Kranglete samboer?

[Chroma]

Du kommer til å få det mye bedre

[Gjest member-353257]

Haha ?

[Glasscola2]

Mann her.

 

Avtal med en venninne før du gjør det slutt. Sørg for at datteren din er hos venninnen, og ha gjerne en annen venninne med når du skal pakke ut. Sånne folk er tikkende bomber. Hvis han takler at du ser på din egen mobil så dårlig kommer han ikke til å ta det fint at du drar.

 

Ang. graviditeten skal du ikke tenke på noen andre enn deg selv! Hva denne slakke idioten av en mann syns skal du bare drite i. Ta en hvit løgn om spontanabort. Det er din kropp, og du bestemmer!

[AnonymDiskusjon]

Sant ❤ takk for råd og svar alle:)

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[Civilix]

(..)Ang. graviditeten skal du ikke tenke på noen andre enn deg selv! Hva denne slakke idioten av en mann syns skal du bare drite i. Ta en hvit løgn om spontanabort. Det er din kropp, og du bestemmer!

 

Som far så burde han ha noe rettigheter(dessverre er ikke det tilfellet i norge), til tross for hvordan han oppfører seg er han faren. Trådstarter jeg vil anbefale at du ikke legger skylden for en eventuell abort på din samboer, da han i ett rettferdig samfunn skulle hatt like mye å si for framtiden til deres barn som du har, det er din egen idioti tidligere som fikk deg gravid og det var noe du enkelt kunne unngått.

 

Mange har kommet med 'feelgood' poster her så la meg poste litt realitet, sjansen er stor for at du finner at din neste mann også ligner de 2 forrige, og historien har en tendens til å repeteres og da sitter du her igjen om 2 år gravid med neste mann og lurer på hva framtiden bringer. Det å håpe og tro at ting blir bedre neste gang er feil framgangsmåte, ingenting skjer hvis ikke du er villig til å jobbe for å skifte dine uvaner.

[AnonymDiskusjon]

Wow, du var jammen meg en negativ sjel!?Nå har jeg ikke lagt skylden på samboer for aborten. Jeg sa det som det var. Vi er ikke klar for ett barn til, og JEG er ikke istand til å ha ansvar for 2 små, samtidig være under utdanning og ALENE, for det er dit jeg er på vei. Jeg blir alene og det vet jeg.. jeg tok ett valg på bakgrunn av meg selv. Hadde jeg visst at dette skulle jeg håndtere helt alene ville jeg ikke tatt abort? og til det tullet du leverer til slutt, SELVFØLGELIG kan ting bli bedre! Tørr ikke tenke meg hva slags hverdag du lever i om du er såpass pessimistisk som du gir deg ut for her? det er tydeligvis mer synd i deg enn det noen gang har vært i meg. Derfor vil jeg gi deg en klem og håpe alt ordner seg for deg:) Lykketil ❤?

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[Mamamia]

 

(..)Ang. graviditeten skal du ikke tenke på noen andre enn deg selv! Hva denne slakke idioten av en mann syns skal du bare drite i. Ta en hvit løgn om spontanabort. Det er din kropp, og du bestemmer!

 

Som far så burde han ha noe rettigheter(dessverre er ikke det tilfellet i norge), til tross for hvordan han oppfører seg er han faren. Trådstarter jeg vil anbefale at du ikke legger skylden for en eventuell abort på din samboer, da han i ett rettferdig samfunn skulle hatt like mye å si for framtiden til deres barn som du har, det er din egen idioti tidligere som fikk deg gravid og det var noe du enkelt kunne unngått.

 

Mange har kommet med 'feelgood' poster her så la meg poste litt realitet, sjansen er stor for at du finner at din neste mann også ligner de 2 forrige, og historien har en tendens til å repeteres og da sitter du her igjen om 2 år gravid med neste mann og lurer på hva framtiden bringer. Det å håpe og tro at ting blir bedre neste gang er feil framgangsmåte, ingenting skjer hvis ikke du er villig til å jobbe for å skifte dine uvaner.

 

LItt vel krass i uttalelsene her, men jeg er enig i siste avsnittet.

 

Vi damer har en tendens til å falle for samme type mann -hver gang. Om det er en slags genetisk disposisjon eller bare noe med smaken vi ikke klarer å endre, jeg vet ikke? Har i hvert fall sett det mange ganger. Om man bare følger følelsene og det første store blaffet med tiltrekning og forelskelse, så ender mange jenter med å gjenta samme feilen flere ganger. Det eneste som hjelper ser ut til å tvinge seg til å bruke hodet i tillegg, å være kjedelig, omstendelig, og bruke lang tid på å bli bestemme seg.

