Han "dumpa" meg uten grunn..

[prinsessefluesopp]

Jeg har holdt på å flørte med en som jeg har kjent en liten stund og det føltes ut som alle brikkene falt på plass,samme humor, begge får hverandre til å le uten stopp og samtalene bare flyter avsted. Flørtingen fra min side startet først etter at han hadde tatt første steget hvor jeg har blitt overøst med komplimanger (som forengangskyld ikke er myntet på sex, noe jeg er vant til fra det motsatte kjønn og som ikke faller helt i god jord hos meg siden det kan bli litt enssporet),han sendte søte natta meldinger før han la seg og sa at han måtte jo sende nattamelding fordi jeg var alt han kunne tenke på før han la seg Han bor et lite stykke unna meg, en liten time med bil og vi har planlagt sammen å besøke hverandre og lagt planer. (Mest han som har planlagt) telefonsamtalene våre har brukt å vare i over to timer og det er han som ringer på eget intiativ, noe som er veldig koselig. Han har også sagt at han gleder seg veldig mye til vi sees igjen og at det blir veldig koselig. Så plutselig BÆM fikk jeg meldingen: "Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns vi skal være venner,jeg vil ikke skuffe deg." Hva i helv... Jeg har da ikke sagt noenting om et forhold. Fra min side så tenkte jeg bare at vi skal se hva som skjer og ta det piano. Men akuratt der så følte jeg at han slo meg i magen. Alt dette før første date som vi skulle ha nå i helga. Vi har møttes før så vi kjenner hverandre lit, men ikke godt nok siden vi møttes via noen felles kjente. Jeg synes bare det er dårlig gjort at han å gjør sånnt ut av det blå og attpåtil ringe meg rett etter denne meldingen - og vi blir sittende å snakke om alt og ingenting i to nye timer. Nå har jeg ikke hørt noe mer på et par dager, men under samtalen så skulle vi plutselig møtes alikavel så jeg skjønner ikke en dritt. Hva går det av denne mannen? Jeg er i slutten av 20 årene og han i midten av 30 årene så jeg synes at slike leker blir for dumme.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[heartlife]

Jeg har holdt på å flørte med en som jeg har kjent en liten stund og det føltes ut som alle brikkene falt på plass,samme humor, begge får hverandre til å le uten stopp og samtalene bare flyter avsted. Flørtingen fra min side startet først etter at han hadde tatt første steget hvor jeg har blitt overøst med komplimanger (som forengangskyld ikke er myntet på sex, noe jeg er vant til fra det motsatte kjønn og som ikke faller helt i god jord hos meg siden det kan bli litt enssporet),han sendte søte natta meldinger før han la seg og sa at han måtte jo sende nattamelding fordi jeg var alt han kunne tenke på før han la seg Han bor et lite stykke unna meg, en liten time med bil og vi har planlagt sammen å besøke hverandre og lagt planer. (Mest han som har planlagt) telefonsamtalene våre har brukt å vare i over to timer og det er han som ringer på eget intiativ, noe som er veldig koselig. Han har også sagt at han gleder seg veldig mye til vi sees igjen og at det blir veldig koselig. Så plutselig BÆM fikk jeg meldingen: "Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns vi skal være venner,jeg vil ikke skuffe deg." Hva i helv... Jeg har da ikke sagt noenting om et forhold. Fra min side så tenkte jeg bare at vi skal se hva som skjer og ta det piano. Men akuratt der så følte jeg at han slo meg i magen. Alt dette før første date som vi skulle ha nå i helga. Vi har møttes før så vi kjenner hverandre lit, men ikke godt nok siden vi møttes via noen felles kjente. Jeg synes bare det er dårlig gjort at han å gjør sånnt ut av det blå og attpåtil ringe meg rett etter denne meldingen - og vi blir sittende å snakke om alt og ingenting i to nye timer. Nå har jeg ikke hørt noe mer på et par dager, men under samtalen så skulle vi plutselig møtes alikavel så jeg skjønner ikke en dritt. Hva går det av denne mannen? Jeg er i slutten av 20 årene og han i midten av 30 årene så jeg synes at slike leker blir for dumme.

