om den kristne nåde i praksis

[t_o_m_m_y]

Om den kristne Nåden i praksis

Dette innlegg vil omhandle det kristne kaller «nåde».
Jeg er ikke ute etter å bestride nåden sin gyldighet,
men stiller undrende spm til nåde i praksis.
(vær dog obs på at jeg sier kun en populær lære som kulturen tolker som kristus sin lære,
og at jeg ikke nødvendig har tro på denne læren fullt og helt).

Dette blir et langt innlegg men vis du vil forstå en helhet og ikke trenge å raljere «rarararararara» som de fleste skumlesende kranglesvorne personer,
så les ferdig,tenk gjennom og kom med et reflektert og helhetlig svar.

---

Tradisjonelt sett så er «nåde» et viktig begrep i kristen litteratur,
mye fordi
«gud ga deg tilgivelse,
Jesus tok hele verden sin synd,
med tilgivelsen kom DHÅ(den hellige ånd) som veileder mennesket til å handle etter gud sin vilje og plan».

Med «nåde» så har man også indirekte referert til forholdet mellom «jøder vs kristne»,
der da «jøder følger loven(gamle pakter fra gamle testamentet)»,
mens «kristne følger nåden gitt fra gud via Jesus(nådes pakten fra nye testamentet)».

Kristne kritiserer jøder for å «følge loven»,
dvs følge visse lover som en maskin uten fornuften og DHÅ.
(bokstaven slår i hjel, ånden gjør levende).
Kristne er da fri fra jødenes pakter fordi nå følger man nådes pakten fra Jesus,
der nåden kan best beskrives som
«veiledet av DHÅ».

for øvrig så er DHÅ del av "treenigheten" som da betyr at "Gud,DHÅ og Jesus er 3 personer i 1"

De kristne sier da at
«jeg handler ikke i egen kraft,
Gud og DHÅ handler via meg».

I praksis vil da «handle i nåde» bety at
«mitt ego tjener ikke noe på DHÅ,
Der er snarere slikt at jeg glemmer og mister interessen av å opphøye mitt ego i DHÅ».

Siden da DHÅ er en talsperson fra gud,
så sier det seg selv at da må man også stige opp i en mindre ego ærende tilstand der ubetinget kjærlighet kommer foran all ego interesser,-slik ei mor utholder barnet sine jævelskaper og staheter pga nåde ovenfor sitt barn.

(i det store og hele snakker jeg om en «paulinsk lære» slik man tolker saulus/paulus i ettertid).

----------

så kommer den delen av innlegget som er kritisk anlagt:

vis nå mennesker som er fylt at den DHÅ har svekket fravær av ego ære og ego stolthet,
hvorfor streber da kristne etter å handle som om man hadde oppnådd noe?

Man må huske på at det er egoet som vil ta æren for å ha oppnådd noe,
mens det altruistiske største kjærlighet kan gjøre godt uten å trenge egoet sin berømmelses følelse.

det fremstår for meg som absurd å ville frelse mennesker sitt ego gjennom at dem må opplæres til å tro på en teologi lære som egoet skal binde seg til(«si ja til Jesus som tok på seg din synd»),
og så skal egoet dems kalle seg «frelst» fordi dem sa «ja» til Kristus,
og etterpå fortsetter å måtte tro på denne teologi læren for å fortsette å holde seg frelst,
resulterende at egoet blir mer og mer dominerende i sine «hellige ønsker» for andre mennesker og seg selv.
Det som skjer er jo akkurat det at egoet boostes til å enda mer blir mer selvsentrert,
og til slutt tro seg å ha en «guddommelig inspirasjon» som kan overstyre andre mennesker sin vilje fordi "autoritet fra gud".("god told me so").

I utgangspunktet så er en person i kontakt med DHÅ en person som ikke har oppnådd noe som helst annet enn å komme tilbake til gud(slik Adam og eva en gang var i kontakt med gud),
og den kristne kan ikke skryte egoistisk på seg å gjøre noe fordi det er DHÅ som gjør alt via dem(medium for gud).

Ja fordi faktum er at den kulturelle kristne lære forteller oss at
«det eneste du trenger er å motta nåde fra gud,
og mer krever ikke gud av deg»,
noe som da betyr meget enkelt at
«nåde uten rettferdiggjørelse i handling».

Derfor kritiserer feks kristne jøder for å «følge loven»,
der da «følge loven» betyr å
«være rettferdiggjort av handlingen»,
mens en kristen mottar kun nåden,-dog via nåden handler da i DHÅ som inspirasjon.

----

forkortet konklusjon:
Nåden er da selve formålet med hele kristendommen og Kristus,
fordi nåden ER friheten og oppstandelsen i Kristus.

Men vis et mennesket har i seg DHÅ via nåden,
hvorfor oppfører visse kristne seg som om egoet har oppnådd noe som helst?
Egoet er jo mer eller mindre dødt for egeninteresse ergo frelsen burde ikke bety noe for egoet lenger.
Tross alt er jo kristendommen sitt formål å motta nåden ergo da være frelst.
man må nemlig huske på at nåde ER hva Jesus gir som frelse.

