Hun er tom innvendig.

[AnonymDiskusjon]

*Pust.*

Kjæresten min er tom innvendig. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 7måneder nå, kjent henne i 12. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke kjenner henne. Jeg åpner megselv opp forteller og forklarer hvem jeg er om vi skulle ha en eventuel debatt eller prat om meninger eller holdninger. Men når jeg spør henne tilbake får jeg aldri noe svar. Jeg kan egentlig stille hvilke som helst rare spørsmål fra, hvorfor er du kjæresten min? til Hvorfor liker du ikke fotball? til alt mulig rart. Jeg får aldri et ordentlig svar. Men med engang jeg spør upersonlige ting har hun altid svar. Som hvor mange harry potter bøker er det? eller hvordan baker man brød?

Grunnen for at jeg skriver det her, er fordi jeg får veldig vondt av å se på henne. For meg så er det ikke bare at hun ikke svarer eller at hun er tom. Men hun forstår rett og slett ikke hvem hun selv er, og for meg så lyser det igjennom (at hun ikke vet hvem hun selv er) i mange forskjellige situasjoner. Det gjør så utrolig vondt å se på. Dette handler jo om selvinnsikt, forståelse og sosiale ferdigheter. Sånne ting kan man ikke lære seg over natten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.

Jeg elsker denne jenta, selv om hun ikke sier/viser at hun elsker meg tilbake. Jeg vet ikke om hun elsker meg tilbake. Men det var hun som tok initiativ å fortelle folk at vi var kjærester og en haug med andre ting. Så på en måte viser hun at hun elsker meg, men på en annen måte så er det veldig tomt. Fordi det her er ting som er forventet av henne. Som min kjæreste kommer det visse forventninger, og de fyller hun. Men... Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal forklare for at andre skal forstå problemet mitt.

Jeg har tenkt de siste dagene om det er jeg som overreagerer, eller lignende. Om følelsene mine prøver å spille meg et puss. Men jeg blir egentlig bare mer og mer sikker på at hun ikke forstår seg selv. Hun forstår ikke betydningen å være i et forhold, hun forstår ikke hvem jeg prøver å være for henne. Jeg... forstår ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg pleier å gjøre veldig drastiske ting, når jeg kommer opp i situasjoner som det her for å få løsning på ting. Jeg hater å sitte dogmatisk å vente med et problem. Men samtidig, er tid liksom den eneste løsningen for henne, slik at hun kunne forstå... Samtidig, ønsker jeg bare et forhold som fungerer for engangs skyld... Men hvorfor klarer jeg ikke å jobbe ordentlig for å få forholdet til å funke... Tror jeg føler meg ferdig med å lide... Huh... Det var en morsom tanke...

Tanker, spørsmål, andre innsikter tusen takk!

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[AnonymDiskusjon]

Jeg har tenkt de siste dagene om det er jeg som overreagerer, eller lignende. Om følelsene mine prøver å spille meg et puss. Men jeg blir egentlig bare mer og mer sikker på at hun ikke forstår seg selv. Hun forstår ikke betydningen å være i et forhold, hun forstår ikke hvem jeg prøver å være for henne. Jeg... forstår ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg pleier å gjøre veldig drastiske ting, når jeg kommer opp i situasjoner som det her for å få løsning på ting. Jeg hater å sitte dogmatisk å vente med et problem. Men samtidig, er tid liksom den eneste løsningen for henne, slik at hun kunne forstå... Samtidig, ønsker jeg bare et forhold som fungerer for engangs skyld... Men hvorfor klarer jeg ikke å jobbe ordentlig for å få forholdet til å funke... Tror jeg føler meg ferdig med å lide... Huh... Det var en morsom tanke...

 

Er du sikker på at du er mannen og hun er dama?

 

Jeg er mann. Og jeg er litt sånn som du beskriver henne. Det er ikke det at jeg ikke forstår hvordan normale forhold skal være. Men jeg lar meg ikke styre av det. Jeg liker ikke forhold pga alle de forventningene og forpliktelsene som følger med. Jeg liker mer å være meg selv enn å leve opp til et ideal som jeg ikke identifiserer meg med. Har du tenkt på at hun kanskje ikke har noe behov for å dele all verdens fjas med deg?