Opplevde noe lignende. Jeg ble dumpet uten at jeg visste at vi var kjærester. Jeg var ikke sikker på om vi var kjærester eller venner, men jeg var veldig forelsket og så på han som en kjæreste. Vi hadde tross alt truffet hveandre i 8 måneders tid da det hendte. 

Jeg tenkte: hva i helvete..? dette kunne han ha spart seg for å si. Sa at han fikk til helvete komme seg ut: GÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ sa jeg.. Han gikk gråtende ut i gangen, sto og gråt der og ba om å komme inn igjen. Han sa at han ville være venner og at jeg betydde så mye. Det har vært av og på som fuckfriends og venner siden, men jeg vet hvor vondt det er å bli dumpet. Nå vil han ikke ha kontakt med meg mer, og jeg er kjempelei meg. Vet ikke årsaken til det. 

 

Det er ganske tungt etterpå. jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg tenker det samme om han som jeg var med. Hva går det av han? 

[Heradon]

Han fikk kalde føtter... Han trodde sikkert du var den rette en stund, fant noen sider han savnet. Valgte derfor å ikke satse videre. Prøvde å få opp humøret ditt fordi han dårlig samvittighet for å ende hva enn dere hadde. Forteller deg at dere kan treffes osv. for å blidgjøre der og da.

[heartlife]

Han fikk kalde føtter... Han trodde sikkert du var den rette en stund, fant noen sider han savnet. Valgte derfor å ikke satse videre. Prøvde å få opp humøret ditt fordi han dårlig samvittighet for å ende hva enn dere hadde. Forteller deg at dere kan treffes osv. for å blidgjøre der og da.

Det merkelige er at han kan si at han dumper en han ikke er sammen med..... jeg synes det er merkelig. 

[Heradon]

 

Han fikk kalde føtter... Han trodde sikkert du var den rette en stund, fant noen sider han savnet. Valgte derfor å ikke satse videre. Prøvde å få opp humøret ditt fordi han dårlig samvittighet for å ende hva enn dere hadde. Forteller deg at dere kan treffes osv. for å blidgjøre der og da.

Det merkelige er at han kan si at han dumper en han ikke er sammen med..... jeg synes det er merkelig. 

 

Tenkte på TS, men det gjelder jo forsåvidt i din situasjon også. Når dere har holdt på 8 måneder så skjønner jeg at det kan være vanskelig å definere relasjonen mellom dere. Du sier selv at du så på ham som kjæreste, han gjorde det tydeligvis det samme siden han "dumpet" deg. Uoffisielt var dere nok kjærester.

[Akse]

 

Jeg har holdt på å flørte med en som jeg har kjent en liten stund og det føltes ut som alle brikkene falt på plass,samme humor, begge får hverandre til å le uten stopp og samtalene bare flyter avsted. Flørtingen fra min side startet først etter at han hadde tatt første steget hvor jeg har blitt overøst med komplimanger (som forengangskyld ikke er myntet på sex, noe jeg er vant til fra det motsatte kjønn og som ikke faller helt i god jord hos meg siden det kan bli litt enssporet),han sendte søte natta meldinger før han la seg og sa at han måtte jo sende nattamelding fordi jeg var alt han kunne tenke på før han la seg Han bor et lite stykke unna meg, en liten time med bil og vi har planlagt sammen å besøke hverandre og lagt planer. (Mest han som har planlagt) telefonsamtalene våre har brukt å vare i over to timer og det er han som ringer på eget intiativ, noe som er veldig koselig. Han har også sagt at han gleder seg veldig mye til vi sees igjen og at det blir veldig koselig. Så plutselig BÆM fikk jeg meldingen: "Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns vi skal være venner,jeg vil ikke skuffe deg." Hva i helv... Jeg har da ikke sagt noenting om et forhold. Fra min side så tenkte jeg bare at vi skal se hva som skjer og ta det piano. Men akuratt der så følte jeg at han slo meg i magen. Alt dette før første date som vi skulle ha nå i helga. Vi har møttes før så vi kjenner hverandre lit, men ikke godt nok siden vi møttes via noen felles kjente. Jeg synes bare det er dårlig gjort at han å gjør sånnt ut av det blå og attpåtil ringe meg rett etter denne meldingen - og vi blir sittende å snakke om alt og ingenting i to nye timer. Nå har jeg ikke hørt noe mer på et par dager, men under samtalen så skulle vi plutselig møtes alikavel så jeg skjønner ikke en dritt. Hva går det av denne mannen? Jeg er i slutten av 20 årene og han i midten av 30 årene så jeg synes at slike leker blir for dumme.

