me1 Skrevet 20. januar 2016 Del Skrevet 20. januar 2016 Hei. Jeg lurer på hvordan demokratiet i Europa spredte seg. Var det først etter den Franske revolusjon at demokratiet oppsto for fullt..? Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 20. januar 2016 Del Skrevet 20. januar 2016 Franske revolusjon ødla demokrati. Kommer ann på hvordan definerer et demokrati. I alle land hadde ikke kvinner stemmerett før 1 tidlig/midten av 1900 tallet. Kan man kalle et land demokratisk når 50% av befolkninga ikke kan stemme? Hvis du mener demokrati i den forstand at en del av befolkninga var med på å stemme og ha politiske diskusjoner, samt det fantes politiske partier. Har England vært demokratisk siden slutten av 1600 tallet. Lenke til kommentar
Visningsnavnet er i bruk Skrevet 23. januar 2016 Del Skrevet 23. januar 2016 Franske revolusjon ødla demokrati. Kommer ann på hvordan definerer et demokrati. I alle land hadde ikke kvinner stemmerett før 1 tidlig/midten av 1900 tallet. Kan man kalle et land demokratisk når 50% av befolkninga ikke kan stemme? Hvis du mener demokrati i den forstand at en del av befolkninga var med på å stemme og ha politiske diskusjoner, samt det fantes politiske partier. Har England vært demokratisk siden slutten av 1600 tallet. Det var en heller liten elite fra aristokratiet som styrte England fra slutten av 1600-tallet, ikke det man i dag forbinder med demokrati. Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 23. januar 2016 Del Skrevet 23. januar 2016 Franske revolusjon ødla demokrati. Kommer ann på hvordan definerer et demokrati. I alle land hadde ikke kvinner stemmerett før 1 tidlig/midten av 1900 tallet. Kan man kalle et land demokratisk når 50% av befolkninga ikke kan stemme? Hvis du mener demokrati i den forstand at en del av befolkninga var med på å stemme og ha politiske diskusjoner, samt det fantes politiske partier. Har England vært demokratisk siden slutten av 1600 tallet. Det var en heller liten elite fra aristokratiet som styrte England fra slutten av 1600-tallet, ikke det man i dag forbinder med demokrati. Det var valg, der var debater, det var politiske parti, det var pressefrihet, makten sto for det meste i parlementet og bare delvis hos kongen. Så mye mer demokratisk enn dagens Iran, Saudia arabia og ja selv russland. Storbritannia hadde pressefrihet gode 100 år før resten av europa. Lenke til kommentar
Visningsnavnet er i bruk Skrevet 23. januar 2016 Del Skrevet 23. januar 2016 Franske revolusjon ødla demokrati. Kommer ann på hvordan definerer et demokrati. I alle land hadde ikke kvinner stemmerett før 1 tidlig/midten av 1900 tallet. Kan man kalle et land demokratisk når 50% av befolkninga ikke kan stemme? Hvis du mener demokrati i den forstand at en del av befolkninga var med på å stemme og ha politiske diskusjoner, samt det fantes politiske partier. Har England vært demokratisk siden slutten av 1600 tallet. Det var en heller liten elite fra aristokratiet som styrte England fra slutten av 1600-tallet, ikke det man i dag forbinder med demokrati. Det var valg, der var debater, det var politiske parti, det var pressefrihet, makten sto for det meste i parlementet og bare delvis hos kongen. Så mye mer demokratisk enn dagens Iran, Saudia arabia og ja selv russland. Storbritannia hadde pressefrihet gode 100 år før resten av europa. Selvfølgelig var det mer demokratisk enn dagens Iran og Saudi Arabia, men det var jo et elitestyre. Ikke hvem som helst kunne stemme og ikke hvem som helst kunne bli valgt inn i parlamentet, det var forbeholdt de rike og aristokratiet. For folk flest var det ikke noe "bedre" enn et direkte kongestyre. Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 23. januar 2016 Del Skrevet 23. januar 2016 Franske revolusjon ødla demokrati. Kommer ann på hvordan definerer et demokrati. I alle land hadde ikke kvinner stemmerett før 1 tidlig/midten av 1900 tallet. Kan man kalle et land demokratisk når 50% av befolkninga ikke kan stemme? Hvis du mener demokrati i den forstand at en del av befolkninga var med på å stemme og ha politiske diskusjoner, samt det fantes politiske partier. Har England vært demokratisk siden slutten av 1600 tallet. Det var en heller liten elite fra aristokratiet som styrte England fra slutten av 1600-tallet, ikke det man i dag forbinder med demokrati. Det var valg, der var debater, det var politiske parti, det var pressefrihet, makten sto for det meste i parlementet og bare delvis hos