Noen aleneforeldre her? Hvordan overlever dere økonomisk?

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønner ikke hvordan aleneforeldre klarer seg økonomisk.

 

Vi sliter i forholdet, men jeg ser ingen mulighet til å flytte ut, på grunn av økonomi. Håper i stedet på å reparere. Sikkert best for ungene, men kanskje ikke bra for oss voksne?

 

Dere som er alene, hvordan klarer dere det? Hvordan bor dere? Hva tjener dere i omtrentlig årslønn? Har dere delt samvær? Da får dere vel ikke bidrag, eller hva? Jeg ville ha hatt delt samvær med barnefaren om det ble brudd, for han er en god far og egentlig en fin fyr.

 

Jeg har fast fulltidsstilling, og tjener gjennomsnittlig greit. Jeg og mannen tjener akkurat like mye. Men ingen av oss kan alene betale for en bolig som er stor nok i distriktet her. Med stor nok mener jeg mulighet for eget rom til alle barna. Eller er det luksus? Jeg kan godt sove på en madrass på gulvet på stua eller i ett kott for min egen del.

 

Jeg har sjekket leiemarkedet, og det koster i snitt 1000-2000 kr MER å leie en litt for liten leilighet enn å betale boliglånet vi har nå. Gir banker boliglån til aleneforeldre som egentlig ikke har høy nok inntekt nå? «Alle» kjøper jo fortsatt bolig, selv om prisene har steget vanvittig mye de få årene siden vi kjøpte huset vårt.

 

 

Anonymous poster hash: ed907...bca

[anon12234]

Som aleneforelder kan man ikke forvente å kunne disponere like stor plass og bo i et like høyt priset område som en samlet familie kan. Sånn er det bare. Du får heller legge til 20 min busstid hver vei og trekke en million av på boligprisen så ordner det seg nok... 

[AnonymDiskusjon]

Klart det går, jeg er alenebarn og min mor har alltid klart seg godt. Klart det har vært tøffe tider, men vi har ikke lidd noen nød. Jeg har hatt delt samvær der jeg var annenhver helg hos min far, oftere om jeg ønsket osv. Etter hva jeg har forstått har han ikke betalt så mye bidrag opp igjennom årene da han har vært selvstendig og jobbet mye svart. 

 

Min mor tok bachelor+ekstra mens jeg var liten, da var det såklart tøft økonomisk, men for å være ærlig merket jeg ikke mye til det. Vi hadde alltid mat og tak over hodet, men jeg så jo at de andre barna i klassen gjerne hadde finere ting enn meg og stort hus, men brydde meg ikke særlig. 

 

Så dette går helt fint, men ikke forvent noe luksusliv om du har en "gjennomsnittlig" inntekt, som nevnt over flytt til ett mindre populært område for å spare penger. 

 

Og, masse lykke til  

Anonymous poster hash: 48f5a...7bb

[Leo_]

Jeg føyer meg inn i rekken ovenfor. I tillegg tok jeg meg en ekstrajobb helgene junior er hos mor og jobber gjerne litt overtid innimellom. Det er ikke noe luksusliv, men det MÅ gå.

[AnonymDiskusjon]

Vi bor i et lite sentralt og lite populært område i utgangspunktet. I hvert fall var det slik da vi kjøpte bolig her, men den siste tida har prisene fra sentrum spredd seg ut hit også. Buss? Hvilket busstilbud? Her finnes ikke kollektivtilbud.

 

Boligmarkedet er også ganske ensartet. Hver mann skal eie sin egen enebolig, og alle pendler til jobb med privatbil. De få utleieboligene er som sagt for små og svært dyre. Og det er venteliste på dem, jeg tror ingen utleiere her behøver å annonsere. Utleiere kan velge blant interesserte, og foretrekker unge par uten barn.

 

For å finne bolig jeg har råd til må barna bytte skolekrets.

 

Men takk for ideen om å ta ekstra helgejobb! Det er en mulighet.

 

Hilsen ts

 

Anonymous poster hash: ed907...bca

[Erickson]

Finne en ekstra jobb om det blir for trangt, og man burde bli flink til å budsjettere.

[heartlife]

Jeg skjønner ikke hvordan aleneforeldre klarer seg økonomisk.

 

Vi sliter i forholdet, men jeg ser ingen mulighet til å flytte ut, på grunn av økonomi. Håper i stedet på å reparere. Sikkert best for ungene, men kanskje ikke bra for oss voksne?

 

Dere som er alene, hvordan klarer dere det? Hvordan bor dere? Hva tjener dere i omtrentlig årslønn? Har dere delt samvær? Da får dere vel ikke bidrag, eller hva? Jeg ville ha hatt delt samvær med barnefaren om det ble brudd, for han er en god far og egentlig en fin fyr.

 

Jeg har fast fulltidsstilling, og tjener gjennomsnittlig greit. Jeg og mannen tjener akkurat like mye. Men ingen av oss kan alene betale for en bolig som er stor nok i distriktet her. Med stor nok mener jeg mulighet for eget rom til alle barna. Eller er det luksus? Jeg kan godt sove på en madrass på gulvet på stua eller i ett kott for min egen del.

 

Jeg har sjekket leiemarkedet, og det koster i snitt 1000-2000 kr MER å leie en litt for liten leilighet enn å betale boliglånet vi har nå. Gir banker boliglån til aleneforeldre som egentlig ikke har høy nok inntekt nå? «Alle» kjøper jo fortsatt bolig, selv om prisene har steget vanvittig mye de få årene siden vi kjøpte huset vårt.

 

 

Anonymous poster hash: ed907...bca

Du må bo rimelig. Du kan ikke forvente å ha en super topp leilighet når man er alene med barn. Jeg jobber veldig mye, for å få "hjulene" til å gå rundt, og har derfor liten tid med mine barn, men de er voksne så og si. Heldigvis. Jeg må jo ha en jobb. Og har en jobb som ikke akkurat er helt praktisk med tanke på barna. Men kan ikke si den ifra meg heller. Må ha inntekt!. Men den tiden vi har sammen er kvalitetstid. . Heldigvis har de en far som har en bra jobb, som er tilpasset supert for barna. Han har bra inntekt. Er veldig glad for å ha en så bra pappa til mine barn, og han samarbeider veldig bra om barna. Vi er enige i alt, og det er bra. Viktig med bra samarbeid, og å hjelpe hveandre i en sånn situasjon. 

Endret 22. januar 2016 av heartlife

[Leo_]

Og nå kom jeg inn døra, etter dagens to arbeidsdager...

[AnonymDiskusjon]

Jeg bare lurer på om noen av dere som har svart har mer enn 2 barn?

Og har noen av dere hatt barn som har vært i skolealder ved bruddet?

 

Ville i så fall dette påvirket beslutningen deres om å flytte?

 

Av ulike grunner ønsker jeg virkelig å unngå å måtte bytte skole til barna mine. Det er så viktig at jeg blir heller i et ulykkelig forhold enn å gjøre det.

 

Hilsen trådstarter

Anonymous poster hash: ed907...bca