Opplevde noe lignende. Jeg ble dumpet uten at jeg visste at vi var kjærester. Jeg var ikke sikker på om vi var kjærester eller venner, men jeg var veldig forelsket og så på han som en kjæreste. Vi hadde tross alt truffet hveandre i 8 måneders tid da det hendte. 

Jeg tenkte: hva i helvete..? dette kunne han ha spart seg for å si. Sa at han fikk til helvete komme seg ut: GÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ sa jeg.. Han gikk gråtende ut i gangen, sto og gråt der og ba om å komme inn igjen. Han sa at han ville være venner og at jeg betydde så mye. Det har vært av og på som fuckfriends og venner siden, men jeg vet hvor vondt det er å bli dumpet. Nå vil han ikke ha kontakt med meg mer, og jeg er kjempelei meg. Vet ikke årsaken til det. 

 

Det er ganske tungt etterpå. jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg tenker det samme om han som jeg var med. Hva går det av han? 

 

Da er det vel nesten du som er dum. Du investerer 8 måneder i en person, uten å ha et clue hvor forholdet står.

[heartlife]

 

 

Han fikk kalde føtter... Han trodde sikkert du var den rette en stund, fant noen sider han savnet. Valgte derfor å ikke satse videre. Prøvde å få opp humøret ditt fordi han dårlig samvittighet for å ende hva enn dere hadde. Forteller deg at dere kan treffes osv. for å blidgjøre der og da.

Det merkelige er at han kan si at han dumper en han ikke er sammen med..... jeg synes det er merkelig. 

 

Tenkte på TS, men det gjelder jo forsåvidt i din situasjon også. Når dere har holdt på 8 måneder så skjønner jeg at det kan være vanskelig å definere relasjonen mellom dere. Du sier selv at du så på ham som kjæreste, han gjorde det tydeligvis det samme siden han "dumpet" deg. Uoffisielt var dere nok kjærester.

 

Ja, men han ville ikke ha det offiselt. Jeg tror at han bare brukte meg. Og at han brukte annledningen til å dumpe når han kunne det. Men vet ikke hvordan det er i trådstarters situasjon. 

[Ardenus]

prinsessefluesopp

 

heartlife

 

Gjelder dere begge, min teori er at gutten deres fant seg ei annen ei som var nærmere.

 

Om dere lurer veldig, så er det jo bare å spørre vedkommende om hvorfor personen dumpa dere, noen velger å si det.

[€uropa]

Han fikk kalde føtter... Han trodde sikkert du var den rette en stund, fant noen sider han savnet. Valgte derfor å ikke satse videre. Prøvde å få opp humøret ditt fordi han dårlig samvittighet for å ende hva enn dere hadde. Forteller deg at dere kan treffes osv. for å blidgjøre der og da.

 

Jeg tror ikke han fikk kalde føtter, heller det motsatte. En mann som er så uforbeholdent initiativrik, er det sikkert overfor flere jenter. Antakelig responderte et annet kjæresteemne før trådstarter rakk å gjøre det.

[heartlife]

prinsessefluesopp

 

heartlife

 

Gjelder dere begge, min teori er at gutten deres fant seg ei annen ei som var nærmere.

