[Løst] Trenger språkhjelp (engelsk)

[flink_gutt]

Jeg skal holde foredrag i en klasse med elever tilsvarende siste år ungdomsskole/første år vgs hvor ingen kan norsk og hvor det det halvparten egentlig "vet" om Norge er at der er det olje langt ute i havet (og dyr bensin siden oljen er så vanskelig å pumpe opp ), gode ingeniører, hus bygget av tre med en halv km mellom hvert av dem, noe flott som kalles "fjord" ute i naturen, kaldt om sommeren, veldig kaldt med noe hvitt på bakken som kalles "snø" (som 2/3 ikke har sett "live" ligge i ro på bakken lenge nok til å se bakken bli hvit og kunne settes et fotavtrykk i) om vinteren og noen dyr som kalles "ulver" og "isbjørner" som løper rundt i gatene og spiser folk - særlig små barn - til middag om de ikke passer seg godt I forbindelse med foredraget trenger jeg litt språkhjelp:

 

1. Hvordan får jeg sagt "videregående skole" på en måte som gjør det helt klart for de andre at dette ikke = "skole man går på fra man slutter lovpåbudt skole/ungdomsskole til man begynner på et universitetsstudium", men at man også kan bli f eks bilmekaniker, bonde, kokk, legesekretær,elektriker, ungdomsarbeider eller yrkessjåfør etter å ha gått der uten å gå på noe universitet i det hele tatt.

2. Hvordan får jeg sagt "lensmann" på en måte som skiller dette fra "politi" (jeg vil ha frem at lensmenn også steller med ting politi ikke steller med).

3. Hvordan får jeg sagt "snøhuleovernatting" på en måte som får slike folk til å forstå i hvert fall noe av hva jeg mener? (Jeg skal holde et litt forkortet foredrag i i"skoleklubben" en senere for dem som vil komme her, da kan jeg bruke PowerPoint og da har jeg også bilder fra overnattingen, Når jeg har foredraget i klassen kan jeg imidlertid ikke bruke annet enn stemmen, og jeg vil man skal ha i hvert fall et begrep om hva jeg mener også etter foredraget.)

 

Foredraget skal ikke være ferdig før tidlig i februar, men da skal det også være både helt ferdig, finpusset og så innøvd at jeg jeg kan holde det bare med noen stikkord på en liten lapp i hånden, så jeg kan ikke akkuat gjøre det ferdig kvelden før...

[Imsvale]

1. Videregående skole tilsvarer omtrentlig enten upper secondary eller high school. Tror ikke du kan komme nærmere enn så lenge skolesystemene varierer såpass mye fra land til land. Wikipedia kan kanskje være til hjelp; der får du en del engelske begreper på norske skoleforhold.

2. Lensmann er ikke så voldsomt ulikt sherriff, hvis det er et brukbart begrep, men det fordrer uansett at de kjenner til at en sherriff også har flere oppgaver enn rent politi. Kan hende du må forklare uansett, avhengig av hvor de kommer fra.

3. Snow cave hvis du absolutt må ha et begrep. Ellers er det da ikke noe i veien for å forklare litt: Du graver et hull i en snøhaug og tilbringer natten inni. Det burde ikke være vanskelig å forstå, rent prinsipielt, selv om de nok kan stille seg uforstående til hvorfor noen ville gjøre noe slikt.

 

Du kan jo nevne hvor de kommer fra, så kan svarene kanskje tilpasses bedre.

[Budeia]

The 16-year olds can choose between a theoretical branch, and a career branch. The career branch makes them ready in a shorter time, for occupations in healthcare, electrician's businesses, car mechanics and a few others.

 

If one is surprised by a snow storm in the mountains, it is important to seek shelter as quickly as possible. The shelter is usually made by digging a snow cave.

[duckArmy]

The 16-year olds can choose between a theoretical branch, and a career branch. The career branch makes them ready in a shorter time, for occupations in healthcare, electrician's businesses, car mechanics and a few others.

... while the theoretical branch prepares them for universities and colleges.

