000 i innskudd på boretten, og 1-2mill i felleskostnader. Hørtes ut som et glimrende kjøp, for alle kunne hoste opp noen få hundretusen i egenkapital. Første 5 årene var det kun renter som påløp fellesutgiftene, og lå kanskje på 3-4000 pr mnd. Rett og slett "gratis" å bo. Men etter 5 år stiger selvfølgelig felleskostnader pga avdrag som må betales, og månedskostnaden stiger fra 3-4000 til 12-13'000. Vanskelig å håndtere for mange av kjøperne, boligen synker som en stein i verdi fordi ingen vil betale så mye felleskostnader, og siden noen ikke klarer å betjene felleskostnaden blir de kastet ut, mister innskuddet og øvrige beboere må dekke felleskostnaden. 

Var noen slike som gikk konkurs, og det er ikke pent. 

 

Nå er det ikke lov med slikt lenger. 

De fleste borettslag som er med i sikringsfond har en akseptabel økonomi. 

De færreste styrer i borettslag er som Narvestad sitt... hvis du husker den NRK-serien. 

[toth]

 

De færreste styrer i borettslag er som Narvestad sitt... hvis du husker den NRK-serien. 

 

Jeg vet ikke hvordan det er i din by, men her i strøket skyr som regel oppegående mennesker verv i styret like mye som de skyr kommunestyret - noe som resulterer i at styret ofte har en overvekt av de som ikke bør sitte der - pensjonister og trygdede med for mye tid, og som vil føle seg viktige - men som ikke eier praksis og kunnskap som skal til for å løse faktiske oppgaver. 

Hadde enda styret vært befolket av de 10-20 mest oppegående beboere hadde alt gått på skinner og økonomisk fornuftig, ofte er det dessverre motsatt.

 

Når de ville øke fellesgjelden med 800.000, eller 50-60% av leilighetenes snittverdi(!) for å lage nullutslipps-blokk her, var et av hovedargumentene til styret at den enorme ekstrautgiften ikke ville bli noe stress - for man kunne jo bare søke bostøtte. 

[newman221]

Men et styre kan ikke gjennomføre slike tiltak uten støtte fra generalforsamlingen. Det forutsetter imidlertid at folk gidder å gå på generalforsamlingen da. 

Vi hadde en merkelig generalforsamling for ca 2 år siden, da bredbånd var på agendaen. Forslaget fra styret var fiber i bygget og 1000/1000Mbit for 298/mnd til alle boenheter, obligatorisk/tvungen på alle. Det var så fullt i salen at det ikke var plass til alle. Hovedvekten av de fremmøtte var unge, for de innså gleden av billig internett. 

[zotbar1234]

1)

Hva gjør jeg om borettslaget plutselig vil påta seg en veldig stor gjeld ifm. f. eks oppussing el.?

Jeg forstår da at jeg kan bruke min stemme på å nekte/stemme på at jeg ikke ønsker dette.

Men dersom det likevel er flertall for det så står jeg jo likevel i en risiko for å påta meg gjeld/bli

stående som delansvarlig for en gjeld som jeg egentlig ikke ønsker...

Situasjonen er ikke ulik et sameie/selveierleiligheter. Dersom man må utføre et større vedlikehold på tak/soilrør/strømledninger, må du bare innfinne deg i en større andel fellesgjeld. Det er ikke slik at man kan selektivt hoppe over soilrørrehabilitering. Det som kan hjelpe her er å studere generalforsamlingsreferater for de siste et par år samt se på vedlikeholdshistorikken.

 

2)

Dersom det blir slik som situajsonen nevn over, og jeg bestemmer meg for å selge leiligheten da

jeg ikke ønsker å være med på dette prosjektet... Da "mister" jeg jo de pengene jeg brukt på å

kjøpe leiligheten fordi jeg må selge den mye billigere når den får en høy gjeld på seg...

Da har jeg jo ikke tjent noe på å ha leiligheten...?

Ja, men dette har ingenting med eieformen å gjøre. Om en foretar en større investering i en eiendom, er man slettes ikke garantert at den investeringen vil gjenspeile seg i salgsprisen.

 

3)

Hvor ofte skjer det egentlig at borettslag bestemmer seg for å ta opp større prosjekter?

Stadig vekk. Styret i et borettslag har ikke bare lov, men også en plikt til å utføre nødvendig vedlikehold. Dersom det er slik at f.eks. soilrør nærmer seg slutten på sin levetid, finnes det ingen annen utvei enn nettopp å bytte dem. Men dette har ingenting med eieformen å gjøre, igjen. Om det stadig vekk er taklekkasjer i et sameie, vil det sameiet tap opp et lån (fordelt på alle) og utføre de nødvendige reparasjonene, dersom det ikke allerede er en tilstrekkelig stor formue for å finansiere dette.

 

Jeg vet jo at det varirerer veldgig med tanke på beboerne, men har dere noen innspill? Jeg tenker at det kan jo ikke være så veldig ofte, altså f. eks oppussing av fasade, bad ol. er jo ikke noe man gjør ofte?

Det er ikke noe man gjør ofte, men det er noe som hender stadig vekk (forhåpentligvis ikke i ett og samme borettslag).

 

Bekymringen din har lite med eieformen å gjøre, egentlig.

 

Hvis jeg har forstått prinsippene riktig så hefter alle solidarisk for fellesgjelden.

Dvs. at dersom en av mine naboer ikke btaer, må jeg være med på å gjøre opp for vedkommende.

I den forbindelse mener jeg å ha lest noe om at man kan sikre seg på en eller annen måte som

gjør at man ikke hefter for mer gjeld enn det som er på en selv...

Riktig. NBBL er et sted å starte. BRL tilsluttet de litt større organisasjonene (som OBOS, USBL, e.l.) har gjerne en slik forsikringsordning. Dette er noe styret i BRL skal kunne svare på. Forøvrig VELDIG lurt å sjekke at BRL er et medlem i en slik ordning.

[2Tetrix]

Dette som toth nevner i sitt første innlegg er reelt. Man kan risikere å tape penger på oppussing og vedlikehold i alle typer boliger, ikke bare borettslag.

 

Etterhvert som årene går MÅ man vedlikeholde tak og røropplegg osv. Om balkongene faller ned må man jo pusse de opp igjen og gjerne oppgradere dem, og mange steder får faktisk ett prisløft tiltross for økt fellesgjeld når slike ting skjer. Det er verre med soilrør og etterisolering siden dette er ting som ikke synes og er visuelt.

 

Mange har jo opplevd å få badene pusset opp mot sin vilje. Kanskje man akkurat har ferdigstilt sitt nyoppussede bad hvor styret så bestemmer at alle bad skal pusses opp og soilrør skal byttes. Vips så blir jo badet dobbelt så dyrt, og pusset opp to ganger på kort tid.

 

Derfor må man se på helheten i boligen man kjøper, ikke bare fellesgjeld og leiligheten innvendig. Men også heiser, utvendig vedlikehold, balkonger og vann/avløp. Enkelte leiligheter har ikke steget en krone i pris de siste årene fordi husleien/fellesgjelden stadig øker i forbindelse med oppussing og vedlikehold. Noen steder er husleien så høy at man likegodt kan leie en bolig istedet for å kjøpe.

 

Nye boliger har ofte lave fellesutgifter, men etter 20 år er de høye. Trøsten er jo at eldre boliger ofte har byttet ut det meste og har kontroll på utgiftene siden alle deler av boligen er under kontinuerlig utskiftning - det vil derfor ikke komme store overraskeleser. Dette fordi feks. vinduer allerede er byttet og lån er satt til vinduenes nye levetid. Så når vinduene på nytt må byttes så er de gamle nedbetalt og man kan låne på nytt uten økte renter og avdrag.... og en slik rundgang går det med alle deler av boligen.

 

Jeg er av den oppfatning at nye eller gamle boliger gir omtrent samme "bokostnad" på sikt. Man kan selvfølgelig velge å flytte men meglerhonorar og flyttekostnader ødelegger regnestykket.

 

Kommentaren om at styret i sameier ikke bruker fellesmidler på lik linje som fulle sjømenn og politikere er jeg ikke helt enig i. Det finnes en hel rekke sameier og borettslag som faktisk ikke har snøring. Enkelte bomaskiner er så store at man ikke får en følelse av å styre sine egne penger, og det blir bestilt håndverkere i øst og vest, helt uten øyne for de kostnadene man påfører sameiet.