 

Om dere lurer veldig, så er det jo bare å spørre vedkommende om hvorfor personen dumpa dere, noen velger å si det.

 

Jeg tror at han som dumpet meg ikke var ferdig med tidligere forhold, men at han fant seg en ny en å bruke. Han var svensk, og pendlet innimellom hjem til en som han har vært sammen med før. 

[Civilix]

Jeg har holdt på å flørte med en som jeg har kjent en liten stund og det føltes ut som alle brikkene falt på plass,samme humor, begge får hverandre til å le uten stopp og samtalene bare flyter avsted. Flørtingen fra min side startet først etter at han hadde tatt første steget hvor jeg har blitt overøst med komplimanger (som forengangskyld ikke er myntet på sex, noe jeg er vant til fra det motsatte kjønn og som ikke faller helt i god jord hos meg siden det kan bli litt enssporet),han sendte søte natta meldinger før han la seg og sa at han måtte jo sende nattamelding fordi jeg var alt han kunne tenke på før han la seg Han bor et lite stykke unna meg, en liten time med bil og vi har planlagt sammen å besøke hverandre og lagt planer. (Mest han som har planlagt) telefonsamtalene våre har brukt å vare i over to timer og det er han som ringer på eget intiativ, noe som er veldig koselig. Han har også sagt at han gleder seg veldig mye til vi sees igjen og at det blir veldig koselig. Så plutselig BÆM fikk jeg meldingen: "Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns vi skal være venner,jeg vil ikke skuffe deg." Hva i helv... Jeg har da ikke sagt noenting om et forhold. Fra min side så tenkte jeg bare at vi skal se hva som skjer og ta det piano. Men akuratt der så følte jeg at han slo meg i magen. Alt dette før første date som vi skulle ha nå i helga. Vi har møttes før så vi kjenner hverandre lit, men ikke godt nok siden vi møttes via noen felles kjente. Jeg synes bare det er dårlig gjort at han å gjør sånnt ut av det blå og attpåtil ringe meg rett etter denne meldingen - og vi blir sittende å snakke om alt og ingenting i to nye timer. Nå har jeg ikke hørt noe mer på et par dager, men under samtalen så skulle vi plutselig møtes alikavel så jeg skjønner ikke en dritt. Hva går det av denne mannen? Jeg er i slutten av 20 årene og han i midten av 30 årene så jeg synes at slike leker blir for dumme.

 

Du snakker veldig mye om hva han gjorde for deg, kan det være at siden du ikke gjorde så mye for han ble du mindre attraktiv? Fram til han sendte den meldingen var du kjæresten hans, uavhengig av om det var offisielt eller ikke var han som mann pliktig til å oppføre seg som om det var tilfellet. Det kan være nøyaktig det at du ikke har sagt noe om et forhold som fikk han til å bryte av, det kan også være mange andre grunner til det, mest sannsynlig var det ikke ubegrunna.

 

Du nærmer deg 30-åra nå, det er slutt på tiden hvor du ikke trengte å gjøre noe for at mannen skulle finne deg interessant. I din framtid er et ønske om komplimenter som er myntet på sex, tiden hvor du bare mottar er over og nå må du begynne å gi hvis du skal få noe tilbake.

[oscrue10]

 

Han fikk kalde føtter... Han trodde sikkert du var den rette en stund, fant noen sider han savnet. Valgte derfor å ikke satse videre. Prøvde å få opp humøret ditt fordi han dårlig samvittighet for å ende hva enn dere hadde. Forteller deg at dere kan treffes osv. for å blidgjøre der og da.

Det merkelige er at han kan si at han dumper en han ikke er sammen med..... jeg synes det er merkelig. 

 

 

What? Han sa at han bare vil at de skal være venner, og det er jo en helt grei avklaring når de har flørtet og avtalt en date. Det eneste problemet her er at han virker vinglete.