 

Amerikanerne jeg kjenner brukte ord som "learning a craft/skill/profession in high school" da jeg prøvde å forklare dem hva yrkesfag var.

 

Eller så kan man si at det er "a vocational school/course/branch", men det forutsetter jo at tilhørerne dine har et såpass avansert ordforråd, da

 

[flink_gutt]

Tusen takk for svar og hjelp alle tre,. Beklager at jeg ikke fikk svart i forgårs, men vi bor utenlands nå (det er på min nye skole der jeg skal holde foredraget) så jeg er litt i utakt med den norske klokken og hadde logget av for å legge meg da du svarte. I går var jeg hjemmefra kl 6-2130 og ikke på internettet et sekund.

 

lmsvale, det siste først: Elevene er fra ulike land. Jeg vet ikke presis hvilke land siden jeg ennå ikke har møtt klassen, men så langt jeg vet er alle unntatt meg selv + en elev fra Italia fra land utenfor Europa. Av ikke helt ulogiske grunner skal en del være fra land der engelsk er enten hovedspråk eller språk mange bruker til daglig, slik som Sør-Afrika, (sørlige) USA, Israel, India, Singapore, Filippinene, Australia osv. Noen innenlands elever skal skolen også ha, akkurat som f eks IB-skoler i Norge som jo også har norske vgs-elever som får undervisning på engelsk.

 

1.

Tusen takk for link til Wikipedia-artikkelen, lmsvale. Den gav ikke svar direkte, men Wikipedia har jo nesten alltid rikelig med linker og noen linkeklikk videre herfra fant jeg ut at de ikke-engelske skolene i landet har noe som ligner veldig på en del av studieretningene i vgs i Norge. De skolene hadde selvfølgelig et et navn på språket man bruker på stedet og de ble blant "expats" som bruker engelsk der ofte kalt "tecnical/professional institutes". Da kan jeg vel bare si at vgs er skoler som er en kombinasjon av "preperatory institutes" (som er det minst brukte av to ord der for skoler som skal forberede for universitet , men som den skolen jeg skal på har med i det offisielle navnet) og "technical/professional institutes having even more different tracks than here".

 

Porcius Festus og krsvgr, gode løsninger dere foreslår også. Selv tenker jeg alltid på yrkesfag som vanligvis "a skill", de mer kunsthåndverkspregede av dem som "a craft" og de litt mer teoretisk pregede som "a profession". "Vocational" er nok også et ord alle forstår, for alle kan engelsk godt nok til å ha fått god poengsum på TOEFL-testen ved opptak på skolen. Slik sett kan det altså godt brukes, men det må vel likevel være bedre i dette tilfellet med det jeg nevner i avsnittet over, eller hva?

 

2.

lmsvale, "sheriff" viste artikkelen du linket til var god idé. Jeg tenker alltid på USA når jeg hører "sheriff", men artikkelen viste at også Australia har sheriffer som i dag gjør omtrent bare slike oppgaver som kun lensmenn og ikke politi gjør i Norge. Siden jeg vet det er i hvert fall en elev som har bodd mange år i Australia i klassen må det da bare bli at lensmannen er "en politimann som også har plikter omtrent som en sheriff i Australia." Eller har noen et enda bedre forslag?

 

3.

"Snow cave" er selvfølgelig den direkte oversettelsen for "snøhule" og slik sett riktig nok. Utfordringen her er vel ikke mest språk i seg selv, men å få folk til å forstå at det faktisk finnes snøhauger det lar seg gjøre å grave et hull i uten at de knekker sammen på øyeblikket. Bare å forstå "digging a snow cave" eller "snøhaug" kan sikkert være vanskelig nok når man aldri har sett mer snø ligge på bakken på en gang enn nok til å lage en våt snøball inni hånden av dersom man er rask og gjør det før den er smeltet bort. '

 

lmsvale, når forteller folk som snakker om vinter ved 8-10 plussgrader og regner ordet frost som synonm med "full unntakstilstand erklært" at noen "mellomspeidere" og jeg flere ganger overnattet et slikt sted helt frivillig bare for å samle poeng til et merke er "uforstående til hvorfor noen ville gjøre noe slikt" sikkert underdrivelse. Jeg regner det mer sannsynlig at de da kommer til å tenke noe i retning av en av to andre tanker: 1. "Har han der overlevd siden vikingtiden og er verdens siste overlevende viking?" 2. "Bør noen få tak i en lege på flekken eller skal vi la ham gå løs dagen ut og se ting an litt først?" .