 

"Hvorfor liker du ikke fotball?" er ikke et interessant tema. Svaret er åpenbart at fotball ikke engasjerer henne. Det er kjedelig. Svaret blir som å si "fordi jeg ikke liker det". Det er ingenting å hente her fordi det ikke er noe å fortelle. Det som er interessant å spørre om er der det finnes et skikkelig svar. Spør heller hva og hvorfor hun liker det hun liker, og du vil ha bedre sjans for å få henne til å åpne opp.

 

Jeg har beskrevet meg selv som "tom" for dama jeg har nå. Jeg er veldig emosjonelt nøytral og stabil. Det er ikke mye jeg "brenner for", og jeg føler nesten ingenting om noe. Dermed er det ikke veldig spennende å prate om hva jeg liker og ikke liker fordi jeg gir faen i det aller meste. Ting betyr ikke så mye fra eller til. Kanskje dama di har det på samme måten. Når du spør om ting som hun er likegyldig til, så finnes det ikke noe grunnlag for å gå dypt inn på hva hun føler om det og hvorfor - fordi hun ikke har noen sterke følelser om det. Så derfor må du ta utgangspunkt i hva du vet at hun liker. Kanskje det ikke gjelder så mange ting. Det betyr at de fleste ting er uinteressant for henne.

 

Hun tok initiativ til å fortelle at dere var sammen. For meg høres det ut som hun prøver å se "normal" ut fra utsiden. Hun er sammen med deg for å "ha en kjæreste". Det betyr ikke at du kunne vært hvem som helst. Hun er mer komfortabel med deg enn med andre. Men jeg tror hun har mer lyst til å "ha en kjæreste" enn å ha akkurat deg pga opplevd forventning fra samfunnet rundt henne (eller kanskje hun er lei av at andre gutter prøver seg på henne, og nå kan hun bare si at hun har type).

 

Anonymous poster hash: c1f71...58d

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg har tenkt de siste dagene om det er jeg som overreagerer, eller lignende. Om følelsene mine prøver å spille meg et puss. Men jeg blir egentlig bare mer og mer sikker på at hun ikke forstår seg selv. Hun forstår ikke betydningen å være i et forhold, hun forstår ikke hvem jeg prøver å være for henne. Jeg... forstår ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg pleier å gjøre veldig drastiske ting, når jeg kommer opp i situasjoner som det her for å få løsning på ting. Jeg hater å sitte dogmatisk å vente med et problem. Men samtidig, er tid liksom den eneste løsningen for henne, slik at hun kunne forstå... Samtidig, ønsker jeg bare et forhold som fungerer for engangs skyld... Men hvorfor klarer jeg ikke å jobbe ordentlig for å få forholdet til å funke... Tror jeg føler meg ferdig med å lide... Huh... Det var en morsom tanke...

 

Er du sikker på at du er mannen og hun er dama?

 

Jeg er mann. Og jeg er litt sånn som du beskriver henne. Det er ikke det at jeg ikke forstår hvordan normale forhold skal være. Men jeg lar meg ikke styre av det. Jeg liker ikke forhold pga alle de forventningene og forpliktelsene som følger med. Jeg liker mer å være meg selv enn å leve opp til et ideal som jeg ikke identifiserer meg med. Har du tenkt på at hun kanskje ikke har noe behov for å dele all verdens fjas med deg?

 

"Hvorfor liker du ikke fotball?" er ikke et interessant tema. Svaret er åpenbart at fotball ikke engasjerer henne. Det er kjedelig. Svaret blir som å si "fordi jeg ikke liker det". Det er ingenting å hente her fordi det ikke er noe å fortelle. Det som er interessant å spørre om er der det finnes et skikkelig svar. Spør heller hva og hvorfor hun liker det hun liker, og du vil ha bedre sjans for å få henne til å åpne opp.