[anon12234]

"hvorfor", "hvorfor", "hva er galt med meg?".... ett tips damer, aldri, aldri, aldri still slike spørsmål. Du får ikke noen grunn, ferdig snakka. 

[heartlife]

Hahahaha sant det. Men vi lurer alltid på det . Men det er sant Henrik. Vi får aldri et ekte svar på det ?

Endret 17. januar 2016 av heartlife

[Gjest Slettet+3124]

<snip>

 

What's goes around comes around. Du har nå fått føle hvordan det er å bli plassert i "vennskapssonen". Slik som du sikkert har gjort med andre gutter tidligere.

[heartlife]

 

<snip>

 

What's goes around comes around. Du har nå fått føle hvordan det er å bli plassert i "vennskapssonen". Slik som du sikkert har gjort med andre gutter tidligere.

 

Kjærligheten er ikke enkel.

[prinsessefluesopp]

 

Jeg har holdt på å flørte med en som jeg har kjent en liten stund og det føltes ut som alle brikkene falt på plass,samme humor, begge får hverandre til å le uten stopp og samtalene bare flyter avsted. Flørtingen fra min side startet først etter at han hadde tatt første steget hvor jeg har blitt overøst med komplimanger (som forengangskyld ikke er myntet på sex, noe jeg er vant til fra det motsatte kjønn og som ikke faller helt i god jord hos meg siden det kan bli litt enssporet),han sendte søte natta meldinger før han la seg og sa at han måtte jo sende nattamelding fordi jeg var alt han kunne tenke på før han la seg Han bor et lite stykke unna meg, en liten time med bil og vi har planlagt sammen å besøke hverandre og lagt planer. (Mest han som har planlagt) telefonsamtalene våre har brukt å vare i over to timer og det er han som ringer på eget intiativ, noe som er veldig koselig. Han har også sagt at han gleder seg veldig mye til vi sees igjen og at det blir veldig koselig. Så plutselig BÆM fikk jeg meldingen: "Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns vi skal være venner,jeg vil ikke skuffe deg." Hva i helv... Jeg har da ikke sagt noenting om et forhold. Fra min side så tenkte jeg bare at vi skal se hva som skjer og ta det piano. Men akuratt der så følte jeg at han slo meg i magen. Alt dette før første date som vi skulle ha nå i helga. Vi har møttes før så vi kjenner hverandre lit, men ikke godt nok siden vi møttes via noen felles kjente. Jeg synes bare det er dårlig gjort at han å gjør sånnt ut av det blå og attpåtil ringe meg rett etter denne meldingen - og vi blir sittende å snakke om alt og ingenting i to nye timer. Nå har jeg ikke hørt noe mer på et par dager, men under samtalen så skulle vi plutselig møtes alikavel så jeg skjønner ikke en dritt. Hva går det av denne mannen? Jeg er i slutten av 20 årene og han i midten av 30 årene så jeg synes at slike leker blir for dumme.

 

Opplevde noe lignende. Jeg ble dumpet uten at jeg visste at vi var kjærester. Jeg var ikke sikker på om vi var kjærester eller venner, men jeg var veldig forelsket og så på han som en kjæreste. Vi hadde tross alt truffet hveandre i 8 måneders tid da det hendte. 

Jeg tenkte: hva i helvete..? dette kunne han ha spart seg for å si. Sa at han fikk til helvete komme seg ut: GÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ sa jeg.. Han gikk gråtende ut i gangen, sto og gråt der og ba om å komme inn igjen. Han sa at han ville være venner og at jeg betydde så mye. Det har vært av og på som fuckfriends og venner siden, men jeg vet hvor vondt det er å bli dumpet. Nå vil han ikke ha kontakt med meg mer, og jeg er kjempelei meg. Vet ikke årsaken til det. 

 

Det er ganske tungt etterpå. jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg tenker det samme om han som jeg var med. Hva går det av han?