 

Nei, OK oversettelse er ikke bare å bruke ordbok (to i den gamle klassen min hadde nå ikke brydd seg om å sjekke den heller og oversatte like godt rulletrapp med "rolling stairs", lurer på om alle hadde forstått det i London eller New York...). Så lærer an til gjengjeld også mer enn enn bare gloser og språk når man må gruble litt for å oversette begreper på forståelig måte. Historie og samfunnkunnskap f eks..

[Imsvale]

Det er fryktelig vanskelig å sette seg inn i den norske vinters virkelighet når man knapt har sett snø før. Noen ting må oppleves i egen person. Du får bare forklare så godt du kan. Du får sikkert spørsmål, og så ler de bare og rister på hodet.

 

Man lærer også overraskende mye av å måtte forklare med flere ord, ikke bare oversette enkeltbegreper (som gjerne krever ordbok eller tilsvarende). Det setter i gang den språklige kreativiteten.

[( )]

In areas that get snow, it is commonplace that this snow gets blown around a bit by the wind, such that it forms snowdrifts that can be several times as deep as the general snow cover. Also, often a hillside will have a snowdrift on it, so that the slanting surface of the snow can actually be several meters out from the surface of the hillside itself, thus the snowdrift will have suitable space for digging a cave in.

 

It should perhaps be added that we are here primarily talking about places in the mountain regions of Norway, that are inland and uphill from the areas where the most people live. The coastal regions rarely have much snow, and for obvious reasons housing is built away from areas that run the risk of snow avalanches in winter.

 

(Tillatelse til å bruke, som helhet eller biter, herved gitt...)

[flink_gutt]

Takk for svar begge to. Kommer mer tilbake når jeg er på neste gang, men veldig travelt nå...

[Budeia]

Om ikke annet har de vel hørt om sandstormer, som en kanskje løselig kan sammenligne med.

Har du for lite å snakke om, kan du snakke om at noen gårder og hus faktisk ble tatt av snøfonner (glaciers).

Det står om det i bøkene til Odd-Geir Bruaset, at fonna tok noen hus på visse gårder ovenfor Geirangerfjorden. Disse gårdene er det masse å fortelle om, men det vil antagelig kjede dem hvis du overdriver

[duckArmy]

Glacier blir vel isbre

[flink_gutt]

Så, tid til å svare litt mer enn sist.

 

lmsvale, det er nok ikke helt lett å egentlig forstå norsk vinter når man sier "kaldt" ved +10 grader og erklærer unntakstilstand ved +2, så jeg regner med ganske mye hoderisting. Det blir egentlig som om jeg skal prøve å forstå livet til nomadene i Sahara-ørkenet. Derimot forstår jeg etter hvert en annen ting: Læreren min på barneskolen snakket om at språk var tanker uttrykt med bokstaver innenfor et grammatisk regelverk og at man derfor bare ikke kunne ta ordboken og oversette ord for ord. For det ene var det grammatiske regelverket ulikt mellom ulike språk slik at setninger som var helt riktige etter det norske regelverket absolutt ikke var det etter det engelske og motsatt. Enda viktigere var at folk rett og slett tenkte på litt forskjellig måte når de var vokst opp i norsk, engelsk, skotsk, irsk, amerikansk (USAsk) eller canadisk kultur, samme hvor mye vi sang om at "men inni er de like":

 

akroev, jeg kjenner copyright, men jeg regnet også at et svar på spørsmålet helt automatisk betød rett til å bruke det slik jeg hadde sagt i første innlegg . Ingen har jo copyright på selve språket, selv om noen firmaer visst enkelte ganger tror det... Det er noen vendinger i første avsnittet jeg har notert meg, men jeg kopierer aldri tekst direkte, jeg skriver alltid slik at det er min tekst og mine ord og helt særlig gjelder det til et foredrag hvor jeg jo skal snakke dette naturlig og ikke høres ut som en oppleser på radio. (Siden dialekten der vi bodde i Norge er et stykke fra "standard østnorsk" var det jo alltid veldig lett å høre forskjell på når folk snakket og når de leste. Selv om forskjellen er mye mindre for meg når jeg snakker engelsk enn norsk er det litt forskjell da også merker jeg.)