 

Jeg har beskrevet meg selv som "tom" for dama jeg har nå. Jeg er veldig emosjonelt nøytral og stabil. Det er ikke mye jeg "brenner for", og jeg føler nesten ingenting om noe. Dermed er det ikke veldig spennende å prate om hva jeg liker og ikke liker fordi jeg gir faen i det aller meste. Ting betyr ikke så mye fra eller til. Kanskje dama di har det på samme måten. Når du spør om ting som hun er likegyldig til, så finnes det ikke noe grunnlag for å gå dypt inn på hva hun føler om det og hvorfor - fordi hun ikke har noen sterke følelser om det. Så derfor må du ta utgangspunkt i hva du vet at hun liker. Kanskje det ikke gjelder så mange ting. Det betyr at de fleste ting er uinteressant for henne.

 

Hun tok initiativ til å fortelle at dere var sammen. For meg høres det ut som hun prøver å se "normal" ut fra utsiden. Hun er sammen med deg for å "ha en kjæreste". Det betyr ikke at du kunne vært hvem som helst. Hun er mer komfortabel med deg enn med andre. Men jeg tror hun har mer lyst til å "ha en kjæreste" enn å ha akkurat deg pga opplevd forventning fra samfunnet rundt henne (eller kanskje hun er lei av at andre gutter prøver seg på henne, og nå kan hun bare si at hun har type).

 

Anonymous poster hash: c1f71...58d

Det er ikke mye jeg prøver å være for henne. Jeg vil være den som deler hennes gode og vonde dager. Men hun er ikke interessert i å dele de vonde dagene eller prøve å skape de gode dagene. Hun er ikke veldig interessert i å dele mine vonde dager, ikke er hun interessert i å lage gode dager heller. Er det feil av meg å forvente at man unner sin partner noe godt?

 

Jeg forventer verken at hun skal bo med meg eller være med meg og prate med meg hver dag eller si at hun elsker meg. Jeg forventer å ha en person som gjør dagene mine bedre, og er interessert i å gjøre dagene mine bedre.

 

Og nei du forstår ikke. Det har du helt rett i. ^^

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[AnonymDiskusjon]

Hva er du forelsket i ved denne jenta? Hvis hun ikke gjør dagene dine bedre, ikke har fnugg av kjemi med deg og det ikke er noen kobling der på noe plan - hva er greia? Hvorfor reiser du deg ikke fra cafébordet og lar dette fremmede mennesket få leve sitt liv i fred?

Anonymous poster hash: 59873...9bc

[aklla]

Om hun må forandre seg for at dere skal ha det bra sammen, så er kanskje ikke hun den rette for deg?

Virker jo som om du elsker henne, men at vil ha en annen versjon tilpasset deg. Hva med å enten godta henne for den hun er eller droppe det?

Evt. samlivsterapi, men er ikke sikkert det er det rette.

 

 

Du skriver du har vondt av henne, sikker på at hun har det vondt?

Om hun har det helt topp med den hun er så burde da ikke det være noe problem?

Folk er forskjellige, kanskje hun bare er introvert?

 

[anon12234]

"hvorfor er du kjæresten min? Hvorfor liker du ikke fotball?"

 

du skal være glad hun ikke snur seg til deg og sier "hold kjeft med de idiotiske spørsmålene dine, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker fotball, bare hold kjeft før jeg dumper deg her og nå du gjør meg gal med de irriterende spørsmålene dine"

 

Sikker på at hun bare ikke føler seg trengt opp i et hjørne av en needy kjæreste? kjenner meg igjen i det å ikke gidde svare på slikt og mate needynessen til folk.... 

Endret 20. januar 2016 av Henrik2k

[AnonymDiskusjon]

Om hun må forandre seg for at dere skal ha det bra sammen, så er kanskje ikke hun den rette for deg?

Virker jo som om du elsker henne, men at vil ha en annen versjon tilpasset deg. Hva med å enten godta henne for den hun er eller droppe det?

Evt. samlivsterapi, men er ikke sikkert det er det rette.

 

 

Du skriver du har vondt av henne, sikker på at hun har det vondt?

Om hun har det helt topp med den hun er så burde da ikke det være noe problem?

Folk er forskjellige, kanskje hun bare er introvert?