kongen. Så mye mer demokratisk enn dagens Iran, Saudia arabia og ja selv russland. Storbritannia hadde pressefrihet gode 100 år før resten av europa. Selvfølgelig var det mer demokratisk enn dagens Iran og Saudi Arabia, men det var jo et elitestyre. Ikke hvem som helst kunne stemme og ikke hvem som helst kunne bli valgt inn i parlamentet, det var forbeholdt de rike og aristokratiet. For folk flest var det ikke noe "bedre" enn et direkte kongestyre. Nei, men demokrati betyr ikke automatisk bedre. USAs demokrati var helt likt når det ble startet, du måtte være man, du måtte være rik og du måtte være hvit. Likevel later man som at USA var en flott demokratisk republikk. Mens Storbritannia faktisk var mer demokratisk enn USA når USA ble nytt. Og det var ikke bare aristokrater som styre Storbritannia, ok kanskje på 1600 tidlig 1700 tallet, men etter den industrielle revolusjonen startet, ble det mange rike som ikke var aristokrater, og de "kjøpte" seg inn på parlamentet. Ikke noe bedre enn ellers. Fremdeles rikinger som bestemte. Men om rikingen hadde Lord foran seg eller ikke har lite å si. Hvis man skal si at Storbritannia ikke var et demokrati i 1789 feks. kan ikke usa være det heller. faktisk kan ingen være det før langt ut på 1800 eller til og med 1900 tallet. Det kommer ann på hvordan man klassifiserer demokrati. Lenke til kommentar
eerodahero Skrevet 25. januar 2016 Del Skrevet 25. januar 2016 For å føre diskusjonen tilbake til det opprinnelige spørsmålet er det kanskje lurt å redegjøre for hvor demokratiet, eller tanken om demokratiet, oppstod. Demokrati oppstod rundt middelhavet i det greske polissamfunnet fra 800f.kr og fremover. Tanken om demokrati, altså folkestyre, ble en sentral og viktig del av polisfelleskapet i de fleste greske bystatene(polis). En borger av polis var både kriger, bonde og politiker, og hadde plikter tilknyttet til alle tre roller. for eksempel måtte en borger stille opp med egen rustning og våpen i krig, forsørge seg selv og gjerne andre borgere i gilder med mat og drikke, og delta i det politiske liv. En borger var en fri mann som var ansett til å være likestilt med andre borgere. (kvinner, barn, slaver og fremmede var selvfølgelig ikke kvalifisert til borgerrollen). Det politiske systemet i polis foregikk slik: det holdes folkeforsamlinger (ca 50 ganger i året i Athen) der alle borgere har rett til å være med på. under forsamlingene fatter man politiske vedtak, innsetter embetsmenn og argumenterer og diskuterer i fellesskapet, der alle borgere i utgangspunktet har mulighet til å ta opp sine saker. Alle borgere har som sagt rett til å delta og stemme i politiske saker, ved applaus eller håndsopprekking. Det trekkes ut embetsmenn ved lodd, som styrer i varierende perioder, ofte 1 år om gangen. Embetsmennene tar for seg roller i polis, eksempelvis statsøkonom, utførelse av innhøstingsinventar, ordfører og planlegger av folkeforsamlinger, byggplanlegger og andre formelle oppgaver. Siden embetsmennene blir trukket ved lodd, er det ikke mulig at staten blir korrupt, da "alle gjør alt" og utføreren byttes ut jevnlig. staten supplerte embetsmennene med lønn. Man velger også en statsoverhode som er som regel eneveldig og den eneste som er fritatt fra straff i Polis. han regjerer i varierende tidsrom etter eget forgodtbefinnende, og etter hans regjeringstid straffes/hylles han for handlinger og valg foretatt under perioden. Tanken om at en stat skal styres og bestå i sin helhet av likeverdige, frie borgere stammer fra grekerne, selv om mange polis også hadde et oligarkisk, aristokratisk og monarkisk styresett. Faktumet at kun en liten brøkdel av befolkningen var disse frie borgerne (I athen antas det ett tidspunkt å eksistere 20 000 borgere og tilsammen 100 000 innbyggere) begrunnes ved at barn og slaver er avhengig av eiere og foreldre, og er derfor uegnet til å ta egne valg, kvinner er irrasjonelle skapninger og fremmede selvfølgelig kan ha andre, polisfiendtlige motiver. Romerne tar de greske demokrati-idealene og skaper et republikansk system, altså representativ demokrati på grunn av en massiv økning i antall borgere. Den greske demokratiske tanken forsvinner når Romerriket blir et keiserrike med Julius Caesar, og tas opp først i italias renessansehumanisme på 1500tallet. Det er først da, i renessansen, at man begynner å ta opp det politiske aspektet av grekernes filosofi. Ironisk nok foregår denne renessansen av demokrati i italias oppvoksende bystater. Middelalderen er generellt et føydalsystem uten sterk sentralisert makt, så de aller fleste var så å si slaver Jeg håper at innlegget kan bringe verdi i diskusjonen, da utgangspunktet gjerne har noe å si for spredningen og utviklingen av ideen om folkestyre og folkesuverenitet. Kilder: en oppsummering av lærdom fra Historiefaget på VGS og Idehistorie på universitetsnivå. Skriver fra hukommelse. De spesifike eksemplene om gresk bystat er typiske for Athen, som er den mest kjente polis og beste eksempelet når vi snakker om gresk demokrati. Lenke til kommentar