 

Jeg ser en sammenheng i at unge, livsglade og impulsive partyjenter lettere faller for de kjekkeste og mest spennende gutta. Og det er ikke alltid det lureste på lang sikt. Den kjekke, tøffe 20-åringen som omhyggelig steller utseendet og følger moten, har en kul deltidsjobb, droppet ut av skolen, har spennende fritidsinteresser og er den som gjør mest ut av seg på fest er ikke nødvendigvis den du ønsker som far til barna dine om 10-20 år.

 

Om 10-20 år viser det seg at det er den med første øyekast kjedelige, skoleflinke kompisen som tjener best, som har den mest interessante jobben, som har tid til å trene, som er friskest fordi han alltid har spist sunt og tatt vare på helsa og som har orden på livet og overskudd til å være en god far og kjæreste. Den tøffe gutten har pådratt seg belastningskader på grunn av ensidig arbeid og ett par uhell i ekstremsport, får ikke ny jobb pga mangelfull utdanning, er delvis ufør og sliter økonomisk, har et par unger med ett par damer han dreiv på med samtidig i den mest intense party-tida, utseendet bærer preg av lettvint kosthold, mye rus, fest og lite søvn, han sliter med depresjon og har ikke kontroll på livet.

 

Jeg vet ikke om dette passer på trådstarter, men jeg tror kanskje det var noe slikt Civilix mente. At trådstarter bør tenke over hva slags typer hun faller for, og kanskje rett og slett bestemme seg for å ikke gå inn i noen nye forhold før hun minimum er ferdig med utdanningen sin. For småjenter er det ofte supert å bli storesøster i en alder av 6-8 år, så hun har god tid selv om hun ønsker at datteren skal få søsken hun har glede av.

 

Ta vare på barnet sitt, gjennomføre utdanningen, tjene nok penger til å klare seg, ta vare på seg selv (i den prioriteringsrekkefølgen): Det er kanskje nok å tenke på det, i noen få års tid?

[AnonymDiskusjon]

Ja jeg skjønner hva dere mener. Og jeg ser det kunne passet til mange andre jenter på min alder.. det eneste jeg tenkte på når jeg og samboer innledet ett forhold det var disse tingene. Er han god for meg og lille? Og jeg kom fram til at JA, han er faktisk det. Han stilte opp for henne, for meg og var omtenksom,snill,god, og vi gjorde mye sammen. Han ER den skoleflinke gutten, han som jobber og står på, han med kjempe god økonomi. Han har en steinrik familie, og nå snakker vi millioner. Uansett er han ikke den som maser etter penger hos faren, eller kjører den dyreste bilen, han jobber for å klare seg selv å er ikke noen pappagutt. Jeg trodde oppriktig at han var den rette! han er den jeg ønsket å falle for, men jeg kunne ikke. Han har alltid vært litt stor typ 100-180kg, han er ikke den alle jentene svermer rundt, og absolutt ikke en av de heteste. Men i MINE øyne ble han det til slutt.. Vi var bestevenner siden barneskolen og jeg hadde aldri trodd det skulle bli følelser. Jeg hadde heller aldri trodd at å være mer enn venner med han skulle bli sånn som det er nå.. alle sier han er så snill, så god og alt dette. Men å bo sammen er jo ett rent helvette for å si det mildt.. jeg får bare legge mannfolkene på hylla ja. Kanskje like greit. Forresten, det er heller ikke alle jenter på min alder som er så glad i å feste. Jeg har aldri likt det, og jeg er ute 1 gang i året. Hater alkohol, og å dra på fest edru med en gjeng rusa personer er heller ikke noe gøy. Med en gang man drikker sammen tror guttene at det bare er å ta for seg, og at jentene liksom skal bli med de hjem når festen er over. Når jeg har vært ute har enkelte trodd de kan spørre meg hvilken bh størrelse jeg har, og kjenner på puppene mine uten tillatelse. Neinei, noe eklere finnes ikke.. jeg merker at det venninene mine synes er 'hett" synes jeg er fælt. De kan falle for disse populære guttene som kler seg som en jente, har håret opp i manbuns, og går med bukser så trange at vi kan se det lille de har mellom bena. Det er ikke meg. Jeg falt for min samboer for alt det gode jeg trodde var der og skulle fortsette være der..