[IHaveADream]

Først av alt vil jeg takke dere alle for dere svært informative svar. Tusen takk!

 

Så hvis jeg har forstått det riktig; Jeg kjøper en leilighet for 1 million og det er en fellesgjeld på 500 000. Når jeg har betalt fellesgjelden og dersom borettslaget ikke tar opp mer lån kan jeg forvente å få solgt boligen for minst 1 500 000. Altså boligen vil være verdt mer når det ikke er mer fellesgjeld på den pluss at det jeg har betalt for et forbedringer i leiligheten som igjen gjør at den øker i verdi.

Men dersom det tas opp mer fellesgjeld kan jeg risikere å måtte selge boligen for mindre fordi ingen ønsker leilighet med mye fellesgjeld.

 

Og forskjellen dersom jeg hadde hatt selveier er kun det at jeg hadde måttet låne penger for å foreta jobb på leiligheten alene. Det ville da enten medføre at jeg selger leiligheten med fellesgjeld, eller at jeg selger leiligheten uten gjeld men da fortsetter jeg å betale ned på gjelden og ikke den nye eieren.

 

Har jeg forstått dette riktig?

 

Igjen, takk på forhånd.

[2Tetrix]

Ja, du har forstått det riktig.

 

Men om jeg forstår det siste avsnittet riktig så kan du ikke velge å selge en selveierleilighet med fellesgjeld. Da må lånet tas i sameiets navn og det blir på samme måte som ett borettslag. Dette gjelder ofte ved feks. utbedring av tak, da tas det lån i sameiets navn og fellesutgiftene øker. Alternativt så betales en større sum til sameiet for å fikse taket ut i fra sameiebrøk.

 

Uansett hvordan du summerer går det ut på det samme.

 

Husk at ved å kjøpe selveierleilighet må du betale 2,5% dokumentavgift til staten. Dette slipper du ved borettslag, men ett borettslag er ofte litt tyngre mtp. drift og kan ha noe høyere utgifter pga. styrehonorar, forretningsførerhonorar osv.

[IHaveADream]

Takk for svar, og godt å vite at jeg endelig har forstått dette riktig! Takk for hjelpen til alle sammen!

 

Til 2Tetrix: disse styrerhonorarene, forretningsfører, osv.: betaler man dem ut fra fellesutgiftene eller er dette noe som kommer i tillegg til fellesutgiftene?

 

Takk igjen!

[2Tetrix]

Takk for svar, og godt å vite at jeg endelig har forstått dette riktig! Takk for hjelpen til alle sammen!

 

Til 2Tetrix: disse styrerhonorarene, forretningsfører, osv.: betaler man dem ut fra fellesutgiftene eller er dette noe som kommer i tillegg til fellesutgiftene?

 

Takk igjen!

De er inkludert!

[zotbar1234]

Husk at ved å kjøpe selveierleilighet må du betale 2,5% dokumentavgift til staten. Dette slipper du ved borettslag, men ett borettslag er ofte litt tyngre mtp. drift og kan ha noe høyere utgifter pga. styrehonorar, forretningsførerhonorar osv.

 

Javel? Så, styret i et sameie utfører arbeidet gratis? Og forretningsføreren utpekt av styret (jfr. f.eks. http://lovdata.no/lov/1997-05-23-31/§41),h*n jobber også gratis?

 

Hvorfor skulle eieformen gjøre driften tyngre, forresten?

[2Tetrix]

Medlemskontigenter, forkjøpsrettarbeid osv.... det er en rekke ting som gjør driften tyngre, uten at det nødvendigvis trenger koste så mye. Ser man på gamle veletablerte borettslag av litt størrelse så koster driften ganske mye. Det trenger ikke være slik i teorien, men i praksis så er ofte saken en annen.

[newman221]

Gamle veldrevne borettslag har som regel store løpende kostnader ifm rehabiliteringskostnader. Veldig mange av de med lave fellesutgifter har neglisjert og ignorert vedlikehold litt for lenge.

Det er ikke kostnadsbesparende, og ikke spesielt lurt