Ateist Skrevet 26. januar 2016 Del Skrevet 26. januar 2016 Hei. Jeg lurer på hvordan demokratiet i Europa spredte seg. Var det først etter den Franske revolusjon at demokratiet oppsto for fullt..? Nei, det var det ikke. I Sveits har de nesten ekte demokrati og det oppstod på 1800-tallet gjennom en rekke reformer, først i 1847 og endelig i 1891. Til dags dato er det fortsatt kun Sveits som har en styreform man kan kalle for demokrati. Lenke til kommentar
Finland Skrevet 28. januar 2016 Del Skrevet 28. januar 2016 (endret) Romerne tar de greske demokrati-idealene og skaper et republikansk system, altså representativ demokrati på grunn av en massiv økning i antall borgere. Den greske demokratiske tanken forsvinner når Romerriket blir et keiserrike med Julius Caesar, og tas opp først i italias renessansehumanisme på 1500tallet. Det er først da, i renessansen, at man begynner å ta opp det politiske aspektet av grekernes filosofi. Ironisk nok foregår denne renessansen av demokrati i italias oppvoksende bystater. Romerne skapte ikke demokrati og republikk. De brukte systemet til Plato. http://www.cliffsnotes.com/literature/r/republic/about-platos-republic Romerne er jo sansynligvis grekere. De har to opprinnelse historie. 1. Den første historien er Romulus og Remus 2. The one that had the Trojan refugee Aeneas escape to Italy and found the line of Romans through his son Iulus, the namesake of the Julio-Claudian dynasty.[2] https://en.wikipedia.org/wiki/Founding_of_Rome Men mest sannsynligvis så er romerne grekere. Fordi de brukte greske guder og de brukte også latin. De brukte gresk matematikk og greske bygninger. Alt de gjorde var gresk. Republikk systemet går jo ut på å velge konge med begrenset makt. Romerne mente jo at makten til en konge burde deles med senatet. Istedenfor at makten til en konge skulle gå i arv. Så fant romerne ut at det var bedre å velge en konge som de kan bytte ut hvert år. President = Folkevalgt konge. Kongen kan gjenvelges eller byttes ut hvert 4 år. Konsul = Folkevalgt konge. Romerne hadde 2 konger som delte på makten annenhvert år. Endret 28. januar 2016 av Finland Lenke til kommentar
Finland Skrevet 28. januar 2016 Del Skrevet 28. januar 2016 (endret) Nei, men demokrati betyr ikke automatisk bedre. USAs demokrati var helt likt når det ble startet, du måtte være man, du måtte være rik og du måtte være hvit. Likevel later man som at USA var en flott demokratisk republikk. Mens Storbritannia faktisk var mer demokratisk enn USA når USA ble nytt. Og det var ikke bare aristokrater som styre Storbritannia, ok kanskje på 1600 tidlig 1700 tallet, men etter den industrielle revolusjonen startet, ble det mange rike som ikke var aristokrater, og de "kjøpte" seg inn på parlamentet. Ikke noe bedre enn ellers. Fremdeles rikinger som bestemte. Men om rikingen hadde Lord foran seg eller ikke har lite å si. Hvis man skal si at Storbritannia ikke var et demokrati i 1789 feks. kan ikke usa være det heller. faktisk kan ingen være det før langt ut på 1800 eller til og med 1900 tallet. Det kommer ann på hvordan man klassifiserer demokrati. Svaret er jo enkelt. Var George Washington fattig eller rik? USA er veldig likt romerriket. Kun oligarkiet har tilgang til politikken. Donald Trump er en god eksempel på dette. Det er ikke demokrati når kun rike personer har tilgang til politikken. Konge = President Adel = senatet, guvernør og ordføre Til og med Arnold Schwarzenegger ble en politiker. Fordi han var rik og kun rike oligarker har tilgang til politikk. Arnold Schwarzenegger er en skuespiller forresten. Han ble jo guvernør av California. Kun rike mennesker har tilgang til politikk i USA. De bruker jo tross alt samme system som den romerske republikk. Det er ikke demokrati når kun rike personer har tilgang til politikken. Endret 28. januar 2016 av Finland 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå