Anmeldelse av Onechenbara Z2: Chaos (PS4)

[Schreiber]

NB! Prøvde å søke etter dette og skrive en vanlig anmeldelse, men fant det av en eller annen grunn ikke i listen. Tar det derfor heller i en vanlig tråd.

 

 

ONECHENBARA Z2: CHAOS (PS4)

 

Vurdering: 8.5/10

 

Ah, Onechenbara. Zombier. Monstre. Lettkledde damer. Hva mer trenger man av et spill? Ved første øyekast er dette harry som faen, med et simpelt spill som stort sett utelukkende handler om å vise så mye damehud som mulig. Bildet rett over her viser alle fire hovedpersonene, og jada, to av dem er i bikini. Når man starter spillet vil man se en Coordinate i menyen, der man kan endre klærne til damene. Der har vi fire valg i starten, og to av dem er bikinier. Med andre ord kan alle fire damene starte spillet i bikini. Ser vi i DLC-katalogen finner vi i tillegg et kostyme beståene av to strategisk plasserte jordbær og en strategisk plassert banan. Absolutt en del fokus på T&A, med andre ord. (tits and ass, eller pupper og rompe på godt norsk.) En del cutscenes endrer ikke dette, for å si det sånn... For eksempel drar de til USA et sted i historien, og brettet der starter med alle fire som soler seg på stranden... i minimale bikinier, så klart. Veldig minimale.

 

Dette kunne dermed glatt ha blitt et rimelig perverst spill man helst spiller bak en låst dør med, øh, en hånd på gamepaden. Du kan selv tenke hvor den andre hånden befinner seg... Men så var det dette med førsteinntrykk vs hva man faktisk får. Det er derfor jeg satte karakteren øverst i anmeldelsen, og ikke nederst, som vanlig. Man gir ikke en så høy karakter til et spill med mindre det er svært bra, og det er nettopp det Onechenbara Z2: Chaos er. Kommer man seg forbi førsteinntrykket finner man faktisk et solid spill her man lett kan nyte i mange, mange timer.

 

Historien er ikke så viktig her, så kort sagt har vi to "klaner" som har sloss mot hverandre i veldig lang tid. På den ene siden har vi vampyrer, og den andre... er jeg faktisk ikke helt sikker på hva er. To av hovedpersonene tilhører vampyrene, og de to andre den andre klanen. Dermed burde de være fiender, men de blir tvunget til å jobbe sammen for å... jepp... redde verden. Så klart. Dette fører dem på en jakt over hele verden for å stoppe monstre, finne ut hvor monstrene kommer fra, og så denge løs på sluttbossen til historien er over. Ikke noe vi ikke har sett utallige ganger før, men drit i det. Historien er ikke viktig her.

 

 

La oss heller hoppe til det som er bra og unikt her. Igjen, la oss snakke førsteinntrykk. Kampene her er satt til små områder med mange fiender, og man spiller som en av jentene og hakker løs på en knapp til monstrene er døde. Enkelt og greit. I teorien. I praksis er det nok mye mer avansert enn som så. For det første vil våpenet bli dekket av blod når man dreper fiender. Dette gjør at våpenet blir sløvere og gjør mye mindre skade, derfor er det viktig at man vasker vekk blodet ganske ofte. Dette gjøres ved å trykke L1. Men selv dette er ikke helt rett frem, da det går mye raskere å tørke vekk blodet hvis man allerede er i en kamp, men da er man forsvarsløs en liten stund. Veldig liten, riktignok, men med så mange fiender rundt oss på en gang skal det lite til for å bli truffet. Det kan også lett avbryte komboen vi har gående. Dette gjør at man da får lavere rank når kampen er ferdig.

 

Ja, rank. Tiden man bruker, all skaden man gjør, skaden man tar og så videre spiller alle inn i et rankingsystem. Vil man ha en høy rank må man derfor gjøre mye skade, ta lite skade selv og være kjapp og effektiv i kampene. Det er lettere sagt enn gjort, spesielt når man møter fiender som er usårbare mot vanlige angrep. Så hva gjør man da? Bruker blodet igjen, selvsagt. I kampene blir våpenet som sagt dekket av blod, men det gjelder karakteren vår også. Men i motsetning til våpnet blir hun sterkere av blodet. Faktisk så mye at hun kan gå berserk når hun er dekket av nok blod, og dermed bli raskere, slå hardere og tåle mer en stund, og de tidligere usårbare fiendene er lett match. Skal man ha høy ranking må man derfor ta dette med inn i bildet, og ikke gå berserk før man får utnyttet det maksimalt. Ikke nok med det, men for å virkelig få testet kunnskapene våre har vi to graderinger av måte vi denger fiender på. Hakker du løs vil du nok gjøre stor skade, og du kan fint spille gjennom spillet på den måten. Er du derimot flink nok kan du prøve å finne rytmen i angrepene dine og vente litt mellom hver gang du hakker løs på en av angrepstastene. Da vil du få graderingen "Cool", og gjøre enda mer skade enn vanlig, i tillegg til å åpne opp et siste superangrep du ellers ikke ville ha fått tilgang til på vanlig måte. Og selvsagt, dette påvirker rangeringen din i kampene. 

 

Men det stopper selvsagt ikke der. Vi har fire folk å spille som, og det er ikke bare for variasjon. Alle fire har to vanlige våpen og et mini-våpen, noe som gjør at de er rimelig unike å spille som. Men det interessante er at når vi sloss vil alle de tre andre bygge opp en liten måler, og når den er full vil de si "I'm ready!". Trykkr du da på touchpaden vil hele gjengen hoppe inn i kampen og denge løs sammen med deg en liten stund. Dette kunne lett ha vært litt "overkill", men alle de tre andre tar skade på vanlig måte. Er det en som er rimelig skadet fra før, kan hun risikere å dø hvis du tilkaller henne i kampen.

 

En annen morsom ting er at du når som helst kan bytte figur, selv midt i en kombo. For eksempel kan du spille som Kamura og denge løs i en lang kombo, og så bytte over til Aya midt i komboen og fortsette den. Deretter bytter du til Saki og denger løs en stund til, før du bytter til Saaki og avslutter komboen med henne. Dette er logisk nok ikke helt enkelt, men du vil gjøre enorm skade og få en rimelig lang kombo på dette viset. I skrivende stund har jeg klart en kombo på litt over 630 treff.

 

Videre... ja, det blir enda bedre... har vi jo bossene. Disse er som regel store, svære og morsomme å sloss mot, men de er også svært kreative. Som en minispoiler var jeg ombord i et stort skip, og en stor boss dukket opp på siden og prøvde å denge meg. Etter å ha denget han litt dro jeg fram motorsagen og kappet ham i to. I vanlige spill ville dette vært slutten på bossen, men dette er ikke et vanlig spill. Dette er Onechenbara. Så i stedet for å dø, fikk jeg nå to bosser å sloss mot på en gang. Overkroppen krøp over dekket og prøvde å angripe meg, mens føttene hans hoppet opp av vannet, spaserte over dekk og prøvde å tråkke på meg. Fun times.  

 

 

Historien i seg selv er ikke så interessant, men i tillegg til den har vi en Mission-mode. Dette er diverse oppdrag man kan gjøre under helt bestemte regler. For eksempel hadde jeg et mission der kun "berserk" angrepene gjorde skade. Da måtte jeg først denge løs på en masse fiender uten å gjøre noe som helst skade på dem, før jeg fikk gå berserk. Først da kunne jeg begynne å skade fiendene.  Sleng inn en boss midt oppe i det hele, og moroa kan begynne. Når man spiller historien eller missions vil man tjene penger man kan bruke på nye våpen, nye angrep, ringer for å forbedre stats og så videre, og alt dette er samlet i begge modusene. Om du sliter i historien kan du dermed spille missions, tjene penger, få bedre utstyr osv, og så fortsette historien.

 

Noe negativt er det også, dessverre. Grafikken er rimelig bra det meste av tiden, men det er en del teksturer osv som er rimelig tvilsomme. Vi snakker PS3-kvalitet på enkelte ting. Noen fiender har en tendens til å stunne oss, og når flere fiender stunner oss på rekke og rad sliter man jo litt. Det er spesielt en boss som stunnet meg gang på gang, så tre av damene døde uten at jeg hadde sjanse å gjøre noe med det. Eller rettere sagt, neste runde brukte jeg en krystall for å gå berserk, og bossen døde på noen sekunder. På enkleste vanskelighetsgrad, riktignok, men likevel. Litt overkill, men verdt det.

 

Alt i alt er Onechenbara Z2: Chaos et spill man absolutt ikke bør dømme etter de lettkledde damene. Ta Dead or Alive, for eksempel. Det er også "beryktet" på grunn av de lettkledde damene, og at de har en hel serie med volleyballspill der alle går rundt i minimal bikini hjelper jo ikke på imaget. Men ser man bort ifra det sitter vi igjen med en av de beste slosseseriene noensinne, og absolutt en verdig rival til Street Fighter. Onechenbara er mye av det samme. Det er lettkledde damer, monstre og mye button mashing, men ser man bort fra det sitter vi igjen med et solid actionspill man kan kose seg med i timesvis. Med eller uten to strategisk plasserte jordbær.

 

Vurdering: 8.5/10