 

TS

 

Tro du meg, jeg vet hva det vil si å være "introvert." Jeg er det selv. Hun er også det. Forskjellen er mer at jeg er en Nøytral+ og hun er en Nøytral- i humør. Det er slitsomt å prate med masse folk, og det er deilig å bare sitte helt stille siden av henne og bare gjøre ingenting eller mineting og hun hennesting. Her er også et problem. Hun har ikke "hennesting" så da gjør vi "ingeting" eller "mineting." og siden hun som oftest ikke liker å gjøre "mineting." så sitter hun ofte og gjør "ingenting" (ser og spør, og gjøre irriterende "ingenting" ting) mens jeg gjør "mineting."

 

Det er et problem. Spesielt når hun stadigvekk vil gjøre ting, og sier nei til nesten alt av ting jeg foreslår. Så hun har liksom lyst å gjøre ting, men siden hun er en nøytral- i humør blir vi aldri å gjøre noe.

 

Jeg kan foreslå alt mulig rart. Men syvende og sist er det eneste hun vil er å gjøre "ingenting". Det er aå utrolig slitsomt. Det er også her tomheten hennes kommer inn til stor grad, hun gjør ingenting.

 

Jeg har mange hobbier. Dnd, lese, hjelper andre så godt jeg kan, nysgjerrighet, lære nye ting, bygge, matte, filosofi, diskutere, matte, maling, Skriving, baking, høre på musikk osv. Mange ting som gir meg masse energi når jeg er alene eller med med folk som står meg nær.

 

Hennes hobbier er: kanskje lese?

 

Hun forstår ikke at denne nøytral- med en "i don't care attitude" personligheten hennes sammen med mangelen på hobbier og selvinnsikt er utrolig slitsomt for de som skulle eventuelt være rundt.

 

Liksom alt jeg har lyst til er at hun skal forstå hvem hun selv er. Jeg er ikke interessert i å forandre henne. Gjerne ha en negativ- personlighet, det er helt greit. Klag på din egen vekt det er helt greit. Liksom gjerne pynt deg opp og se ut som john travolta (hvem enn det er.). Jeg vil bare at hun skal vite og ha innsikt i at hun er sånn pga av dette.

 

Når det kommer til om livet hennes er bra eller dårlig. Så mener hunselv dårlig. Men hun forstår ikke hvorfor det er dårlig da............... -.- *tableflip*

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[Raven_Heart]

 

Liksom alt jeg har lyst til er at hun skal forstå hvem hun selv er. Jeg er ikke interessert i å forandre henne.

 

Så med andre ord har du egentlig lyst til å forandre henne, eller iallfall dette aspektet av henne, siden du tilsynelatende ikke kan forstå hvorfor hun ikke har noen "gode" svar på spørsmålene dine (les: Svar du finner tilfredsstillende).

 

Du kan i det store og hele ikke få folk til å forstå tingene du nevner her med mindre de selv vil, og den menneskelige psyken er dessverre sånn innrettet at det er vanskelig å forandre vaner når de først har satt seg.

Endret 20. januar 2016 av Raven_Heart

[AnonymDiskusjon]

 

"hvorfor er du kjæresten min? Hvorfor liker du ikke fotball?"

 

du skal være glad hun ikke snur seg til deg og sier "hold kjeft med de idiotiske spørsmålene dine, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker fotball, bare hold kjeft før jeg dumper deg her og nå du gjør meg gal med de irriterende spørsmålene dine"

 

Sikker på at hun bare ikke føler seg trengt opp i et hjørne av en needy kjæreste? kjenner meg igjen i det å ikke gidde svare på slikt og mate needynessen til folk.... 

Jeg skulle vært enig med deg om jeg faktisk spurte spørsmål ofte, det er irriterende å få for mange spørsmål. Nå må jeg være ærlig å si at jeg aldri har spurt om hun liker fotball eller ikke. Det var egentlig bare ment som en metafor. 