 

 

 

Oj,ja dere holdt på litt lenger. Og siden han ikke vil ha kontakt mer så må det være vondt siden det kom så brått! Noen ganger så syns jeg menn kan være teite å definere før de er enige med damene de holder på med nå har ting endret seg litt mellom han og meg,men jeg er enda like forvirret. Jeg kutta han ut og plutselig så ringte han meg en kveld og sa at han kunne ønske at han aldri sendte den meldingen om at vi bare skulle være venner,for det var meg han ville ha. Jeg ble så satt ut at jeg bare sa "javel?" Så fortsatte han og sa at jeg var perfekt på alle måter og at han gleda seg til vi skulle møtes igjen. Også la vi planer. Han brøt med planen (møtte ikke opp) og sa han var syk lenge etter og ikke hørte tlf ,jeg ble sint på han og ignorerte han en god stund igjen. Så ringte han og spurte om vi kunne møtes fordi han ville be om ordentlig unnskyldning. Han kom til meg fordi jeg ikke stolte på han. Han overnatta,vi prata nesten hele natta,lo hadde det gøy også hadde vi plutselig sex... Jeg havna rett i fella! Han dro hjem dagen etter, vi lot som ingenting, spiste frokost lo og hadde det gøy,snakket om alt og ingenting. Han ringte meg på fylla,Så sa jeg at jeg var litt opptatt fordi jeg skulle ut med en venn, så spurte han om vi lå med hverandre og hørtes veldig misfornøyd ut. Så begynte han å bli ufin og sa at han var glad for at vi var venner og at han ikke måtte tro at vi kom til å bli noe mer og bla bla. Da måtte jeg bare sette han på plass og si at jeg virkelig ikke tror at det blir oss sånn som han oppfører seg. Vi snakket litt til og ble "venner" før jeg la på. Jeg lot han være igjen, lot være å sende meldinger og bare prøvd å glemme han. Så nå i forige uke begynte han å sende sms og spurt om hvordan det går og han sendte melding hver dag - hvor vi også hadde en dialog. Også har han ringt flere ganger denne uka "bare for å prate" han legger planer om at vi må besøke hverandre,"den filmen må vi se sammen",dit skulle vi dratt på ferie, "jeg liker familien din veldig godt,spesielt moren din, hun er veldig intelligent og imøtekommende"(jeg leier en sokkel leilighet i kjelleren hos foreldrene mine så derfor har de møttes) fortell meg om da du bodde utenlands,og hvorfor det er favoritt byen din - fortell meg mer om den byen. Også avslutter han med at, dit har jeg lyst til å reise engang,så kan du være med..Vi prater sammen på timesvis og det er ingen pinlige pauser,vi snakker ikke om sex, men alt annet. Han sier at det bare er å ringe når jeg måtte ønske det, men jeg tørr ikke fordi jeg syns det er vondt om han ikke tar telefonen. Jeg forstår meg ikke på han. Nå har han plutselig en stille periode igjen (ikke hørt noe siden onsdag da han ringte) og jeg gjør alt for å ikke sende melding eller ringe han. Jeg vil ikke gi han overtaket igjen så derfor lar jeg være for at ikke han skal tro at jeg er desperat. Jeg vil ikke på død og liv ha han som kjæreste,men jeg vil heller se hva som skjer. Og vil derfor ikke skremme "telefonvennen" min. Jeg er ganske ensom, så det kan være at derfor jeg er litt "avhengig" av han. Er fyren mentalt forstyrret eller skremmer vi hverandre bort? Vi er alt for like og har god kjemi, dette plager meg mest. Kansje vi begge er mentalt forstyrret.

[prinsessefluesopp]

 

<snip>

 

 

What's goes around comes around. Du har nå fått føle hvordan det er å bli plassert i "vennskapssonen". Slik som du sikkert har gjort med andre gutter tidligere.

Jeg havner i "vennskapssonen" all the time... Men det er lov å håpe at den tid er forbi

[prinsessefluesopp]

"hvorfor", "hvorfor", "hva er galt med meg?".... ett tips damer, aldri, aldri, aldri still slike spørsmål. Du får ikke noen grunn, ferdig snakka.