 

Porcius Festus, sandstormer kan jeg nok sammenligne med når vi snakker om snøstorm. Disse snøhulene var imidlertid ikke for å søke ly på fjellet, de var rett og slett gravd når været var på sitt aller beste bare for å "øve snøhuleovernatting" i speidersammenheng og samle poeng til et merke. Da blir sammenligningen nok ikke like god.

 

Det absolutt siste jeg har er nok for lite å snakke om, jeg strever til foredraget i klassen mye mer med hvordan jeg skal få 40-45 minutter foredrag ned på de 30 minuttene jeg har til rådighet. Ellers er det du forteller om interessant nok, og jeg bruker kanskje noe når jeg skal holde foredraget i klubben hvor jeg ikke har noen bestemt tid. (Skulle gjerne lest bøkene til Bruaset, men får naturligvis ikke tak i dem her.) Alt blir jo også lettere der hvor jeg kan bruke noen bilder i PowerPoint til hjelp, for særlig i slike situasjoner sier et bildet mer enn både 1000 og 10000 ord.

 

Porcius Festus og krsvgr, slik jeg har lært det er glacier isbre (eller gletsjer som danskene jo kaller isbreer, de har sikkert stjålet litt i det engelske språket siden de verken har is som brer seg utover eller noen fjell den isen kan bre seg utover.). Snøfonn har jeg selv lært heter snowbank når den ligger stille og rolig (slik de vi gravde hule i gjorde) mens den heter snowdrift når den er urolig og beveger seg, og jeg ser også at akroev bruker snowdrift. Noen som har kommentar til de ordene?

[( )]

Ta det med ro, den tillatelsen var en kombinasjon av ryggmargsrefleks og (noe i nærheten av) en dårlig vits...

 

Uansett var svaret mitt ikke et fullstendig foredrag, bare et forslag til hvordan man kan forklare dette med at snødybder ikke er identisk med millimeter som falt ned akkurat der...

 

(Og der har vi også et poeng: En millimeter "downpour" blir, jevnt over, cirka en centimeter, når det tar form av sne...)

[( )]

Nå la jeg merke til debatten om "snowdrift" og "snowbank".

 

Min (mis-)forståelse av dette, er at "snowbanks" er brøytekanter og lignende, mens snøfonner som har hopet seg opp pga vind, er "snowdrifts".

 

(Redigering: Slettet noe som jeg ikke rakk å slette før systemet postet, pga at jeg misforsto hvor den såkalte "markøren" var...)

Endret 25. januar 2016 av akroev

[Imsvale]

Nå la jeg merke til debatten om "snowdrift" og "snowbank".

 

Min (mis-)forståelse av dette, er at "snowbanks" er brøytekanter og lignende, mens snøfonner som har hopet seg opp pga vind, er "snowdrifts".

 

Støttes av dette. Ser for øvrig ut som at snowdrift er en underkategori av snowbank (snowdrift er en snowbank forårsaket av vind).

[flink_gutt]

Takk for alle svar, og bare så dere vet det: Jeg har altså sett hva dere skriver om snøfonn/brøytekant selv om jeg ikke har fått tid til å kommentere (litt for lite tid siste uken...) , og jeg har tatt hensyn til dette (og lært litt mer selv). Nå regner jeg foredraget som ferdig skrivet og skal "bare" øve på det så jeg kan snakke uten manuskript. Jeg setter derfor status til "løst" nå, men jeg skal informere litt om hvordan det gikk straks jeg får tid etter å ha holdt det.

 

Igjen, tusen takk for all hjelp