Sist jeg spurte slike spørsmål var vel sist søndag, og før det igjen tidlig desember engang. Men hun har nå ikke svar. Hun har ikke meninger, liksom om vi skulle se en film uansett om det er en film hun vil se eller ikke se, er svaret det samme. "Den er grei." Om jeg henter brus til henne og jeg spørr cola eller solo. Så sier hun " det er det samme". hva smaker best sjokolade eller te, "meh det er det samme." 

Liksom jeg er ikke needy, og jeg stiller ikke mange spørsmål som er "uvanlige" å spørre. Men jeg hadde vært kjempeglad om hun hadde sagt at grønn er penere en blå feks. At musikken til Alice cooper er bedre enn musikken til edvard grieg. Jeg gir liksom litt faen, hva meningen hadde vært, så lenge det faktisk hadde vært en mening, det er en person som tar en avgjørelse.

Men alt er enten "nei" eller "samma".

vist jeg skriver ned 10 spørsmål. så hadde du hatt en mening eller tanke om iallefall en av de ti forskjellige som er noe annet en "nei" eller "samma"

Hva liker du best, sjokolade eller sex?
Hvem er best Stoltenberg eller Solberg?
Hva tenker du om datamaskiner?
Hvorfor går man på skole?

Tror det holder med 4 egentlig xD 

Uansett, jeg skjønner også at ved å komme med disse eksemplene høres jeg egentlig bare enda mer needy ut. om jeg forstår ditt perspektiv riktig. Men poenget er fortsatt det samme. Hun hadde ikke hatt en mening eller lignende om noe av det jeg har skrevet ovenfor. Det er bare... Det rett og slett ikke noen meninger. følelser og forstålse er ikke tilstede. Det er ekkelt. Til og med han i post 2 har fler meninger enn kjæresten min. Han påstår tilogmed at han er "tom". Men han er rett og slett ikke tom nok for å forstå, eller sammenligne segselv.

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke mye jeg prøver å være for henne. Jeg vil være den som deler hennes gode og vonde dager. Men hun er ikke interessert i å dele de vonde dagene eller prøve å skape de gode dagene. Hun er ikke veldig interessert i å dele mine vonde dager, ikke er hun interessert i å lage gode dager heller. Er det feil av meg å forvente at man unner sin partner noe godt?

 

Jeg forventer verken at hun skal bo med meg eller være med meg og prate med meg hver dag eller si at hun elsker meg. Jeg forventer å ha en person som gjør dagene mine bedre, og er interessert i å gjøre dagene mine bedre.

 

Og nei du forstår ikke. Det har du helt rett i. ^^

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

Vet du selv hvorfor du er sammen med henne? Du sier selv at forholdet ikke innfrir forventningene. Dermed er du ikke sammen med henne for å få dekket behovet du skisserer.

 

Kan det tenkes at du kun er sammen med henne fordi du ikke vil være alene, eller fordi du ikke har alternativer? Hvis behovet du skisserer over er viktig for deg, og hvis dere IKKE har unger sammen, så burde du avslutte forholdet. Ikke regn med at hun plutselig vil forandre seg for å innfri dine behov. Hvorfor i all verden skulle hun gjøre det når det tydeligvis ikke er den personen hun er?

 

Ikke kast bort tiden din på henne hvis dere ikke passer sammen. Du kaster også bort tiden hennes. Finn deg ei annen som er mer "levende".

 

Anonymous poster hash: c1f71...58d

[AnonymDiskusjon]

Sist jeg spurte slike spørsmål var vel sist søndag, og før det igjen tidlig desember engang. Men hun har nå ikke svar. Hun har ikke meninger, liksom om vi skulle se en film uansett om det er en film hun vil se eller ikke se, er svaret det samme. "Den er grei." Om jeg henter brus til henne og jeg spørr cola eller solo. Så sier hun " det er det samme". hva smaker best sjokolade eller te, "meh det er det samme." 

 

Liksom jeg er ikke needy, og jeg stiller ikke mange spørsmål som er "uvanlige" å spørre. Men jeg hadde vært kjempeglad om hun hadde sagt at grønn er penere en blå feks. At musikken til Alice cooper er bedre enn musikken til edvard grieg. Jeg gir liksom litt faen, hva meningen hadde vært, så lenge det faktisk hadde vært en mening, det er en person som tar en avgjørelse.