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[Mamamia]

Jeg tror du har vært litt uheldig, bare. Kanskje har dere begge vært uheldige.

Og nå er jeg veldig klar over at jeg bare har hørt din side av saken i dette.

 

Noen par får dessverre fram det verste i hverandre. Kanskje er dere begge egentlig gode mennesker og drømmepartneren - bare for en ANNEN. Sammen fungerer dere ikke. Eller?

 

Mye av problemet så ut til å ligge i at han var veldig sjalu og kontrollerende? Kan han ha hatt dårlig selvtillit og trodd han umulig kunne være bra nok for deg i lengden? Kanskje var du drømmedama hans i mange år? Så pen, så sexy, så energisk, selvsikker, morsom og flink? Uoppnåelig. Og så FIKK han deg likevel! Det gikk sikkert ikke lenge før han begynte å tvile. Dette var for godt til å være sant, så da var det sikkert ikke sant? Spesielt hvis han som sagt selv hadde lav terskel for å være utro. Hvorfor kunne du ikke slappe av litt med utseende og styling nå når du hadde han? Han SA jo at han syntes du var nydelig uansett, hvorfor fortsatte du å «dolle deg opp slik» da? Hvem pyntet du deg for? Og dess finere du var, dess mindre attraktiv følte han seg, kanskje?

 

Hvorfor dreiv du fortsatt på å var så sosial, hvorfor var det ikke bra nok å bare være hjemme sammen med han? Så flott dame som deg, klart alle gutter som møtte deg var interessert! Og du syntes sikkert alle disse gutta var kjekkere enn han! Sånn kan en type med dårlig selvtillit sitte hjemme og fantasere. Og det kan forklare, men ikke forsvare, mye av oppførselen.

 

Latskap, egoisme, å kalle deg stygge ting, det er noe annet. Slikt skal man ikke finne seg i.

 

Jeg synes du motsier deg selv når det gjelder hvor mye han jobbet og bidro økonomisk? Spesielt denne husleia reagerte jeg på. 3000 kr er ekstremt billig! Er du sikker på at de 3000 kronene ikke er bare husleia som dekker felleskostnadene, og at han betaler både 5-7, ja kanskje over 10 000 kr i renter og avdrag på boliglånet til leiligheten i tillegg? (Hvis det er hans leilighet?)

[AnonymDiskusjon]

Nå går han skole og er under utdanning. Poenget mitt er at han alltid har vært veldig ansvarlig når det kommer til jobb, økomomi og skole:)

Vi betaler 3000 i mnd. Lånet på leiligheten er egentlig betalt ned. Kjøpte den i mai 2015.. så derfor er det så billig. Er vel bare felleskostnadene vi betaler for.

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[AnonymDiskusjon]

Som jeg sa er familen hans steinrike. Er kanskje derfor han er så "gjerrig" og vil bare ha mer å mer fra meg, selvom jeg betaler halvparten av alt og mer til. Er vel kanskje en grunn til at de har så mye penger som de har. At de sparer på hver eneste krone ? haha. Det plager meg hvertfall grenseløst.

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[AnonymDiskusjon]

Det HAN sier, er at det med å kalle stygge ting og brøle er noe han har fra sin mor. Han sier de har brølt til hverandre siden han var liten.. og at dette nå går utover meg. Han vet ikke hvordan han skal endre seg. Til vanlig merker jeg ikle noe til at han er lei seg for det, men det var en gang for 4 mnd siden kanskje at han gråt. Og spurte meg om jeg var redd rundt han pga brølingen, og at han ville gjerne skjerpe seg.. jeg savner hvertfall å høre ett unnskyld, om han virkelg ikke mener å kalle meg fæle ting syns jeg han kan ordne opp i det etterpå. og jeg må bare si at jeg syns det er forferdelig vondt når han gjør det.. ang sjalusien sier han egentlig ikke noe. Og ang det med vennina mi så sier han at det er lenge siden og han ville aldri gjort noe slikt igjen. Han skifter så veldig.. akkurat np har vi en god periode. Kanskje han er redd miste meg pga det han gjorde og at han nå legger god sida til. Ikke vet jeg

 

Anonymous poster hash: 22884...278

[Leo_]

Og snart faller du for det, og går en runde til..?