Man kan finne tilsvarende analogi på DHÅ i feks en retning av buddhisme som kalles «Zen»
(og til dels Mahayana buddhismen og lao tzu taoisme).
Å praktisere Zen er det samme som å miste interesse av å opphøye egoet ergo ikke lenger anse egoet for å oppnå noe som helst,
men i stede alltid befinne seg i det de kaller «zen» tilsvarende det kristne kaller «DHÅ».
MEN vis en Zen praktiserer tar ære i å tro seg å utvikle seg i sitt ego,
så har denne elev faktisk mistet sin Zen opplevelse i nåtid.

Man kan  til slutt ta med følgende problemstilling:
hvorfor er det så viktig å tro på noe som helst vis egoet i utgangspunktet ikke er hovedrollen i DHÅ sin virksomhet?


 

[Larzen_91]

Er vel ikke så mye mer enn et av konseptene som lokker og holder folk "i trua". Nåde vil jo si, slik jeg kjenner begrepet, et tilbakehold av rettferdig straff. Altså, man fortjener straff for X men blir benådet på grunn av Y. La oss nå si at person A setter person B i en stilling der person B fortjener straff for X, og samtidig sitter person A på benådelsesnøkkelen Y.

 

Voilá.

[t_o_m_m_y]

Er vel ikke så mye mer enn et av konseptene som lokker og holder folk "i trua". Nåde vil jo si, slik jeg kjenner begrepet, et tilbakehold av rettferdig straff. Altså, man fortjener straff for X men blir benådet på grunn av Y. La oss nå si at person A setter person B i en stilling der person B fortjener straff for X, og samtidig sitter person A på benådelsesnøkkelen Y.

 

tja,

man snakker vel ikke direkte om "fravær av straff"  eller "tilbakehold av rettferdig straff"bnår man sier "kristen nåde",

fordi årsak-konsekvens er fremdeles der som timelig egenskap uavhengig av om man tror på nåde eller ikke.

 

den kristelige nåde anser mer å være i relasjon med læren om å være syndere pga adam og eva spiste av "kunnskapens tre",

og dermed så kan da de kristne nå ikke lenger føle seg skyldig fortapt pga nåden/tilgivelsen fra gud.

 

men forstår poenget ditt,

og poenget ditt kan nok være del av grunnen til opprettholdelsen av å tro på nåden via egoet.

 

 

 

 

[RWS]

"Jeg har ikke gjort noe galt, så jeg driter i den nåden din!", var mitt svar til en sånn nyfrelst som hoppet på meg på gata engang... Skal man bli tilgitt noe må man jo gjøre noe galt og de "gale" tingene kristne tror de har begått og som de trenger tilgivelse og nåde for er jo bare tull...

 

Nå finnes det omtrent like mange tolkninger av hva nåde er som det er kristne, så du kommer garantert til å høre hvor feil du har av en eller annen kristen... Dette er slikt som lager nye kristne kulter hele tiden vettu... 

 

Noen tror man reiser til helvette, noen tror at man vil oppleve et fravær av gud fordi man ikke vil ta denne nåden.... Meningene er mange selv om jesus selv truet folk med helvette....

[Larzen_91]

 

Er vel ikke så mye mer enn et av konseptene som lokker og holder folk "i trua". Nåde vil jo si, slik jeg kjenner begrepet, et tilbakehold av rettferdig straff. Altså, man fortjener straff for X men blir benådet på grunn av Y. La oss nå si at person A setter person B i en stilling der person B fortjener straff for X, og samtidig sitter person A på benådelsesnøkkelen Y.

 

tja,

man snakker vel ikke direkte om "fravær av straff"  eller "tilbakehold av rettferdig straff"bnår man sier "kristen nåde",

fordi årsak-konsekvens er fremdeles der som timelig egenskap uavhengig av om man tror på nåde eller ikke.

den kristelige nåde anser mer å være i relasjon med læren om å være syndere pga adam og eva spiste av "kunnskapens tre",

og dermed så kan da de kristne nå ikke lenger føle seg skyldig fortapt pga nåden/tilgivelsen fra gud.

men forstår poenget ditt,

og poenget ditt kan nok være del av grunnen til opprettholdelsen av å tro på nåden via egoet.

Det er jo nettopp tilbakehold av straff man tenker på med kristen nåde, i hvert fall i noen som helst meningsfull betydning. Man er født i synd, men via Jesus får man nåde slik at man slipper å betale for sin synd. Dette er jo grunnsteinen i kristelig teologi.

[insolvent]

Jesus (som døde for dine synder, men allikevel ikke døde og du er fortsatt en synder) elsker deg betingelsesløst

(under noen betingelser)... 

 

Hvordan kan noen seriøst ta dette alvorlig?

[Larzen_91]

For ikke å nevne at det er Jesus aka Gud som definerer disse syndene og har laget oss som syndere. For så å sende seg selv ned til jorden for å ofre seg til seg selv fordi han ikke kan omgå sine egne regler ellers. Og ja, den betingelsesløse kjærligheten er heftet med mange betingelser.

 

Så ja, grunnmuren i "klassisk" kristen teologi høres rimelig merksnodig ut for de som ikke er med i klubben.