 

Men alt er enten "nei" eller "samma".

Når noen sier "samma" så betyr det at det du spør om ikke spiller noen rolle. Det er uinteressant, derav kreves det ingen avgjørelse. Hun gir faen i det du spør om.

 

Forøvrig tror jeg hun er depremert. Du fokuserer i så fall på feil ting (spørsmåla). Og jeg håper du aldri har klaga på at hun ikke velger ut favorittfargen sin når du spør. Spør om hun føler seg komfortabel med livet sitt. Eller om hun noen gang føler seg fanget i livet sitt. Det kan være lettere å få henne til å åpne opp også hvis du ikke spør henne direkte, men heller speiler henne ved å åpne opp om deg selv. Hvis du f.eks sier noe om at du noen gang føler deg frustrert uten å klare å identifisere nøyaktig hvorfor, eller hvis du sier at du selv har følt deg fanget i andres forventninger, så kan det tenkes at hun biter på kroken.

 

Anonymous poster hash: c1f71...58d

[AnonymDiskusjon]

 

Det er ikke mye jeg prøver å være for henne. Jeg vil være den som deler hennes gode og vonde dager. Men hun er ikke interessert i å dele de vonde dagene eller prøve å skape de gode dagene. Hun er ikke veldig interessert i å dele mine vonde dager, ikke er hun interessert i å lage gode dager heller. Er det feil av meg å forvente at man unner sin partner noe godt?

 

Jeg forventer verken at hun skal bo med meg eller være med meg og prate med meg hver dag eller si at hun elsker meg. Jeg forventer å ha en person som gjør dagene mine bedre, og er interessert i å gjøre dagene mine bedre.

 

Og nei du forstår ikke. Det har du helt rett i. ^^

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

Vet du selv hvorfor du er sammen med henne? Du sier selv at forholdet ikke innfrir forventningene. Dermed er du ikke sammen med henne for å få dekket behovet du skisserer.

 

Kan det tenkes at du kun er sammen med henne fordi du ikke vil være alene, eller fordi du ikke har alternativer? Hvis behovet du skisserer over er viktig for deg, og hvis dere IKKE har unger sammen, så burde du avslutte forholdet. Ikke regn med at hun plutselig vil forandre seg for å innfri dine behov. Hvorfor i all verden skulle hun gjøre det når det tydeligvis ikke er den personen hun er?

 

Ikke kast bort tiden din på henne hvis dere ikke passer sammen. Du kaster også bort tiden hennes. Finn deg ei annen som er mer "levende".

 

Anonymous poster hash: c1f71...58d

 

Ja, jeg vet hvorfor. Jeg er redd for å være alene, jeg har vært ganske alene så lenge jeg kan huske. Slekten min er liten, jeg har skilte foreldre, har ingen besteforeldre, jeg er enebarn, og jeg har flyttet veldig mye gjennom livet mitt, som gjør at vennene mine er splittet utover hele verden.  Jeg har sikkert alternativer... Men jeg er ikke så interessert å se etter de når jeg er i et forhold. Jeg kan tenke om det i det heletatt blir slutt.

 

Men nei, jeg er ikke sammen med henne bare fordi jeg er redd for alene, men heller det at hun er veldig deilig å være sammens med. Det er avslappende og deilig. Men det som engang var avslappende og deilig har blitt tomt. Jeg ser bare vondt i det som er deilig. 

 

Jeg vil si at hun innfrir alle målene mine for kjæreste. Det med god margin. Men jeg skjønner bare ikke hvorfor hun ikke har meninger. Hvorfor er hun ikke en person? Fordi... ugh... Jeg tror jeg gir opp for i dag...

 

Jeg ser ikke det som å kastebort noen som helst tid, jeg får strengt tatt mye lærdom. Kanskje det er bare noe jeg ikke forstår, eller jeg vet ikke. Jeg må forstå ting bedre tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[Ardenus]

Folk uten meninger er enten stokk dumme, eller så har de hørt at de er dumme og ikke tørr komme med meningen sin for å virke dumme eller bli dømt.