 

 

Haha, du har så rett, tror ikke jeg egentlig vil vite det. Men jeg prøver å ikke la sånt påvirke meg

[prinsessefluesopp]

 

Jeg har holdt på å flørte med en som jeg har kjent en liten stund og det føltes ut som alle brikkene falt på plass,samme humor, begge får hverandre til å le uten stopp og samtalene bare flyter avsted. Flørtingen fra min side startet først etter at han hadde tatt første steget hvor jeg har blitt overøst med komplimanger (som forengangskyld ikke er myntet på sex, noe jeg er vant til fra det motsatte kjønn og som ikke faller helt i god jord hos meg siden det kan bli litt enssporet),han sendte søte natta meldinger før han la seg og sa at han måtte jo sende nattamelding fordi jeg var alt han kunne tenke på før han la seg Han bor et lite stykke unna meg, en liten time med bil og vi har planlagt sammen å besøke hverandre og lagt planer. (Mest han som har planlagt) telefonsamtalene våre har brukt å vare i over to timer og det er han som ringer på eget intiativ, noe som er veldig koselig. Han har også sagt at han gleder seg veldig mye til vi sees igjen og at det blir veldig koselig. Så plutselig BÆM fikk jeg meldingen: "Jeg må være helt ærlig å si at jeg syns vi skal være venner,jeg vil ikke skuffe deg." Hva i helv... Jeg har da ikke sagt noenting om et forhold. Fra min side så tenkte jeg bare at vi skal se hva som skjer og ta det piano. Men akuratt der så følte jeg at han slo meg i magen. Alt dette før første date som vi skulle ha nå i helga. Vi har møttes før så vi kjenner hverandre lit, men ikke godt nok siden vi møttes via noen felles kjente. Jeg synes bare det er dårlig gjort at han å gjør sånnt ut av det blå og attpåtil ringe meg rett etter denne meldingen - og vi blir sittende å snakke om alt og ingenting i to nye timer. Nå har jeg ikke hørt noe mer på et par dager, men under samtalen så skulle vi plutselig møtes alikavel så jeg skjønner ikke en dritt. Hva går det av denne mannen? Jeg er i slutten av 20 årene og han i midten av 30 årene så jeg synes at slike leker blir for dumme.

 

 

Du snakker veldig mye om hva han gjorde for deg, kan det være at siden du ikke gjorde så mye for han ble du mindre attraktiv? Fram til han sendte den meldingen var du kjæresten hans, uavhengig av om det var offisielt eller ikke var han som mann pliktig til å oppføre seg som om det var tilfellet. Det kan være nøyaktig det at du ikke har sagt noe om et forhold som fikk han til å bryte av, det kan også være mange andre grunner til det, mest sannsynlig var det ikke ubegrunna.

 

Du nærmer deg 30-åra nå, det er slutt på tiden hvor du ikke trengte å gjøre noe for at mannen skulle finne deg interessant. I din framtid er et ønske om komplimenter som er myntet på sex, tiden hvor du bare mottar er over og nå må du begynne å gi hvis du skal få noe tilbake.

 

Det vet jeg faktisk ikke, men det var han som sa at han ikke ville ha noe forhold fordi det var vanskelig å legge ord på hvorfor. Det kan ha hvert at jeg har hvert for avvisende, selv om jeg ikke tror det. Jeg gir komplimanger tilbake og har sagt at jeg også liker han veldig godt og ser frem til vi skal møtes og bla bla. Kan også hende at det er jeg som har mast for mye. Jeg vet ikke. Kan være at han er livredd for å bli fratatt friheten. Jeg er ikke en dame som krever at menn skal kaste alt de har i henda og at jeg er sjefen. Jeg ønsker meg ikke barn med det første og vil heller ikke ha ring på fingeren fortest mulig. Men ja,det er nok mere bak det hele enn jeg vet.