 

Betyr ikke at kjæresten din er tett, men prøv å få henne til å diskutere et eller annet som hun liker, hva enn det måtte være.

[Ljóseind]

Det her høres helt merkelig ut. Hva med å sette deg ned med henne og forklare situasjonen? Om ikke annet, forklar henne at det er slitsomt å forholde seg til at hun aldri har en mening om hva hun egentlig vil (ala. cola-solo-eksempelet).

 

Kanskje har hun opplevd noe som gjør at hun avskyr å ha meninger, kanskje hun er redd for å velge "feil", og at noen skal mislike henne for det? Kanskje hun ikke liker å diskutere, fordi hun har vanskelig for å komme opp med argumenter. Who knows...

Endret 20. januar 2016 av Ljóseind

[AnonymDiskusjon]

I starten trodde jeg egentlig bare at det var hun som var litt sjenert, usikker eller lignende, kanskje litt sosialangst, eller andre lignende problemer. (noe hun også hadde en del av i starten.) Men det har strengt tatt gått litt lang tid for at dette kan være et clue lengre. Nå forstår jeg egentlig nesten ingenting. Jeg skal prøver å prate med hu til helga.

Jeg vil aldri kalt henne dum. Hun er fult klar over hva jeg liker til middag feks, og hun kan lett diskutere ut ifra andres perspektiver på ting. Hun lærte meg en god del om aristotles, etterfulgt med tanker om biologi og harry potter. Som er langt utenfor noen av mine "fag" områder. Hun er vel lest iallefall, syns det er rart at hun ikke studerer noe... Hun hadde nok blitt en god forsker av noe slag. Tenke "likegyldig" er hun flink til!  hoho.

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[AnonymDiskusjon]

 

 

Liksom alt jeg har lyst til er at hun skal forstå hvem hun selv er. Jeg er ikke interessert i å forandre henne.

 

Så med andre ord har du egentlig lyst til å forandre henne, eller iallfall dette aspektet av henne, siden du tilsynelatende ikke kan forstå hvorfor hun ikke har noen "gode" svar på spørsmålene dine (les: Svar du finner tilfredsstillende).

 

Du kan i det store og hele ikke få folk til å forstå tingene du nevner her med mindre de selv vil, og den menneskelige psyken er dessverre sånn innrettet at det er vanskelig å forandre vaner når de først har satt seg.

 

Jeg forandret livet hennes da jeg sa jeg ville være sammens med henne. Var det også galt? -.-

 

Hold your horses son. Jeg er ikke interessert i å forandre henne, manipulere henne eller få henne til å bli akuratt sånn jeg vil. Men jeg er vel en sosial controllfreak bare fordi jeg ønsker noen godt. Jeg er fult klar over at det jeg vil er kanskje ikke det hun vil, er jo derfor jeg er her. Jeg må ha tanker og ideer. Hva er greit å si hva er ikke greit, samtidig som jeg får litt sosial kontroll av dere slik at jeg ikke går helt av hengslene og glemmer megselv. Beste hadde jo vært om hun faktisk selv hadde kommet ut av skapet og begynt og fortalt meg hvordan hun vil ha det eller ønsker det.

 

Anonymous poster hash: 05733...2a4

[Anaio]

Høres helt ut som samboeren min med asberger, sånn uten at jeg på noe som helst vis hevder hun har diagnosen. I så fall vil du aldri lære personen å kjenne, bare vanene deres og eventuelle svakheter og styrker. Du vil aldri kunne si at hun liker ditt eller datt eller mener det ene eller det andre, og hun vil i hvert fall aldri åpne seg om sine følelser for deg, fordi de ikke kan sammenliknes kvalitativt eller kvantitativt med din forståelse av hva følelser innebærer. Så da blir det litt sånn lev med det eller gå videre, jeg ville vel anbefalt deg det siste med mindre du klarer å danne deg et godt selvstendig liv ved siden av. Folk forstår ikke utfordringene med å leve med mennesker med dårlige social skills før de har forsøkt det selv

[Fenrisúlfr]

å dele følelsene sine med andre er ikke alltid like lett for de, selv om det er det for deg.